samvær og myndigheters holdning

[pøbelsara]

Hei! Hadde en diskusjon med en på skolen ang dette.

Når moren har omsorgen for barna, og faren har de annenhver helg og en dag i uken. Skal moren da kunne kreve at faren skal gå på foreldremøte når han ikke har barna?

Kjære far til 2! Hvordan i all verden klarer du til å få dette spørsmålet til å bli nok et bevis på hvordan myndighetene konspirerer for at fedrene skal feies av banen? :klø:

[Far til 2]

Kjære far til 2! Hvordan i all verden klarer du til å få dette spørsmålet til å bli nok et bevis på hvordan myndighetene konspirerer for at fedrene skal feies av banen? :klø:

HOVEDVEKTEN (dvs de alvorligste konfliktene som oppstår rundt barnet i tiden etter samlivsbruddet) er basert på de straffemetodene fagfolk har overtalt myndighetene til å gjennomføre for å lage konflikter ved og etter samlivsbrudd.

Ved å PÅTVINGE barn eneomsorg der begge foreldrene ønsker å ha likeverdig omsorgsansvar har de klart å frata både barn og en forelder viktig tid og ansvarsfølelse.

Derfor oppstår det konflikter, noe som medfører at en del mødre ikke ønsker å ha far tilstede og en del fedre som ikke ønsker å ta del i ansvaret.

For noen varer denne krigen livet ut, og barna blir skadelidende.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Nå snakker dere om to forskjellige ting.

1. Tråden handler om noen av foreldrene kan kreve at den andre foreldren møter til konferanse/samtaletime.

2. Far til 2 drar frem motsatt problemstilling. Har begge foreldre (samvær og omsorg) rett til å delta på møter; de møter hvor hvert enkelt barns situasjon blir diskutert.

1. Ingen foreldre kan kreve noe av den andre når det gjelder slike ting. Som samvær- eller omsorgsforeldre så får en passe på seg selv og hva en føler av ansvar en bør ta. Det er den mest konfliktfrie måten; nesa i eget bo og kritiser ikke den andre for å ta ansvar på sin måte.

2. Jeg sitter i en situasjon hvor jeg nekter samværsforeldre å være med på samarbeidsmøter på skolen. Samværsforeldre har rett på informasjon og han får referat fra møtene. Min argumentasjon for å ha kommet til dette standpunkt at møter blir ikke holdt med samværsforeldre til stede er; jeg kan ikke sitte og prate om vår hverdag med han tilstede uten å leve i ett helvete etterpå. Alle opplysninger/utfordringer blir blåst opp og presset mot meg i hverdagen og vi får ingen stabilitet eller ro i hverdagen. Så derav har jeg kommet med ett ultimatum til skolen; hvis dere vil ha en åpen dialog med meg (omsorgsforeldre) så kan ikke samværsforeldren være der. For jeg må tenke på min hverdag; jobb, ro, stabilitet og makte hverdagen som den er. DET er min prioritet.

Høres kanskje rart ut. Men så har jeg to barn med diagnose og full jobb og greier ikke en bitterog sint x på siden

Så Far til 2 - og ditt maktbilde. Jeg vet ikke jeg. Ja, kanskje bruker jeg makt for å være i fred - hvis ikke så har jeg ikke noe rom for eget liv og egen hverdag og de utfordringer som er. Det handler ofte om å takle livet og gjøre det levbart. Ikke bare din versjon av hvordan samværsforeldre blir overkjørt.

[pøbelsara]

HOVEDVEKTEN (dvs de alvorligste konfliktene som oppstår rundt barnet i tiden etter samlivsbruddet) er basert på de straffemetodene fagfolk har overtalt myndighetene til å gjennomføre for å lage konflikter ved og etter samlivsbrudd.

Ved å PÅTVINGE barn eneomsorg der begge foreldrene ønsker å ha likeverdig omsorgsansvar har de klart å frata både barn og en forelder viktig tid og ansvarsfølelse.

Derfor oppstår det konflikter, noe som medfører at en del mødre ikke ønsker å ha far tilstede og en del fedre som ikke ønsker å ta del i ansvaret.

For noen varer denne krigen livet ut, og barna blir skadelidende.

Oki.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

HOVEDVEKTEN (dvs de alvorligste konfliktene som oppstår rundt barnet i tiden etter samlivsbruddet) er basert på de straffemetodene fagfolk har overtalt myndighetene til å gjennomføre for å lage konflikter ved og etter samlivsbrudd.

Ved å PÅTVINGE barn eneomsorg der begge foreldrene ønsker å ha likeverdig omsorgsansvar har de klart å frata både barn og en forelder viktig tid og ansvarsfølelse.

Derfor oppstår det konflikter, noe som medfører at en del mødre ikke ønsker å ha far tilstede og en del fedre som ikke ønsker å ta del i ansvaret.

For noen varer denne krigen livet ut, og barna blir skadelidende.

Fy fader så lite erfaring du har. Du er så blokkert på makt og atter makt at du ikke ser skogen for bare trær.

Hvordan kan du si at man PÅTVINGER barn eneomsorg der begge foreldrene ønsker likeverdig ansvarsfølelse.

Mine barn lever ikke godt med deltomsorg/delt bosted - de har ikke kapasitet til det. De har valgt det bort selv. Fagfolk har vært inne i bildet og sagt fra at dette er ikke bra - barna trenger mer stabilitet, kontinuitet og forutsigbarhet. Javel, jeg er den stabile (og tilfeldigvis hunnkjønn ) og den som alltid har vært tilstede.

