Min lille gale koslige nevrotiske verden!

[Miracl3]

Jeg gikk til psykolog for 8 år siden, hun ba meg skrive dagbok. Jeg gjorde aldri det den gangen, men nå 8 år etter føler jeg at jeg ofte står på sidelinjene å ikke har kontroll over livet mitt igjen. Jeg skal gi det et forsøk nå, skrive en dagbok altså.

Bakgrunnsinfo.

Lett nevrotisk jente på 28 med god jobb, tidvis singel, håpløs med menn etter en skilsmisse i juni 2007. Litt for glad i alkeholenheter i helgene, og tiltrekkes av menn som ser tøffe ut og som selvsagt også er tøffe innvendig. Bor for tiden sammen med en afrikaner, som er hard i trynet med store muskler og et hjerte av gull som noen ganger glimter over til bronse. Tidvis tyr jeg til løsninger som valium og sovepiller, andre ganger blir det løsninger som yoga og medtitasjon.

Dagen i dag er rød, det vil si at jeg er sykemeldt med lungebetennelse og skal ikke tilbake på jobb før mandag. Helgen skal tilbringes sammen med gal afrikaner og hyggelig norsk venninne. Drømmen er å tilbringe tre månder i India på reisefot. Jeg har reist mye tidligere og føler meg ofte flerkulturell og at jeg aldri helt finner det stedet hvor jeg passer inn...............hvem er jeg, og hva vil jeg? Jeg burde vite det nå, jeg burde ha funnet det ut før jeg fikk 300 000 kr i studielån, og har en elendig økonomi. Men jeg lever, og til helgen er det kanskje et nytt reagge party i byen. Oslo kan til tider virke ensomt, men det er godt å kunne gjemme seg bak velykkede fasader som klarer seg bra. De som liker å skrike høyest, de som liker å vise seg frem. Ikke at jeg er en grå mus, jeg blir sett og jeg liker å bli sett, men jeg liker å bli sett for den jeg er ....

[*Enigma*]

Innom og titter