Samværsløsning

[Far til 2]

Nå er det vel ingen hemmelighet at forumet består av 98 % ?? kvinner. Det ville være rart om ikke deres subjektive meninger var i flertall.

Vi vet utifra undersøkelser at at 1,5% av mødrene kan akseptere far som omsorgsforelder etter samlivsbrudd. Jeg ser ingen grunn til å tro at denne prosentsatsen er vesentlig endret i et forum som KG.

Endret 3. oktober 2008 av Helen

[Far til 2]

Sier du med dette at det er feil at undersøkelsen jeg referer til (tror den er nevnt i St.meld. 29 2002-2003) at 1,5% av mødrene aksepterer at far kan få omsorgen etter samlivsbrudd er feil ???

Ja jeg tillegger mødre den egenskapen som jeg referer til, men jeg ser ikke at det er nedlatende å komme med samme info som Regjeringen kom med for en tid tilbake, og et uavhengig ? institutt utførte undersøkelsen og skrev det samme.

Endret 3. oktober 2008 av Helen

[Honey Bee]

Sier du med dette at det er feil at undersøkelsen jeg referer til (tror den er nevnt i St.meld. 29 2002-2003) at 1,5% av mødrene aksepterer at far kan få omsorgen etter samlivsbrudd er feil ???

Ja jeg tillegger mødre den egenskapen som jeg referer til, men jeg ser ikke at det er nedlatende å komme med samme info som Regjeringen kom med for en tid tilbake, og et uavhengig ? institutt utførte undersøkelsen og skrev det samme.

Har ikke lest den,men det skal jeg jaggu gjøre i løpet av dagen.Mistenker at det er noe rom for tolkning.Er da alle landets mødre spurt eller de 17% av mødrene som bor alene med barna sine?

[Gjest StoreSky]

Beklager digresjonen, men synes ikke Fartil2 skal få stå uimotsagt.

Vil gjerne nyansere bildet om at "kun 1,5% av mødrene aksepterer far som omsorgsperson"

Sakset ut fra samme stortingsmelding:St.meld. nr. 29 (2002-2003)

Gifte foreldre har automatisk felles foreldreansvar (jf. 3.4.2). En undersøkelse om meklingsordningen viste at 96 prosent av de foreldrene som var gift fortsatte å ha felles foreldreansvar etter samlivsbruddet. Ett år etter at de hadde vært til mekling i forbindelse med separasjonen, var det 84 prosent av foreldrene som fortsatt hadde felles foreldreansvar.

og videre:

Ulike undersøkelser antyder at mellom 4 og 10 prosent av barna deler bosted mellom mor og far, mellom 8 og 12 prosent bor fast hos far, og mellom 78 og 88 prosent av barna bor fast hos mor. I følge en fersk undersøkelse om samværsfedre har ca. 60 prosent av samværsfedrene såkalt vanlig samvær med barnet 5, dvs. en ettermiddag i uka, annenhver helg og 14 dager i sommerferien og jul eller påske. Dersom en ser på lagmannsrettsavgjørelser om fast bosted i årene 1998-2000, ser bildet annerledes ut. I 49,6 prosent av sakene fikk mødrene medhold i at barna skulle bo fast hos dem, i 7 prosent av sakene ble søsken delt. Far fikk medhold i at barn skulle bo fast hos ham i 43,4 prosent av sakene. 6 En gjennomgang av behandlingen av barnefordelingssakene der en av foreldrene påklager fylkesmannens avgjørelse til Barne- og familiedepartementet, viser at av totalt 59 saker er resultatet blitt at far skal ha barnet boende fast hos seg i 29 av sakene, mens mor skal ha barnet boende fast hos seg i 30 av sakene.

Hele medingen finnere dere her: http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/r....html?id=471301

[Gjest Mrs.]

Beklager digresjonen, men synes ikke Fartil2 skal få stå uimotsagt.

