Gå til innhold

Minnegrupper på FB, nettby osv


Fremhevede innlegg

Skrevet

Om noen føler behov for å skrive nekrolog eller minneord om noen som er død så er vel det bare en fin ting? Jeg skjønner ikke hvordan det kan bli noe negativt med mindre det er snakk om løgner og oppspinn. Hvorfor folk føler behov for å uttrykke seg når noen dør må være en personlig ting. I blant kan folk man ikke sto veldig nær likevel ha gjort uslettelig inntrykk, det er jo bare å ta en titt i kondolanseprotokoller når ulike skuespillere eller sangere dør. Man kan bli berørt av et dødsfall selv om man ikke er en personlig venn, og jeg skjønner ikke hvorfor andre skal ta seg nær av det.

Jeg ser heller ikke den helt store forskjellen mellom en minnetråd på KG der brukere skriver en setning eller to og minnesider på FB eller Nettby.

Videoannonse
Annonse
Skrevet (endret)
Om noen føler behov for å skrive nekrolog eller minneord om noen som er død så er vel det bare en fin ting? Jeg skjønner ikke hvordan det kan bli noe negativt med mindre det er snakk om løgner og oppspinn. Hvorfor folk føler behov for å uttrykke seg når noen dør må være en personlig ting. I blant kan folk man ikke sto veldig nær likevel ha gjort uslettelig inntrykk, det er jo bare å ta en titt i kondolanseprotokoller når ulike skuespillere eller sangere dør. Man kan bli berørt av et dødsfall selv om man ikke er en personlig venn, og jeg skjønner ikke hvorfor andre skal ta seg nær av det.

Jeg ser heller ikke den helt store forskjellen mellom en minnetråd på KG der brukere skriver en setning eller to og minnesider på FB eller Nettby.

Takk for meget kloke ord.Jeg er så enig så enig.Tenk at noen kan kritisere andres sorg er for meg ufattelig og veldig trist for alle pårørende.

Går så langt som å kalle dette umenskelig og veldig trist.

Sånne inlegg som dette som ts og noen andre kommer med, trykker mange lenger ned i en sorg enn å prøve å løft dem opp.

Endret av A.P.Katt
Skrevet
Nå er det jo blitt slik at de som dør ofte får en minnegruppe på div nettsteder. Det jeg synes er litt rart, jeg har heldigvis ikke opplevd dette så mange ganger, er at mennesker som knapt nok kjente avdøde ofte styrer fælt i sånne grupper. Skriver mye, sørger veldig høyt osv.

Nå tenker jeg at slike minnegrupper kanskje er for mennesker som nesten ikke kjente personen, de får en mulighet til å samles og snakkes, men likevel. Det virker som mange bare hiver seg på for å bli sett.

Er ikke det fryktelig upassende, eller er det bare jeg som er gammeldags og sær?

Jeg skriver etter det DU selv skriver!

Du skriver bla.

Det jeg synes er litt rart, jeg har heldigvis ikke opplevd dette så mange ganger, er at mennesker som knapt nok kjente avdøde ofte styrer fælt i sånne grupper. Skriver mye, sørger veldig høyt osv.

Er det egentlig så veldig rart altså?

Du skriver selv at du ikke har selvopplevd dette, ikke av betydning ihvertfall!

Du mer eller mindre kritiserer dem som har opplevd dette! Du også mer eller mindre påstår at mennesker som kanskje har møttes 4-7 ganger eller bare pratet med hverandre her på pm eller andre steder ikke kan kjenne eller sørge over vedkomende!

Hvordan i huleste vet du dette trådstarter - du vet ingenting!At folk reagerer på dine idiotiske og barnslige utsagn bør du bare regne med!

Gjest Jeg sørger over en som er død
Skrevet

Jeg sørger over en som er død.Min bror.Om noen skriver pene ord og viser at de også savner hen er for meg og min familie veldig helbredende og godt.

At trådstarter skriver det hun skriver får meg ikke i bedre form!

Gjest Jeg sørger også over en som er d
Skrevet

Jeg sørger også over min bror. Han døde på en grusom måte. Vi er knust. Vi står igjen og verden er fremmed og vond for oss. Det begynner å bli en stund siden nå, men sårene er fremdeles ferske for oss. Huden min er øm, jeg orker knapt å bli tatt på. Ingen av oss blir de samme igjen, noensinne.

