Våkne om morgenen..

[Gjest Gjest_Ida_*]

Hva gjør dere for å stå opp om morgenen?

Jeg bare skrur av alarmen og sover videre.. 'Heldigvis' er jeg student, så jeg ikke skulker jobb ol. Men utrolig plagsomt at jeg ikke kommer meg på skolen om morgenen! Kan gjerne sove til langt utpå dagen..

Hva er ditt triks??

[Nabodama]

Jeg legger mobilen (alarmen) ved døra, så jeg må ut av senga for å slå den av. Da gjelder det videre å styre føttene i riktig retning, altså mot badet, istedet for å la de gå tilbake til senga igjen...

[Gjest Gjest]

Jeg har på vekkerklokke og mobil. Vekkerklokken stilller jeg på tidspunktet jeg MÅ stå opp. Og telefonen på når jeg BØR stå opp.. Når vekkerklokken ringer vet jeg at jeg må, og da velger jeg å stå opp i stedet for å slå den av og sove videre.

Det beste trikset er vel bare å stå opp når den ringer, og ikke sove videre. Det syns jeg er en dårlig taktikk, og jeg syns det er latskap å ikke komme seg opp om morgenen så lenge man ikke har medisinske grunner for ikke å klare det....

Hva når du begynner å jobbe?

[AnetteR]

Jeg mener det handler om innstilling. Jeg skrur av alarmen, og står opp med en gang, selv om det gjør forferdelig vondt. Jeg er et ekstremt B menneske, som kan sove til godt ut på ettermiddagen. Begynner jeg å snooze kan jeg fortsette å skru av alarmen og sovne igjen i 2-3 timer. Nettopp derfor har jeg måttet ha streng disiplin på at vekkerklokke=hoppe ut av sengen, selv da jeg var student.

[Gjest Portis]

Våkner som regel minst 30 minutter før klokka ringer.

Klarer ikke stå opp før etter ca 30-60 minutter uansett så det er veldig greit

[Gjest Gl@mB@be]

Er det ikke bare å legge seg til en tid som gjør at man får nok søvn? Da burde det ikke være så vanskelig å stå opp.

[AnetteR]

Er det ikke bare å legge seg til en tid som gjør at man får nok søvn? Da burde det ikke være så vanskelig å stå opp.

Jo, for meg er det problematisk uansett. Jeg er i stand til å sove 14-16 timer uten å våkne. Jeg må faktisk bruke vekkerklokke selv i ferier og helger for å ikke snu døgnet... Derav den strenge disiplinen at når vekkerklokken ringer, skal man sprette opp på sekundet.

Min teori er at jeg har et døgn som er lengre enn 24 timer. Dvs at om jeg ble stengt inne et sted der dag og natt ikke hadde noe å si, ville jeg sovet mye lengre enn 7-8 timer, og vært våken mye lengre enn 16 timer.

[sebra]

til nå så har jeg skrudd på alarmen ca en halv time før jeg må opp også skrur jeg på musikk på mobilen så jeg ikke sovner, og da kommer jeg meg ofte opp før jeg egentlig må og.men nå har jeg ødelagt den mobilen så nå blir dt vel å bare ligge helt til jeg aboslutt må opp.

[Gjest Gl@mB@be]

Jo, for meg er det problematisk uansett. Jeg er i stand til å sove 14-16 timer uten å våkne. Jeg må faktisk bruke vekkerklokke selv i ferier og helger for å ikke snu døgnet... Derav den strenge disiplinen at når vekkerklokken ringer, skal man sprette opp på sekundet.

Min teori er at jeg har et døgn som er lengre enn 24 timer. Dvs at om jeg ble stengt inne et sted der dag og natt ikke hadde noe å si, ville jeg sovet mye lengre enn 7-8 timer, og vært våken mye lengre enn 16 timer.

Oj da. Men da tror jeg du er unntaket og ikke regelen. Hvis jeg sover i rundt 12 timer (eller mer) er jeg så sliten når jeg står opp at det ikke føles ut som jeg har sovet i det hele tatt. På samme måte kan jeg glemme å stå opp etter 5 timer. Men får jeg 8-9 timer (sett at jeg får sovet så "lenge" i en periode sammenhengende), er det ikke noe problem å stå opp. Problemene oppstår hvis jeg en kveld er lenge oppe, og sover tilsvarende lenge på morgenen og ikke kommer i seng på kvelden igjen fordi jeg ikke er trøtt. Da har jeg gjort det. Men med litt faste rutiner så burde ting gå greit.

[Gjest Gjeste Blondie65]

Jeg er også ekstremt B-menneske og sliter med å stå opp om morgenen. Jeg våkner av klokken, men min hjerne fungerer ikke før etter ca 10-20 minutter. Så jeg snoozer klokken. Jeg legger da inn nok tid til at jeg kan snooze og når klokken er +30 minutter i forhold til når den først ringte så står jeg opp. Jeg legger meg ikke uforskammet sent, men har likevel store problemer med å stå opp hvis jeg ikke gjør dette på min måte.

Når jeg er på ferie våkner jeg av meg selv og står opp senest kl 10 og da går dette som regel smertefritt etter noen dager.

[Gjest Piper]

Jeg setter vekkerklokken på 15 min før jeg skal opp, for da kan jeg slumre litt til. Stenger derfor vekkerklokken av tre ganger, før jeg kommer meg opp. Men det er slik jeg liker det, og det er sjelden jeg forsover meg.

Til ts: Er skolen så lite viktig for deg, at du ikke gidder gå på skolen? Det handler ikke om å ikke klare å komme seg opp, men at en rett og slett ikke gidder stå opp. Du vil heller sove fremfor å gå på skolen, og dine arbeidskollegaer kan jo bare håpe at du har forandret innstilling før du kommer ut i arbeidslivet. Regner med at du kommer deg opp, om det er viktig nok for deg.