Dette godtar ikke far - enda han er bortreist til tider. Aldri hadde hatt ansvar for barna alene før skillsmissen. Aldri hadde tatt i en klesvask og hatt noen rutiner gående i settingen. Neida - for far savner barna sine og far vil ikke at mor betyr mer og føler seg som en taper når mor plutselig hadde det som skulle til ? Nei - da blir det kalt makt. Og makt det trigger en manns-hjerne (det har jeg lært) og at en x som har tatt sine egne valg og attpåtil ikke er tilgjengelig mer for å la seg veilede og gjøre som far vil............ hva har vi da??? Akkurat de drittsekkene du sitter og kaller tapene fedre.

Sånn, Far til 2, nå var jeg like generaliserende som du er - og det føles j....... godt. For fedre som har tapt...........de blir som barn

[Gjest Gjest100]

HOVEDVEKTEN (dvs de alvorligste konfliktene som oppstår rundt barnet i tiden etter samlivsbruddet) er basert på de straffemetodene fagfolk har overtalt myndighetene til å gjennomføre for å lage konflikter ved og etter samlivsbrudd.

Ved å PÅTVINGE barn eneomsorg der begge foreldrene ønsker å ha likeverdig omsorgsansvar har de klart å frata både barn og en forelder viktig tid og ansvarsfølelse.

Derfor oppstår det konflikter, noe som medfører at en del mødre ikke ønsker å ha far tilstede og en del fedre som ikke ønsker å ta del i ansvaret.

For noen varer denne krigen livet ut, og barna blir skadelidende.

Skjønner ikke jeg....?

Hvordan kan fagfolk overtale mydnighetene til å påtvinge barn eneomsorg når begge foreldrene ønsker likeverdig omsorgsansvar????

Hvis begge foreldrene ønsker likeverdig omsorgsansvar (=felles omsorg) så har da vel ikke myndighetene noe de skulle ha sagt og kan da ikke tvinge foreldrene til å velge at en av dem skal ha hovedomsorgen/eneomsorgen.

[Far til 2]

Fy fader så lite erfaring du har. Du er så blokkert på makt og atter makt at du ikke ser skogen for bare trær.

Hvordan kan du si at man PÅTVINGER barn eneomsorg der begge foreldrene ønsker likeverdig ansvarsfølelse.

Mine barn lever ikke godt med deltomsorg/delt bosted - de har ikke kapasitet til det. De har valgt det bort selv. Fagfolk har vært inne i bildet og sagt fra at dette er ikke bra - barna trenger mer stabilitet, kontinuitet og forutsigbarhet. Javel, jeg er den stabile (og tilfeldigvis hunnkjønn ) og den som alltid har vært tilstede.

Dette godtar ikke far - enda han er bortreist til tider. Aldri hadde hatt ansvar for barna alene før skillsmissen. Aldri hadde tatt i en klesvask og hatt noen rutiner gående i settingen. Neida - for far savner barna sine og far vil ikke at mor betyr mer og føler seg som en taper når mor plutselig hadde det som skulle til ? Nei - da blir det kalt makt. Og makt det trigger en manns-hjerne (det har jeg lært) og at en x som har tatt sine egne valg og attpåtil ikke er tilgjengelig mer for å la seg veilede og gjøre som far vil............ hva har vi da??? Akkurat de drittsekkene du sitter og kaller tapene fedre.

Sånn, Far til 2, nå var jeg like generaliserende som du er - og det føles j....... godt. For fedre som har tapt...........de blir som barn

Jeg står fortsatt for at barn blir FRADØMT RETTEN til felles omsorg om barna ønsker det men en av foreldrene ønsker omsorgen alene (uten å ta hensyn til at den andre også ønsker å delta).

I ditt tilfelle bekrefter du at "fagfolkene" anbefaller skjevdeling mht omsorg. Du bekrefter også at det er skjevdeling mht å delta på foreldremøter/foreldresamtaler. Synes du det er riktig å da forlange at samværsforelder deltar ???

Bostedsforelder kan med andre ord frata barn en samværsforelder som ønsker å delta i omsorgen som en likeverdig forelder. Dette gjelder også skolesaker der samværsforelder ønsker å få vite hvordan barnet har det på skolen og høre det fra barnet selv under møte med skolen.

Nå må vi bostedsforeldre slutte å kreve så forbannet mye makt. Det er BARNA som skal bli ivaretatt, og om samværsforelder ønsker å ta del i det ansvaret det er å oppfostre barn bør h*n naturligvis få lov til dette også i skolesammenheng.

Jeg synes det er forferdelig at bostedsforelder skal kunne frata barn og samværsforelder en slik mulighet til å delta i "skolearbeidet". Det blir ikke bedre om bostedsforelder også skal kunne forlange at samværsforelder er tilstede (kansje etter å ha nektet h*n dette de 2-3 første årene).

At fagfolk er så sterk tilhenger av denne skjeve maktfordelingen synes jeg er skremmende. Vi ser hva makt har ført til når det gjelder USA's maktovergrep/krig rundt om i verden. Å overføre denne skjevdelingen til et microformat som gjelder familien gjør ikke problemstillingen mindre skremmende.

[Far til 2]

Skjønner ikke jeg....?

Hvordan kan fagfolk overtale mydnighetene til å påtvinge barn eneomsorg når begge foreldrene ønsker likeverdig omsorgsansvar????

Hvis begge foreldrene ønsker likeverdig omsorgsansvar (=felles omsorg) så har da vel ikke myndighetene noe de skulle ha sagt og kan da ikke tvinge foreldrene til å velge at en av dem skal ha hovedomsorgen/eneomsorgen.

