Vanskelig yrkesvalg...

[Gjest Gjest]

Går nå tredje og siste år på studiespesialisering og tenker så det knaker på hva eg skal søke på til neste år. Jammen ikke lett... :gjeiper: Det er tre yrker jeg har lyst på og det er sykepleier, psykolog og fysioterapeut. Så nå lurer jeg på om noen kan komme med positive og negative ting med de ulike utdanningene og jobbene. Kan tenke meg å jobbe med mennesker, som yrkene viser, men helst ikke ha en lang og vanskelig utdanning med mye vanskelig lesing f.eks...

Er det f.eks. mye vanskelig lesing i psykologiutdanningen? Er bøkene på engelsk?

På forhånd tusen takk for svar!

[Lillefleur]

Å jeg synes psykolog virker som en utrolig spennede jobb!

Dersom du ønsker å kombinere så kan du jo bli psykiatrisk sykepleier. Min venninne har akkurat utdannet seg til det, og hun elsker jobben sin!

Jeg har ikke noe særlig erfaring med noen av delene, men det er nok mye lesing med psykolog. Men er det noe du interesserer deg og brenner for går det nok kjempegreit:) Lykke til!

[Gjest Gjest]

Å jeg synes psykolog virker som en utrolig spennede jobb!

Dersom du ønsker å kombinere så kan du jo bli psykiatrisk sykepleier. Min venninne har akkurat utdannet seg til det, og hun elsker jobben sin!

Jeg har ikke noe særlig erfaring med noen av delene, men det er nok mye lesing med psykolog. Men er det noe du interesserer deg og brenner for går det nok kjempegreit:) Lykke til!

Takk for flott svar! God ide;)

[Gjest Gjest]

Går nå tredje og siste år på studiespesialisering og tenker så det knaker på hva eg skal søke på til neste år. Jammen ikke lett... :gjeiper: Det er tre yrker jeg har lyst på og det er sykepleier, psykolog og fysioterapeut. Så nå lurer jeg på om noen kan komme med positive og negative ting med de ulike utdanningene og jobbene. Kan tenke meg å jobbe med mennesker, som yrkene viser, men helst ikke ha en lang og vanskelig utdanning med mye vanskelig lesing f.eks...

Er det f.eks. mye vanskelig lesing i psykologiutdanningen? Er bøkene på engelsk?

På forhånd tusen takk for svar!

Hei!

Selv har jeg studert endel psykologifag. Psykologi studerer du gjerne ved universitet, noe som er litt forskjellig fra høyskole. Det er mye mindre forelesninger bl.a.

I psykologien må du lese og tenke mye selv, delta på forelesninger er lurt, og være med i kollokviegrupper. De fleste bøkene er på engelsk. Om det er vanskelig er litt opp til hver enkelt.

Min oppfatning er at psykologi er veldig interessant, og også litt vanskelig, du må tenke mye selv i noen av psykologifagene, og stort sett alt er basert på forskning. Du må nok forberede deg på å lese om endel forsøk og undersøkelser som har blitt gjort. Selv synes jeg psykologifag er vanskelig å pugge, du må virkelig forstå menneskesinnet, forskingen og teoriene, ikke nødvendigvis fagord.

Du kan f.eks ta ettårstudiet til psykologi (innføring i psykologi), der får du en generell innføring i psykologi, og er grei å ha generelt innen jobber med mennesker. Psykologifagene kan du sikkert bruke innenfor både sykepleie og fysioterapi.

Hvis du skal bli psykolog er det en lang og krevende utdanning. Enten søker du deg direkte inn på profesjonsstudiet i psykologi i Oslo, ellerså kan du ta innføring i psykologi, altså dette ettårs studiet i psykologi, og hvis du får bare A'er er det vanligvis loddtrekning for å få plass på proffesjonstudiet. Det er altså krevende, men hvis du klarer det så kjør på! Det er endel pensum, og du må være glad i å lese og skrive. Hvis du kommer inn på proffesjonsstudiet blir det vel mere praktisk rettet også.

Jeg anbefaler forresten psykologistudier i Trondheim. Har erfaring fra både Trondheim og Oslo, og min opplevelse er at Ntnu i Trondheim har et bedre og mer tradisjonsfyllt studiemiljø, i en by med ekstrem sjarm. Men det er nok opp til hver enkel person igjen:)

Innen fysioterapi kan du f.eks spesialisere deg til å bli psykomotorisk fysioterapaut.

Fysioterapiutdanningen er 3årig og foregår på høyskoler rundt i landet. Du kan som sagt videreutdanne deg etter at du har jobbet som fysioterapaut et år eller to. Jeg vet ikke mye om dette studiet, men jeg antar at det kanskje er litt mindre teori utover i studiet, i og med at det er et veldig praktisk fag. Noe som er felles for fysioterapi og sykepleie er jo at du må pugge anatomien.

Mens du har kunnskap og jobber med menneskers hjerne i psykologien jobber du med kroppen i fysioterapi. Hjernen har utrolig mye å si for kroppens funksjon. Forskjellige mentale tilstander og psykiske problemer eller opplevelser går utover kroppen og funksjonen av den. Har du angst kan du bli anspent på områder du selv ikke har oversikt over. Er du stressa kan du få vond nakke og hodepine osv. Det som er interessant med psykomotorisk fysioterapi er at du kan både grave i hjernen og finne ut (dog ikke like grundig som en psykolog) hva som er grobunnen til problemene, og du kan hjelpe pasienten å løsne på de anspente musklene. Når du deler opp dette hver for deg får du jobbing kun med hjerne eller jobbing kun med kropp. Jeg anbefaler begge deler:D

Som sykepleier pleier du de syke og driver med omsorg, som fysioterapaut driver du med terapi, du hjelper mennesker å bli bedre, du kan drive med rehabilitering eller bare opprettholde en bra fungerende kropp.

Dette var mine tanker! Håper de hjelper litt:)

Hilsen fremtidig psykomotorisk fysioterapaut