Gjest gjest- silje Skrevet 29. september 2008 #1 Skrevet 29. september 2008 Jeg har ei vennine som jobber i barnehage, og fikk nettopp vite at den minste avdelingen er fra 0-2 år. Er ikke en baby på noen måneder for ung til å være i barnehage? Full dag (8-9t), og en baby på tre måneder? Er ikke babyen for liten?? Når jeg hørte hvor små noen av de var, så må jeg innrømme at jeg fikk hakeslep, fordi jeg synes det er for ungt. (Jeg kan kanskje forstå de som er alene med barna og har en veeeldig viktig jobb, men har litt problemer med det da også) Jeg har sikkert levd i min egen lille verden, for jeg trodde at den minste avdelingen var fra 1-2 år, men nå har jeg heller ikke hatt barn i den minste avdelingen, og sikkert derfor jeg ikke har fått dette med meg Hva synes dere som er barnehageassistenter/ førskolelærere om dette? Merker dere noe på barnet? Opplever barnet trygghetsfølelse senere? Og til dere foreldre som velger å ha babyen i barnehage, hvorfor? (Nå snakker jeg ikke om babyer som er 12mndr+, men om de som er bare noen måneder gamle. og som har full dag i barnehage..)
Gjest Faerie Skrevet 29. september 2008 #2 Skrevet 29. september 2008 Noen får barn uten å ha opparbeidet rett på fødselspenger. De har huslån, billån og andre vanlige løpende utgifter, og må begynne å jobbe for å få penger i kassa/beholde huset. Det kan også hende at noen har valgt å ta permisjonen i 50% over to år, for eksempel, og har babyen i bhg i 50% og er hjemme resten, rett og slett for å få være mer sammen med barnet over lenger tid. De aller aller fleste har nok en god grunn og vel så det.
Henkama Skrevet 29. september 2008 #3 Skrevet 29. september 2008 Jeg har personlig ikke opplevd babyer under 10 mndr i barnehagen og tror vel ikke heller det er så vanlig. De fleste har jo minst 10 mndr foreldrepermisjon. Når det er sagt så tror jeg vel at de foreldrene som har barna i barnehagen når de er yngre enn dette gjør det fordi de føler at de må. Kanskje de ikke har opparbeidet rett til foreldrepenger og derfor kun mottar engangsstøtten,
Mamma1 Skrevet 29. september 2008 #4 Skrevet 29. september 2008 Ja, det tror jeg også. Folk setter ikke igjen en unge i barnehagen når de er så små, med mindre de ikke har råd til å være hjemme.
LilleMy28 Skrevet 29. september 2008 #5 Skrevet 29. september 2008 En venninne måtte ha sønnen i barnehagen når han var kun 3 mndr pga at hun ikke hadde rett på foreldrepenger og engangsstønaden rakk kun til å dekke 3 sparsomme mndr. Hun hadde nok ikke valgt det dersom hun hadde hatt mulighet til å gjøre det annerledes.
Gjest gjest- silje Skrevet 29. september 2008 #6 Skrevet 29. september 2008 En venninne måtte ha sønnen i barnehagen når han var kun 3 mndr pga at hun ikke hadde rett på foreldrepenger og engangsstønaden rakk kun til å dekke 3 sparsomme mndr. Hun hadde nok ikke valgt det dersom hun hadde hatt mulighet til å gjøre det annerledes. Ok.. Puster lettet ut når jeg leser svarene deres.. Hørtes ut på vennina mi at det var vanlig i denne barnehagen, og ble litt sjokkert av det. Må si at hvis jeg hadde vært alene og ikke hadde opparbeidet meg stønad, så hadde jeg nok også vurdert barnehage, men ville nok heller valgt ei dagmamma. I barnehager så er det jo mye rotering av personalet, vikarer og jeg synes at en liten baby skal ha noen faste omsorgspersoner. - Ellers kjenner jeg flere som hverken har opparbeidet seg penger til å være hjemme et år, men har vært det for det, og har heller skaffet seg en liten deltisjobb, og hatt babyen enten hoss foreldre, eller dagmamma.