Vil gjerne nyansere bildet om at "kun 1,5% av mødrene aksepterer far som omsorgsperson"

Sakset ut fra samme stortingsmelding:St.meld. nr. 29 (2002-2003)

Gifte foreldre har automatisk felles foreldreansvar (jf. 3.4.2). En undersøkelse om meklingsordningen viste at 96 prosent av de foreldrene som var gift fortsatte å ha felles foreldreansvar etter samlivsbruddet. Ett år etter at de hadde vært til mekling i forbindelse med separasjonen, var det 84 prosent av foreldrene som fortsatt hadde felles foreldreansvar.

og videre:

Ulike undersøkelser antyder at mellom 4 og 10 prosent av barna deler bosted mellom mor og far, mellom 8 og 12 prosent bor fast hos far, og mellom 78 og 88 prosent av barna bor fast hos mor. I følge en fersk undersøkelse om samværsfedre har ca. 60 prosent av samværsfedrene såkalt vanlig samvær med barnet 5, dvs. en ettermiddag i uka, annenhver helg og 14 dager i sommerferien og jul eller påske. Dersom en ser på lagmannsrettsavgjørelser om fast bosted i årene 1998-2000, ser bildet annerledes ut. I 49,6 prosent av sakene fikk mødrene medhold i at barna skulle bo fast hos dem, i 7 prosent av sakene ble søsken delt. Far fikk medhold i at barn skulle bo fast hos ham i 43,4 prosent av sakene. 6 En gjennomgang av behandlingen av barnefordelingssakene der en av foreldrene påklager fylkesmannens avgjørelse til Barne- og familiedepartementet, viser at av totalt 59 saker er resultatet blitt at far skal ha barnet boende fast hos seg i 29 av sakene, mens mor skal ha barnet boende fast hos seg i 30 av sakene.

Hele medingen finnere dere her: http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/r....html?id=471301

Det er kanskje sånn at mødre har en bittebitteliten større bot av kaka her . Men det er så liten bit at vi faktisk ikke kan høre på fartil2 lenger når han snakker om at fedre er totalt uønsket. Disse tallene viser jo at det er ganske jevnt når det gjelder hvem som "taper" og hven som "vinner".

[Far til 2]

Det er kanskje sånn at mødre har en bittebitteliten større bot av kaka her . Men det er så liten bit at vi faktisk ikke kan høre på fartil2 lenger når han snakker om at fedre er totalt uønsket. Disse tallene viser jo at det er ganske jevnt når det gjelder hvem som "taper" og hven som "vinner".

"Disse tallene" viser desverre ikke til noe som helst ettersom jeg ikke kan se at Skjørten i denne undersøkelsen viser til hvilke saker som er undersøkt. Som kjent har Skjørten hatt "sterk slagside" mht hvilke parter hun støtter. Dette kommer ikke like sterkt frem i nyere undersøkelser ettersom hun er flinkere til å uttale seg og behandle mediene.

Men OM undersøkelsen ikke viser til saker der mor og far synes å være omtrent likeverdige i utgangspunktet (dvs at undersøkelsen viser til saker der far synes klart best egnet til daglig omsorg) så har undersøkelsen liten verdi. Om du har noen henvisning til hvilke saker som er undersøkt skal jeg lese det og evt si min mening om undersøkelsen.

Beklager digresjonen, men synes ikke Fartil2 skal få stå uimotsagt.

Vil gjerne nyansere bildet om at "kun 1,5% av mødrene aksepterer far som omsorgsperson"

Sakset ut fra samme stortingsmelding:St.meld. nr. 29 (2002-2003)

Gifte foreldre har automatisk felles foreldreansvar (jf. 3.4.2). En undersøkelse om meklingsordningen viste at 96 prosent av de foreldrene som var gift fortsatte å ha felles foreldreansvar etter samlivsbruddet. Ett år etter at de hadde vært til mekling i forbindelse med separasjonen, var det 84 prosent av foreldrene som fortsatt hadde felles foreldreansvar.

og videre:

