Om bidrag igjen...moralsk ansvar..?

[Gjest Gjest]

Her er et eksempel hvor jeg mener at det ikke bør betales bidrag:

Lars og Line har 2 barn. Barna bor annenhver uke hos hver av foreldrene.

Lars er "rik", dvs har millioninntekt.

Line jobber til og fra, har levd på stønader (overgangsstønad), vikarjobber i SFO/skole, har lett for å sykemelde seg, klarer ikke holde på jobber. Hun tjener derfor dårlig, men har nedbetalt leilighet.

Lars betaler alle større utgifter for barna:

-barnehage og SFO

-aktiviteter (trening, turer)

-klær og utstyr (sykler, ski)

Line betaler egentlig ikke annet enn det det koster henne ekstra i mat, strøm, bensin den uka de er hos henne.

I dette tilfellet mener jeg det er galt at Lars skal betale bidrag. Jeg mener at man som forelder har plikt til å forsørge barna sine, ved å jobbe og tjene penger. Lars fyller sine forpliktelser. Jeg synes at Line ikke gjør det, og at det er galt om Lars skal straffes fordi Line svikter. Da er det bedre at Lars får ha barna 100% og ikke bare annenhver uke. Så kan LIne hente sine penger på sosialen istedet for hos eksen.

[Gjest ¤bella¤]

Penger skal ikke avgjøre at den ene foreldern skal ha barna 100%.

Men den andre foreldern skal heller ikke leve på eksen, bare fordi h*n tjener mye mer. Da får den som tjener mindre jobbe mer, og/eller få stønaderpå sosialen.

[Gjest Gjest_Kristiania_*]

"Lett for å sykemelde seg"... Er dette å anse som fakta eller som synsing fra far? I de fleste tilfeller blir det nemlig det sistnevnte, og i såfall er argumentet ugyldig.

Hvis far er opptatt av barnets beste vil han uansett sette barnets behov først, heller enn å forbanne eksen som ikke tjener like godt som han.

Med en rik far som utgangspunkt vil jeg hevde dette:

En GOD far vil tenke følgende:

Jeg er lite begeistret for mor og mener hun kun har seg selv å takke for sine økonomiske problemer. Men barna mine har best av å være sammen med både mor og far. Derfor biter jeg i det sure eplet og støtter mor økonomisk (siden jeg tross alt er stinn av penger) inntil barna er myndige og støtten kan gå direkte til dem.

En DÅRLIG far vil tenke følgende:

Jeg er lite begeistret for mor og mener hun kun har seg selv å takke for sine økonomiske problemer. Ikke pokker om hun skal få nyte godt av min inntekt. Jeg driter i om barna mister mammaen sin, så lenge hun ikke får røre pengene mine. Barna får derfor heller bo hos meg, så får de i hvertfall alt de trenger av materielle goder.

Legg merke til at utgangspunktet er det samme for begge fedrene. Det er bare tankemåten som er litt forskjellige.

[CeeCee]

Man sykemlder seg ikke selv.... Det er leger som sykemelder....

Hvor mye man tjener sier ikke noe om hvor god forelder man er....

Hadde det derimot stått: Far følger opp barna på alle områder, viser stor omsorg osv., Mor gjør ingenting, ruser seg, slår og forlater barna alene hjemme (omsorgssvikt og mishandling) hadde saken vært annerledes....

[Gjest Gjest]

"Lett for å sykemelde seg"... Er dette å anse som fakta eller som synsing fra far? I de fleste tilfeller blir det nemlig det sistnevnte, og i såfall er argumentet ugyldig.

Hvis far er opptatt av barnets beste vil han uansett sette barnets behov først, heller enn å forbanne eksen som ikke tjener like godt som han.

Med en rik far som utgangspunkt vil jeg hevde dette:

En GOD far vil tenke følgende:

Jeg er lite begeistret for mor og mener hun kun har seg selv å takke for sine økonomiske problemer. Men barna mine har best av å være sammen med både mor og far. Derfor biter jeg i det sure eplet og støtter mor økonomisk (siden jeg tross alt er stinn av penger) inntil barna er myndige og støtten kan gå direkte til dem.

En DÅRLIG far vil tenke følgende:

Jeg er lite begeistret for mor og mener hun kun har seg selv å takke for sine økonomiske problemer. Ikke pokker om hun skal få nyte godt av min inntekt. Jeg driter i om barna mister mammaen sin, så lenge hun ikke får røre pengene mine. Barna får derfor heller bo hos meg, så får de i hvertfall alt de trenger av materielle goder.

Legg merke til at utgangspunktet er det samme for begge fedrene. Det er bare tankemåten som er litt forskjellige.