[The Kitten]

Hva gjør dere for å stå opp om morgenen?

Jeg bare skrur av alarmen og sover videre.. 'Heldigvis' er jeg student, så jeg ikke skulker jobb ol. Men utrolig plagsomt at jeg ikke kommer meg på skolen om morgenen! Kan gjerne sove til langt utpå dagen..

Hva er ditt triks??

Jeg står bare opp. Enkelt og greit.

[Gjest Gitte]

Når klokka ringer, står jeg opp. Er kjapt våken og "oppe å går" når jeg våkner, så har ingen problemer med å stå opp om morgenen.

Prøver riktignok å komme meg i seng ca kl 23 når jeg står opp 0630 dagen etter.

[Gjest NiChia]

Det som har fungert best for meg i det siste er å legge meg i 9-10-tiden om kvelden (må dra hjemmefra kvart over åtte om morgenen). Så setter jeg på vekkerklokker halv sju, kvart på sju, sju, kvart over sju og halv åtte.

Pleier å stå opp rundt sju, siden samboer drar på jobb da og hvis jeg sovner igjen blir jeg vant til ringelyden og det blir som musikk i drømmene mine og da våkner jeg ikke før jeg er uthvilt

Pleier også å bytte ut ringelyden innimellom så jeg ikke blir for vant til den.

[Gjest Gjest]

Til ts: Er skolen så lite viktig for deg, at du ikke gidder gå på skolen? Det handler ikke om å ikke klare å komme seg opp, men at en rett og slett ikke gidder stå opp. Du vil heller sove fremfor å gå på skolen, og dine arbeidskollegaer kan jo bare håpe at du har forandret innstilling før du kommer ut i arbeidslivet. Regner med at du kommer deg opp, om det er viktig nok for deg.

Det er ikke så lett å tenke på hvor viktig det er om man ikke er våken til å gjøre seg de tankene. Du har åpenbart aldri vært i den situasjonen at kroppen din jobber så godt den kan for ikke å våkne. Det kan være en ganske fortvilt situasjon, og er virkelig noe som får deg til å kjenne at du gjerne mer enn noe vil våkne og komme deg av gårde. Da snakker jeg ikke om å ligge og slumre og lure på om man skal stå opp. Det er helt feil det du skriver, at det ikke handler om å klare å komme seg opp.

[Gjest New Dawn]

Jeg har mobilen på vekking - i tillegg har jeg en avtale at mannen ringer og vekker meg .. han starter på jobb tidligere enn meg

[Gjest *Mim*]

Jeg hater å stå opp tidlig! Men som regel må jeg jo. Stiller klokka litt før jeg må stå opp, og snoozer en stund, setter på nyheter. Når mobilalarmen går, MÅ jeg opp. Da er det bare å tvinge seg ut.

Jeg sovner helst i to - halvtretida og står opp omtrent ti. Dessverre er samfunnet tilpasset A-menneskene...

[Gjest Pupsilure]

Jeg har slitt masse med å stå opp, men etter at jeg fikk samboer må jeg bare. Da nytter det ikke å snooze. Han blir så irritert hvis jeg ikke står opp med en gang, for da holder jeg han våken. Selv har han alltid stått opp med en gang.

De gangene han har dratt før meg, ringer vekkerklokka mi hvert 9. minutt i en times tid før jeg kommer meg opp.

Det finnes forresten mange kule vekkerklokker, som gjør at man må stå opp. F.eks denne!

[Gjest Gjest]

Jo, for meg er det problematisk uansett. Jeg er i stand til å sove 14-16 timer uten å våkne. Jeg må faktisk bruke vekkerklokke selv i ferier og helger for å ikke snu døgnet... Derav den strenge disiplinen at når vekkerklokken ringer, skal man sprette opp på sekundet.

Min teori er at jeg har et døgn som er lengre enn 24 timer. Dvs at om jeg ble stengt inne et sted der dag og natt ikke hadde noe å si, ville jeg sovet mye lengre enn 7-8 timer, og vært våken mye lengre enn 16 timer.

Den der livsrytmen er ikke helt uvanlig. Mener de sperret inne endel personer engang uten noen mulighet til å finne ut når klokken var hva, og det var ingen av de som hadde et "kroppsdøgn" på under 25 timer. Flere lå på 30 +.

Jeg lever slik i lange perioder, og det er ofte da jeg fungerer best. Men det forutsetter en viss evne til planlegging og selvinnsikt, og relativt mye flaks.

[Gjest Piper]

Det er ikke så lett å tenke på hvor viktig det er om man ikke er våken til å gjøre seg de tankene. Du har åpenbart aldri vært i den situasjonen at kroppen din jobber så godt den kan for ikke å våkne. Det kan være en ganske fortvilt situasjon, og er virkelig noe som får deg til å kjenne at du gjerne mer enn noe vil våkne og komme deg av gårde. Da snakker jeg ikke om å ligge og slumre og lure på om man skal stå opp. Det er helt feil det du skriver, at det ikke handler om å klare å komme seg opp.

Da bør du kontakte legen, for å finne ut hvorfor du har det som du har det.

Og jeg har hatt det akkurat på samme måte, hørte ikke vekkerklokken, klarte ikke å komme meg ut av sengen, men det var rett og slett fordi jeg mente at det ikke var viktig nok å komme meg opp. Jeg forsvo meg aldri til fly som gikk tidlig på morninger, ei heller til eksamner ol, men jeg klarte fint å forsove meg til en vanlig skoledag fordi jeg ikke anså den som viktig nok. Men jeg lærte med årene, og det er heldigvis ikke slik lengre.