Ulike undersøkelser antyder at mellom 4 og 10 prosent av barna deler bosted mellom mor og far, mellom 8 og 12 prosent bor fast hos far, og mellom 78 og 88 prosent av barna bor fast hos mor. I følge en fersk undersøkelse om samværsfedre har ca. 60 prosent av samværsfedrene såkalt vanlig samvær med barnet 5, dvs. en ettermiddag i uka, annenhver helg og 14 dager i sommerferien og jul eller påske. Dersom en ser på lagmannsrettsavgjørelser om fast bosted i årene 1998-2000, ser bildet annerledes ut. I 49,6 prosent av sakene fikk mødrene medhold i at barna skulle bo fast hos dem, i 7 prosent av sakene ble søsken delt. Far fikk medhold i at barn skulle bo fast hos ham i 43,4 prosent av sakene. 6 En gjennomgang av behandlingen av barnefordelingssakene der en av foreldrene påklager fylkesmannens avgjørelse til Barne- og familiedepartementet, viser at av totalt 59 saker er resultatet blitt at far skal ha barnet boende fast hos seg i 29 av sakene, mens mor skal ha barnet boende fast hos seg i 30 av sakene.

Hele medingen finnere dere her: http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/r....html?id=471301

Problemet med de 1,5% du henviser til sier INGENTING om at det er mer enn 1,5% av mødrene ser på far som en mulig omsorgsforelder.

At fler enn 1,5% aksepterer felles omsorg viser bare at noen mødre kan ha blitt presset til å endre standpunkt. At noen fedre har omsorgen beviser bare at noen mødre har tapt sine rettsaker om eneomsorg.

Det det står er at bare 1,5% av mødrene kunne tenke seg «å overlate omsorgen for barna til faren i tilfelle et samlivsbrudd».

Ditt referat motsier ikke dette på noen som helst måte. Sammen med innlegget til "Mrs." sier det imidlertid at menn må gå til rettsak for å vise omsorg for egne barn som en likeverdig forelder som mor.

Jeg forstår ikke hvorfor dere forsøker å bortforklare denne informasjonen som fremkommer i Stortingsmelding 29. 1.5% er det antallet mødre som i 2000 kunne tenke seg å overlate omsorgen for barna til barnas far. PUNKTUM.

[Gjest StoreSky]

1,5% av hvilken mødre? ALLE mødre i Norge? Av alle mødre som allerede har eneomsorg?

Så inntil man vet på hvilket grunnlag man har kommet til 1,5% så er tallet ganske likegyldig.

Dessuten lurer jeg på hvor det tallet er hentet fra, for jeg fant det ikke. Direkte link/sitat? Vil gjerne lese hele avsnittet dette er hentet fra.

[Far til 2]

1,5% av hvilken mødre? ALLE mødre i Norge? Av alle mødre som allerede har eneomsorg?

Så inntil man vet på hvilket grunnlag man har kommet til 1,5% så er tallet ganske likegyldig.

Dessuten lurer jeg på hvor det tallet er hentet fra, for jeg fant det ikke. Direkte link/sitat? Vil gjerne lese hele avsnittet dette er hentet fra.

Punkt 3.1. Det står fremhevet som egen linje på: http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/r....html?id=471314

Slik jeg forstår teksten er undersøkelsen besert på "alle kvinner", og undersøkelsen er gjort av Norsk Gallup i 200 (Norsk Gallup Institutt (2000): Kvinne hva vil du? Markedsundersøkelse for bladet Henne. Trine Lund, Norsk Gallup A/S.)

[Gjest Gjest]

Hva er poenget du far til 2?

Det blei spurt om hvilken samværsløsning de hadde valgt å hvorfor.

[Gjest StoreSky]

sitat:

"I en undersøkelse gjort i 2000 svarer bare en og en halv prosent av norske kvinner at de kunne tenke seg:

«å overlate omsorgen for barna til faren i tilfelle et samlivsbrudd»."

og

"I undersøkelsen om samværsfedrene svarte hele 60 prosent at de ønsket en annen fordeling av hvor barnet skal bo enn det foreldrene faktisk praktiserte. Av disse ønsket 12 prosent å ha barnet boende fast hos seg, og 47 prosent ønsket delt bosted. "

Forøvrig synes jeg det hadde vært interessant å se en undersøkelse som viser hvor mange fedre (alle) som ikke ønsker at mor skal ha hovedomsorgen.

[CeeCee]

De har altså spurt kvinner som er i forhold med barn. Det er noe annet enn å spørre mødre som faktisk har opplevd et brudd der barn er involvert. Alle kan svare hypotetisk, men hva man faktisk gjør når situasjonen er reell er jo to forskjellige ting.

