3-åring og bestemors død.

[Gjest Gjest]

Hei.

Min svigermor er nå meget syk, har kreft og ligger nå på det siste. Jeg sitter her og tenker på det som vil skje, og begynte å tenke på hvordan vi skal involvere vår datter i det hele. Hun er veldig glad i bestemor, men har samtidig opplevd at hun har vært syk store deler av hennes liv, og er van til å se henne syk. Jeg tenker på om det er noe "vits" i å tenke at hun skal få tatt farvel, eller om hun er for ung til at det betyr noe. Og etterpå, bør hun få bli med å se bestemor, for å få forklart litt om hva det betyr at besemor er død? Hadde hun vært noen år større hadde det vært veldig naturlig å ha henne med, men usikker på om hun er for liten til at det skal bety noe for henne...

Hva syns dere? Erfaringer?

[Gjest Gjest]

Involver henne i alt, døden er naturlig. Ta kontakt med presten på sykehuset og be om innspill. Vedkommende er vant med å forholde seg til barn i slike situasjoner og vil kunne veilede dere på beste måte.

[heeggee]

Jeg mener min lillesøster var i underkant av 3 år da vår morfar døde.

Han hadde også kreft, men det gikk mye fortere enn hva både vi og legene trodde.

På denne måten var ikke forberedt, og alt gikk veldig fort.

Og vi hadde ingen bisettelse i det heletatt, noe jeg tror min mor angrer litt på i ettertid.. men de ville at vi skulle huske ham for sånn han var.

Mine foreldre fant ut at min søster ikke hadde noe i kirken å gjøre, sinde hun var så lita, men de ville alikevell at hun skulle delta. Hun hadde dagmamma, og dagmamman og min søster var utenfor kirken da vi kom ut med kista.. så mamma plukket henne opp og hun var med til gravstedet og til nedsenkingen av kisten.

Hun forsto nok ikke så mye av det... men jeg tror alikevell at det var viktig at hun fikk delta.

Håper dere finner ut av det, et dødsfall er alltid like tungt, selv om man tror man er forberedt.

Klem

[Tiit]

Jeg tror absolutt at en treåring kan forstå mer av hva død/borte er gjennom å være delaktig i døden/begravelsen. Har god erfaring med det selv, gjennom egne barns opplevelser og det de sier om det nå noen år senere. En forutsetning er likevel at det er noen voksne som kan veilede barna gjennom dette, uten å være altfor preget av sorg/krise.

[Gjest Gjest]

Datteren vår var 3 år da morfaren hennes døde. Hun var mest sammen med han da han var frisk, men siste året ble han gradvis dårligere av kreft. Hun var ofte og besøkte han på sykehus/sykehjem og så hele utviklingen og sa farvel tre dager før han døde. Veldig rart for henne å se han forandre seg og bli mer og mer borte, men jeg tror ikke hun har tatt skade av det. Det er en naturlig del av livet, desverre, og nå kan hun mye om liv og død da vi har snakket veldig mye om det rundt denne tiden. Hun syntes også det var fint å besøke morfar for å trøste og kose med han da han var syk, og det satte selvfølgelig han også stor pris på! Forberedte henne også på at han kom til å dø snart. Hun taklet det veldig fint og naturlig, men har naturligvis hatt mange spørsmål i etterkant.

Tok henne ikke med på syning, det synes jeg blei litt for tøft for ei lita jente (hadde store problemer med å komme meg igjennom selv). Men hun var med på begravelsen og etterpå, så hun fikk liksom hele gangen i det.

Har ikke angret på at jeg involverte henne så mye!

Klem til deg i en tung tid.

[Harlekin]

Jeg synes i hvert fall at hun burde fått tatt et slags farvel når dere vet om at det kommer til å skje. Faktisk tenker jeg at bestemoren kan ha behov for å treffe barnebarnet sitt også før hun dør?

[Gjest Gjest]

Tusen takk for fine innspill! Ikke lett dette her nei.... Men syns at dere bekrefter mine tanker om at hun bør få delta, og at jeg kanskje ikke skal undervurdere hennes følelser. Fakisk fikk jeg en bekreftelse på det i dag tidlig. Hun våknet mellom meg og far, og det forste hun sa da hun slo opp øynene var "mamma, fortell meg om det du, at bestemor er syk". Så tydelig at hun har behov for å snakke om det.