Min lillebrors medelev ødelegger undervisningen

[Gjest Gjest]

Jeg har en lillebror på 14 år, og i klassen hans er det en spinnvill kar som hver eneste dag ødelegger undervisningsopplegget i tillegg til at han er involvert i hver bidige konflikt som oppstår. Jeg har inntrykk av at han er en pest og en plage for alle sammen, lærerne inkludert. Dette bekymrer meg også fordi det ødelegger for min brors faglige progresjon. Nå har jeg selvfølgelig ikke mye jeg skulle sagt, men jeg skulle ønske at de tok ut denne idioten fra klassen og gav han et alternativt opplegg tilpasset hans store atferdsvansker. Jeg har lyst til å oppfordre mine foreldre til å samle seg med de øvrige foreldrene i klassen med å gå til skolens ledelse å si at dette kan de ikke finne seg i. Dette har jo pågått helt siden de begynte på ungdomsskolen. Siden lærerne tydeligvis ikke har guts til å ta et slikt initiativ, lurer jeg på om det vil være hensiktsmessig av foreldrene å gi skoleledelsen en slik oppfording? Og vil de i såfall bli lyttet til?

Mvh Meg, som bryr seg om sine nærmeste

[Gjest Gjest]

Du vil med andre ord ha i gang en lynsjemobb mot den ene som ødelegger for alle de andre?

[Brunhilde]

Du bryr deg om dine nærmeste, sier du, og nøler ikke med å kalle en 14-åring for idiot?

Ja, ja.

[Mrs. K]

Hva vet du om evt. tiltak som allerede er satt i verk?

[Gjest Piper]

Og heldigvis er det ikke deg som styrer dette, for han ahr like mye rett til å gå i den klassen som det de andre har. Tilpasset opplæring i den klassen, ikke tilpasset opplæring på et annet område fordi det passer alle andre best.

Du vet ikke noe om hans bakgrunn, ei heller om han har en diagnose, og derfor bør du være litt forsiktig med hva du sier og hva du gjør. Men er du så urolig for din bror, så får du heller snakke med dine foreldre om han kan bytte skole. Det er en mulighet det også, men du har jo ikke noen garanti for at det ikke finnes flere elever som sliter med skolehverdagen.

Men det er ingen ide å få alle foreldrene til å gå sammen, for dere oppnår ikke noe som helst. Kanskje dere oppnår å lage mer sur stemning, for den andre gutten ahr like mye rett til opplæring som det din bror har.

[Gjest oppgitt]

Den beste løsningen er jo selfølgelig å ta alle barn med adferdsvansker ut av normale klasser. Mobb dem ut la problemene vokse for de duger jo ikke til noen ting allikevel.

Det finnes ikke den ting her i verden jeg ønesker meg mer enn at mine barn skal få en så "normal" hverdag som over hode mulig. Både hjemme, på skolen og i fritiden.

Men jammen er det ikke mange hindringer i veien. Hindringer jeg aldri trodde fantes.

Jeg kan utbrodere i det uendelige, emn nøyer meg med å si dette:

La oss si at i din brors klasse er det 30 elever.

Jammen er ikke dere heldige som bare må slite med 1 "idiot" og hans famile. For han må slite med 29 "idioter" og deres familier.

[Gjest *Mim*]

Gutten har krav på tilpasset undervisning, som alle har. Men jeg synes det er grunn til å ta på alvor at andre føler seg plaget/ forstyrret over tid. Tror dere skal ta det opp med læreren, ikke hausse opp stemningen blant de andre foreldrene.

[Gjest Elfrida]

Resten av klassen har like mye rett til tilpasset undervisning også. Og slik TS framstiller situasjonen virker det som om ingen får det. Alle i den klassen er faktisk like viktige.

[Sans]

Godt sagt, Elfrida.

Jeg er for tilpasset opplæring. Men man må huske på å tilpasse opplæringen til ALLE elevene... Men det er nok ikke så mye du får gjort, TS, dessverre. Og jeg sier dessverre, for jeg skal vedde for at også den stakkars "spinnville" eleven mistrives sterkt! Han merker nok holdningene som er ute og går, ja.

Kanskje har fellesskolen dratt det for langt, hva vet jeg. Jeg vet i alle fall at jeg gjennom min jobb som lærer ser mange skjebner både den ene og den andre veien, vi klarer dessverre ikke å redde alle... Kan forresten hende at hans foreldre ikke ønsker spesialopplegg til gutten sin, det har jeg sett mange ganger!

[Gjest Faerie]

Dette er enhetsskolen i et nøtteskall.