Jeg tror kvinner som har opplevd brudd hadde svart ganske annerledes. Fordi de ser at barna savner far, og trenger far mer i livet sitt enn bare annenhver helg....

Finner du en slik undersøkelse FarTil2? Isåfall kan vi diskutere det. Gidder ikke diskutere en undersøkelse basert på spekulasjoner og "hvisomattenåratte"...

[Far til 2]

sitat:

"I en undersøkelse gjort i 2000 svarer bare en og en halv prosent av norske kvinner at de kunne tenke seg:

«å overlate omsorgen for barna til faren i tilfelle et samlivsbrudd»."

og

"I undersøkelsen om samværsfedrene svarte hele 60 prosent at de ønsket en annen fordeling av hvor barnet skal bo enn det foreldrene faktisk praktiserte. Av disse ønsket 12 prosent å ha barnet boende fast hos seg, og 47 prosent ønsket delt bosted. "

Forøvrig synes jeg det hadde vært interessant å se en undersøkelse som viser hvor mange fedre (alle) som ikke ønsker at mor skal ha hovedomsorgen.

Jeg kan ikke forstå at det er interesant å vite hvor mange menn som ønsker å begrense samværet, men om vi antar at det er resterende antall menn (i forhold til de tallene du referer til) så er det altså 41%.

Hvis vi ser på tallene i samme kapittel er det mellom 4-10% mødre som ønsker at barna skal få mest mulig omsorg fra mor og far, mens det er 47% menn.

Disse tallene tyder helt klart på at menns ønsker ikke blir hørt. Fra tidligere vet vi at mange barn heller ikke blir hørt.

Samtidig referers det til 1,5% vers 12% som ikke ønsker tidligere ektefelle/samboer som bostedsforelder. Det vil si at det er 8 ganger flere mødre enn fedre som ønsker eneomsorg. Derfor er tallene med 50% fordeling i rettsalene feil ettersom det bare er de fedrene med de klart sterkeste sakene som går til domstolene og at kun 12,5% av mennene som når frem med ønske om eneomsorg (ikke 50% som noen påstår).

Slutningen på dette er at myndighetene ikke ønsker å ivareta andre enn mor etter et samlivsbrudd.

Det skulle vært interesant om det ble gjort en undersøkelse mht barn F.eks at barn på 10-12 år ble spurt om de ville bodd like mye hos begge om foreldrene bodde i nærheten av hverandre. Men som kjent blir ikke barn spurt.

[Far til 2]

De har altså spurt kvinner som er i forhold med barn. Det er noe annet enn å spørre mødre som faktisk har opplevd et brudd der barn er involvert. Alle kan svare hypotetisk, men hva man faktisk gjør når situasjonen er reell er jo to forskjellige ting.

Jeg tror kvinner som har opplevd brudd hadde svart ganske annerledes. Fordi de ser at barna savner far, og trenger far mer i livet sitt enn bare annenhver helg....

Finner du en slik undersøkelse FarTil2? Isåfall kan vi diskutere det. Gidder ikke diskutere en undersøkelse basert på spekulasjoner og "hvisomattenåratte"...

Jeg tror du har rett mht det første du skriver.

Når vi er nyforelsket og kansje planlegger barn eller nettopp har fått barn, skryter de fleste mødre av ektefelle/samboer. Men i det øyeblikk bruddet er en realitet er mange mødre av den oppfatning at fedrene er uegnet til omsorg.

Utifra dette kan vi anta at VELDIG MANGE barn mister kontakten med oppegående fedre fordi mor ikke lenger er glad i far og at far og barn derfor skal straffes med begrenset samvær.

Desverre skjer det motsatt også som du sier. En del fedre straffer barn og mødre med begrenset samvær fordi de ikke ser at de har noen rolle iløpet av oppveksten. Dette mener jeg delvis er myndighetenes skyld ettersom de har valgt å legge seg på en linje hvor de sier at mor bør ha omsorgen (ref f.eks. Raundalen som samtidig sier at samværet bør begrenses) og barneloven som sier at barn ikke har rett til felles omsorg.