En del "fagfolk" anbefaller en skjevdeling av omsorgen. Det tror jeg vi kan si er opplest og vedtatt (selv om det er de minst oppegående "fagfolkene" som forsatt tviholder på den gammeldagse løsningen som ble opprettet rundt 1950).

Denne anbefallingen har myndighetene lagt inn i lovverket som utgangspunkt. De sier dermed at foreldre IKKE er likeverdige som bostedsforeldre. Loven gjennomføres på en slik måte at om barn og samværsforelder ønsker å praktisere felles omsorg, men den en forelderen ønsker å praktisere eneomsorg, - ja da blir det slik den ene forelderen vil (eneomsorg) uten å ta hensyn til flertallet av de innvolverte.

Denne skjevdelingen fortsetter LAAANGT utover dette med den daglige omsorgen. I denne tråden bekreftes det bl.a. at bostedsforelder kan nekte samværsforelder å delta på foreldremøte/foreldresamtale, - SELV OM BARNET ØNSKER AT SAMVÆRSAFORELDER SKAL DELTA.

Spørsmålet jeg stiller meg er derfor om det er riktig at bostedsforelder skal ha så mye makt at barnets beste ikke blir ivaretatt. Det blir helt vanvittig om bostedsforelder også skal kunne forlange at samværsforelder deltar på slike møter (når vi vet at mange barn og samværsforeldre er fratatt enhver mulighet til å påvirke barnets oppvekst).

[Gjest Gjest]

Jeg står fortsatt for at barn blir FRADØMT RETTEN til felles omsorg om barna ønsker det men en av foreldrene ønsker omsorgen alene (uten å ta hensyn til at den andre også ønsker å delta).

I ditt tilfelle bekrefter du at "fagfolkene" anbefaller skjevdeling mht omsorg. Du bekrefter også at det er skjevdeling mht å delta på foreldremøter/foreldresamtaler. Synes du det er riktig å da forlange at samværsforelder deltar ???

Bostedsforelder kan med andre ord frata barn en samværsforelder som ønsker å delta i omsorgen som en likeverdig forelder. Dette gjelder også skolesaker der samværsforelder ønsker å få vite hvordan barnet har det på skolen og høre det fra barnet selv under møte med skolen.

Nå må vi bostedsforeldre slutte å kreve så forbannet mye makt. Det er BARNA som skal bli ivaretatt, og om samværsforelder ønsker å ta del i det ansvaret det er å oppfostre barn bør h*n naturligvis få lov til dette også i skolesammenheng.

Jeg synes det er forferdelig at bostedsforelder skal kunne frata barn og samværsforelder en slik mulighet til å delta i "skolearbeidet". Det blir ikke bedre om bostedsforelder også skal kunne forlange at samværsforelder er tilstede (kansje etter å ha nektet h*n dette de 2-3 første årene).

At fagfolk er så sterk tilhenger av denne skjeve maktfordelingen synes jeg er skremmende. Vi ser hva makt har ført til når det gjelder USA's maktovergrep/krig rundt om i verden. Å overføre denne skjevdelingen til et microformat som gjelder familien gjør ikke problemstillingen mindre skremmende.

Det der ble veldig forvirrende....

Jeg tror ikke helt jeg skjønner om du er for eller i mot at den ene eller den andre er med på foreldremøter jeg?

Du er liksom uenig og enig med deg selv på samme tid...

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Jeg står fortsatt for at barn blir FRADØMT RETTEN til felles omsorg om barna ønsker det men en av foreldrene ønsker omsorgen alene (uten å ta hensyn til at den andre også ønsker å delta).

I ditt tilfelle bekrefter du at "fagfolkene" anbefaller skjevdeling mht omsorg. Du bekrefter også at det er skjevdeling mht å delta på foreldremøter/foreldresamtaler. Synes du det er riktig å da forlange at samværsforelder deltar ???

Ja, i min situasjon så var det helt tydelig at barna ikke taklet og bo to steder og ha to hverdager. Derfor grep PPT inn og gav oss råd. Dette fordi forholdene var så vanskelig for barna og takle at de ikke greide seg slik de burde på skolen. Dette ble gjort pga barna og hvordan de taklet sin livssituasjon og hvordan de slet med den. Synes du virkelig det er galt og ihensynta barna fremfor maktbegrepene hos de voksne???? Hallo??? Hvem jobber vi for at skal ha det best mulig????

Det handler ikke om far - det handler ikke om mor - det handler om at barna skal ha det best mulig.

Les innlegget mitt en gang til; vi kan ikke forlange noe av den annen part, skriver jeg. NEI (ser du det nå??) hold nesa i eget bo og ta det ansvar du mener du bør

Bostedsforelder kan med andre ord frata barn en samværsforelder som ønsker å delta i omsorgen som en likeverdig forelder. Dette gjelder også skolesaker der samværsforelder ønsker å få vite hvordan barnet har det på skolen og høre det fra barnet selv under møte med skolen.

Nå må vi bostedsforeldre slutte å kreve så forbannet mye makt. Det er BARNA som skal bli ivaretatt, og om samværsforelder ønsker å ta del i det ansvaret det er å oppfostre barn bør h*n naturligvis få lov til dette også i skolesammenheng.

