fastlegen har "gitt meg opp"

[Gjest Gjest_Frustrert_*]

Jeg er kvinne i midten av 30 årene som stort sett har vært frisk hele livet. De siste to årene har jeg imidlertid hatt en del diffuse plager som svimmelhet, prikninger i hender/føtter, hjertebank mm. Plagene kommer og går. I tillegg varierer de i styrke. Jeg har vært hos fastlegen min flere ganger, tatt prøver i bøtter og spann for så å finne ut at jeg er helt frisk. Begynner nesten å føle meg litt hypokonderaktig, selv om plagene helt klart er reelle.

Sist jeg var hos fastlegen (i en dårlig periode) sa han rett ut at han ikke vet hva mer han skal gjøre. Han var derfor åpen for at jeg kontakter en annen lege for ny vurdering. Hva skal jeg nå gjøre? Prøvde å ringe flere legesenter, men ingen tar inn nye pasienter. Må jeg kontakte privat legesenter? Dette har jeg allerede gjort en gang, men den private legen var mest opptatt av å sykemelde meg. Jeg ønsker ingen sykemelding, vil bare finne ut hva som er galt. Fikk da beskjed om at det er fastlegen som må hjelpe meg videre. Bør jeg i stedet be om å skifte fastlege? Håper på noen gode råd da jeg er litt frustrert for tiden.

[Oliven]

Be fastlegen din sende henvisning til sykehuset så de kan få sjekket deg ut. Det bør han gjøre dersom han sier han ikke kan hjelpe deg.

[Gjest Portis]

Enig med `pom`

Gå til en annen lege eller få henvisning til et sykehus / spesialister.

Men du har nå iallefall en ärlig lege da

[Kitsune]

På nettet kan du logge deg inn og bytte fastlege. Der kan du se hvem som er ledig, hvor de er og hvor mange ledige "plasser" de har osv. Det går ganske fort å gjøre det sånn. Husker ikke helt hvor man går inn, men du kan sikkert google "bytte fastlege".

Ei jeg kjenner at at man like gjerne kan bytte fastlege som man kan bytte frisør eller verksted. Og det er sant. Det er ingen grunn til at det ikke skal finnes muligheter for å hjelpe deg!

Diffuse plager er veldig vanskelig å finne ut av. Det vet jeg av egen erfaring. Min fastlege sa at han heller ikke kunne hjelpe meg vidre, så han henviste meg til et spesialistteam på sykehuset der jeg kom inn under et opplegg som nå har gjort meg tilnærmet frisk og rask. De plagene du beskriver kan stamme fra hva som helst, rett og slett.

Når det er sagt, har fastleger sine begrensninger. De kan litt om alt, og lite om det meste. Så du kan gå tilbake og si at du VIL ha henvisning til utredning. Det er bare å starte et sted. Du er svimmel, da kan det være hjernen, muskulært, noe du reagerer på eller psykisk. Hjertebank kan komme av usikkerheten rundt ikke å vite, for som regel er ikke hjertebank en "fare" i seg selv.

Eller du kan forsøke å få ny fastlege og så forsøke med en annen. Kanskje han kan hjelpe deg bedre..

Lykke til:)

[Gjest Portis]

Men man kan vel bare bytte fastlege 3 ganger i året, om jeg ikke husker feil

[AnetteR]

Om jeg var fornøyd med fastlege ellers, ville jeg nok ikke byttet i tilfelle en ny lege fant ut hva det var. Leger har ulike styrker og svakheter.

Ring i stedet legen din igjen. Spør om han kan anbefale andre leger, eventuelt be han om å booke time for deg. Eventuelt be om henvisning til sykehus for videre utredninger.

Volvat er også et alternativ. her kommer du raskt til, men det koster litt mer.

[Gjest Gjest]

Kan det være angst som du somatiserer/ikke klarer å gjenkjenne som angst? Det er ikke helt uvanlig.

