Panikkangst

[Gjest *smak*]

Skulle gå tur til jobben til samboeren i dag, det er ca. 1 mil fra her vi bor. Etter å ha gått en stund blir jeg livredd for ikke å få puste og jeg får panikk. Skikkelig ubehagelig . Jeg ble reddere og reddere, det var nesten ikke til å holde ut. Lurer på om noen av KG sine lesere har hatt panikkangst og kommet ut av situasjonen? Jeg vil gjerne ha svar fra noen som har mestret panikkangsten. Finnes det metoder for å bli kvitt angsten?

Takknemlig for svar .

[Gjest Gjest_lissy_*]

hei *smak*!

har skrevet på et annet innlegg her. slitt veldig med angst anfall/panikk selv.. det jeg føler hjelper er å prate om den situasjonen som skjedde med terapaut. noe som heter kognetiv terapi. ellers har jeg alltid truxal i veska, så jeg kan ta når jeg kjenner det kommer. den vil virke ganske så fort,med og roe ned.

føler med deg, det er kjempe vondt.

[Gjest Sisu]

Jeg har diagnosen panikkangst. Vet ikke om du har hatt lignende symptomer før? Uansett bør du bestille deg en time hos legen din og ta det videre derfra. Ikke godt å vite om du trenger medikamenter, psykologhjelp....? Send et brev til legen på forhånd slik at h*n er forberedt, skriv hvilke plager og tanker du har!

For min egen del har en kombinasjon av terapi og medikamenter vært bra. Ellers er vel noe av det viktigste jeg har lært det at et angstanfall slett ikke er farlig, selv om det er veldig ubehagelig. Jeg har det bra nå, har selvsagt noen små tilbakefall innimellom men det bryr jeg meg ikke så mye om. Jeg vet jo hva det er når anfallet kommer. Det avdramatiserer det hele litt!

Lykke til

[Gjest Gjest]

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?sho...6&hl=pusten

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?sho...p;hl=meditasjon

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?sho...meditasjon+yoga

Alle disse trådene diskuterer strategier som hjelper godt mot angst. Akkupunktur er også angst dempende.

[Gjest *smak*]

Hei, gjest_lissy_* takk for svar! Jeg snakker med terapauten om panikkangsten, men føler det ikke hjelper. Det kan nok komme av at jeg ikke forteller om alle de rare tankene som kan komme under et anfall fordi jeg er litt redd for å tape ansikt. Jeg vet det høres tåpelig ut men sånn har jeg det. Hvilken type medisin er truxal, kanskje det er noe jeg kan be om av legen siden de virker så fort?

Hei, Sisu takker så mye for svar. Det er godt å høre fra noen som forstår hvor forferdelig et angstanfall kan være! Ja legen min vet om panikkangsten min. Jeg går til psykiater i tillegg til psykiatrisk sykepleier, så støtteapparatet er i orden. Kanskje du har utbytte av terapien fordi du tørr og åpne deg å være sårbar. Det sliter jeg litt med. Jeg skal være så sterk og modig, men sannheten er at jeg bør ta mer hensyn til meg selv, ja rett og slett våge å være svak..

Alle sier at angstanfallet ikke er farlig og at man iallefall ikke dør av det men likevel er jeg redd. Nervene kan være temmelig irrasjonelle til tider. Det som er så merkelig med meg er at jeg ikke blir "tryggere" fordi jeg vet at jeg har overlevd anfallet før.

Det er godt å høre at du har blitt bedre av angsten.

Da er det jo håp for oss andre som sliter.

Hei, gjest takk for linker, de skal jeg sjekke ut. Skulle kanskje blitt flinkere å søke på nettet jeg også. Akupunktur mot angst høres spennende ut.

[Gjest Gjest_MaTilda_*]

Hei! Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver *smak*. Jeg hadde mitt første panikkanfall for ca tre år siden, og endte da på legevakten. Dette var forferdelig ubehagelig, og jeg var sikker på at jeg skulle dø. Det var vanskelig å forstå at anfallet jeg hadde hatt ikke hadde noen fysisk årsak, men da jeg innså at det ikke var farlig hjalp det meg litt. Etter dette har jeg hatt mange antydninger til anfall, men klart å kontrollere det sånn halvveis. Når jeg merker at det kommer et anfall prøver jeg å fokusere på noe helt annet, gjerne snakke med samboeren min om helt vanlige ting, gå ut en tur å få frisk luft, jogge/trene, og konsentrere meg om å puste riktig og sakte. Jeg sier til meg selv at dette IKKE ER FARLIG om og om igjen. I tillegg har jeg en beroligende tablett liggende, bare det at jeg vet at jeg har den hjelper meg veldig mye.

I mai opplevde jeg et kraftig anfall jeg ikke klarte å kontrollere, og tok da det store steget å oppsøkte hjelp. Jeg har alltid sett på meg selv som sterk, og hater å fremstå som svak. Jeg skal klare alt selv. Jeg så nesten på det som et nederlag å gå inn døren hos psykologen. I ettertid har jeg forstått at det er de som ikke tør å be om hjelp som er svake, og at du er sterk som tar ansvar for din egen helse og ber om hjelp! Du må rett og slett tvinge deg selv!

Jeg har nå vært hos psykolog tre ganger, og fått diagnosen panikkangst. Det har hjulpet veldig for meg å ha noen å snakke med (psykologen) om angsten. Jeg har fått mye bedre forståelse for hva som skjer med kroppen, og hva det er jeg sliter med. Jeg har akkurat startet med noe som heter kognitiv terapi, hvor man rett og slett lærer om den lidelsen man har. I tillegg har jeg tvunget meg selv til å være åpen med samboeren min, slik at han har forståelse for hva som skjer med meg og kan gi meg riktig støtte. Dette har til nå hjulpet meg på vei til målet; bli helt frisk!