Er dette for å tilfredsstille samværsforeldren eller barna? I mitt tilfelle - som tydligvis du ikke forstår - så ville det avstedkommet - been there - done that - så mange problemer i hverdagen at ingen av oss hadde fungert. Jeg hadde blitt sykemeldt (igjen) for det massive press og invadering det medfører - alt hadde gått i stå i vår setting. Og det er det ikke verdt. Samværsforeldren har rett på informasjon og da kan samværsforeldren skaffe seg sin informasjon - sånn er det. Men hvis det ikke fungerer at omsorgsforeldren kan snakke i ett fora om hverdagen med samværsforeldren tilstede - så gagner det barna mer at omsorgsforeldren er alene på møte og kan prate om hverdagen og ha ett fruktbart samarbeide med skolen. Altså - barnas hverdag blir prioritert og ikke samværsforeldrens hverdag

Jeg synes det er forferdelig at bostedsforelder skal kunne frata barn og samværsforelder en slik mulighet til å delta i "skolearbeidet". Det blir ikke bedre om bostedsforelder også skal kunne forlange at samværsforelder er tilstede (kansje etter å ha nektet h*n dette de 2-3 første årene).

Igjen - man kan ikke kreve noe av den andre. Men en kan sørge for selv og ha en hverdag som fungerer for barn og deres hverdag - det er budskapet.

At fagfolk er så sterk tilhenger av denne skjeve maktfordelingen synes jeg er skremmende. Vi ser hva makt har ført til når det gjelder USA's maktovergrep/krig rundt om i verden. Å overføre denne skjevdelingen til et microformat som gjelder familien gjør ikke problemstillingen mindre skremmende.

Endret 2. oktober 2008 av Furstina

[Far til 2]

Det er så rart.... jeg er mann og samværsfar. Jeg har mange kompiser som er samværsfedre. Jeg har også kompiser som praktiserer delt omsorg med sine ekser.

Jeg kjenner ingen fedre i disse situasjonene som er tapere.

Jeg kjenner ingen fedre som er så stakkarslige som det fartil2 skisserer.

Jeg kjenner ingen fedre som med halen mellom beina finner seg i at mødre eller myndigheter/Raundalen eller hvem det nå er overkjører dem og forteller dem hvordan de skal leve livet med barna sine.

Jeg kjenner heller ingen fedre som blir nektet å komme på foreldremøte av sine ekskoner.

Det synes jeg er veldig bra. Det tyder på at du er i et miljø hvor samværstrenering og maktmisbruk ikke er den vanlige måten for å trumfe gjennom subjektive meninger om tidligere ektefelle/samboer (alternativt; du har ingen mannlige venner som er samværsforeldre).

Jeg har imidlertid opplevde det. "Gjest_Jomfrua" forteller at hun praktiserer det. Det er derfor ikke så uvanlig som du insinuerer.

Spøsmålet blir da om en også skal kunne forlange at far/samværsforelder stiller opp på et foreldremøte han i utgangspunktet kan nektes adgang til.

Jeg skjønner veldig godt hun over her som har en eks som bare lager bråk og faenskap og derfor ikke er god å ha med på møtene. Jeg vet at det finnes slike mannfolk som ikke har stilt opp det grann i samlivet eller for barna før, men som ofte av økonomiske grunner alltid krangler om at de blir så motarbeidet. Som regel er dette store egoister og jeg har ingen skrupler vedr. det å forsvare kvinner som klarer å leve alene og ha full omsorg for barna sine - og samtidig måtte tåle dritt fra en som egentlig ikke vil ha omsorg for barna men bare gjøre livet til eksen surt. Ja for det finnes menn som er skilt som virkelig ønsker å gjøre livet til ekskona surt. Det finnes ikke bare kvinnfolk som er hekser og som er ute etter å sabotere gode fedre!

Dette viser at du IKKE er far og samværsforelder. Du ordlegger deg på en måte som ikke har realitet i den virkelige verden.

Gå ut i ditt nærmiljø og snakk med 8-10 samværsfedre. Du vil høre det stikk motsatte av hva du nå sier, like ofte som du hører dine medsøstre klager på ex'en.

Det er ikke damene i seg selv jeg kritiserer, men et system som gir bostedsforeldre mulighet til å utøve maktmisbruk ovenfor de andre partene i konflikten.

Jeg er med på alle foreldremøter.

Jeg involverer meg fullt og helt i barna mine, selv om de bor hos moren sin.

Jeg oppfører meg som folk og det gjør moren også.

Spørsmålet i tråden her er om mor kan kreve av en samværsfar at han stiller på foreldresamtale. Vet dere hva? Jeg synes at en samværsfar skal kreve det av seg selv jeg!

Flott. Og hva skal ha da gjøre om rektor stiller i døråpningen og sier at han er uønsket ???

[Far til 2]

Ja, i min situasjon så var det helt tydelig at barna ikke taklet og bo to steder og ha to hverdager. Derfor grep PPT inn og gav oss råd. Dette fordi forholdene var så vanskelig for barna og takle at de ikke greide seg slik de burde på skolen. Dette ble gjort pga barna og hvordan de taklet sin livssituasjon og hvordan de slet med den. Synes du virkelig det er galt og ihensynta barna fremfor maktbegrepene hos de voksne???? Hallo??? Hvem jobber vi for at skal ha det best mulig????

Det handler ikke om far - det handler ikke om mor - det handler om at barna skal ha det best mulig.

Les innlegget mitt en gang til; vi kan ikke forlange noe av den annen part, skriver jeg. NEI (ser du det nå??) hold nesa i eget bo og ta det ansvar du mener du bør

Om dette er en offisiell holdning fra PPT tjenesten i DERES tilfelle bøyer jeg meg for den. Men på generelt grunnlag vil jeg påstå at det er feil å gi bostedsforelder makt til å frata barn og samværsforeldre retten til å delta på skolemøter som omhandler barna.

Idag er det som du vet slik at mor bare kan si: "NEI, far skal ikke få være tilstede på møtet". Dette er en avgjørelse som mor/bostedsforelder kan ta på et eget subjektivt grunnlag uten annen bakrunn enn at hun "ikke vil ha han der", - uavhengig av hva dette kan gi av hjelp til barnet. Og årsaken er som kjent at fedre regenes som uegnet til daglig omsorg fordi "fagfolk" sier det og om mor mener det samme.

Bostedsforelder kan med andre ord frata barn en samværsforelder som ønsker å delta i omsorgen som en likeverdig forelder. Dette gjelder også skolesaker der samværsforelder ønsker å få vite hvordan barnet har det på skolen og høre det fra barnet selv under møte med skolen.

Nå må vi bostedsforeldre slutte å kreve så forbannet mye makt. Det er BARNA som skal bli ivaretatt, og om samværsforelder ønsker å ta del i det ansvaret det er å oppfostre barn bør h*n naturligvis få lov til dette også i skolesammenheng.

Er dette for å tilfredsstille samværsforeldren eller barna? I mitt tilfelle - som tydligvis du ikke forstår - så ville det avstedkommet - been there - done that - så mange problemer i hverdagen at ingen av oss hadde fungert. Jeg hadde blitt sykemeldt (igjen) for det massive press og invadering det medfører - alt hadde gått i stå i vår setting. Og det er det ikke verdt. Samværsforeldren har rett på informasjon og da kan samværsforeldren skaffe seg sin informasjon - sånn er det. Men hvis det ikke fungerer at omsorgsforeldren kan snakke i ett fora om hverdagen med samværsforeldren tilstede - så gagner det barna mer at omsorgsforeldren er alene på møte og kan prate om hverdagen og ha ett fruktbart samarbeide med skolen. Altså - barnas hverdag blir prioritert og ikke samværsforeldrens hverdag

Igjen henviser jeg til hva jeg sa ovenfor. Hvis dette er en offisiell og uavhengig vurdering av PPT så bøyer jeg meg for det. Men hvis det er mors SYNSING som ligger til grunn mener jeg det er feil å bare nekte far/samværsforelder deltagelse på foreldremøter/-samtaler ettersom det for det første frata barnet viktige signaler om fars evne til omsorg,viktige signaler om at far er uønsket (og so kan spre seg til gutters egne valg når de opplever eget samlivsbrudd, samt viktige signaler til far mht hvilke ansvar/oppgaver han kan få lov å få fra mor.

Det blir mao ""Far på mors måte".

Jeg synes det er forferdelig at bostedsforelder skal kunne frata barn og samværsforelder en slik mulighet til å delta i "skolearbeidet". Det blir ikke bedre om bostedsforelder også skal kunne forlange at samværsforelder er tilstede (kansje etter å ha nektet h*n dette de 2-3 første årene).

Igjen - man kan ikke kreve noe av den andre. Men en kan sørge for selv og ha en hverdag som fungerer for barn og deres hverdag - det er budskapet.

Jeg synes helt klart at vi skal kunne kreve at far stiller opp for sine barn. Men da må det være som en likeverdig forelder. Vi kan ikke kreve noe uten å kunne gi mulighet for å gjennomføre det. Slik mulighet har ikke samværsforelder idag. Heller ikke når det gjelder deltagelse på foreldremøter.

Endret 2. oktober 2008 av Furstina

[Gjest Samværsfar]

Det synes jeg er veldig bra. Det tyder på at du er i et miljø hvor samværstrenering og maktmisbruk ikke er den vanlige måten for å trumfe gjennom subjektive meninger om tidligere ektefelle/samboer (alternativt; du har ingen mannlige venner som er samværsforeldre).

Jeg har imidlertid opplevde det. "Gjest_Jomfrua" forteller at hun praktiserer det. Det er derfor ikke så uvanlig som du insinuerer.

Spøsmålet blir da om en også skal kunne forlange at far/samværsforelder stiller opp på et foreldremøte han i utgangspunktet kan nektes adgang til.

Jeg sa vel at det var nettopp det jeg hadde. Kompiser som er samværsfedre.

Og når det gjelder maktmisbruk og samværstrenering? Joda noen har vært utsatt for forsøk på det. Men det er jo da det gjelder å vise at man er far og ikke en fjott som lar den type mødre (som du kjenner godt) ta styringa.

At du har opplevd det tviler jeg ikke på.

Men du trenger vel ikke gå til den konklusjonen at alle har opplevd det samme som deg. Din ekskone gjorde det hun gjorde og det var godt mulig at hun var en bitch. Men det betyr ikke at "Jomfrua" er en tilsvarende bare fordi hun ser at eksen sin oppførsel ikke har noe på et foreldremøte å gjøre. Du må åpne muligheten for at "Jomfrua" har en legitim sak her og at eksen hennes kanskje ikke er god. Du kan ikke drive å forsvare enhver far bare fordi han er far.

Dette viser at du IKKE er far og samværsforelder. Du ordlegger deg på en måte som ikke har realitet i den virkelige verden.

Gå ut i ditt nærmiljø og snakk med 8-10 samværsfedre. Du vil høre det stikk motsatte av hva du nå sier, like ofte som du hører dine medsøstre klager på ex'en.

Hva er dette for tull da?

Jeg kan vel bare slenge den ballen tilbake til deg. Du ordlegger deg også på en måte som ikke eier rot i virkeligheten. Den eier rot i din virkelighet men det betyr ikke at det er sannheten for folk flest.

Jeg kan gå ut i min vennekrets og snakke med 8-10 samværsfedre. De opplever ikke de tingene som du snakker om. Du svartmaler. Hverken jeg som er samværsfar eller mine kompiser i samme situasjon opplever det du snakker om.

Men på den andre siden så opplever jeg flere fedre som ikke klarer å oppføre seg som folk etter et samlivsbrudd. Jeg forstår situasjonen til "Jomfrua" fordi jeg har en søster i samme situasjon. Der har det gått så langt at hennes barn (mine nevøer) nekter at far skal bli med på møter.

Det er ikke damene i seg selv jeg kritiserer, men et system som gir bostedsforeldre mulighet til å utøve maktmisbruk ovenfor de andre partene i konflikten.

Nei. Du kritiserer damene.

Du kan ikke bare kritisere systemet. Det er ingen som er tvunget til å følge et system. Da er du i så fall rimelig dum om du følger et system som du selv ikke er enig i.

Flott. Og hva skal ha da gjøre om rektor stiller i døråpningen og sier at han er uønsket ???

Skal man le eller gråte... Tror du rektor står der og stenger døra om det er et ønske fra begge foreldre at begge skal stille? Eller tror du at myndighetene vil stenge døra for oss samværsforeldre og at omsorgsforeldre (og andre) bare vil godta dette?

[Far til 2]

Jeg sa vel at det var nettopp det jeg hadde. Kompiser som er samværsfedre.

Og når det gjelder maktmisbruk og samværstrenering? Joda noen har vært utsatt for forsøk på det. Men det er jo da det gjelder å vise at man er far og ikke en fjott som lar den type mødre (som du kjenner godt) ta styringa.

Da vil jeg veldig gjerne har konkrete råd for hva som kan gjøres uten å gå til rettsak.

For eksempel:

En gang opplevde jeg at mor stakk av med ungene før jul (de skulle ha vært hos meg). Jeg kontaktet Politiet, hadde med meg samværsavtale, etc, etc. Jeg spurte om de (et annet politikammer) kunne stille med en bil "nede i veien" om jeg tok fly for å hente barna. Jeg fikk da beskjed at det kunne de ikke gjøre for det var medvirkning til kidnapping. Loven sa altså at "jeg kidnappet mine egne barn om jeg fulgte samværsavtalen". Nå kjente jeg tilfeldigvis politimannen som tok imot anmeldelsen (han hadde barn i samme barnehage) og han fortalte at "dette var et helt vanlig problem som mange barn og fedre ble utsatt for i høytider som f.eks. jul"

Gi meg et konkret råd for dette og slutt å tull med å forsøke å fremstille deg som samværsfar.

At du har opplevd det tviler jeg ikke på.

Men du trenger vel ikke gå til den konklusjonen at alle har opplevd det samme som deg. Din ekskone gjorde det hun gjorde og det var godt mulig at hun var en bitch. Men det betyr ikke at "Jomfrua" er en tilsvarende bare fordi hun ser at eksen sin oppførsel ikke har noe på et foreldremøte å gjøre. Du må åpne muligheten for at "Jomfrua" har en legitim sak her og at eksen hennes kanskje ikke er god. Du kan ikke drive å forsvare enhver far bare fordi han er far.

Hva er dette for tull da?

Jeg kan vel bare slenge den ballen tilbake til deg. Du ordlegger deg også på en måte som ikke eier rot i virkeligheten. Den eier rot i din virkelighet men det betyr ikke at det er sannheten for folk flest.

...

...

Du velger et så ensidig forsvar av de overgrepen som aksepteres mot barn og samværsforeldre at jeg ikke i min villeste fantasi kan tenke meg at du noen gang har vært samværsfar. Du ville ALDRI ha sagt det du sier om du hadde vært i nærheten av å være amværsfar med venner som er i samme situasjon. MANGE, - VELDIG MANGE opplever desverre overgrep med f.eks. samværstrenering. Det er bl.a. derfor myndighetene nå forsøker å bedre lovverket som ifag aksepterer at 30.000 barn er uten jevnlig samvær med samværsforelder og at 64% (sekstifire prosent) av alle samværsforeldre forsøker å få til mer samvær (igjen ihht St.meld. 29 2002-2003). Minst like mange mener jeg blir utsatt for maktmisbruk som f.eks. nektet å delta på foreldremøter, etc.

Du er med andre ord ikke samværsfar men noe helt annet om du kan forsvare overgrep på den måten du gjør.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Om dette er en offisiell holdning fra PPT tjenesten i DERES tilfelle bøyer jeg meg for den.

Du er nå rar, da. Offisiell holdning i mitt tilfelle???? Voldsomt. Ja, ja.......fine ord da, kanskje? Bukk videre

Men på generelt grunnlag vil jeg påstå at det er feil å gi bostedsforelder makt til å frata barn og samværsforeldre retten til å delta på skolemøter som omhandler barna.

Saken er vel heller det at det ikke er ett generelt grunnlag når dette skjer. Men husk - jeg snakker ikke om foreldremøter - men samarbeidsmøter/ansvarsgruppemøte.

Idag er det som du vet slik at mor bare kan si: "NEI, far skal ikke få være tilstede på møtet". Dette er en avgjørelse som mor/bostedsforelder kan ta på et eget subjektivt grunnlag uten annen bakrunn enn at hun "ikke vil ha han der", - uavhengig av hva dette kan gi av hjelp til barnet.

