Nå er vi mann og kone

[eleit]

Huffda.. Så kjedelig å høre.. Jeg krysser fingrene og håper hun ringer deg, så du får vite litt mer.. Det er alltid vanskelig å gå og vite at sånn er det, men å ikke vite noe om bakgrunnen!!

[Muffin!]

Huff så trist

Men som regel når folk går fra hverandre så gjør de det for at det er nok det beste for de runft dem også Det kommer nok til å gå kjempebra skal du se.. Og nå når niesen din enda er så liten så vil hun nok ikke huske dette eller la det være noe hun tenker på i hverdagen

Ja, de har vel funnet ut at det er det beste for dem. Men jeg syns det er litt uvirkelig. Niesen min kommer nok ikke til å huske dette noe særlig, og siden de er så gode venner, så slipper hun nok å høre så mye krangling. Det blir vel naturlig for henne at mamma bor et sted, og pappa et annet.

Huff da... Sender deg mange varme og håper hun ringer deg snart!

Takk.

Huffda.. Så kjedelig å høre.. Jeg krysser fingrene og håper hun ringer deg, så du får vite litt mer.. Det er alltid vanskelig å gå og vite at sånn er det, men å ikke vite noe om bakgrunnen!!

Ja, og så vil jeg jo ikke mase heller. Jeg må innrømme at jeg lurer fælt på årsaken. Jeg kan ikke skjønne hva det kan være som de ikke kan jobbe seg gjennom.

-------------------------

Takk for støtten fra dere alle sammen. Dere er gode.

[TuttaV]

Får bare føye meg i rekken blant de som syns dette var fryktelig trist å høre...

Jeg er også av den oppfatning av at et forhold faktisk krever at man jobber med det for at det skal leve og blomstre, det er ikke noe man kan ta for gitt. Så jeg kan skjønner at du lurer fælt på årsaken.. Det heldige blant det uheldige er jo at lillejenta antageligvis ikke kommer til å huske noe av dette, så for henne vil det ikke være et stort skifte i livet som setter spor...

Varme tanker og klemmer til deg...

[Gjest Neferet]

[Muffin!]

Får bare føye meg i rekken blant de som syns dette var fryktelig trist å høre...

Jeg er også av den oppfatning av at et forhold faktisk krever at man jobber med det for at det skal leve og blomstre, det er ikke noe man kan ta for gitt. Så jeg kan skjønner at du lurer fælt på årsaken.. Det heldige blant det uheldige er jo at lillejenta antageligvis ikke kommer til å huske noe av dette, så for henne vil det ikke være et stort skifte i livet som setter spor...

Varme tanker og klemmer til deg...

Takk for det.

Ja, jeg lurer veldig. Får forhåpentligvis vite noe mer snart. Jeg håper jo de finner ut av det jeg da. De skal jo bo sammen til over jul, så kanskje det finnes et lite håp? Men igjen, jeg vet jo ikke grunnen.

[Muffin!]

[Strix]

Så leit å lese Muffin! Kan bare prøve å forestille meg hvordan jeg hadde reagert dersom noen av mine søsken hadde vært gift plutselig skulle skilles. Uvirkelig...

Hadde jo vært flott om de kunne funnet ut av det, spesielt når de har ei lita jente, men samtidig er det jo vanskelig å si noe om det når en ikke vet noe om årsaken ja. Det kan jo være så mangt liksom.

Man tenker nok alltid at det der skjer ikke meg/Oss, dessverre gjør det jo det ettersom antallet skilsmisser er såpass høyt. Men en må jo bare gjøre det beste utav det og en er jo to i forholdet som begge må jobbe for å få det til å fungere.

Vi har ikke oddsene mot oss sånn familiemessig, men samtidig kan det jo være en styrke for dere at dere har opplevd hva en skilsmisse er og dermed jobbe enda hardere. Men dersom begge gir og tar litt og bryr seg om hverandre så får vi tro det går bra

Ble mye synsing her nå

[Honey]

Uff! Leit det med søsteren din. Har vært gjennom det samme med broren min for fire år siden. Det gikk liksom utover hele familien og det var ikke en enkel periode for noen av oss. Samboer og jeg ble også veldig sånn "vi skal i alle fall ikke splitte lag" i den perioden. Det var nok en reaksjon på at vi skjønte hvor sårbart hele parforhold-relasjoner er. Man skal rett og slett ikke ta hverandre for gitt. Men siden du ikke vet årsak så er det vanskelig å føle noe helt enda. Jeg husker vi nettopp hadde vært på hytta på påske-ferie sammen med de og datteren deres som da var snart fire år. Vi ante fred og ingen fare og uka etter så var skilsmissen et faktum. I alle fall fra broren min sin side. Hun var fast bestemt på å jobbe med ekteskapet videre og ville gjøre alt for broren min. For eks-svigerinna mi virket det som et sjokk, og det var nok også det når det viste seg at broren min hadde møtt ei annen. Jeg hadde enda til gode å føle skilsmisse nært på kroppen før dette skjedde, og derfor ble sorg-reaksjonen min også ganske sterk egentlig. Og det var selvsagt den lille niesen min jeg tenkte mest på. Jeg synes det var urettferdig ovenfor henne og jeg synes broren min var barnslig som gikk hen å forelsket seg i ei jente som var ti år yngre enn seg og daværende kone! Men når tiden gikk og vi mer og mer innså hvilke problemer de hadde i utgangspunktet så ble det mer forståelig at det skjedde. Det var mer tilfeldig at han forelsket seg og alderen hennes, for skilsmissen hadde kommet på et eller annet tidspunkt uansett. Og det var godt ikke jenta var så gammel enda, selv om hun husker litt fra det.