Gjest Gjest Skrevet 29. september 2008 #7 Skrevet 29. september 2008 Ok.. Puster lettet ut når jeg leser svarene deres.. Hørtes ut på vennina mi at det var vanlig i denne barnehagen, og ble litt sjokkert av det. Må si at hvis jeg hadde vært alene og ikke hadde opparbeidet meg stønad, så hadde jeg nok også vurdert barnehage, men ville nok heller valgt ei dagmamma. I barnehager så er det jo mye rotering av personalet, vikarer og jeg synes at en liten baby skal ha noen faste omsorgspersoner. - Ellers kjenner jeg flere som hverken har opparbeidet seg penger til å være hjemme et år, men har vært det for det, og har heller skaffet seg en liten deltisjobb, og hatt babyen enten hoss foreldre, eller dagmamma. Og hvordan tror du prisen er med dagmamma i forhold til i barnehage? Om man har så dårlig økonomi at man er nødt til å begynne i jobb igjen så har man neppe råd til en dagmamma. Det er heller ikke alle som har foreldre som bor i nærheten og som faktisk har tid til å være gratis dagmamma. Hvordan noen kan klare seg men en liten deltidsjobb et års tid skjønner ikke jeg. De fleste alenemødre sliter nok som det er med full jobb.
Rosalie Skrevet 29. september 2008 #8 Skrevet 29. september 2008 Det er ikke alle som har tilgang verken til foreldre eller god dagmamma. Jeg hadde heller hatt babyen min i barnehage enn hos en dagmamma jeg ikke kjente godt. Barnehager er det offentlig oppsyn med, mens dagmammaer kan gjøre hva farsken de vil.
Mamma1 Skrevet 29. september 2008 #9 Skrevet 29. september 2008 Jepp, enig der. Datterem min begynte i barnehagen den mnd hun fylte 1 år. Det var i en familiebarnahge og jeg vil si det var faste omsorgspersoner der. Ingen vikarer e.l. Tror ikke barn tar skade av det, men det mest optimale er nok å være hjemme. For alle er ikke det mulig, og da er det godt vi har barnehager.
Gjest gjest- silje Skrevet 29. september 2008 #10 Skrevet 29. september 2008 Og hvordan tror du prisen er med dagmamma i forhold til i barnehage? Om man har så dårlig økonomi at man er nødt til å begynne i jobb igjen så har man neppe råd til en dagmamma. Det er heller ikke alle som har foreldre som bor i nærheten og som faktisk har tid til å være gratis dagmamma. Hvordan noen kan klare seg men en liten deltidsjobb et års tid skjønner ikke jeg. De fleste alenemødre sliter nok som det er med full jobb. Noen er jo så heldige da at de har foreldre som kan støtte med penger.. Men dette var det jeg hadde vurdert for meg selv, ingen andre. Pris på dagmamma har jeg ikke peiling på, da jeg ikke har hatt barn hoss dagmamma, siden vi hadde mulighet til at jeg var hjemme i flere år. Jeg vet ikke hvordan de jeg kjenner har klart det, men det har de nå gjort, og jeg sier heller ikke at alle SKAL/KAN klare dette, men at for noen så går det. Jeg kjenner flere dagmammaer som er super flinke med barna, og som virkelig tar det seriøst, ingen av de jeg kjenner gjør eller tenker at de kan gjøre det de vil! Når jeg var hjemme med barnet, så hadde mannen min veldig dårlig betalt, ikke mer enn hva en assistent har, og hadde det ikke vært for kontantstøtten hadde jeg ikke hatt mulighet til å være hjemme, så jeg forstår at det kan være vanskelig å være hjemme. Vi hadde akkurat nok til mat og regninger og klær til barnet, ikke mer eller mindre. Dette var ikke et innlegg ment til å gi foreldre dårlig samvittighet, eller ment for å treffe noen, men jeg hadde helt ærlig ikke peiling på dette. Siden jeg hverken kjenner noen som har hatt barn så tidlig i barnehage, eller hadde kjennskap til den minste avdelingen i barnehagen vår. I barnehagen der venninen min jobber, så er det mye rotasjon, og det er flere veldig små barn der. På en slik avdeling synes ikke jeg at det bør være så mye rotasjon. Jeg fikk inntrykket om at det var vanlig at barna var så små, og at de var der på full tid.