[Gjest Tigress]

Det er vel ikkje sikkert det er noko galt i det heile, verken svimmelheit, prikking i hender og føter eller hjartebank treng å bety at noko er galt. Ein del plagar må ein berre leve med... Eg ville heller ikkje bytta fastlege, han du har høyrast ut til å vere ein bra lege, så om alle prøver viser at alt er normalt ville eg latt vere å styre med det.

[SnuppiLuppi]

Jeg ville bedt om en henvisning til sykehuset.

[Gjest Gjest_Frustrert_*]

Tusen takk til dere som tar dere tid til å svare. Jeg har faktisk ikke tenkt på at jeg kan bli henvist til sykehuset eller at fastlegen kan anbefale meg en ny lege. Tror nok sykehuset er ett godt alternativ, er i grunnen ikke vits å ta de samme prøvene nok en gang hos en annen lege. Men at jeg har en ærlig fastlege er i hvert fall sant.

Legen har nevnt at plagene kanskje kan skyldes stress e.l. Dette fordi han altså ikke finner noe galt med meg. Han har tidligere sendt meg til hjertespesialist der jeg gikk med hjertemåler i ett døgn pluss tok ultralyd av hjerte. Alt var bra med hjertet (er bla derfor jeg føler meg litt hypokonderaktig). Jeg synes det er veldig rart at jeg kan være såå stressa uten at jeg selv opplever det slik. Skal ringe legen min igjen i morgen og høre om han kan henvise meg til sykehuset for flere prøver. Men hovedproblemet er egentlig at han ikke vet hvilke flere prøver jeg bør ta. Vet i gunnen ikke helt selv heller. Men takk igjen for alle svar.

[Pityriasis]

Tusen takk til dere som tar dere tid til å svare. Jeg har faktisk ikke tenkt på at jeg kan bli henvist til sykehuset eller at fastlegen kan anbefale meg en ny lege. Tror nok sykehuset er ett godt alternativ, er i grunnen ikke vits å ta de samme prøvene nok en gang hos en annen lege. Men at jeg har en ærlig fastlege er i hvert fall sant.

Legen har nevnt at plagene kanskje kan skyldes stress e.l. Dette fordi han altså ikke finner noe galt med meg. Han har tidligere sendt meg til hjertespesialist der jeg gikk med hjertemåler i ett døgn pluss tok ultralyd av hjerte. Alt var bra med hjertet (er bla derfor jeg føler meg litt hypokonderaktig). Jeg synes det er veldig rart at jeg kan være såå stressa uten at jeg selv opplever det slik. Skal ringe legen min igjen i morgen og høre om han kan henvise meg til sykehuset for flere prøver. Men hovedproblemet er egentlig at han ikke vet hvilke flere prøver jeg bør ta. Vet i gunnen ikke helt selv heller. Men takk igjen for alle svar.

Hvor mye plager disse symptomene deg i det daglige? Er du så svimmel at du har problemer med å gå, helst må ligge i sengen? Er prikkingen i hendene så plagsom at du ikke kan bruke hendene dine? Eller er det symptomer du kjenner, men som ikke hindrer deg i å utføre de aktivitetene du pleier?

Dersom det siste spørsmålet er slik du har det, skjønner jeg at legen din ikke utreder deg videre. Det er nemlig helt normalt å ha slike diffuse symptomer i blant, og om en lege skulle utrede alle som kom med slike symptomer fra topp til tå hadde det gått utover alle pasientene som FAKTISK er syke og trenger utredning. Leger er opplært til å skille klinten fra hveten; se etter faresymptomene som kan tyde på at noe er galt. Dersom du ikke har slike symptomer, men et diffusitasbilde som ikke egentlig plager deg (dvs - du fungerer normalt til tross for symptomene) er det sannsynligvis ikke noe alvorlig, og det er sannsynligvis heller ikke noe legene kan gjøre for deg.