'kremt' Hvem mener du skulle tatt den avgjørelsen av at det ikke er fruktbart at samværsforeldren deltar på samme møter? Hvem? Husk også at samværsforeldren får samme informasjon fra skolen og blir ikke utelukket sånn sett.

Og årsaken er som kjent at fedre regenes som uegnet til daglig omsorg fordi "fagfolk" sier det og om mor mener det samme.

I din verden, ja...........undres over det. Lite fruktbart og mye energikrevende er det ihvertfall med slike holdninger.

Bostedsforelder kan med andre ord frata barn en samværsforelder som ønsker å delta i omsorgen som en likeverdig forelder. Dette gjelder også skolesaker der samværsforelder ønsker å få vite hvordan barnet har det på skolen og høre det fra barnet selv under møte med skolen.

Samværsforeldrene har rett på informasjon fra skolen. Så her tar du feil. Og her er ihvertfall "min" skole livredd for å tråkke galt.

Nå må vi bostedsforeldre slutte å kreve så forbannet mye makt. Det er BARNA som skal bli ivaretatt, og om samværsforelder ønsker å ta del i det ansvaret det er å oppfostre barn bør h*n naturligvis få lov til dette også i skolesammenheng.

Ja, da må jo samværsforeldren vise interesse og sørge for å få informasjonen h'n trenger. Ja, det er barna som skal bli ivaretatt - ikke samværforeldren.

Igjen henviser jeg til hva jeg sa ovenfor. Hvis dette er en offisiell og uavhengig vurdering av PPT så bøyer jeg meg for det. Men hvis det er mors SYNSING som ligger til grunn mener jeg det er feil å bare nekte far/samværsforelder deltagelse på foreldremøter/-samtaler ettersom det for det første frata barnet viktige signaler om fars evne til omsorg,viktige signaler om at far er uønsket (og so kan spre seg til gutters egne valg når de opplever eget samlivsbrudd, samt viktige signaler til far mht hvilke ansvar/oppgaver han kan få lov å få fra mor.

Det blir mao ""Far på mors måte".

Offisiell og uavhengig vurdering av PPT vedrørende møtevirksomhet? Nei, jeg måtte selvfølgelig legge frem vår livssituasjon og hvordan den ble påvirket av samværforeldren. Jeg fikk forståelse for det - for vi alle var interessert i å ha ett samarbeide om barna og deres hverdag som var fruktbart og bar noen vei. Det hadde ikke skjedd om samværsforeldren var tilstede fordi jeg da hadde ikke kunnet vært åpen om vår hverdag. Dette hadde også de andre deltakerne på møtene erfart ved tidligere møter - hvilke mekanismer som satte inn og hvilke tiltak som han plutselig satt inn som vi alle satt uforstående til.

Jeg synes det er forferdelig at bostedsforelder skal kunne frata barn og samværsforelder en slik mulighet til å delta i "skolearbeidet". Det blir ikke bedre om bostedsforelder også skal kunne forlange at samværsforelder er tilstede (kansje etter å ha nektet h*n dette de 2-3 første årene).

Hvilken historie lager du nå? Samværsforeldre har rett på informasjon. De blir ikke utelukket. Igjen - det er snakk om ansvars-/samarbeidsmøter og ikke foreldremøter i plenum.

Jeg synes helt klart at vi skal kunne kreve at far stiller opp for sine barn. Men da må det være som en likeverdig forelder. Vi kan ikke kreve noe uten å kunne gi mulighet for å gjennomføre det. Slik mulighet har ikke samværsforelder idag. Heller ikke når det gjelder deltagelse på foreldremøter.

Første poeng ved samarbeide er vel å ikke kreve noe - men å gi den andre foreldre rett til å ta det ansvar en selv velger, ref. ditt eget uttrykk; Far på mors måte.............du biter deg selv litt i halen nå og den må være ganske sår nå

[Furstina]

inläggen är utdelade från tråden Föräldremöter, den är också modererad lite.

/FUrstina (moderator)

[Gjest Samværsfar]

Da vil jeg veldig gjerne har konkrete råd for hva som kan gjøres uten å gå til rettsak.

For eksempel:

En gang opplevde jeg at mor stakk av med ungene før jul (de skulle ha vært hos meg). Jeg kontaktet Politiet, hadde med meg samværsavtale, etc, etc. Jeg spurte om de (et annet politikammer) kunne stille med en bil "nede i veien" om jeg tok fly for å hente barna. Jeg fikk da beskjed at det kunne de ikke gjøre for det var medvirkning til kidnapping. Loven sa altså at "jeg kidnappet mine egne barn om jeg fulgte samværsavtalen". Nå kjente jeg tilfeldigvis politimannen som tok imot anmeldelsen (han hadde barn i samme barnehage) og han fortalte at "dette var et helt vanlig problem som mange barn og fedre ble utsatt for i høytider som f.eks. jul"

Gi meg et konkret råd for dette og slutt å tull med å forsøke å fremstille deg som samværsfar.

Du velger et så ensidig forsvar av de overgrepen som aksepteres mot barn og samværsforeldre at jeg ikke i min villeste fantasi kan tenke meg at du noen gang har vært samværsfar. Du ville ALDRI ha sagt det du sier om du hadde vært i nærheten av å være amværsfar med venner som er i samme situasjon. MANGE, - VELDIG MANGE opplever desverre overgrep med f.eks. samværstrenering. Det er bl.a. derfor myndighetene nå forsøker å bedre lovverket som ifag aksepterer at 30.000 barn er uten jevnlig samvær med samværsforelder og at 64% (sekstifire prosent) av alle samværsforeldre forsøker å få til mer samvær (igjen ihht St.meld. 29 2002-2003). Minst like mange mener jeg blir utsatt for maktmisbruk som f.eks. nektet å delta på foreldremøter, etc.