Mamma1 Skrevet 29. september 2008 #11 Skrevet 29. september 2008 Å klare seg på en inntekt- attpåtil en assistentlønn-hadde for de fleste vært umulig. I allefall om man var etablerte med huslån osv. Vi har et relativt lite huslån, litt over 135000, og vi betaler nesten 10 000 i mnd på det nå. I tillegg kommer strøm på ca 500 i mnd, tv på 250 i mnd, to telefoner på ca 500 kr i mnd, ca 1000 i bensin, pluss forsikringer o.l. Da er vi oppe på ca 12000 i mnd. En assistenlønn ligger på ca 250 000 i året, litt ettersom hvor du jobber- dvs ca 17000 utbetalt, med lav skatteprosent. Da har du igjen ca 4000 i mnd til mat, klær, bleier, reiser, møbler, vedlikehold, renovasjon osb. På to voksne og et barn (eller fler) vil dette være urealistisk.
Gjest Gjest Skrevet 29. september 2008 #12 Skrevet 29. september 2008 I privatbarnehagen våre unger har gått i /går i er personalet kjempeflinke, ansvarsfulle og stabile. Voksne folk med utdanning og/eller lang erfaring. Spesielt på avdelingen med barn opp til 3 år. Stille og rolig på avdelingen. Hever seg langt over de to dagmammene jeg måtte ha de første årene til unge 1 og 2.
Gjest gjest- silje Skrevet 29. september 2008 #13 Skrevet 29. september 2008 Å klare seg på en inntekt- attpåtil en assistentlønn-hadde for de fleste vært umulig. I allefall om man var etablerte med huslån osv. Vi har et relativt lite huslån, litt over 135000, og vi betaler nesten 10 000 i mnd på det nå. I tillegg kommer strøm på ca 500 i mnd, tv på 250 i mnd, to telefoner på ca 500 kr i mnd, ca 1000 i bensin, pluss forsikringer o.l. Da er vi oppe på ca 12000 i mnd. En assistenlønn ligger på ca 250 000 i året, litt ettersom hvor du jobber- dvs ca 17000 utbetalt, med lav skatteprosent. Da har du igjen ca 4000 i mnd til mat, klær, bleier, reiser, møbler, vedlikehold, renovasjon osb. På to voksne og et barn (eller fler) vil dette være urealistisk. Mhm og hvorfor kommer du med dette da? Nå må du se til å rulle inn, alle har vel ikke like mye lån, så om det er urealistisk for DERE, så blir det en helt annen ting for OSS. Og på den tiden så reiste vi ikke, vi kjøpte ikke møbler, vi kjøpte heller ikke klær til oss selv. Og faktisk så hadde han mindre enn 17000 utbetalt..
Rosalie Skrevet 29. september 2008 #14 Skrevet 29. september 2008 (endret) Vi har over 17.000 i faste utgifter, vi, og da bor vi sparsommelig i en liten tre-roms fra slutten av 50-tallet i ytre Oslo øst. Vi har nemlig ikke foreldre som kan betale bolig til oss. Naturigvis kunne vi bosatt oss på et av de små stedene i Finnmark hvor folk gir bort husene sine gratis bare for å bli kvitt de, men for det første hadde jeg kommet til å gå på havet etter kort tid, da bygdemiljøer gjør meg spik spenna gæren (har bodd på bygd i 19 år, ja) og for det andre ville jeg ikke fått brukt utdannelsen min som jeg har slitt for og er stolt av. Kunne jo sikkert ha fått en assistentstilling et sted, men studielånet mitt blir faktisk ikke borte av seg selv! Endret 29. september 2008 av Wadjet
Gjest gjest- silje Skrevet 29. september 2008 #15 Skrevet 29. september 2008 Vi har over 17.000 i faste utgifter, vi, og da bor vi sparsommelig i en liten tre-roms fra slutten av 50-tallet i ytre Oslo øst. Vi har nemlig ikke foreldre som kan betale bolig til oss. Naturigvis kunne vi bosatt oss på et av de små stedene i Finnmark hvor folk gir bort husene sine gratis bare for å bli kvitt de, men for det første hadde jeg kommet til å gå på havet etter kort tid, da bygdemiljøer gjør meg spik spenna gæren (har bodd på bygd i 19 år, ja) og for det andre ville jeg ikke fått brukt utdannelsen min som jeg har slitt for og er stolt av. Kunne jo sikkert ha fått en assistentstilling et sted, men studielånet mitt blir faktisk ikke borte av seg selv! Og hvem har sagt at du ikke skal få beholde stillingen din? Eller bo hvor du vil?