Se på angsten som en fiende som skal bekjempes, men den kan ikke bekjempes alene...

Masse klemmer og lykke til

[Morrille]

Vet om noen som har brukt Cipralex og andre antidepressiva og som har hjulpet dem. De fikk dog også psykolog samtidig.

Står en del om panikkangst her: www.helsedoktoren.no/pc-169-32-Panikkangst.aspx

[Gjest Gjest_Ida_*]

Hei!

Jeg er en jente på 19 år, som for en tid tilbake fikk diagnosen panikkangst. Jeg var sikker på at jeg skulle dø, første gangen jeg fikk ett anfall. Hjertet hamret, jeg så ikke ordentlig, brystet føltes kjempe varmt og akkurat som om noen trykket det flatt. Fikk også skikkelig kvelningsfornemmelse- Forferdelig.

Har anfall eller tegn til angst så og si hele tiden.. Hver dag. Enten jeg føler hjertebank svært ofte, tungpustet og det føles som jeg blir klemt på brystet eller at jeg blir kvalt.

Er så slitsomt! Det med hjertet plager meg mest nå. Innimellom "hopper" det lissom over slag (ekstra slag?) slik at jeg kjenner det i hele brystet og i hjerteregionen. Får omtrent sjokk når dette skjer. Akkurat som om hjertet skal stoppe, eller at det bobler inni brystet.. Vanskelig å forklare. Flere som opplever dette som følge av angsten? Blir så sliten og deppa av dette. Ødelegger lissom livskvaliteten min. Føler ikke alle forstår hvordan jeg har det (som sikkert mange av dere også føler) og jeg vil så gjerne komme i kontakt med andre som sliter med det samme..

Er så redd for at hjertet mitt skal bli sliten, er det som plager meg mest..

Hvertfall når det "hopper over", det er virkelig skremmende. Ellers slår det hurtig/hardt..

Håper å komme i kontakt med noen andre som sliter med det samme :-)

Hilsen Ida som vil bli frisk!

[Gjest Gjest]

Ja, ja, så er vi iallefall flere. Har det på samme måten selv, men symptomet mitt er kvalme. Angsten gjør meg kvalm, og så blir jeg livredd for å spy; en evig runddans.

Jeg bruker cipralex, og det har hjulpet meg. Og så går jeg til psykiater. Hjelper det og.

En ting er nå sikkert; angsten skal ikke få bestemme over meg.....

[Gjest shasa_1]

Hei!

Jeg er en jente på 19 år, som for en tid tilbake fikk diagnosen panikkangst. Jeg var sikker på at jeg skulle dø, første gangen jeg fikk ett anfall. Hjertet hamret, jeg så ikke ordentlig, brystet føltes kjempe varmt og akkurat som om noen trykket det flatt. Fikk også skikkelig kvelningsfornemmelse- Forferdelig.

Har anfall eller tegn til angst så og si hele tiden.. Hver dag. Enten jeg føler hjertebank svært ofte, tungpustet og det føles som jeg blir klemt på brystet eller at jeg blir kvalt.

Er så slitsomt! Det med hjertet plager meg mest nå. Innimellom "hopper" det lissom over slag (ekstra slag?) slik at jeg kjenner det i hele brystet og i hjerteregionen. Får omtrent sjokk når dette skjer. Akkurat som om hjertet skal stoppe, eller at det bobler inni brystet.. Vanskelig å forklare. Flere som opplever dette som følge av angsten? Blir så sliten og deppa av dette. Ødelegger lissom livskvaliteten min. Føler ikke alle forstår hvordan jeg har det (som sikkert mange av dere også føler) og jeg vil så gjerne komme i kontakt med andre som sliter med det samme..

Er så redd for at hjertet mitt skal bli sliten, er det som plager meg mest..

Hvertfall når det "hopper over", det er virkelig skremmende. Ellers slår det hurtig/hardt..

Håper å komme i kontakt med noen andre som sliter med det samme :-)

Hilsen Ida som vil bli frisk!

[Gjest Gjest_Anonym_*]

Hei.

Er en gutt på 21 som har slitet med panikkangst de siste 2 årene. Fikk diagnosen etter å ha bli dopet ned etter en gutte tur til bulgaria. Trodde jeg var i ferd med å bli kvitt anfallene, men begynte hyppigere for en stund siden. Har bevisst ikke begynt på noe medisiner, men har fått utlevert noe som heter atarax. Noen som har noen erfaringer med dette?

[Gjest Gjest]

Hei.

Er en gutt på 21 som har slitet med panikkangst de siste 2 årene. Fikk diagnosen etter å ha bli dopet ned etter en gutte tur til bulgaria. Trodde jeg var i ferd med å bli kvitt anfallene, men begynte hyppigere for en stund siden. Har bevisst ikke begynt på noe medisiner, men har fått utlevert noe som heter atarax. Noen som har noen erfaringer med dette?

Har selv slitt med panikkangst i flere år, og har vel prøvet det meste...Atarax skal du ikke være redd for å ta. Det er vel egentlig en allergitablett, men de har funnet ut at den i tillegg virker beroligende, og noen ganger litt søvndyssende. Kanskje ikke dum å ta om kvelden hvis du har problemer med å sove ? Ønsker de masse lykke til, stå på !