Spørsmålet er om du mener det er riktig - moralsk - at far skal støtte mor i dette tilfellet? Far betaler allerede alt for barna. Han utstyrer de med lommepenger så de har råd til ekstra-ting når de drar til mora (f.eks lørdagsgodt, kino, tur i svømmehallen etc). HVorfor i all verden skal far støtte forbruk som kun går rett til mor - til røyk og kafebesøk og annet som ikke gavner barna? Denne morem låner tilogmed fra barnas lommepenger for å kjøpe seg sigaretter.

TS

[Gjest Gjest]

Spørsmålet er om du mener det er riktig - moralsk - at far skal støtte mor i dette tilfellet? Far betaler allerede alt for barna. Han utstyrer de med lommepenger så de har råd til ekstra-ting når de drar til mora (f.eks lørdagsgodt, kino, tur i svømmehallen etc). HVorfor i all verden skal far støtte forbruk som kun går rett til mor - til røyk og kafebesøk og annet som ikke gavner barna? Denne morem låner tilogmed fra barnas lommepenger for å kjøpe seg sigaretter.

TS

Ja, jeg mener det er moralsk riktig at far skal støtte mor. For BARNAS skyld, ikke for MORS skyld. Jeg kjenner til en situasjon som er litt lik den du beskriver, med unntak av at i det tilfellet er ikke far rik. Han har en helt vanlig gjennomsnittsinntekt. Han velger å gi mor mer penger enn han egentlig trenger, fordi han vil at barna skal ha det bra. Iblant velger han å ikke gi mer penger, men handle inn mat som han leverer til mor for at barna skal kunne spise sunt hos henne. Han skulle gjerne hatt barna hos seg 100% av tida og sendt mor dit peppern gror. Men han bryr seg om mer enn seg selv. Barna hans er viktigere enn hans egen stolthet. Han vet at til tross for at mor ikke klarer å passe økonomien så er barna glade i henne. De får omsorg og kjærlighet av henne. De trenger henne, uansett hvor elendig hun er i fars øyne. Barn trenger mammaen sin, med mindre hun mishandler dem.

[Gjest Gjest]

Denne morem låner tilogmed fra barnas lommepenger for å kjøpe seg sigaretter.

TS

Jeg vet om flere foreldre som i nødens stund låner av barnas penger. Men det er altså et lån som betales tilbake. Det betyr ikke at man er en dårlig forelder.

[Gjest ¤bella¤]

Jeg vet om flere foreldre som i nødens stund låner av barnas penger. Men det er altså et lån som betales tilbake. Det betyr ikke at man er en dårlig forelder.

OM man må låne av barnas lommepenger for å kjøpe røyk, burde man virkelig revurdere røykingen...

[Gjest Gjest]

OM man må låne av barnas lommepenger for å kjøpe røyk, burde man virkelig revurdere røykingen...

Enig.

Dessuten synes jeg det er uansvarlig av en forelder å røyke.

Jeg pleier å støte på en mor og hennes barn på vei til jobben om morgenen. Mora står i busskuret og røyker, sommer som vinter. Hun puster tungt og ser ulykkelig og sliten ut. Ved siden av henne står en bekymret liten datter, står liksom og passer på mora.

Det er jo helt på kanten av denne diskusjonen i tråden her, men jeg syns så synd på jenta. Hun er kanskje 5 år. Ser henne som sagt daglig. Og mora hennes ser ikke bra ut. Regner med at de skal ta bussen til barnehagen siden jeg møter de til samme tid hver dag, men jenta har aldr med seg sekk og turutstyr f.eks Hun har alltid de samme klærne på. Jeg har aldri sett henne i støvler eller med lue. Jeg har aldri sett henne se glad ut, eller hørt henne prate.

Burde jeg gjøre noe?

[Gjest Gjest]

Ja, jeg mener det er moralsk riktig at far skal støtte mor. For BARNAS skyld, ikke for MORS skyld. Jeg kjenner til en situasjon som er litt lik den du beskriver, med unntak av at i det tilfellet er ikke far rik. Han har en helt vanlig gjennomsnittsinntekt. Han velger å gi mor mer penger enn han egentlig trenger, fordi han vil at barna skal ha det bra. Iblant velger han å ikke gi mer penger, men handle inn mat som han leverer til mor for at barna skal kunne spise sunt hos henne. Han skulle gjerne hatt barna hos seg 100% av tida og sendt mor dit peppern gror. Men han bryr seg om mer enn seg selv. Barna hans er viktigere enn hans egen stolthet. Han vet at til tross for at mor ikke klarer å passe økonomien så er barna glade i henne. De får omsorg og kjærlighet av henne. De trenger henne, uansett hvor elendig hun er i fars øyne. Barn trenger mammaen sin, med mindre hun mishandler dem.

Jeg mener at slike mødre heller kan ha barna sine på besøk, kanskje en sjelden gang en overnatting, men at det er bedre at de har fast bosted hos far. En voksen person som ikke klarer å planlegge så man har mat på bordet når man har omsorg for barn, må etter min mening være lettere psykisk utviklingshemmet.

[Gjest Gjeste Blondie65]

Det er ikke bidragsplikt når man har ungene en uke hver. Men man har forsørgelsesplikt overfor egne barn. Dvs. at mor og far skal dele på de utgiftene som løper. Dette kan man gjøre ved:

- å enes om et fast beløp pr måned pr barn pr forelder som settes inn på en egen konto. Denne kontoen har begge foreldre adgang til og alle utgifter går fra denne kontoen. Man må da også enes om hva som er fellesutgifter og hva som ikke er det.

- å presentere for hverandre de utlegg man har hatt og få halvparten av denne utgiften igjen av den andre part.

Begge deler fordrer selvsagt at man har gode samarbeidsevner og at man kan se over forhold i mors eller fars liv som man ikke ellers føler seg vel med. Man har forsørgelselsplikt over for sitt barn ... ikke sin eks.

Min mening er at foreldre som ikke en gang kan enes om hvordan utgiftene til barnet skal dekkes ikke kan ha en 50/50 ordning fordi denne ordningen faktisk krever et EKSTRAORDINÆRT godt samarbeid mellom foreldrene. Kan man ikke samarbeide så får man gi en av foreldrene bosted og den andre samvær og da må samværsforelder betale bidrag til den andre.

[MAcy]

Min mening er at foreldre som ikke en gang kan enes om hvordan utgiftene til barnet skal dekkes ikke kan ha en 50/50 ordning fordi denne ordningen faktisk krever et EKSTRAORDINÆRT godt samarbeid mellom foreldrene. Kan man ikke samarbeide så får man gi en av foreldrene bosted og den andre samvær og da må samværsforelder betale bidrag til den andre.

Vi har delt samværsrett til barnet, men barnet har fastbosted hos oss. i realiteten skulle egentlig mor betalt oss bidrag, ble regnet ut til ca 500 i mnd men vi har aldri krevd henne for dette da det bare ville ført til mere bråk. Vi skulle hatt en 50/50 ordning men har vist seg å bli mere 55/45 men vi krever likevel ingentlig av henne.

[Gjest *nurket*]

Det er ikke bidragsplikt når man har ungene en uke hver. Men man har forsørgelsesplikt overfor egne barn. D

Hvis det er stort sprik i inntekten så er den som tjener mest bidragspliktig, men de færreste krever bidrag når de har delt bosted.

[Lizzee]

Jeg betaler bidrag til eksmannen min fordi den eldste sønnen vår bor fast hos ham. Jeg tjener mindre enn eksmannen min men betaler bidrag fordet, så det er ikke sånn at det er den som tjener mest som betaler til den som tjener minst bestandig.

Bidraget blir beregnet ut ifra hvilken lønn man har - og jeg har et ansvar for å forsørge sønnen min uansett hvor mye jeg tjener og uansett hvor sønnen min bor. Faren får dobbel barnetrygd - slik man har krav på når man ikke lever i samliv med en annen voksen.

For sønn nr. 2 (som vi har felles omsorg for) betaler ingen bidrag, da han bor like mye hos oss begge. (og vi deler barnetrygden for ham).

Synes dette er helt rettferdig jeg.

Edit: skrivefeil

Endret 21. september 2008 av Lizzee

[Gjest *nurket*]

Jeg betaler bidrag til eksmannen min fordi den eldste sønnen vår bor fast hos ham. Jeg tjener mindre enn eksmannen min men betaler bidrag fordet, så det er ikke sånn at det er den som tjener mest som betaler til den som tjener minst bestandig.

Var ikke det jeg mente heller, bare så det er sagt. Snakket om tilfeller hvor man har 50-50 deling. Da kan man kreve at den som tjener mest betaler bidrag til den andre foreldren.

Stiller seg helt annerledes når man har annen samværsløsning, sånn som dere har. Da er det den som har minst samvær som betaler bidrag, uansett om lønna er høyere eller lavere enn bidragsmottakers lønn.

[Lizzee]

Var ikke det jeg mente heller, bare så det er sagt. Snakket om tilfeller hvor man har 50-50 deling. Da kan man kreve at den som tjener mest betaler bidrag til den andre foreldren.

