Avsporing av "mat til stebarn tråden"

[Gjest angstfull]

Hei!

Som 25 åring, single, og veldig få planer om å etablere meg i nærmeste fremtid må je si at jeg nesten får angst av å lese denne tråden som handler om "stebarn og matbudsjett". Jo lengre tid det går så er det faktisk enda mindre sjanse å finne en som er barnløs for oss unge nå (satt litt på spissen), og det virker som om det er utrolig mye "problemer" og ekstra "hodebry" å få seg en familie med "dine og mine" barn.

Dette er jo ikke alle som mener dette, men er det virkelig så mye ekstra som kan skape unødvendige diskusjoner i hverdagen med dette med "dine og mine" barn, har skumlest en del innlegg ang. dette da jeg selv er en del av "mine og dine og våre" barn familie. Må jo komme mange unødvendige diskusjoner og uenigheter fra dette.

Det finnes sikkert situasjoner hvor dette ikke er ett problem og, men jevnt over så er det mye uenighet, krangler med eks kone - mann, fordeling av utgifter (store kostnader), barneoppdragelse på forskjellige måter etc etc.

Som noen sier, er at alt fungerer jo kjempebra, andre sier tvert om.

Hva er normen og hvordan fungerer EGENTLIG en slik hverdag? Hvordan hadde feks DIN hverdag vært om "alle barn" hadde vært felles? Enklere, kjedligere, etc etc.

Jeg må si at utifra alle "uenigheter" jeg leser om her på KG så vil det for meg nesten være uaktuelt å satse på en med barn fra før av. Jeg skal jo aldri si aldri (håper dere forstår hva jeg mener), men i utgangspunktet er jeg veldig negativ til dette etter å ha lest alle rare problemstillinger man kan komme oppi med "delt familie".

Mvh jente 25

[Gjest Bonusmamma]

Du må huske en viktig ting og det er at folk er mye flinkere til å fortelle om negative ting enn om positive ting.

Og det er det negative som ofte har blitt diskutert her på KG.

Selv er jeg samboer med en som har barn fra før og opplever ikke noe negativt.

Det går mye på hva slags person du er selv.

Min samboer har et godt forhold til eksen sin og det er veldig bra.

Jeg hadde truffet og datet andre med ekskone og barn før. En av tingene jeg reagerte på ved noen var at de snakket så stygt om eksene sine. Og da tenkte jeg at det sa litt om dem selv også... Han jeg er samboer med sa aldri noe stygt om eksen sin og han var veldig åpen om hvordan det var å ha barn og ansvar. Det gjorde meg glad. Og det sa meg noe om hvordan han er som person.

Når barna hans er hos oss (annenhver uke) så er vi en familie vi.

Samboeren min har latt meg få slippe til og bli kjent med barna hans på mine egne premisser.

Og moren til barna er jeg også blitt kjent med. Det er ofte at hun og jeg snakker sammen om det er noe som skal huskes eller gjøres vedr barna. Det er ikke sånn at det MÅ gå via samboeren min.

Dette krever selvsagt at man har en samboer som har et godt forhold til eksen sin. Jeg vil si at dette er veldig viktig. Det er selvfølgelig ikke alle forunt. Men du verden for en lettelse det er å kunne ha det sånn.

Jeg blir heller aldri skøvet til side i forhold til barna.

Med det mener jeg at jeg også får lov til å irettesette og jeg får lov til å vise dem omsorg. Jeg VET at det er mange som blir skøvet til side. Men for meg ville det blitt feil å ikke kunne være med på å bestemme og ta del i oppdragelsen til barna som bor i vårt hjem.

Jeg tror kanskje at mange foreldre fratar steforeldre muligheten til å være der for barna fordi de vet at det kan utløse negative reaksjoner hos eksen sin.

Men man må tenke på at barn har godt av å ha flere personer i livet sitt som er glad i dem. Jeg er kjempeglad i mine bonusbarn! Jeg VET at jeg ikke kan ta plassen til moren (og det vet moren også!) men jeg kan være en person som er viktig allikevel.

Og det med kostander og sånn. Vi deler alle utgifter. Men sambo spleiser med barnas mor på utstyr og ting barna skal ha. Men det stopper ikke meg fra å kjøpe noe jeg vet de trenger eller liker innimellom. Jeg jobber i klesbransjen og får titt og ofte muligheten til å kjøpe noe fint til barna. Jeg er interessert i klær og får kjøpt til innkjøpspris og synes godt at jeg kan la barna nyte godt av det. Og mat (som den andre tråden handlet om) skal vi jo ha uansett.

Jeg tror du må ha veldig dårlig råd i utgangspunktet om du skal begynne å finregne på hvor mye du må ut med ekstra til mat bare for at barna til sambo skal være hos deg i helgen.

[Gjest Gjest]

Jeg tilhører også en av de som har det bra i ny-familien. Men jeg ville ikke anbefale noen å gå den veien. Ting som imidlertid kan bidra til å gjøre situasjonen lettere er:

- God økonomi (da slipper man å ergre seg over at særkullsbarn medfører større husholdningsutgifter, og man har råd til å bo mer romslig)

- Veloppdragne barn, forutsetter at foreldrene fungerer godt som oppdragere

- En klæsj ekstra omsorg og kjærlighet til den utsatte steforelder, forutsetter en klok og innsiktsfull partner

- Positivt hvis partnerens ex/særkullsbarnas andres forelder har etablert seg på nytt i et nytt forhold. Da vil vedkommende gjerne være mer fornøyd med livet og mer åpen/generøs overfor barnas nye steforelder.

Men hvis du er ung, trang økonomi, kanskje anlegg for sjalusi, kanskje ikke så veldig fleksibel når det kommer til stykket, og hvis kjæresten din har en fiendtlig innstillt ex, og kanskje også fiendtlig innstillte barn, eller hvis han bare er sirkuspappa (=hver onsdag + annenhver helg): da vil jeg varmt anbefale å skygge banen! Da har du det mye bedre som singel!