Det blir sikkert litt rart for dere som planlegger deres eget bryllup og være vitne til skilsmisse på samme tid. Men det er jo også en tankevekker for dere som kanskje bare gir dere videre styrke, spesielt med tanke på bakgrunnen deres. Sender en klem din vei!

[Lilywhite]

Så leit å høre om søsteren din! Må være en litt rar følelse å planlegge bryllup mens søsteren din skal skilles... men bra de ser ut til å være venner... og godt dere er innstilt på å jobbe med forholdet... hos oss er begge foreldrepar fortsatt gift, glad vi har sluppet å oppleve skilsmisse... men har ikke foreldrene det bra sammen kan det jo være til barnets beste også at de går fra hverandre... så lenge de er venner går det nok greit, men har et par venner som har blitt budbringere mellom foreldrene og hvor det har vært MYE drittslenging... så vi får håpe det går bra med søsteren din, selv om det alltid er trist når sånt skjer...

Denne beskjeden la vel gjerne en liten demper på stemningen hos dere også i helgen, men hatt en fin helg sånn ellers?

[cypress]

Muffin er kjempesøt!!!!

[Mazilla]

[DDuck]

Muffin er laget av sukker

[TuttaV]

Muffin er laget av sukker

gleder meg til å se...

[Sort Pastill]

Så leit å høre om søsteren din, skjønner at det er grusomt trist og vanskelig, og at du lurer på hva grunnen kan være. Og klart man blir litt ekstra "det skal ikke skje med oss" når sånt hender rundt. Kanskje har man "godt" av det, å bli shaket litt i hjerterøttene, og få en påminnelse på hvor mye man må jobbe med et forhold for å få det til å vare.

Uansett håper jeg ikke det ødelegge altfor mye av din glede over å planlegge deres bryllup og liv sammen senere.

[Gjest Neferet]

Kan jeg også få være vennen din?

Håper det går bra med deg til tross for alle tenketankene som kommer med søsterens kommende skilsmisse. Forloveren min gikk fra sin mann for noen uker siden, så jeg synes også det er litt rart å planlegge bryllup nå. De hadde ingen barn da, men omveltning likevel!!

[Mazilla]

Og jeg..?

[Disco Biscuit]

Hei

Så kjedelig å høre om skilsmissen Får håpe du får vite noe mer om årsaken snart slik at dere slipper å sitte å lure så masse.

Ellers hvordan var helgen?

Endret 25. november 2008 av MaiL

[Muffin!]

Så leit å lese Muffin! Kan bare prøve å forestille meg hvordan jeg hadde reagert dersom noen av mine søsken hadde vært gift plutselig skulle skilles. Uvirkelig...

Hadde jo vært flott om de kunne funnet ut av det, spesielt når de har ei lita jente, men samtidig er det jo vanskelig å si noe om det når en ikke vet noe om årsaken ja. Det kan jo være så mangt liksom.

Man tenker nok alltid at det der skjer ikke meg/Oss, dessverre gjør det jo det ettersom antallet skilsmisser er såpass høyt. Men en må jo bare gjøre det beste utav det og en er jo to i forholdet som begge må jobbe for å få det til å fungere.

Vi har ikke oddsene mot oss sånn familiemessig, men samtidig kan det jo være en styrke for dere at dere har opplevd hva en skilsmisse er og dermed jobbe enda hardere. Men dersom begge gir og tar litt og bryr seg om hverandre så får vi tro det går bra

Ble mye synsing her nå

Takk for omtanken.

Det blir lett mye synsing. Synser mye jeg også.

Det finnes jo ingen garantier her i livet, men vi er hvertfall enige om at vi skal gjøre alt vi kan for at fremtidige barn skal slippe å havne midt i en skilsmisse. Vi har jo erfart det begge to i tenårene, og det var ikke helt enkelt for noen av oss. Det er på en måte godt at begge to har opplevd det, for da kan vi prate med hverandre om det. På mange områder kjenner vi oss igjen i den andre sin historie.

