Hva avgjorde ditt studievalg

[Gjest Tariss]

Hei,

Selv er jeg usikker på hva jeg skal studere og lurer derfor på hva dere som enten er i gang med eller er ferdig med studier studerer, og hva som gjorde at dere tok akkurat det valget?

Spesielt interessert i å høre fra dere som ikke var 100% sikker i utgangspunktet.

[la novia]

Ja, det er vanskelig! Jeg visste heller ikke hva jeg ville. Jeg prøvde meg på to forskjellige grunnfag innen samfunnsvitenskap som jeg trodde var spennende - men nei, det gikk ikke bra, det var kjedelig, og ikke mine fag. To stryk

Så begynte jeg på språk - og trives med det. Jeg tror det er to hovedgrunner til det. For det første er det noe som faller "lett" for meg, dvs jeg trenger ikke lese fem ganger så mye som alle andre for å forstå det jeg leser, og språk passer min "logiske" hjerne bedre enn sannfunnsfagene. Det gjør hverdagen litt lettere, rett og slett. For det andre syns jeg det er morsomt. Jeg aner ikke hva jeg skal bruke det til, og får neppe noen superlønn når jeg nå skal ut i jobb, men det syns jeg er mindre viktig. Det var altså ingen spesiell grunn til at jeg begynte med språk - det bare ble sånn. Akkurat som det bare ble sammfunnsfagene først. Hvis du ikke vet hva du liker/har lyst til, som jo var mitt problem, er det kanskje ikke så mye annet enn å hoppe i det, eller jobbe en periodo og tenke på saken, eller gå til en karriereveileder?

Du kan jo sette deg ned og vurdere hva som er viktig for deg. Jobbe med noe du liker? Tjene bra? Ha en jobb med faste tider, eller fleksibel/eget firma? Jobbe helg eller absolutt ikke? Ha mer eller mindre fritid/familietid? Er det sosiale med jobben viktig (kolleger, kunder) eller trives du godt i eget selskap? Dette hjelper deg kanskje ikke til å velge en bestemt utdanning, men det kan kanskje hjelpe deg til å velge BORT noe.

Vel, ingen konkrete gode råd her altså, men kanskje det setter i gang tankene - og du får sikkert flere svar. Lykke til!

Endret 8. oktober 2008 av la novia

[Gjest Gjest]

Jeg vet faktisk ikke helt, først begynte jeg å studere noe som virket fornuftig og sm hadde vært en barndomsdrøm - men som viste seg å ikke akkurat være "voksendrømmen". Så tok jeg en liten pause hvor jeg jobbet i stedet, og begynte på noe jeg hadde mer lyst til, men som var mindre sikkert og hvor jeg ikke hadde like gode forkunnskaper som det første studiet. Etter studiene har jeg jobbet med noe som er litt på siden, men fortsatt ganske relatert til utdanningen. Jeg kunne godt tenke meg å bare jobbe videre, men er i en konjunkturutsatt bransje og er også litt utdatert i noen av arbeidsområdene pga veien jeg har valgt så langt ("litt på siden" er vel stikkordet), så jeg planlegger å ta mer (relatert) utdanning for å komme inn på et fornuftigere spor igjen. Nå er "fornuft" et ord som vekker mer motivasjon hos meg enn da jeg var 19-20

Så for meg har studievalgene vært sånn: usikker fornuft, usikker lyst og antagelig nødvendig fornuft. Jeg stortrives innen det jeg driver med, men er nok ikke den som er flinkest til å smi mens jernet er varmt, og har også interesser innen flere felt så jeg har hatt vanskelig for å slå meg til ro med og spesialisere meg innen én ting (selv om jeg antagelig kunne fått en god doktorgrad innen f eks biologi om jeg hadde gått den veien).

