Er så sliten...stressende jobb.

[missLynch]

Overskriften sier vel sitt...Begynte i ny jobb for noen mnd siden. Veldig takknemlig og glad for å ha fått den jobben, men den sliter meg ut. Jeg jobber ofte 10 timer dagen. Har kontakt med folk i vansker hele tiden, og det tærer på psyken. Jeg får liksom aldri hentet meg inn igjen. Har lite pauser. Man får heller ingen positive tilbakemeldinger fra noen- ihvetfall ikke fra sjefen. Miljøet på jobben er temmelig surt. Lite kommunikasjon mellom ledelse og stab. Alle baksnakker alle virker det som, og jeg holder meg utenfor konfliktene. Dette gjør vel sitt til at kollegaer kommer til meg med klaginga si. Huff!!

Når jeg kommer hjem på kvelden, er jeg helt ferdig. Har ingen energi til samboer eller til å gjøre noe, hobbyer etc. Begynner å lure på om jeg skal skifte jobb. Jeg vil ikke ha det sånn! Er jeg sytete, eller bør jeg ta det opp med ledelsen? Eller rett og slett finne meg en bedre arbeidsplass.....

[tingeling]

Det kommer litt an på. Jeg ville tatt det opp med ledelsen, men forberedt meg godt og forsøkt å komme med konstruktive løsninger.

Jeg var i en tilsvarende situasjon for et år siden. Ikke ift arbeidsoppgaver, men hadde så mye at uansett om jeg jobbet overtid hver dag så kom jeg aldri ovenpå. Jeg tok det opp med sjefen min når det ble så ille at jeg lå våken på nettene og ble kvalm når jeg gikk inn døren på jobb. Vi fikk inn en innleid med en gang og ansatte etterhvet vedkommende fast. Etter det ble hverdagen en helt annen, ikke bare for meg men for en kollega også som også fikk mye lettere hverdager. Det er aldri lett å være den som sier ifra, men jeg skal love deg at min kollega er takknemmelig og at jeg er glad for at jeg gjorde det.

[Gjest Gjest]

Jeg ville nå sett an noen måneder. Når jobben og arbeidsoppgavene er nye blir man gjerne mer sliten enn når man har fått litt erfaring. Dessuten vil man etterhvert lære seg å jobbe mer effektivt etterhvert.

Jeg har også en jobb med mye å gjøre. Da jeg var fersk i stillingen brukte jeg selvsagt mye lenger tid på oppgavene.

Nå vet jeg ikke hvor selvstendig stilling du har, men når jeg har hatt som mest å gjøre har jeg kommet på jobb i helgen og jobbet raskt og effektivt når jeg har vært der alene. Bare vær flink til å skrive timer slik at du får betalt for all den tid du er på jobben.

[missLynch]

Takk for tilbakemelding!

@ tingeling: Ja det er nettopp slik det kjennes. Jeg jobber på spreng men jeg kommer aldri ovenpå. Jeg fikk tilfeldigvis nylig høre av en kollega at det ikke var meningen at jeg skulle gjøre alt selv- jeg måtte bare delegere arbeidet. Ingen har nevnt dette tidligere (iallefall ikke sjefen) så jeg har jobbet som en gal. Dårlig ledelse....?

@ Gjest: Enig i at det går fortere når man er mer rutinert. Og ja, det er lettere jo mer ballast og erfaring man har. Men jeg synes det er tøft nå som jeg er såpass fersk i gamet, iallefall.

Jeg vil ha et liv, også. Tid og overskudd til de som betyr noe...samboer, famlie, venner..... :rødme:

[Gjest antigartner]

På en arbeidsplass med godt arbeidsmiljø ville jeg gjort som Tingeling.

Hvis miljøet er dårlig er det ikke bestandig så lett å ta slike ting med sjefen. I alle fall ikke hvis forholdet mellom ledelse og underordnede ikke er særlig bra.

Er det slik at alle jobber like lange dager som deg? Hvis det er slik, så virker dere underbemannet. Hvis ikke kan det jo hende at oppgavene går raskere etterhvert.

Hvis det ikke bedrer seg innen du har vært der et års tid, ville jeg seriøst vurdert å slutte. Dette sier jeg etter egen erfaring. Det er lett å gå på en vond smell hvis en blir i et utilfredsstillende arbeidsforhold i altfor lang tid.

Lykke til!