Gjest AnneShirley Skrevet 29. september 2008 #16 Skrevet 29. september 2008 Og hvem har sagt at du ikke skal få beholde stillingen din? Eller bo hvor du vil? Du antyder jo at folk som ikke tar seg råd til å være hjemme med små barn prioriterer feil økonomisk, gjør du ikke? Vi bor forresten på bygda, men det betyr ikke at vi ville synes vi hadde råd til å leve på en inntekt. Slik vi bor har vi behov for to biler og har et hus med STORT renovasjonsbehov. I tillegg til boliglån og billån har vi et par solide studielån også.
angelou Skrevet 29. september 2008 #17 Skrevet 29. september 2008 Er veldig glad for at jeg slipper å ha lillegutt i barnehage så tidlig, men noen MÅ jo bare det. Og jeg vil mye heller ha han i barnehagen enn hos dagmamma. I barnehagen jobber det (stort sett) folk som er utdannet til å ta seg av barnet, de har en bemanningsnorm de må følge, og er underlagt tilsyn/kontroll av kommunen. Dagmammaer gjør som de vil, sikkert flinke noen av dem også, men ikke tale om
Gjest Gjest Skrevet 29. september 2008 #18 Skrevet 29. september 2008 Mhm og hvorfor kommer du med dette da? Nå må du se til å rulle inn, alle har vel ikke like mye lån, så om det er urealistisk for DERE, så blir det en helt annen ting for OSS. Og på den tiden så reiste vi ikke, vi kjøpte ikke møbler, vi kjøpte heller ikke klær til oss selv. Og faktisk så hadde han mindre enn 17000 utbetalt.. Poenget er at ikke alle kunne klart seg med det. At DERE klarte dere på denne måten betyr ikke at andre kan klare seg på samme måten. Og derfor må de ha babyen sin i barnehagen. Det var jo det du spurte om? Hvorfor folk hadde dem i barnehage? At enkelte får penger/gratis barnepass av foreldre, bor latterlig billig, ikke har noen lån, har tilgang til en god dagmamma som er billigere enn en barnehage, osv, betyr ikke at alle har det slik. Og da må man gjerne ha babyen i barnehage, om man har lyst til det eller ei. Det er da ingen som har angrepet deg, de har bare prøvd å svare på spørsmålet ditt ved å oppgi grunner til hvorfor enkelte har babyer i barnehagen.
Gjest AnneShirley Skrevet 29. september 2008 #19 Skrevet 29. september 2008 Ideen med at besteforeldre skulle være gode kandidater synes jeg også er litt merkelig. Er ikke de fleste fremdeles i yrkesaktiv alder når de blir besteforeldre?
Bekkis Skrevet 29. september 2008 #20 Skrevet 29. september 2008 Merker at jeg blir så provosert av slike diskusjoner.. Hvorfor skal man alltid spørsmålsette hvorfor andre velger ditt og datt når det kommer til ungene.. Er nok svært få som "frivillig" velger å sette barna i barnehage når de er så små! men det er ikke alle som er like "heldige" å kan ha barna hjemme i mange år! Tror for de fleste at det ikke er en lett avgjørelse heller ikke lett for dem når de leverer spebarnet fra seg tidlig på morgenen for å reise på jobb.. Heldigvis har jeg selv sluppet å måtte gjøre det så altfor tidlig! Men husker godt jeg ble kritisert av ei barnløsvenninne av meg, da jeg sa til henne at jeg ble nødt til å begynne å levere barnet i barnehagen da hun kun 10 måneder gammel, for å kunne fortsette på studiene mine... Hun selv ville jo aldri gjøre det, nei der skulle ungene (den dagen hun fikk unger) være hjemme i mange år (for hun var jo vant til å bare drive dank hjemme, å leve på gubbens lønn!) Jo jeg synes det er trist både for små spebarn og for de foreldrene som er nødt til å måtte levere de fra hverandre, men jeg ville aldri i verden finne på å kritisere dem for det, for det er faktiskt ikke alle som sitter like godt i det!!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå