vil det endelig gå?

[sannamor]

Endelig etter et halvt år med venting fåp jeg hjelp for spiseforstyrrelsen min!

Det som skulle til var et vekttap på 15 kg og sykehusinnleggelse med elektroluttforstyrrelser og mulig nyresvikt før jeg faktisk fikk hjelp.

Hadde møte med psykolog i går, og endelig føler jeg at jeg blir tatt på alvor!

etter en times samtale hvor jeg fortalte hvordan jeg har det, jrg la ingenting i mellom der nei!

Mente han at jeg burde legges inn så fort som mulig, og han skulle ringe å høre med sykehuset om ledig plass...

Endelig får jeg hjelp, det er tungt å være spiseforstyrret og kjenne at jeg bare blir verre og verre for hver dag som går, uten at jeg får hjelp.

Jeg trodde at da jeg spurte om hjelp ville jeg bli tatt på alvor, men før jeg ble tatt på alvor måtte skoleåret ryke, vekten bli faretruende lav og kaliumverdiene ligge i fritt fall!

det er vanskelig å holde motivasjonen oppe når man føler at man ikke blir tatt på alvor.

Men nå endelig ser jeg lyset i tunnelen! kanskje vil det gå denne gangen? kanskje blir jeg frisk igjen?

Jeg vil så gjerne! men den andre delen inne i hodet mitt, djevelen som kontrollerer meg og vil sulte meg, vil ikke forsvinne! og svake meg er så nedbrutt at den eneste jeg kan støtte meg til er djevelen (spiseforstyrrelsen).

Den gjør meg sterk, hjelper meg å stenge alle følelser ute slik at jeg kan kontrollere livet mitt!

Hvordan skal jeg klare meg uten den? hvordan skal jeg kunne slippe inn alle følelsene?

jeg kommer til å bryte sammen! så flaut! jeg kan ikke gråte, det viser svakhet...

jeg kan ikke vise kjærlighet for et annet menneske, da viser jeg svakhet...

sinne, nei det viser at jeg mister kontrollen..

sterk, flink, oppegående, umulig å påvirke, slik skal jeg være!

og det går ikke an uten spiseforstyrrelsen som støtte?

hvordan skal jeg klare meg uten deg???

[Bellatrix]

Flott at du endelig får hjelp. Følelser kan virke skumle, men når du først blir vant til å kjenne på de er de gode å ha. Lykke til!

[sannamor]

Tusen takk!

[Gjest bente85]

Du får ha masse lykke til.

[SnuppiLuppi]

Masse masse lykke til! Håper du får den hjelpen du trenger!!

[Gjest Wind]

Lykke til! Dette greier du!!!

[LamaLover]

Dette var godt å høre. Jeg har i hvert fall stor tro på at det fra nå av ikke skal bli verre og verre for hver dag som går.

Bare prøv å la den stemmen som forteller deg at du ønsker å bli bedre og ønsker å gi slipp på kontrollen, tale høyst:) For du vet jo innerst inne at det er den som har rett, og vet best. Djevlen prøver bare å lure deg til å ødelegge mer for deg selv. Ikke hør på spiseforstyrrelsen! Ta kontroll over livet ditt, for det er DU som bestemmer hvordan du egentlig vil leve. Altså et godt liv hvor mat ikke er en utfordring.

Lykke til, ønsker deg alt godt:)

[Gjest Gjest]

Flott at du endelig får hjelp!!! At det funker for noen, og at noen er heldige. Du fortjener det!

Selv sitter jeg med en bmi på 14 og ingenting skjer. Kroppen min har gitt opp helt. Så jeg bare venter på å dø egentlig...

Håper det ordner seg for deg, Sanna!

[Gjest Lamia Lenis]

Flott at du endelig får hjelp!!! At det funker for noen, og at noen er heldige. Du fortjener det!

Selv sitter jeg med en bmi på 14 og ingenting skjer. Kroppen min har gitt opp helt. Så jeg bare venter på å dø egentlig...

Håper det ordner seg for deg, Sanna!

Huff! Får vondt av dette... Håper du også får hjelp veldig snart!

Og til trådstarter: Ønsker deg masse lykke til! Det er ikke lett å bli tatt på alvor tydeligvis... Håepr du snart blir bra!

[Gjest Gjest_Marthe_*]

Det er bra at du får hjelp ts, men husk at fordi om du blir innlagt så er det ikke bare å kvipse med fingrene og så blir alt bra. Det krever fremdeles mye av deg, først og fremst, og ikke avhengig av hva alle andre rundt deg gjør.

[sannamor]

Flott at du endelig får hjelp!!! At det funker for noen, og at noen er heldige. Du fortjener det!

Selv sitter jeg med en bmi på 14 og ingenting skjer. Kroppen min har gitt opp helt. Så jeg bare venter på å dø egentlig...

Håper det ordner seg for deg, Sanna!

Huff skjønner hvordan du har det, og får veldig vont av å lese det...

unner ingen det du går igjennom nå! håper virkelig du ikke gir opp og at du får hjelp!!

lykke til! skjønner at alt ser mørkt ut nå, men det er håp uansett!

[sannamor]

Det er bra at du får hjelp ts, men husk at fordi om du blir innlagt så er det ikke bare å kvipse med fingrene og så blir alt bra. Det krever fremdeles mye av deg, først og fremst, og ikke avhengig av hva alle andre rundt deg gjør.

Ja det skjønner jeg, jeg er så redd for at jeg rett og slett ikke er sterk nok til å klare det!

tenker noen ganger at hva om jeg ikke er syk, hva om det er slik jeg er og kan ikke endre på det... bli veldig motløs noen ganger, men prøver virkelig å holde motivasonen oppe, for en del av meg vil virkelig bli frisk! den delen av meg må bare få seire, og det blir nok en tøff kamp...

[yoga]

Ja det skjønner jeg, jeg er så redd for at jeg rett og slett ikke er sterk nok til å klare det!

tenker noen ganger at hva om jeg ikke er syk, hva om det er slik jeg er og kan ikke endre på det... bli veldig motløs noen ganger, men prøver virkelig å holde motivasonen oppe, for en del av meg vil virkelig bli frisk! den delen av meg må bare få seire, og det blir nok en tøff kamp...

Jeg vil ønske deg lykke, lykke til.

Og så klart du er redd, så klart du er ambivalent.. Hvis ikke redselen og ambivalensen hadde vært der, så hadde det ikke vært mange som sliter med spiseforstyrrelser.

Jeg håper du klarer å opprettholde motivasjonen underveis, for når alt kommer til alt; så er det kun tankene på forandring, og tankene på å bryte ut av spiseforstyrrelsens grep som er skumle, handlingene som vil føre til en forandring er ikke farlige...!

Og kampen som ligger foran deg, er virkelig verdt det!!!! :) Du har mye å glede det til fremover i tid Å leve en ernært hverdag er ordentlig godt..!