Dere med hund/katt

[Gjest Wind]

Vi drar for det meste bare på hytta, og det er himmelen for hunden. Foreldrene mine vurderer å komme på besøk til meg som bor i en annen by for tida, og pga. en nesten obligatorisk flytur vurderer de derfor å sette ham bort på kennel den tida de er borte. Først skal de selvsagt sjekke ut kennelen osv. Ellers er som oftest min far hjemme (han er pensjonist) og tar seg av hunden, mens hvis han skal bort, så holder min mor seg hjemme så hun kan lufte hunden, etc. Er veldig få utenlandsreiser i familien. Det lengste noen reiser er vel til Sverige, og da som oftest bare min mor.

[Gjest Gjest_meg_*]

I vår familie er det litt aldersforskjell. Jeg er 18 og min søster er 20. Vi reiser ikke lenger på ferie med foreldrene våre. Derfor er det som regel alltid noen hjemme i ferien.

Når du reiser bort kan du gi nøkkelen til en nabo eller venninne som kan mate og kose med katten. Det finnes også kattepensjonat..

[Gjest]

Har ikke vært så mye på ferie siden jeg fikk pusekattene, men de gangen jeg har vært borte så har foreldrene mine vært innom og matet og kost med de litt.

Men aldri vært lengre borte enn 5 dager, såklart de var kosete når vi først kom hjem, men det ga seg ganske kjapt når de hadde kofferter de kunne snuse oppi.

[Gjest Gjest_Bygdedyret_*]

Vi reiser bort, og støtter oss til gode naboer og det har fungert fint hittil. Naboen og vi bytter på å passe hverandres dyr og vi er begge like opptatt av dyrenes ve og vel. Sender hverandre jevnlige meldinger om hvordan det står til med dyrene våre.

Vi reiser ikke så ofte men det letter at vi har gode dyrepassere å stole på.

[Vaarin]

Jeg trenger heldigvis ikke å reise så mye, men er på festival hver sommer... Og da setter hunden hos pappa Han bruker å ta ham med seg på hytta, så jeg vet at Mathias har det fint mens jeg er borte - tror jeg savner ham mer enn han savner meg, for å si det slik

[Maryell]

Har to hunder og reiser vel utenlands i gjennomsnitt tre uker pr år. Den eldste pleier familiene å slåss om å få passe, ja hun sjarmerer fletta av selv den mest innbitte hundehater :D

Nr 2 er det litt verre med ettersom han er såpass ung og vilter og STOR. Hadde han på Standal i to uker i år. Han takler det veldig fint, er enormt tilpasningsdyktig og har psyke som en okse. Skal ikke så mye til for å holde han happy annet enn mat og oppmerksomhet :D

Har altså ikke opplevd problemer med dette i det hele tatt.

[mjau-mjau]

Vi har en liten pusekatt, vi har som regel fått familie eller venner til å passe den når vi har vært bortreist. Enten hjemme hos oss eller så har han vært borte på besøk, har fungert kjempefint og han har ikke problemer med å tilpasse seg borte.

Vi har også tatt han med oss når vi har hatt mulighet til det. I påska blir han med hjem til pappa.

Men til sommeren tror jeg vi kan få litt problemer, vi skal en uke til syden i juni og har også noe mer ferie i juli. I sommermånedene så har jo også venner og familie ferie og det kan bli litt vanskelig å få noen til å passe han.

Vurderer derfor kattepensjonat men ønsker jo at han skal komme til et godt sted.

Er det noen som har noen gode tips i Oslo området? Helst ikke så langt utfor sentrum (er klar over at det ikke er noen godkjente steder i sentrum).

[MonicaR]

Jeg får noen jeg stoler på ang. dyr til å bo hos meg mens jeg er borte - og samtidig passe dyrene.

Det er LITT vanskelig å plassere flere hunder og flere katter hos andre, så dette blir letteste måten for oss, for de som passer - og det aller beste for mine kjære 4-bente familiemedlemmer.

Fungerer SUPERT.

[Gjest Nelli]

Svigers setter bort hunden til sammen 3-4 uker i året til sammen, for kortere og lengre turer. Hun er alltid i hundre når de drar til kennelen, og i kjempehumør når de kommer tilbake. Skal sies at dette er en kjempeflott kennel i landlige strøk med store uteområder og kjempehyggelig og dyreelskende personell. Ingen tvil om at hun elsker å være der. Finn en god kennel, så er det ingenting i veien for at du kan reise vekk av og til...

