Når vekten har overhånd

[malicious]

Jeg sitter her for meg selv og tenker litt.. Det siste året har jeg lagt på meg 10 kilo. Jeg har vært veldig mye opp og ned, men nå det siste året opp. For at jeg skal trives med meg selv så har jeg alltid måtte ha vært slank i mine øyne. Jeg har vært normalvektig. Er 169 høy og veier nå altså 70 kilo og er 20 år. Det er 10 kilo for mye i mine øyne. Aktivitetsnivået mitt er veldig lavt, men kan ty til en sykkeltur impulsivt.

Spørsmålet mitt er da;

jeg bor for tiden i usa og blir her i 11 måneder til. jeg er konstant sulten. Jeans har jeg sluttet å gå i, da disse også har begynt å bli trange. Skal man akseptere at man ikke kan veie 60 kilo mer og kjøpe klær som passer? Eller skal man vente til man går ned i vekt. Jeg har utsatt kleskjøp i 1 år, med tanke på at jeg skal komme tilbake til den fasongen jeg hadde den gangen. . Klærene mine er ubehagelige små og jeg føler meg mye større enn det jeg er.

Jeg kan ikke nyte måltider mer, da jeg er mer opptatt av kalorinivået i maten enn å spise den. Jeg kan spise, spise og atter spise uten å kjenne noen spesiell metthetsfølelse. Jeg blir deppa av å spise mye, men samtidig kan jeg ikke stoppe opp. Jeg føler dette blir en ond sirkel og vil gjerne ha råd og tanker rundt problemstillingen. Jeg klarer ikke se sunn fornuft i dette mer. Opp, ned, nye klær, vente...

Noen som har vært borte i det samme? råd? innspill?

[mbi002]

Jeg har det på samme måte ja... Gått opp i overkant av 10 kg siste året jeg også, og jeg tenker på det hele tiden. Tør ikke kjøpe klær, så det betyr at jeg kun bruker noen klesplagg som ca passer og som skjuler kroppen min mest mulig. Det er så slitsomt å tenke på at maten jeg spiser ikke er bra, men at jeg likevel spiser den (uhemmet!!!)..

[hjema]

Har gått opp 0kg i løpet av 1,5år jeg, og det merkes på klærne for å si det sånn. Slet med anoreksi da slik at jeg ikke byttet ut garderoben da heller. Men totalt nå veier jeg nå 7 kg mer enn før jeg begynte med slankingen. Ingen nye klær er kommet inn i skapet, og det går mye i joggebukser for tiden.

Sliter med tvangsspising slik at jeg noen dager spiser hele dagen og da går vekta fort opp, ofte 2kg i løpet av ei uke!!!

men det går jo litt ned ogå i perioder, men aldri nok til å komme inn i klærne.

jeg merker også at jo mer jeg går opp, jo mer deprimert blir jeg og jeg gir på en måte opp litt...jeg har nå bestemt meg for å IKKE kjøpe nye klær, for jeg skal nd, BASTA! jeg har nå bare ei bukse som passer, noen ganger fler i gode perioder, ellers blir det bare stygge klær. Brukwr det på en måte som straff, men jeg lurer på om det faktisk kan gjøre ting værre også...??

Det kan jo hende at innkjøp av nye klær gjør at du føler deg mer vel, og blir mer fornøyd med deg selv og kroppen din? Er man fornøyd med seg selv blir jo ofte spisingen mindre "viktig" også, slik at man da går ned i vekt?

Bartenker høyt..jeg har derimot ikke prøvd dette selv, men er kanskje lurt??

[Gjest Gjeste Blondie65]

Kjære alle dere som har skrevet i denne tråden:

Hva som er grunnen til at vekten svinger kan være individuelt for hver av dere. Mange grunner, sammensatt problem av fysiske og psykiske årsaker.

Men dere: Blir dere virkelig mer fornøyd av å gå i trange klær? Eller er det omvendt kanskje?

Jeg sier ikke at dere skal gi opp vekten og resignere. Kanskje regelmessig trim og matinntak der fokuset er på variert og sunn kost på sikt vil hjelpe. Det kan ta tid.

Men skal dere virkelig straffe dere selv ved å se sjusket ut i tillegg? Få med dere en god venninne som kan finne klær som passer til den nye figuren og shop klær som passer. Dere fortjener å se så bra ut som dere kan. Ingen av dere er så overvektig at det blir umulig å finne klær, selv om det blir en størrelse eller to opp i forhold til før.

Dere fortjener å ha selvtillit og godt selvbilde, det gir dere krefter til å få gjort noe med kiloene også. Et stilig ytre med klær som passer hjelper på dette selvbildet.

Jeg veier MYE MER enn dere og jeg går i jeans - hvorfor skulle jeg ikke det? Men de passer altså ...!

[malicious]

Har gått opp 0kg i løpet av 1,5år jeg, og det merkes på klærne for å si det sånn. Slet med anoreksi da slik at jeg ikke byttet ut garderoben da heller. Men totalt nå veier jeg nå 7 kg mer enn før jeg begynte med slankingen. Ingen nye klær er kommet inn i skapet, og det går mye i joggebukser for tiden.

