Babyer i barnehagen

[Gjest Gjest]

Å klare seg på en inntekt- attpåtil en assistentlønn-hadde for de fleste vært umulig. I allefall om man var etablerte med huslån osv. Vi har et relativt lite huslån, litt over 135000, og vi betaler nesten 10 000 i mnd på det nå. I tillegg kommer strøm på ca 500 i mnd, tv på 250 i mnd, to telefoner på ca 500 kr i mnd, ca 1000 i bensin, pluss forsikringer o.l. Da er vi oppe på ca 12000 i mnd.

En assistenlønn ligger på ca 250 000 i året, litt ettersom hvor du jobber- dvs ca 17000 utbetalt, med lav skatteprosent.

Da har du igjen ca 4000 i mnd til mat, klær, bleier, reiser, møbler, vedlikehold, renovasjon osb. På to voksne og et barn (eller fler) vil dette være urealistisk.

korreksjon: assistent lønnen begynner på 223700 kr (minstebeløp) året.

Jeg er pedagogisk leder og har 300.000 kr i startlønn..

Jeg har netto utbetalt 16.000 kr.

bare så det er sagt

[Gjest Emera]

Når folk må ha barnehageplass til noen måneder gamle babyer, så er det en mangel ved systemet. Mener jeg. Ingen skulle behøve å gjøre dette.

Det hjelper altså ikke å se ned på foreldre som er nødt til å skaffe barnepass så tidlig.

[Gjest gjest- silje]

Du antyder jo at folk som ikke tar seg råd til å være hjemme med små barn prioriterer feil økonomisk, gjør du ikke?

Nei! Da hadde jeg sport: hvilke foreldre er det som ikke har råd til å være hjemme med barna sine, og hvorfor velger de å få barn, hvis de ikke har råd til det.

Jeg sporte: hvilke foreldre og hvorfor. Fordi jeg ville ha svar på det, siden jeg aldrig har hørt om det.

Poenget er at ikke alle kunne klart seg med det. At DERE klarte dere på denne måten betyr ikke at andre kan klare seg på samme måten. Og derfor må de ha babyen sin i barnehagen. Det var jo det du spurte om? Hvorfor folk hadde dem i barnehage?

Det er da ingen som har angrepet deg, de har bare prøvd å svare på spørsmålet ditt ved å oppgi grunner til hvorfor enkelte har babyer i barnehagen.

Ja vi klarte det med nød og neppe. enkelt og greit, var det ikke det jeg sa? VI klarte det, og jeg sa også at ikke alle hadde samme huslån, samme lønn? Gjorde jeg ikke?

- Jo når folk ikke tåler at jeg stiller spm. om hvorfor babyer på noen mndr, er i barnehage, og kommer med hvor urealistisk det er å være hjemme med en inntekt.

Ideen med at besteforeldre skulle være gode kandidater synes jeg også er litt merkelig. Er ikke de fleste fremdeles i yrkesaktiv alder når de blir besteforeldre?

Hvem har sagt at de er gode kandidater?? Jeg sa at mine venniner hadde kanskje besteforeldre som hjalp dem med penger, det var mine venniner som har deltidsjobb og i tillegg har barnet mest hjemme. Jeg mente ikke at det passet for alle andre.

Merker at jeg blir så provosert av slike diskusjoner.. Hvorfor skal man alltid spørsmålsette hvorfor andre velger ditt og datt når det kommer til ungene.. Er nok svært få som "frivillig" velger å sette barna i barnehage når de er så små! men det er ikke alle som er like "heldige" å kan ha barna hjemme i mange år! Tror for de fleste at det ikke er en lett avgjørelse heller ikke lett for dem når de leverer spebarnet fra seg tidlig på morgenen for å reise på jobb.. Heldigvis har jeg selv sluppet å måtte gjøre det så altfor tidlig! Men husker godt jeg ble kritisert av ei barnløsvenninne av meg, da jeg sa til henne at jeg ble nødt til å begynne å levere barnet i barnehagen da hun kun 10 måneder gammel, for å kunne fortsette på studiene mine... Hun selv ville jo aldri gjøre det, nei der skulle ungene (den dagen hun fikk unger) være hjemme i mange år (for hun var jo vant til å bare drive dank hjemme, å leve på gubbens lønn!)

Jo jeg synes det er trist både for små spebarn og for de foreldrene som er nødt til å måtte levere de fra hverandre, men jeg ville aldri i verden finne på å kritisere dem for det, for det er faktiskt ikke alle som sitter like godt i det!!

Jeg har da hverken kritisert foreldre som gjør det, jeg lurte på hvilke grunner som avgjorde at babyer var i barnehagen.