Vet du hva denne kennelen heter? Hørtes meget bra ut , Har hørt om mange dårlige kenneler hvor hunder og katter er helt forandret når de kommer tilbake fra ferie bla.

[Gjest Gjest_elise_*]

Har en hund på snart ett år, og jeg klarer ikke helt og venne meg til tanken og "forlate" han hos familie eller noen fremmede... dessuten er jeg redd for at han tilegner seg dårlige uvaner som vi må bruke laaang tid på å bli kvitt (pessimist)...

Planlegger ferie i finland/sverige til sommeren; og da kan gullgutten være med :D

[Gjest Glør]

Reiser vi i Norge har vi med hunden, og skal vi til utlandet har vi ett par alternativer blant venner til å passe henne. Er svært forsiktig med hvem som får passe henne, fordi vi vil at hun skal ha det mest mulig som hjemme, og vi overlater henne kun til folk vi vet at hun er veldig glad i. Ville aldri satt henne på kennel, siden jeg ikke vil overlate henne til fremmede.

Kattene er alene hjemme med mat og vann, og eventuelt noen til å komme innom med påfyll og oppmerksomhet dersom vi er så lenge borte.

[Hilde Christina]

Jeg har heldigvis familie vegg i vegg så når jeg skal noe sted er det alltid de som tar seg av dalmatineren min. Om de ikke kan er det andre familiemedlemmer som passer Han er skeptisk til mennesker, så hadde jeg ikke hatt familie hadde det blitt null reising på meg

[Tusle]

Det spørs hvor vi skal og hvordan vi skal reise. Skal vi innenlands i bil så pakker vi dyrene med. Skal vi kjøre motorsykkel eller reise utenlands blir det en liten smule vanskelig Vi har egen barnepike til hunden. Katten får reise på feriekolonni til oppdretteren sin Det er sjeldent vi reiser på motorsykkel eller utenlands. Dyra kommer i første rekke

[Fandenivoldsk]

Hund og katt her, skal vi bare være borte en eller et par dager er ei venninne av meg så snill at hun passer dem. Skal vi vekk på lengre ferier setter vi de bort på kennel, det funker kjempebra, dyrene stortrives.

[Gjest MB]

Har hatt to hunder, og aldri setti en eneste en av dem på kennel. Veit ikke hvorfor, men jeg nekter å sette min egen hund på kennel. Som regel passer storesøsteren min på han mens jeg er på ferie, hun har en hund selv og hu og bikkja mi er bestevenner.

Katten vi hadde før satte vi bare ut når det var ferie. Naboen gir mat og vann, og hun klarer seg selv. Hun var opprinnelig villkatt men vi fant henne når hun var skadet, og tok vare på henne. 17 år hadde vi hu.

[Ciara]

Jeg har en far som elsker katter og som gjerne passer kattene mine når vi er på ferie. Vi drar stort sett på ferie utenom fellesferien, så det er en grei løsning. I tillegg har jeg en venn som gjerne stiller opp, så jeg føler meg ikke begrenset på noe vis av å ha katt, tvert i mot føler jeg meg bare beriket av det

[lucy_in_the_sky]

Vi drar utenlands en uke eller to hver sommer, hittil har det klaffet med at mine foreldre kan passe dyrene. Kattene er innekatter, så slipper å bekymre meg mtp at de ikke kan gå ut et fremmed sted. Prøver å legge opp ferien sånn at vi er vekke når mine foreldre eller min bror er hjemme, og iom at vi stort sett kan ta ut ferie når vi vil, så har ikke det vært noe problem.

Om vi reiser vekk en helg (hytten), så tar vi med oss hunden, og får naboene til å stikke innom og se til kattene hver dag.

Om det skulle komme en sommer der vi ikke får til pass av dyrene, så er ikke det krise. Kan alltids få noen til å se til kattene, så vi kan ta med oss hunden en tur på hytten i hvert fall.

Kennel/pensjonat er absolutt siste løsning for oss. Vi har en hund med sterkt flokkinstinkt og innebygd skepsis mot fremmede, så tviler på at han hadde hatt det noe godt på kennel. Han trives godt om han får være hjemme hos noen han kjenner, som mine foreldre. Kattene kan jeg heller ikke se for meg kommer til å trives på pensjonat, spesielt han ene er litt nervøs av seg og takler ikke nye situasjoner så bra. Men foreldrene mine sin hund derimot, stortrives på kennelen de setter han på om sommeren! Ser på hele hunden når vi kjører ut dit at han gleder seg Så man må jo selvfølgelig se dyret/dyrene sitt/sine ann.