Uff! Leit det med søsteren din. Har vært gjennom det samme med broren min for fire år siden. Det gikk liksom utover hele familien og det var ikke en enkel periode for noen av oss. Samboer og jeg ble også veldig sånn "vi skal i alle fall ikke splitte lag" i den perioden. Det var nok en reaksjon på at vi skjønte hvor sårbart hele parforhold-relasjoner er. Man skal rett og slett ikke ta hverandre for gitt. Men siden du ikke vet årsak så er det vanskelig å føle noe helt enda. Jeg husker vi nettopp hadde vært på hytta på påske-ferie sammen med de og datteren deres som da var snart fire år. Vi ante fred og ingen fare og uka etter så var skilsmissen et faktum. I alle fall fra broren min sin side. Hun var fast bestemt på å jobbe med ekteskapet videre og ville gjøre alt for broren min. For eks-svigerinna mi virket det som et sjokk, og det var nok også det når det viste seg at broren min hadde møtt ei annen. Jeg hadde enda til gode å føle skilsmisse nært på kroppen før dette skjedde, og derfor ble sorg-reaksjonen min også ganske sterk egentlig. Og det var selvsagt den lille niesen min jeg tenkte mest på. Jeg synes det var urettferdig ovenfor henne og jeg synes broren min var barnslig som gikk hen å forelsket seg i ei jente som var ti år yngre enn seg og daværende kone! Men når tiden gikk og vi mer og mer innså hvilke problemer de hadde i utgangspunktet så ble det mer forståelig at det skjedde. Det var mer tilfeldig at han forelsket seg og alderen hennes, for skilsmissen hadde kommet på et eller annet tidspunkt uansett. Og det var godt ikke jenta var så gammel enda, selv om hun husker litt fra det.

Det blir sikkert litt rart for dere som planlegger deres eget bryllup og være vitne til skilsmisse på samme tid. Men det er jo også en tankevekker for dere som kanskje bare gir dere videre styrke, spesielt med tanke på bakgrunnen deres. Sender en klem din vei!

Takk, og velkommen i boka mi.

Det er veldig rart å planlegge vårt bryllup, og så få denne beskjeden. Men vi gir ikke opp trua på kjærleiken.

Ja, det er jo som regel en god del problemer som ligger dypt som er grunnen. Men det er så rart at vi ikke har oppfattet noe av dette (men de vil vel helst ikke dele sånt). Søsteren min har jo sagt de har kranglet litt, men det gjør jo alle par til tider. Vi var på ferie med dem i september, og da virket de veldig forelsket. Vi har vært på tre ferieturer sammen, og ellers besøkt dem mye, så vi har et godt forhold til begge to. Går godt sammen alle fire.

Så leit å høre om søsteren din! Må være en litt rar følelse å planlegge bryllup mens søsteren din skal skilles... men bra de ser ut til å være venner... og godt dere er innstilt på å jobbe med forholdet... hos oss er begge foreldrepar fortsatt gift, glad vi har sluppet å oppleve skilsmisse... men har ikke foreldrene det bra sammen kan det jo være til barnets beste også at de går fra hverandre... så lenge de er venner går det nok greit, men har et par venner som har blitt budbringere mellom foreldrene og hvor det har vært MYE drittslenging... så vi får håpe det går bra med søsteren din, selv om det alltid er trist når sånt skjer...

Denne beskjeden la vel gjerne en liten demper på stemningen hos dere også i helgen, men hatt en fin helg sånn ellers?

Ja, det er jo litt rart. Men vi får bare se det som to ulike hendelser, og glede oss over bryllupet vårt, og støtte søsteren min, mannen hennes og datteren deres med det vi kan. Det var litt sånn da jeg fortalte onkel, tante og fetterne mine at jeg og kjære skulle gifte oss samme dag som vi hadde vært i begravelsen til farmor. Jeg ser dem kjempesjelden (kanskje en gang annethvert år), og syns det var hyggelig å fortelle det til dem når vi var sammen, samtidig som jeg syns det ble veldig rart å skulle si det da. Men pappa sa at det var helt riktig å gjøre det sånn. Livet går videre, og vi kan oppleve nye gleder, selv om noen har gått bort. (Ble kanskje litt sært å dra denne parallellen, men mener bare å si at sorger og gleder går litt hånd i hånd her i livet.)

Mine foreldre har heldigvis blitt venner nå, selv om det var turbulent en god stund, men foreldrene til kjære snakker ikke sammen. Det er litt pga vanskelige familieforhold vi har valgt den bryllupsløsningen vi har. Ikke misforstå, for det er slik vi virkelig ønsker å gjøre det :rødme:, men vi hadde nok ikke tenkt på dette alternativet dersom ting hadde vært annerledes. Tror jeg. :klø:

Ellers var helgen veldig bra. Rolig kveld med kjære på fredag, og så var jeg på innflytningsfest på lørdag, og kjære på julebord. Søndagen ble veldig slapp. Håper du hadde en fin helg også.

[Sekretæren]

En i dag og! Nå har jeg snoket på FB, du er veldig søt

[Muffin!]

Muffin er kjempesøt!!!!

Det er du som er søt da! Skikkelig hottie bride.

Muffin er laget av sukker

Jeg høres ut som den blubba jo.

gleder meg til å se...