[Gjest *Mim*]

Jeg er for tilpasset opplæring.

Tilpasset opplæring er man ikke for eller imot - det er noe vi lærere er pålagt å gi til hver enkelt.

Ellers enig med deg, Sans.

[Gjest Gjest]

Da jeg gikk på ungdomsskolen hadde vi også en sånn en i klassen. Han ødela undervisningen for alle oss andre. Lærerne måtte bruke så mye tid og energi på ham at vi ikke kom gjennom pensum i ett eneste fag... Er det rett og riktig da? Fordi det er "synd på" ham som ødelegger? Greit nok at han kanskje har en diagnose som gjør ham slik. Men er det likevel rett at en hel klasse skal gå ut av ungdomsskolen med betydelige mangler i forhold til det de skulle kunnet? På grunn av én elev som ikke kan oppføre seg? Det var andre i klassen med lærevansker, de fikk ikke den hjelpen de hadde behov for, for de satt pent og pyntelig på stolen sin i stedet for å rope og gaule og kaste ting omkring.

Jeg er ikke for lynsjestemning hvor man rotter seg sammen mot denne ene eleven. Men å snakke med læreren og høre hva som kan gjøres, det er jeg for.

[Rosalie]

Desverre er det for lite midler og altrnativer for oppfølging av de mest utagerende spesialelevene. Det er f.eks. svært få diagnoser det følger midler til ekstra oppfølging med. Og stedene man kunne sende de mest problematiske spesialelevene til for oppfølging og kartlegging i en periode er nedbygd. Svært få skoler besitter kunnskapen som skal til og som man hadde på disse stedene.

[Gjest Gjest]

Mange har også krav på ekstra ressurser i form av spesialpedagogiske timer.

Om du i det hele tatt er så heldig å få disse ressursene, så er det de ferreste elevene som for NOK timer.

Jeg har en sønn som går i andre klasse. Gutten har adferdsproblemer, og har vært innom utredning for en del diagnoser utan at noen diagnose har blitt stilt. Rett og slett fordi det ikke finnes noen diagnose å lete etter.

Vi valgte å søke om pmt ( parent management training ), for å gjenvinne kontrollen og lære oss å takle hans uforutsigbare adferd.

Sakte, men sikkert fikk vi betalt for innsatsen. Vi har nå veldig få konflikter hjemme med ham. Og han er ikke lenger den "djevelungen" han var.

Vi må være konsekvente hele tiden, aldri fire en tomme. Gir du den gutten lillefingeren har han tatt hele deg før du får sukk for deg.

Men i samme tempo som vi oppnådde resultater og forbedring hjemme, eskalerte problemene på skolen.

Vi gikk gjennom siste halvåret av første klasse, med en gutt som bare ble verre og verre i adferd på skolen, men bedre og bedre hjemme.

Samarbeidet mellom hjem og skole var enestående, og hyppige møter med oppsummering av hva han gjorde på skolen, og hvordan var det som til slutt gav oss svarene vi trengte for å løse problemene.

Han fikk for lette oppgaver på skolen, som gjorde at han kjedet seg. Han fikk derfor andre oppgaver som var i henhold til hans nivå. Etter dette ble de kvitt noe av uroen og spilloppene hans i timene.

Men han var fortsatt rappkjefta mot lærerne og stadig i konflikt med autoritene rundt seg på skole og sfo.

Men først da ppt ble koplet inn, ble det kartlagt at det ikke fantes en eneste lærer på hele skolen med kompetanse på nettopp adferdsvansker.

Så det viser seg det at lærerne hans, i steden for å stoppe hans negative adferd, har eskalert den med å gå inn i diskusjoner med ham.

Nå er lærerne under opplæring i pmt, som vi foreldre måtte arrangere. Og nå må vi bare vente på resultatene.

Jeg vil gå så langt som å si at noe av problemene til barn med diagnoser og andre vansker, ligger i at lærerne ikke har god nok kompetanse til å takle dette.

Desverre finnes det også foreldre som ikke ser/vil se at barna deres har denne typen vansker, og dermed også fratar barna retten til hjelpen de trenger.

Jeg som forelder til ett barn med adferdsproblemer får ikke gjort så mye med skolesituasjonen, annet enn samarbeid med skolen og samtaler med barnet om at hans adferd på skolen ikke er akseptabel.

Jeg har full forståelse for at min sønns adferd gjør at både han og de andre mister undervisning, men er det så vanskelig å forstå for dere med "normale" barn at dette ikke er noe vi ønsker?

[Sans]

Tilpasset opplæring er man ikke for eller imot - det er noe vi lærere er pålagt å gi til hver enkelt.