[Mamma1]

Du spør om grunnene til at noen foreldre har barna sine i barnehagen mens de er små, svaret sier seg selv:

Grunn 1: Fordi de ikke har mulighet til å være hjemme med barna pga økonomi

Grunn 2: Fordi de ikke vil være hjemme med barna av personlige grunner.

[Leanne]

min datter begynte i bhg rett før hun ble 9 mnd... Vi hadde ikke mer permisjon, da vi valgte å få utbetalt 100% lønn...

Jeg skulle begynne å studere og valget stod mellom dagmamma og barnehage.. Da var valget lett, en bhg med kvalifisert personale og et pedagogisk opplegg.

Jeg er nå selv førskolelærer og tror ikke de minste barna tar skade av å være i bhg jeg... Er sjelden jeg har sett så små barn som 3 måneder..

De jeg vet om som var så små fikk plass i bhg via barnevernet.. Mor trengte avlastning da hun hadde ms og ikke klarte å ta seg av barnet 24 timer i døgnet. Så små barn er jo lette å ha med å gjøre da, de sover store deler av tiden de er i bhg. Spiser og koser seg.

Det er fortsatt ventelister til bhg plass mange steder, og de minste barna blir jo prioritert helt til slutt.. så er nok ikke mange som kommer inn i bhg med mindre de har en god grunn.

[Gjest imli]

vi tror vi kan greie at jeg er hjemme med babyen, sånn rent økonomisk, hvis jeg tar en kveldsjobb et par ganger i uka og noen helger. selv om vi har dårlig råd, er ungen vår viktigst.

[Nigo-san]

Du spør om grunnene til at noen foreldre har barna sine i barnehagen mens de er små, svaret sier seg selv:

Grunn 1: Fordi de ikke har mulighet til å være hjemme med barna pga økonomi

Grunn 2: Fordi de ikke vil være hjemme med barna av personlige grunner.

En grunn til: Det er lange ventelister i kommunen der du bor, så du søker med en gang babyen er født- og får plass i hovedopptaket!

Det opplevde jeg med minstejenta. Vi hadde "beregnet" å måtte stå noen måneder i kø, slik vi måtte med de andre barna. Det er ikke lov å betale for en plass man ikke bruker, så hun måtte rett og slett begynne da hun bare var sju og en halv måned. Men det gikk greit det, vi hadde veeeeldig korte dager i flere uker, og nå, et par måneder senere, trives hun som fisken i vannet og krabber rundt, gliser og har det topp!

Her i byen vet jeg ikke om barnehager som tar inn så små barn som tre måneder. Åtte måneder pleier å være grensen, jenta vår var et unntak i så måte (søskentilhørighet og denslags), men mange begynner i åtte-nimånedersalderen. Ikke så rart, med tanke på permisjonen.

En dagmamma jeg kjente godt og stolte på ville kanskje vært et godt alternativ, men i mangel av noe slikt er jeg sjeleglad for at barnet mitt får et godt pedagogisk tilbud, med flere utdannede og erfarne ansatte under kommunalt tilsyn. Jeg er ikke i tvil om at de gjør en super jobb! Og det er nesten nødvendig å vite, om du skal gå fra et lite barn en hel dag.

Moren min hadde for øvrig svar på tiltale, da jeg syntes det var litt tøft å gå fra lille Vesla de første dagene: "Slutt og syt! Da du ble født, hadde jeg fire måneder fri uten lønn, og så var det rett tilbake i jobb." Og i dagens Norge er vi egentlig heldige...

Endret 29. september 2008 av Nigo-san

[Susan Sto Helit]

Noen er jo så heldige da at de har foreldre som kan støtte med penger.. Men dette var det jeg hadde vurdert for meg selv, ingen andre. Pris på dagmamma har jeg ikke peiling på, da jeg ikke har hatt barn hoss dagmamma, siden vi hadde mulighet til at jeg var hjemme i flere år.

Jeg vet ikke hvordan de jeg kjenner har klart det, men det har de nå gjort, og jeg sier heller ikke at alle SKAL/KAN klare dette, men at for noen så går det.

Jeg kjenner flere dagmammaer som er super flinke med barna, og som virkelig tar det seriøst, ingen av de jeg kjenner gjør eller tenker at de kan gjøre det de vil!

Når jeg var hjemme med barnet, så hadde mannen min veldig dårlig betalt, ikke mer enn hva en assistent har, og hadde det ikke vært for kontantstøtten hadde jeg ikke hatt mulighet til å være hjemme, så jeg forstår at det kan være vanskelig å være hjemme. Vi hadde akkurat nok til mat og regninger og klær til barnet, ikke mer eller mindre.