Stiller seg helt annerledes når man har annen samværsløsning, sånn som dere har. Da er det den som har minst samvær som betaler bidrag, uansett om lønna er høyere eller lavere enn bidragsmottakers lønn.

\

Men jeg har 2 sønner. Den ene bor fast hos faren sin og den andre har vi 50/50 deling for. Det nente jeg jo også. Sistnevnte er det ingen som betaler noe bidrag for. Man beregner bidrag per barn og vi har ikke sett det nødvendig at faren betaler bidrag til meg (fordi han tjener mest) for gutten vår som bor like mye hos oss begge.

[Helen]

Det er ikke bidragsplikt når man har ungene en uke hver. Men man har forsørgelsesplikt overfor egne barn. Dvs. at mor og far skal dele på de utgiftene som løper.

Man kan kreve bidrag av hverandre når man har ungene 50/50. Det ble jeg fortalt da jeg og eksen begynte å ha sønnen vår annenhver uke. Selv om jeg sikkert hadde fått mer i bidrag enn jeg hadde måttet betale siden eksen min tjener beder enn meg, ser jeg ikke helt vitsen med det.

Men jeg vet om de som betaler bidrag for hverandre.

Søstera min og hennes eks har også ungen sin 50% hver. Han er ufør og hun jobber. Han forlangte da bidrag fra henne og da forlangte hun fra han.

Siden det bare er hun som jobber må hun betale bidrag, men hun får bidragsforskudd (eller hva det heter) fra staten siden han har så lav inntekt at han slipper å betale.

Endret 21. september 2008 av Helen

[Gjest stygga]

Spørsmålet er om du mener det er riktig - moralsk - at far skal støtte mor i dette tilfellet? Far betaler allerede alt for barna. Han utstyrer de med lommepenger så de har råd til ekstra-ting når de drar til mora (f.eks lørdagsgodt, kino, tur i svømmehallen etc). HVorfor i all verden skal far støtte forbruk som kun går rett til mor - til røyk og kafebesøk og annet som ikke gavner barna? Denne morem låner tilogmed fra barnas lommepenger for å kjøpe seg sigaretter.

TS

Hvorfor fikk far barn med denne damen? Og to barn også. Hun må ha hatt noe den gangen han forelsket seg i henne og valgte å få barn med henne.

Hvis mor er så ille så får han prøve å fa den daglige omsorgen for barna, men da har han kanskje ikke noe å klage over lenger.

[Gjest Gjest]

Enig.

Dessuten synes jeg det er uansvarlig av en forelder å røyke.

Jeg pleier å støte på en mor og hennes barn på vei til jobben om morgenen. Mora står i busskuret og røyker, sommer som vinter. Hun puster tungt og ser ulykkelig og sliten ut. Ved siden av henne står en bekymret liten datter, står liksom og passer på mora.

Det er jo helt på kanten av denne diskusjonen i tråden her, men jeg syns så synd på jenta. Hun er kanskje 5 år. Ser henne som sagt daglig. Og mora hennes ser ikke bra ut. Regner med at de skal ta bussen til barnehagen siden jeg møter de til samme tid hver dag, men jenta har aldr med seg sekk og turutstyr f.eks Hun har alltid de samme klærne på. Jeg har aldri sett henne i støvler eller med lue. Jeg har aldri sett henne se glad ut, eller hørt henne prate.

Burde jeg gjøre noe?

Ja, det er helt sikkert moren sin røyking som gjør at hun ser ulykkelig og sliten ut, og at dattera ikke har sekk, støvler eller lue. Det er nok også derfor datteren ser ulykkelig og bekymret ut også!

Hva du skal gjøre? Feie for din egen dør, og slutte å dømme andre ut fra den ene "uansvarlige" tingen du kan se at moren gjør. Det kan være en million grunner til at de mangler klær og ser slitne ut. Røyken er kanskje den minste "lasten" hun har.

Tusseinnlegg!!!

[Gjest Gjest]

Ja, det er helt sikkert moren sin røyking som gjør at hun ser ulykkelig og sliten ut, og at dattera ikke har sekk, støvler eller lue. Det er nok også derfor datteren ser ulykkelig og bekymret ut også!

Hva du skal gjøre? Feie for din egen dør, og slutte å dømme andre ut fra den ene "uansvarlige" tingen du kan se at moren gjør. Det kan være en million grunner til at de mangler klær og ser slitne ut. Røyken er kanskje den minste "lasten" hun har.

Tusseinnlegg!!!

Røyking hos en forelder er ihvertfall et kraftig symptom på ansvarsfraskrivelse + kroppslig og moralsk forfall....