Ellers enig med deg, Sans.

Hehe, det at det er pålagt vet jeg selvfølgelig. Ville bare understreke at jeg faktisk liker tanken på tilpasset opplæring, og at jeg ikke en eneste plass er for noe annet. Eller noe sånt.

Til gjest med utagerende sønn: Synd at det er sånn! Skulle vært mer kompetanse i skolen. Mer ressurser. Mer av alt. Og selvfølgelig vil du ikke at din sønn skal ødelegge for andre. Problemet er at alle manglene ikke rettes opp, slik at slike ødeleggelser ikke skjer! Så alle er taperne her...

[Gjest New Dawn]

Jeg synes det er helt vanvittig at unger skal måtte ha en diagnose før noe gjøres. Har selv opplevd unger i mine sønners klasser som har ødelagt hele undervisningen for de andre elevene. Læreren har brukt 75% av skoletimen på å få ro til å undervise .. dette er noe hun påpekte selv da vi foreldre tok initiativ til et møte med lærer, foreldre og rektor. Hvis det er SÅÅ mye uro i en klasse så er det faktisk viktige å ta hensyn til de 25 enn den ene som lager kvalm.

Flere av jentene i klassen kom hjem med hodeverk og måtte rett til sengs flere dager i uken ..

Ved å lese her så ser jeg at veldig mange ikke har opplevd dette selv ..

[Sans]

Jeg synes det er helt vanvittig at unger skal måtte ha en diagnose før noe gjøres. Har selv opplevd unger i mine sønners klasser som har ødelagt hele undervisningen for de andre elevene. Læreren har brukt 75% av skoletimen på å få ro til å undervise .. dette er noe hun påpekte selv da vi foreldre tok initiativ til et møte med lærer, foreldre og rektor. Hvis det er SÅÅ mye uro i en klasse så er det faktisk viktige å ta hensyn til de 25 enn den ene som lager kvalm.

Flere av jentene i klassen kom hjem med hodeverk og måtte rett til sengs flere dager i uken ..

Ved å lese her så ser jeg at veldig mange ikke har opplevd dette selv ..

Gikk i sånn klasse selv... Var ikke like ille hele tiden, men kunne ta fullstendig av. På barneskolen husker jeg vikarer ikke ville ha klassen min, fordi vi var skrekklassen.

Jeg er helt enig i det du skriver. Det er fullstendig vanvittig at læreren må bruke så mye av tiden på én elev. Men det er strengt tatt ikke nødvendig med en medisinsk diagnose - det er derimot nødvendig med ekstremt mye observasjon fra lærer/skole over lang tid, også må man gjennom en papirmølle, og komme først i køen, og så må saksbehandleren lese saken slik du har skrevent, og tolke den som så ille som det lærer/skole gjør, også kanskje eleven får rett på 2 timer spesped i uka, men det har ikke skolen ressurser til.. Det er et sykt styr. Det er altfor vanskelig å få hjelp!

Som lærer har man klassen mange timer i uka, og det burde vært mye mer gehør for det læreren sier.

Tilpasset opplæring er som sagt både for "problemelevene" og for de "vanlige" - og alle er tapere slik systemet er i dag. Hverken de førstnevnte eller de sistnevnte liker seg når situasjonen er så ille!!

[Gjest Gjest]

Samme gjest som har sønn med adferdsproblemer her.

Jeg har også en sønn som går i tredje klasse. Han er ett diagnosebarn, eller også bokstavbarn om du vil.

Gutten ble meldt inn til ppt i april 2004. Ppt kom inn i bildet i september 2004. Dette er ekstremt kort ventetid i forhold til mange kommuner, så her var vi heldige.

I februar 2005 startet vi forsøk på medisiner, men det varte helt til november 2005 før rette medisiner og dosering var funnet. Diagnosen er ad/hd.

Siste halvåret i barnehagen hadde han i tillegg 10 timer med ekstra førskolelærer og 3 timer i uka med spesialpedagogiske timer. Det ble søkt om 15 timer førskolelærer og 5 timer spesialpedagogiske timer.

Konklusjonen fra barnehagen var at han kunne trenge enda mer for å få utbytte av skolehverdagen når han skulle begynne der.

Vi søkte om ekstra ressurser til han skulle begynne på skolen. Vi fikk avslag. Vi klagde og det tok 3 uker før vi igjen fikk avslag. Vi anket til fylkeskommunen og fikk 2 mnd etter skolestart innvilget 5 timer med spesialpedagog i uken.