Du er med andre ord ikke samværsfar men noe helt annet om du kan forsvare overgrep på den måten du gjør.

Jamen kjære snille deg... Det går da an å være samværsfar uten å ha opplevd de overgrepene du snakker om.

At jeg sier at JEG og mine kompiser som er samværsfedre har det bra og aldri har vært utsatt for det du snakker om så er da vel det bare kjempefint!

Jeg har i tillegg sagt at jeg vet om menn som dessverre ikke kan oppføre seg. Ja for det finnes menn som boikotter samværsavtalen de har og ikke stiller opp.

I tillegg har jeg forsvart "Jomfrua" fordi jeg forstår henne ettersom jeg har en søster i samme situasjon.

Du på din side kjenner mer til at det er kvinner som boikotter og driver med samværstrenering. Dette har jeg og mine heldigvis vært forskånet for.

Ja så finnes det sikkert fedre som blir satt på sidelinjen av maktsyke mødre.

Men JEG vet ikke om og kjenner ingen slike! Det betyr da vel ikke det samme som at jeg forsvarer denne gruppen!

Hvordan man kan unngå å gå til rettsak.

Jeg har ordinært samvær og godt samarbeid med min eks og barna har det bra. Vi var enige om hvordan vi skulle ha det fra dag en. Da unngår man jo rettsak.

Barna vil bo sånn som vi bor og ønsker ingen endring. Da er det vel ikke behov for noen rettsak.

Min ekskone og jeg klarer fint å samarbeide om barna selv om vi ikke klarte å leve sammen. Derfor unngår vi rettsak.

Jeg tror vel vi unngår rettsak fordi vi begge oppfører oss som folk!

Slik er det for de andre i min omgangskrets også.

Tror ikke dette er så uvanlig.

Alle som er samværsfedre er nemlig ikke utsatt for maktovergrep fra sin ekskone eller fra myndighetene.

[Gjest Gjest_Marianne_*]

Herregud fartil2.

Er det ikke lov å si at man har en samværsavtale som fungerer heller nå da?

Er det heller ikke lov å si at man kjenner mange menn som er samværsfedre og som også har avtaler som fungerer?

Eller går du rundt og tror at alle samværsfedre har opplevd opprivende rettsaker og maktovergrep fra myndighetene?

Tror du også at alle mødre som har hovedomsorgen har tilranet seg dette på bekostning av stakkars fedre og barn?

Nei det er ikke alltid sånn.

Og man forsvarer da vitterlig ikke de mødrene som bedriver samværstrenering bare fordi man sier at man selv ikke kjenner til samværsfedre som er offer!

Jeg synes det er godt å høre om folk som får det til jeg. De barna i de familiene må da ha det fint! Synes vi kan fokusere litt mer på det jeg og ikke alltid "jump to the conclusion" at alle som velger "tradisjonelt" samvær er tapere med barn som lider.

[Gjest regine ii]

Samværsfar: takk for et nyansert syn på saken, og takk for at du viser oss at det finnes menn som tar ansvar, for seg, sine barn og situasjonen etter et brudd!

Til Jomfrua: du svarer "far til 2" utrolig godt - jeg blir faktisk helt matt av den svadaen han kommer med. Men - noen mennesker eier ikke empati, og er svært manipulative, en får vel bare fortsette å imøtegå de mest hårreisende påstandene, og overse resten. godt å høre at ting fungerer!

[Gjest Utlogget nå]

Fartil2 sier:

Nå må vi bostedsforeldre slutte å kreve så forbannet mye makt. Det er BARNA som skal bli ivaretatt, og om samværsforelder ønsker å ta del i det ansvaret det er å oppfostre barn bør h*n naturligvis få lov til dette også i skolesammenheng.

Det "jomfrua" forteller om er ikke det samme som å utøve makt.

Javisst, samværsforeldre som ønsker å ta del i det ansvaret det er å oppfostre barn skal naturligvis få lov til dette også i skolesammenheng og alle andre sammenhenger.

Men når vedkommende ikke oppfører seg som folk og hans/hennes oppførsel er til belastning for de andre så kan ikke vedkommende forvente seg å være velkommen! Man må da kunne få lov til å forvente folkeskikk? Og at samværsforeldre ikke kan oppføre seg ordentlig har ikke alltid årsak i at de føler seg tilsidesatt/mindreverdige eller i utgangspunktet bare avreagerer på grunn av at de er i en håpløs situasjon. Noen mennesker er ikke gode å ha med å gjøre og må ta ansvar for sin oppførsel selv og ikke skylde på andre.

Hvis "jomfrua" forteller at hennes eks er en belastning så tror jeg på det. Hvorfor angripe henne og tro at det er hennes feil og at hun bør finne seg i bedriten oppførsel fra eksen. Tror dere barna har godt av det eller?

Hvis faren er oppriktig interessert i å delta på foreldresamtale på skolen så får han vise at han er interessert i å samtale om barna da og ikke la denne tiden på skolen bli arena for krangel og diskusjoner som bare høyner konfliktnivået. Klarer han ikke å delta uten at det blir "bråk" så må han selv ta ansvar for situasjonen. Det er vel voksne folk vi snakker om her.