Redd for å bli syk

[Gjest Kitala]

Dette er en redsel jeg har gått med i så mange år jeg kan huske. Jeg er livredd for å bli skikkelig syk, og ikke vite om det. Tenk om jeg får kreft f.eks , og de ikke oppdager det før det er for sent? Eller andre ting? Har jeg vondt et sted eller noe kjennes unormalt ut må jeg på nettet med en gang for å finne ut hva "worst case" scenarioet er. Og så tør jeg ikke gå til legen, for jeg vil ikke bli stemplet som hypokonder. Merket at han blei lei av meg etter at jeg var der fire ganger på et halvt år pga hodepine som aldri ga seg, som det ikke var noen grunn til at jeg hadde. Så nå har jeg gått med hodepine i to år. Vært CT-skannet og hele greia. Nada.

I det siste har jeg slitt med veldig mye vondt i i magen. Men tør ikke gå til legen. Jeg er livredd for at det er noe alvorlig, men er redd for å ikke bli tatt seriøst. Det verste er jo at jeg liker legen min veldig godt og stoler veldig på ham. Men det er så mye som gjør vondt og plager meg, og jeg kan jo ikke akkurat dukke opp med en meterlang liste over hva jeg vil snakke om heller.

Så jeg fortsetter å ligge søvnløs og bekymre meg over vondt i magen, hodepine, mystiske føflekker, dårligere hørsel og merkelige utslett. Det er sikkert helt ufarlig, jeg vet det. Men jeg greier ikke la vær å bekymre meg.

Phew, det var godt å få ut.

[Gjest Gjest]

Dette er en redsel jeg har gått med i så mange år jeg kan huske. Jeg er livredd for å bli skikkelig syk, og ikke vite om det. Tenk om jeg får kreft f.eks , og de ikke oppdager det før det er for sent? Eller andre ting? Har jeg vondt et sted eller noe kjennes unormalt ut må jeg på nettet med en gang for å finne ut hva "worst case" scenarioet er. Og så tør jeg ikke gå til legen, for jeg vil ikke bli stemplet som hypokonder. Merket at han blei lei av meg etter at jeg var der fire ganger på et halvt år pga hodepine som aldri ga seg, som det ikke var noen grunn til at jeg hadde. Så nå har jeg gått med hodepine i to år. Vært CT-skannet og hele greia. Nada.

I det siste har jeg slitt med veldig mye vondt i i magen. Men tør ikke gå til legen. Jeg er livredd for at det er noe alvorlig, men er redd for å ikke bli tatt seriøst. Det verste er jo at jeg liker legen min veldig godt og stoler veldig på ham. Men det er så mye som gjør vondt og plager meg, og jeg kan jo ikke akkurat dukke opp med en meterlang liste over hva jeg vil snakke om heller.

Så jeg fortsetter å ligge søvnløs og bekymre meg over vondt i magen, hodepine, mystiske føflekker, dårligere hørsel og merkelige utslett. Det er sikkert helt ufarlig, jeg vet det. Men jeg greier ikke la vær å bekymre meg.

Phew, det var godt å få ut.

Dette var vel akkurat som jeg skulle skrevet det selv.... Det er ubeskrivelig vondt å ha det slik... Vil bare sende deg en klem jeg... Har ikke så mange gode råd å komme med, men....

Kanskje noen andre har?

[Gjest Gjest_Maia_*]

Her er en til som har det slikt. Får angst av dette. Det er fælt å ha det slikt. Nå har jeg oppdaget noe jeg ikke finner svar på hva er verken hos lege eller på nettet. Det bekymrer meg mye om dagen. Er så redd for å gå med noe uten å vite om det, og så er det for sent.

Takk for ditt innlegg, det er godt å vite at jeg ikke sliter med dette alene.

Er dette å være hypokonder? Er redd for det også.

[Gjest Gjest_gulli_*]

Har det på akkurat samme måten...aner ikke hvor mange netter jeg har ligget våken pga de tankene. Det verste er at dersom jeg søker etter ting på nettet, så kommer det alltid opp en link som har med kreft eller hiv og gjøre. Uansett hvilket symptom jeg søker på. Det er også en veldig kjip følelse å vite at andre rundt deg ikke forstår. At tankene dine bare blir avfeiet. Hver gang jeg er på legekontoret holder jeg på å svime av, uansett om det bare er for å skaffe ny resept til p-pillene mine. Tenker at legen plutselig oppdager noe på meg som jeg ikke hadde lagt merke til...og de tingene jeg går rundt og er redd for alltid, de tør jeg ikke spørre om pga redselen for at det skal være noe alvorlig. Så da får jeg heller aldri svar. Noen ganger har jeg selvsagt spurt og det har blitt sjekket opp i, men hver gang har det bare vært noe smågreier, eller ingenting i det hele tatt.

Tankene har en tendens til å forsvinne når jeg har det fint og følerlivet går på skinner..men med en gang jeg blir litt smådeppa, så kommer de unødvendige tankene igjen....

Min mor pleier å si til meg at "Nå må du ikke tenke deg syk..." og det ligger kanskje noe i det....for de periodene jeg ikke tenker på sykdom, da kjenner jeg ingenting.

Men hvordan klare å styre unna sykdomstankene? Når de har vært der så og si alltid? Det lurer jeg på...

[Gjest Bolledeig]

Til alle sammen:

Redsel for å være syk kan gi høyst reelle fysiske utslag, som f.eks hodepine, "vondter" og magetrøbbel, for å nevne noe. Vær ærlig med legen din, og fortell om redselen for å bli syk. Det er svært mange som sliter med det samme, spesielt i dagens samfunn med et enormt fokus på alle slags sykdommer og med veldig mye sykdomsinformasjon lett tilgjengelig. Legg kortene på bordet, det gjør det mye enklere for legen din å gi deg god hjelp. Det er ikke noe godt å ha det sånn.

[Gjest Grafica]

Hei, det var jeg som skreiv førsteinnlegget, jeg var redd for å ikke bli tatt seriøst. "Godt" å se at det er flere som føler som meg. Selv om jeg selvfølgelig helst skulle ønske at ingen gikk rundt og følte seg slik.

Store klemmer til Maia, Guli og Gjest, og tusen takk til Bolledeig for gode og kloke ord

[Gjest Gjest]

hei............

Redselen for å bli/være syk ser ut til at den kan ta helt knekken på en person.

Vis denne angsten tar over ens liv tror eg det er viktig å få hjelp. På haukeland finnes det en hypokonder spesialist vist nok. Å har man et symtom som plageren, så få det frem i forhold til legen. Forklar hvor viktig det er for deg at du får sjekket det ut best mulig...

Samtidig, så er det slik at stort sett er det ingenting feil. man er frisk. Men selv om man er frisk, så kan en bil syk (tenke seg til). Å det er en frykt en må lære seg å takle, enten alene eller ved hjelp av andre.