Dette var ikke et innlegg ment til å gi foreldre dårlig samvittighet, eller ment for å treffe noen, men jeg hadde helt ærlig ikke peiling på dette. Siden jeg hverken kjenner noen som har hatt barn så tidlig i barnehage, eller hadde kjennskap til den minste avdelingen i barnehagen vår.

I barnehagen der venninen min jobber, så er det mye rotasjon, og det er flere veldig små barn der. På en slik avdeling synes ikke jeg at det bør være så mye rotasjon. Jeg fikk inntrykket om at det var vanlig at barna var så små, og at de var der på full tid.

Du får ikke kontantstøtte for et barn under ett år, så her sier du jo selv at det hadde vært umulig for dere også, hvis ikke barnet hadde vært over året. (Regner med du fikk permisjonspenger eller noe før det. )

[Gjest Gjest_silje_*]

Du får ikke kontantstøtte for et barn under ett år, så her sier du jo selv at det hadde vært umulig for dere også, hvis ikke barnet hadde vært over året. (Regner med du fikk permisjonspenger eller noe før det. )

Ja fikk det, det første året (fødselsstipend), men hadde ikke kontantstøtten kommet på bane etter det året så hadde vi ikke hatt mulighet (noe jeg føler at jeg har gjentatt mange ganger i denne tråden) i det hele tatt.

Derfor ikke den store peiling ang. jobb og baby.

Har vel aldri sagt at jeg forventer at alle skal være hjemme like lenge som jeg var?

Her er det normalt til å gå hjemme i ett lite år for så å beg. i jobb igjen.

[Mamma1]

Her er det ikke normalt å gå hjemme et helt år..Man får jo ikke 100%lønn i et helt år, så da blir det umulig for oss...

[Caramba]

Det er ikke så mange bhg som tar i mot så små barn som dem under 7-8 mnd. Personlig har jeg aldri hørt om noen som begynte så tidlig (untatt dem som var baby på 70-80-tallet:-)

Her i Oslo er det vel egentlig ikke særlig lett å få plass til barn i bhg før de er 10-12 mnd?

Endret 30. september 2008 av Caramba

[Susan Sto Helit]

Det er ikke så mange bhg som tar i mot så små barn som dem under 7-8 mnd. Personlig har jeg aldri hørt om noen som begynte så tidlig (untatt dem som var baby på 70-80-tallet:-)

Her i Oslo er det vel egentlig ikke særlig lett å få plass til barn i bhg før de er 10-12 mnd?

Her i oslo er det helt avhengig av når barnet er født.

Om ikke ungen er ett år innen 1.september, så er man jo ikke engang med i hovedopptaket.

Så det er vel helt spesielle grunner som skal til, ja.

Jeg vet at det finnes en eller to barnehager i min bydel som kan ta inn barn under ett år, men jeg har ikke hørt om noen som har fått plass så tidlig.

Selv fikk vi ikke komunal plass før ungen var 19 mnd. (Trengte egentlig plass fra han var ett år.)

[Gjest Gjest]

Joda, noen _må_ jobbe fulltid for å få endene til å møtes, men det gjelder ikke alle. Det fins foreldre som man spør seg om hvorfor fikk barn i det hele tatt, for de virker ikke noe interessert i å være sammen med barna sine. Det er noen mødre som er hjemme, som likevel har barnet/barna på fulltid i barnehagen. Og hvis ungen blir syk, så må pappaen komme hjem fra jobb! Dette har jeg fått høre fra folk som jobber i barnehage, de ser noen rare tilfeller av familieliv. Det er dessverre sånn for _noen_ at barna er et tilbehør, noe man skaffer seg for å ha den "komplette pakken". (Men til og med den tilbehørsgale Victoria Beckham ser ut til å være en god mor som tar seg av barna sine og tar dem med på tur.)

Og så er det masse foreldre som er gullforeldre, og skulle ha fått medaljer, diplomer, tusen stjerner i boka og kyss, klapp og klem. :-)

[Gjest AnneShirley]

Jeg sa at mine venniner hadde kanskje besteforeldre som hjalp dem med penger, det var mine venniner som har deltidsjobb og i tillegg har barnet mest hjemme. Jeg mente ikke at det passet for alle andre.

Det å få pengestøtte fra andre virker på meg som et dårlig argument for å "klare å være hjemme".

Da klarer man det jo egentlig ikke, men andre ordner opp.

[Mamma1]

Det å få pengestøtte fra andre virker på meg som et dårlig argument for å "klare å være hjemme".

Da klarer man det jo egentlig ikke, men andre ordner opp.

Sant- skulle ikke jobbet jeg da, bare vært hjemme med barna. Men har ikke foreldre som har en slik inntekt at de kan forsørge en annen familie..