Om disse symptomene din er så plagsomme at du trenger sykemelding på sykemelding, sliter med å komme deg gjennom dagene og preger hele livet ditt er det klart du trenger hjelp! Men da mistenker jeg at det er en kommunikasjonskløft mellom deg og legen din. At han egentlig ikke sjønner hvor ille dette er for deg. Da synes jeg du bør fortelle ham det, gjerne ta med deg pårørende som kan fortelle hvordan de opplever det. Regner med han har gjort en full klinisk undersøkelse på deg, ellers bør det selvsagt gjøres. Finner han ingenting henviser han deg nok til utredning ved en sykehuspoliklinikk e.l. Det er godt mulig at du ikke faktisk er somatisk syk likevel. Kanskje dreier det seg faktisk om hyperkondri eller angst som er foreslått her. Da vil legen kunne henvise deg til instanser som kan hjelpe deg å takle disse lidelsene.

Så dette er opp til deg. Hvor hemmende er disse plagene i din hverdag? Hvor mye funksjonsnedsettelse gir de deg? Lite/ingeninting - prøv å fokusere på at det faktisk ikke plager deg nevneverdig, at alle har "noe" som de plages med i blant og at du FINT kan leve med dette. Mye/hemmende - ring legen din igjen!

- Snart ferdig lege -

[Gjest Gjest]

Begynner nesten å føle meg litt hypokonderaktig, selv om plagene helt klart er reelle.

Jeg antar du og legen har snakket om at disse plagene kan være psykosomatiske?

Det betyr jo ikke at du er en hypokonder, fordi plagene kan oppleves like ille - men de er altså i realiteten frembragt av en psykisk tilstand. Dette er relativt vanlig og jeg ville anbefale deg å få en henvisning til psykiater.

[Gjest Gjest_frustrert_*]

Hvor mye plager disse symptomene deg i det daglige? Er du så svimmel at du har problemer med å gå, helst må ligge i sengen? Er prikkingen i hendene så plagsom at du ikke kan bruke hendene dine? Eller er det symptomer du kjenner, men som ikke hindrer deg i å utføre de aktivitetene du pleier?

Så dette er opp til deg. Hvor hemmende er disse plagene i din hverdag? Hvor mye funksjonsnedsettelse gir de deg? Lite/ingeninting - prøv å fokusere på at det faktisk ikke plager deg nevneverdig, at alle har "noe" som de plages med i blant og at du FINT kan leve med dette. Mye/hemmende - ring legen din igjen!

- Snart ferdig lege -

Takk for svar som fikk meg til å tenke litt. Kanskje jeg bare skal leve med plagene så lenge de ikke blir enda verre? For å svare på noen av spørsmålene dine så er jeg aldri sykemeldt, jobber derimot veldig mye. Er nok litt "karrierekvinne" der jobben er en litt for stor del av livet mitt. Jeg elsker jobben min og kan ikke tenke meg å trappe ned eller sykemelde meg, selv i de verste "svimmel"periodene. Derfor fungerer jeg ganske bra på jobb, trenger ikke å ligge i sengen når jeg svimler. Er blitt ganske flink til å skjule for andre når dette skjer, er bare de som kjenner meg godt som merker at jeg ikke har det bra. Jeg kjenner jo etter hvert symptomene og forholder meg rolig/tar pause/drikker vann ol. Kundene mine merker derfor ingenting (jobber i ett serviceyrke og treffer mye folk hver dag). Har aldri besvimt, bare vært veldig nært.

MEN: på fritiden (når jeg slapper av?) kommer plagene ofte i sterkere grad. Jeg er derfor veldig redd for å være alene med mine to små tantebarn i frykt for å plutselig bli dårlig. Dette har jeg opplevd en gang og satte en liten skrekk i meg (er nok dette som irriterer meg aller mest). Jeg kan heller ikke planlegge besøk, ut på byen eller andre aktiviteter før jeg kjenner dagsformen. Trening er utelukket selv om jeg prøver å bevege meg litt likevel. Vil jo gjerne leve så normalt som mulig. Er en veldig sosial person med mange venner og bekjente. Kan likevel sove store deler av helgen eller når jeg reiser på ferier. Er rett og slett sliten, selv om jobben gir meg mye energi. Forstår nå at jeg likevel bør slå meg til ro med at det faktisk ikke feiler meg noen ting. Har også fått tips om å prøve soneterapi, noe jeg vurderer.