[Gjest Gjest]

Må nesten legge til at økonomi ikke har vært viktig for meg, dvs ikke noe jeg har tenkt på etter at jeg ble 23 - jeg har orden på budsjettet, men det er ikke viktig for meg å tjene mye i det hele tatt. Jeg har heller ikke barn - i mange år har jeg tenkt at jeg ikke har tenkt å få barn, men mulig jeg har forandret mening nå, og da kommer hensynet til bedre økonomi definitivt inn i bildet. Jeg har også hatt lange perioder hvor jeg ikke har jobbet 8-4, og har syntes det har vært ideelt, men nå kunne jeg kanskje heller tenke meg å jobbe til faste normale tider. Så prioriteringer kan endre seg etter hvert som man blir eldre! Jeg tror det er lurt å ikke velge BARE ut fra fornuft, men en kombinasjon av fornuft og evner er ikke dumt.

Ellers går det meste bra så lenge en er villig til å jobbe hardt.

[rabagast]

Jobbet noen år før jeg begynte med høyere utdanning. Tok exphil/exfac og innså at jeg ikke hadde noen anelse om hva jeg ville studere videre, så jeg fortsatte å jobbe noen år til. Fikk en ryggskade som fungerte som et spark i ræva og fikk motivasjonen til å gå tilbake til skolebenken.

Noen uker etter at jeg hadde begynt å studere noe fornuftig men veldig kjedelig, var kjæresten min involvert i en hendelse der han var nær ved å bli drept under temmelig fæle omstendigheter. Det hadde en slags nær-døden-via-stedfortreder-effekt, og fikk meg til å revurdere hele greia. Livet er kort og uforutsigbart så videre, jeg vil bruke den tiden jeg har på noe jeg synes det er verdt å bruke tid på.

Så jeg klarte å mase meg til en plass på det studiet jeg hadde aller mest lyst til å ta fra det følgende semesteret, selv om det ikke var fornuftig eller matnyttig, bare noe jeg synes er kjempespennende og ville lære mer om. Og sånn fortsatte jeg med bare å ta emner som engasjerte meg personlig, til jeg var ferdig studert.

Det var ikke før det nest siste semesteret at jeg fikk en idé om hva jeg ville bruke utdannelsen min til, og jeg var så heldig at jeg fikk den første jobben jeg søkte på innen dette feltet. Mesteparten av utdannelsen min er fullstendig irrelevant for det jeg holder på med i dag - og det gjør ingen ting så gøy som jeg hadde det på skolen!

[Gjest Gjest]

1. Interesse i det generelle emne (helse og biologi)

2. Lønn (føler ikke noe for å jobbe mye og få lite igjen)

3. Arbeidstid (ville ikke jobbe skift)

Det ble tannlege =)

[anoucha]

På videregående var jeg 99,9% sikker på at jeg ville bli noe innen realfag, helst innen bioteknologi. siden jeg ikke var så glad i fysikk endte jeg med bioingeniør. jeg opptaget fort at det ikke var noe for meg, og jeg sluttet etter et semester. jeg var fast bestemt på å fortsette innen realfag, og søkte på farmasi. i mellomtiden kjøpte jeg og samboeren oss hus, og jeg endte helt tilfeldig opp på økonomi og administrasjon, noe jeg stortrives med.

noe jeg har erfart er at det er sjelden det går som planlagt, men at det ordner seg som oftest likevel

[Gjest Annbjørg]

Jeg valgte å begynne på førskolelærerstudiet.

Fordi:

-det var mulig å ta det desentralisert, slik at jeg slapp å flytte

-arbeidstiden, vil ikke jobbe skift i alle år

-av alle jobbene jeg har hatt er det barnehagene jeg har trivdes best i

Lønna er ikke så veldig bra, men trivselen har like mye å si. Så alt i alt er jeg veldig fornøyd.

[covergrl]

jeg har ikke tatt noe høyere utdannelse enn videregående.. jeg er rett og slett ikke interesert i det.. kan være jeg en gang i fremtiden finner ut at jeg vil gå noe innenfor ledelse, men jeg vet ikke.

jeg er utdannet hudpleier og valgte denne utdannelsen pga desse kriteriene:

- mulighet til å få andre til å føle seg vel med seg selv

- drive med noe jeg synes er spennende

- møte nye folk

. det var enkelt og greit en drøm, pengene har så lite å si når du virkelig ønsker og brenner for noe!