Sliter med tvangsspising slik at jeg noen dager spiser hele dagen og da går vekta fort opp, ofte 2kg i løpet av ei uke!!!

men det går jo litt ned ogå i perioder, men aldri nok til å komme inn i klærne.

jeg merker også at jo mer jeg går opp, jo mer deprimert blir jeg og jeg gir på en måte opp litt...jeg har nå bestemt meg for å IKKE kjøpe nye klær, for jeg skal nd, BASTA! jeg har nå bare ei bukse som passer, noen ganger fler i gode perioder, ellers blir det bare stygge klær. Brukwr det på en måte som straff, men jeg lurer på om det faktisk kan gjøre ting værre også...??

Det kan jo hende at innkjøp av nye klær gjør at du føler deg mer vel, og blir mer fornøyd med deg selv og kroppen din? Er man fornøyd med seg selv blir jo ofte spisingen mindre "viktig" også, slik at man da går ned i vekt?

Bartenker høyt..jeg har derimot ikke prøvd dette selv, men er kanskje lurt??

Jeg også har straffet meg selv med klær som burde ha vært en eller to størrelse større. Og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg straffer meg selv mer enn nødvendig. Joggebuksa blir brukt 7 av 7 dager i uka. Resten av garderoben bestod av 2 store kofferter av klesskapet mitt. Jeg trenger altså nye klær, men vil ned og hvertfall ikke beholde denne vekten.

Jeg tror kanskje jeg skal kjøpe meg 1 ny bukse som passer.

[hjema]

det skulle stå 20kg i løpet av ett år, ikke 0kg, dessverre :gjeiper:

[poia]

Hei!

Jeg sliter/har slitt med samme problemet som dere, men fant ut at jeg lot vær å veie meg, for da slipper jeg det psykiske stresset som følger med.

Jeg har også gått inn for å spise 3-5 måltider hver dag, og minst mulig mellom disse, og godteri bare på lørdag.

- De to tingene har i løpet av 3 måneder resultert i at jeg har gått ned halvannen buksestørrelse (fra 46/44 - til 42) og 10 cm med bher (90D - 80D).. Det synes jeg er helt sinnsykt fint!

Men som det blir sagt over her er det så viktig å bruke litt penger på seg selv innimellom. Kjøp den buksa som sitter fint, lag mat du liker godt selv om den er litt dyr osv..

Jeg har prøvd med "straff"-slanking i flere år, men alt i alt så likte jeg ikke det jeg så uansett. For meg har det funket å bli glad i meg selv.

[Gjest Gjest]

Men skal dere virkelig straffe dere selv ved å se sjusket ut i tillegg? Få med dere en god venninne som kan finne klær som passer til den nye figuren og shop klær som passer. Dere fortjener å se så bra ut som dere kan. Ingen av dere er så overvektig at det blir umulig å finne klær, selv om det blir en størrelse eller to opp i forhold til før.

Dere fortjener å ha selvtillit og godt selvbilde, det gir dere krefter til å få gjort noe med kiloene også. Et stilig ytre med klær som passer hjelper på dette selvbildet.

Veldig enig i dette! Nå sliter ikke jeg med vekta, men ei god venninne av meg gjør det - og det som hjelper henne til å motiveres er å jobbe med selvbildet. Hun har fått meg til å innse endel ting rundt det med hvordan en ser seg selv. Flytt fokus vekk fra "huff, nå veier jeg 5/10/15 kg for mye", til å tenke på at dere er flotte personer som fortjener både å føle dere bra, og fortjener god helse. Det er lettere å tenke at man skal ta vare på seg selv når man er glad i den man er. Helse og sunnhet er dessuten mer enn kg, det er mental trivsel, kondisjon etc.

Livvstilsendringer kan være på sin plass, for meg har det fungert sånn at jeg har begynt å interessere meg for matlaging, og etter hvert lager det meste av maten av gode råvarer og fra bunnen, noe som får meg til å føle meg bedre. Jeg gjør noe jeg trives med (lager mat), får "belønning" (god mat) og gunstige bieffekter (sunnere kosthold, mer riktige næringsstoffer), og kunnskapen kommer gradvis - så det blir lettere og lettere å gjennomføre. Når jeg lever sunt på dét området er det også lettere å få lyst til å leve sunt på andre måter, f eks trene, tenke mental utvikling etc. Om jeg hadde sett på meg som en lat dvasking hadde jeg antagelig ikke greid å tenke at jeg "fortjente" eller ville klare å utvikle meg, den positive grunntanken er nesten nødvendig å grave fram.

Noen enkle grep kan man nok også gjøre uten at det koster for mye; du som bor i USA; kostholdet der er ofte annerledes og mer kaloririkt enn det norske, og det kan hende du har blitt vant til å få i deg mye karbohydrater f eks, så du blir fort sulten igjen, samtidig som de gir mye energi som lagres som fett. Tenk gjennom hva du spiser, og prøv å skifte ut noe av dette med sunnere alternativer. Alle monner drar. Jeg kjenner forresten flere som har lagt på seg mye under et lengre USA-opphold, så det er ikke bare deg