[Gjest Ny gjest]

Kan det hende at svaret i denne undersøkelsen er som det er fordi kvinner ikke vil gi hele omsorgen til far - men heller vil dele omsorgen med far?

Spørsmålet i undersøkelsen er ganske søkt... «å overlate omsorgen for barna til faren i tilfelle et samlivsbrudd».

Jeg forstår det som om at man da velger at far skal få hovedomsorgen og at mor skal få samvær. Jeg hadde også svar nei - det er jeg ikke interessert i.

Hva med andre veien da? Hva ville menn/fedre svart om de ble spurt om de ville «å overlate omsorgen for barna til moren i tilfelle et samlivsbrudd»? Det er jo minst like interessant å få vite hva far mener. Og er her det vel også naturlig at mange fedre ville svart nei fordi de ikke ønsker å bare ha samvær. Men at kanskje mange ville ha svart ja, de er villige til å gi mor hovedomsorg for det er jo slik mange tradisjonelt har valgt.

Og til slutt hva ville svaret blitt om spørsmålet var om man var villig til: «å dele omsorgen for barna med faren/moren i tilfelle et samlivsbrudd»? Det er jo det som er interessant. Ikke om man vil overlate omsorgen til den andre foreldren.

[Gjest Gjest]

Nei du kan ikke forstå at det er interessangt å vite hvor mange fedre som vil begrense samværet???????????

Det sier du Far til 2. Med ditt syn om hvor viktig det er at barn har samvær med begge foreldrene så er det helt utrolig at du kan si noe slikt.

Er du her på KG, fordi at du har mye bitterhet overfor kvinner, å ikke har lagt din egen sak bak deg? Slutt å bland kortene på den måten. De fleste har forstått hva du vil formidle.

[CeeCee]

Jeg tror du har rett mht det første du skriver.

Når vi er nyforelsket og kansje planlegger barn eller nettopp har fått barn, skryter de fleste mødre av ektefelle/samboer. Men i det øyeblikk bruddet er en realitet er mange mødre av den oppfatning at fedrene er uegnet til omsorg.

Hvilken stortingsmelding eller undersøkelse henviser du til her?

[Far til 2]

Hvilken stortingsmelding eller undersøkelse henviser du til her?

Det er ingen Stortingsmelding men isteden basert på samtaler med "nyforelskede" og foreldre som nettopp har fått barn (fra den tiden jeg selv var nybakt far og snakket med ex'ens veninner).

[Far til 2]

Kan det hende at svaret i denne undersøkelsen er som det er fordi kvinner ikke vil gi hele omsorgen til far - men heller vil dele omsorgen med far?

Spørsmålet i undersøkelsen er ganske søkt... «å overlate omsorgen for barna til faren i tilfelle et samlivsbrudd».

Jeg forstår det som om at man da velger at far skal få hovedomsorgen og at mor skal få samvær. Jeg hadde også svar nei - det er jeg ikke interessert i.

Du kan ha rett. Samtidig vil jeg tro at langt flere hadde valgt felles omsorg i 2000 om antallet mødre adde akseptert dette som et alternativ.

Som du selv sier hadde du også vært motstander av at far skulle ha omsorgen og du være samværsforelder. Dette bekrefter at myndighetenes lovverk oppfordrer til konflikt fordi loven ikke aksepterer to likeverdige foreldre.

På bakgrunn av dette kan jeg mer eller mindre fastslå at "fagfolk" og myndigheter ikke ønsker å ivareta barnas ønske om to likeverdige foreldre som begge stiller opp for barna.

Hva med andre veien da? Hva ville menn/fedre svart om de ble spurt om de ville «å overlate omsorgen for barna til moren i tilfelle et samlivsbrudd»? Det er jo minst like interessant å få vite hva far mener. Og er her det vel også naturlig at mange fedre ville svart nei fordi de ikke ønsker å bare ha samvær. Men at kanskje mange ville ha svart ja, de er villige til å gi mor hovedomsorg for det er jo slik mange tradisjonelt har valgt.

Dette er en av problemstillingene jeg forsøker å få frem. DET ER NEMLIG IKKE LIKE INTERESANT Å VITE HVA FAR MENER. Dette fordi foreldrene ikke er likeverdige i utgangspunktet.

Det er helt tydelig at mindretallet av de innvolverte kan overkjøre flertallet i saker som dette med den barneloven vi har idag. Om barn og far ønsker felles omsorg så vil mor i de fleste tilfellene likevel "vinne" eneomsorgen. Og det til tross for at dette nødvendigvis ikke er barnets beste. Vi må derfor bare slå oss til ro me at politikerene foreløpig ikke vil prioritere barna i omsorgssaker, og fortsette arbeidet med å åpne øynene på de som nekter å akseptere at lovverket fra 1950 årene må oppgraderes ganske mye.

Og til slutt hva ville svaret blitt om spørsmålet var om man var villig til: «å dele omsorgen for barna med faren/moren i tilfelle et samlivsbrudd»? Det er jo det som er interessant. Ikke om man vil overlate omsorgen til den andre foreldren.

Jeg gikk inn for felles omsorg allerede ved mekling, men nådde desverre ikke frem med dette ønsket. Og jeg ble informert av mekler om at jeg som far ikke ville vinne frem med krav om eneomsorg. Resultatet holdt på å bli en tragedie, men heldigvis fantes det oppegående fagfolk i nærmiljøet som slo alarm. Først da ble det gjort noe fra myndighetenes side, men desverre på et litt sent tidspunkt. Senes idag spurte jeg mine barn om de kunne tenke seg 50/50 eller bo mest hos mor. Jeg fikk et klart svar om at dette ikke var aktuelt.

50/50 passer mao ikke for alle. Men det passer for VELDIG mange, og om vi begynner å ivareta barnas ønsker fremfor foreldrenes ønsker vil vi kansje få barn som ser at alle parter må ta sin del av ansvaret den dagen de selv får barn (og vi andre blir besteforeldre )

[Gjest Spray]

Dette er en av problemstillingene jeg forsøker å få frem. DET ER NEMLIG IKKE LIKE INTERESANT Å VITE HVA FAR MENER. Dette fordi foreldrene ikke er likeverdige i utgangspunktet.

Når det gjelder denne undersøkelsen så var den gjort for bladet HENNE. Det er et dameblad som blir lest av damer. Undersøkelsen var ment å vise hva damer mener. Menn leser kanskje ikke HENNE. Hadde man gjort en tilsvarende undersøkelse via bladet VI MENN så hadde man vel heller ikke laget spørsmål ment for kvinner for å se hva kvinner mener...

[Gjest Gjest_SuzyQ_*]

Du kan ha rett. Samtidig vil jeg tro at langt flere hadde valgt felles omsorg i 2000 om antallet mødre adde akseptert dette som et alternativ.

Som du selv sier hadde du også vært motstander av at far skulle ha omsorgen og du være samværsforelder. Dette bekrefter at myndighetenes lovverk oppfordrer til konflikt fordi loven ikke aksepterer to likeverdige foreldre.

På bakgrunn av dette kan jeg mer eller mindre fastslå at "fagfolk" og myndigheter ikke ønsker å ivareta barnas ønske om to likeverdige foreldre som begge stiller opp for barna.

Jeg tror NY GJEST har rett!

Samtidig fartil2: Jeg mener det er positivt at kvinner sier at de er negative til at far skal få hovedomsorg (og kvinner da bare får samvær) og at menn også sier at de er negative til at moren skal få hovedomsorg (og menn bare samvær) for på den måten så viser vi at vi tenker sjæl og ikke er marionetter for myndighetene. Vi velger selv og velger delt omsorg. Kanskje ikke 50/50, men vi deler ihvertfall omsorgen for barna våre med den andre foreldren!

Samtidig må vi huske at det å ha en omsorgsforelder og en samværsforelder ikke alltid blir en løsning fordi foreldre er i konflikt! At man velger denne løsningen oppfordrer heller ikke alltid til konflikt. Det er mange skilte par som velger tradisjonelt men som allikevel klarer å være gode venner.

Det er også mange som velger 50/50 men som fortsatt ikke tåler trynet på hverandre. (men som da slipper å krangle om penger og bidrag fordi de har lik omsorg).

Der er så mange varianter her.