Etter samarbeidsmøte før skoleslutt ble konklusjonen fra ppt at han hadde god utbytte av disse timene, men kunne hatt nytte av fler.

Så vi søkte på nytt før oppstart i andre, om utvidelse av hans spesialpedagogiske tilbud, vi fikk innvilget de samme 5 timene. Problemene nå var at rektor som hadde spesialpedagogisk utdannelse hadde sluttet og vi måtte ta til takke med en støtte assistent i steden for.

Det finnes garantert støtte assistenter der ute som er kjempeflinke, men min sønn fikk en som mener at ad/hd kommer av dårlig oppdragelse og som i tillegg aldri fulgte dagtavlen hans, og dermed gjorde ting verre enn de i utgangspunktet var.

I februar 2008 ble det søkt om å komme inn under bup, fordi det er sterk mistanke om asperger syndrom i tillegg til ad/hd. Vi var ikke like heldige med ventetiden her ( det hadde vi ikke noe forhåpninger om heller ) og kom først inn nå i juni. Pga ferieavvikling har bup kommet inn i skolen nå i september.

Vi har dette skoleåret fått innvilget kun 3 timer med spesialpedagogiske timer ( med støtte assistent, en annen enn i fjor ).

Vi skal på samarbeidsmøte i slutten av uken og er spent på hva det bringer frem.

Dette er ingen ideell situasjon for noen. Jeg er helt enig i det Sans sier at alle er taperne i en slik situasjon.

Men det er allikevel mange som sier at dette er kun "bråkmakerne" sin skyld. Og det er ikke riktig.

Systemet er tunggrodd, og burde endres. Det er skolen selv som må dekke spesialpedagog etc. jeg mener at dette burde være fylkeskommunens ansvar.

Jeg er ikke sikker på om skolen får ekstra penger på budsjettet til dette, men jeg vet at de kan søke om støtte til de timene de vet de må ha før budsjettet deles ut.

Det må inn flere ressurser og mer kompetanse i den vanlige skole. Hvorfor sende barna på spesialskole og gjøre dem enda mer spesielle enn de allerede er?

[Scapa_c]

Det må inn flere ressurser og mer kompetanse i den vanlige skole. Hvorfor sende barna på spesialskole og gjøre dem enda mer spesielle enn de allerede er?

Fordi de på en spesialskole ikke vil fremstå som spesielt 'spesielle' med mtp at de her vil finne elever med tilsvarende diagnoser/vansker som dem selv. Dette i seg selv vil kanskje virke 'normaliserende' for dem, fordi de slipper vissheten om at de skiller seg negativt ut i klassesammenhenger, og dermed også læringsmessig stimulerende og motiverende.

På en spesialskole vil elever og foreldre bli møtt med den kompetanse og forhåpentligvis de ressurser som til enhver tid kreves for å gi et best mulig læringstilbud.

På en 'vanlig' skole skal det dessverre ikke så mye til før man skiller seg negativt ut og blir stigmatisert. Og spesielt gjelder dette atferdsvansker der eleven i visse settinger blir høylytt vrang og har vansker med å innrette seg regler. Læreren har heller ikke hverken tid, ressurser eller kompetanse nok til å hanskes problemene som følger, og i tillegg dempe en etterhvert ilter foreldregruppe som er i harnisk fordi én elev går utover de andre elevene.

[Gjest Gjest_Vilja_*]

Da jeg gikk på ungdomsskolen hadde vi en elev i klassen som var veldig forstyrrende. Han bråkte og torpederte veldig mye undervisningstid. Han hadde ingen diagnose, han var bare pøblete, hadde ingen interesse av skolen, og ville bare tøffe seg for de andre gutta og jentene - hele tiden.

Jeg er uenig i at man må skaffe en diagnose for at man skal erkjenne at noen unger er pøblete og vanskelige å ha i klassen - og jeg er veldig uenig måten det praktiseres på idag, at man ofrer de elevene som oppfører seg. Jeg synes elever med problemer skal tas ut av klassen i større grad. De har behov for å lære seg å fungere i gruppe, men bør kanskje ikke være der hele tiden.

Før ble elever sendt på gangen og til rektor når de ikke oppførte seg, det gjør de vel ikke lenger?

Han gutten i min klasse ble etterhvert utplassert på en restaurant i nærheten, halve skoletiden fikk han jobbe istedet med praktiske ting. Det synes jeg var en god løsning, han var jo fullstendig uinteressert. Jeg synes også det i stor grad er foreldre som må løse slikt - men tror også at lærere trenger mer kompetanse og verktøy for å håndtere vanskelige elever.