Det ble opprettet flere minnegrupper på forskjellige nettsteder like etter at det skjedde. Å lese ord fra fjortiser som aldri har kjent han og aldri kommer til å kjenne han... å se hans hans minne blir oppsummert på sms-språk... se han bli sammelignet med andre tragiske historier, og se hans historie bli gjentatt fordi en eller annen _må_ vite hva som har skjedd...

Nei. Bare... nei.

Når en eller annen liten pike uten noe tilknytning til min bror velger å quote en Marilyn Manson-sang for å hedre han så gjør ikke det meg noe godt.

Men... Det var sikkert noen som fikk noe godt ut av det. Jeg meldte meg aldri inn i noen av gruppene (selv om jeg innrømmer å ha lest i det, og det var åpenbart det jeg aldri skulle ha gjort), jeg følte at jeg ikke hadde noe der å gjøre. Men sånn er jeg.

Jeg valgte å simpelthen ikke blande meg. Ja, jeg lot meg irritere, det er også sånn jeg er, men jeg lot det ligge.

Alle historier er forskjellige.

Noen syns det er flott med sånne grupper, noen avskyr de, noen bruker de for å få oppmerksomhet, noen gjør det ut av sorg... Og noen gjør helt andre ting.

Det er ikke mulig å dra alt sammen over en kam. Selv om det selvsagt hadde vært veldig hendig.

Gjest Gjest_Ulla_*
Skrevet
Nå er det jo blitt slik at de som dør ofte får en minnegruppe på div nettsteder. Det jeg synes er litt rart, jeg har heldigvis ikke opplevd dette så mange ganger, er at mennesker som knapt nok kjente avdøde ofte styrer fælt i sånne grupper. Skriver mye, sørger veldig høyt osv.

Nå tenker jeg at slike minnegrupper kanskje er for mennesker som nesten ikke kjente personen, de får en mulighet til å samles og snakkes, men likevel. Det virker som mange bare hiver seg på for å bli sett.

Er ikke det fryktelig upassende, eller er det bare jeg som er gammeldags og sær?

Man må da vel ikke rettferdiggjøre hvordan man kjenner noen før man gir uttrykk for sin sorg??

Jeg mener at det er en flott gest for de pårørende at mange tenker på både de og den de savner i sorgen.

Hvordan kan man i hele tatt la seg irritere over dette? Den avdøde hadde mange kontakter. Man har vel ikke eneretten på hvem som skal få lov til å uttale seg i forbindelse med et dødsfall?

Nei, hev dere over dette!

Gjest Jeg ser begge sider
Skrevet

Selv om jeg er enig med Kosemose, ser jeg helt klart også Trådstarters poeng.

Jeg er ikke på Facebook, eller på Nettby, men det er ikke nødvendig å bevege seg inn på internett for å finne eksempler på trådstarters poeng, det er nok å se på virkeligheten..

Det mest kjente eksempelet er vel Anna Nicole Smiths ukjente søster, som brukte søsterens bortgang på å skape oppmerksomhet rundt seg selv.

Men vi kan også se på begravelser rundt om i landet, der mennesker som aldri har snakket med en person, eller aldri har sagt et godt ord om den personen, plutselig var den avdødes nærmeste fortrolige etter hans/hennes bortgang.

Men det beste eksempelet er meg selv, som ved et par anledninger selv falt i den fellen å søke oppmerksomhet rundt en hendelse. Det var ikke en bevisst handling fra min side, og det var absolutt ikke vondt ment, men jeg var tankeløs. Jeg var meg selv nærmest, og jeg hadde fokuset på meg selv og mine følelser, og de ga jeg klart uttrykk for.

Forklaringen er enkel... Jeg var ung, jeg var uerfaren, jeg var i sjokk, og jeg hadde behov for å snakke ut om hendelsene med alle som ville høre, noe jeg også gjorde.

Jeg fikk meg en skikkelig lærepenge da jeg fikk vite at måten jeg "offentliggjorde" mitt sjokk, min sorg, og min lettelse, på, virket støtende på de pårørende!

Så fordi jeg har personlig erfaring skjønner jeg hvor trådstarter vil.

Men jeg vil understreke at det var en virkelig sorg fra min side, det var ikke en bevisst måte å søke oppmerksomhet på!

Skrevet

Jeg synes det er fasinerende at så mange setter seg til doms over hvem som kjenner avdøde og hvem som ikke gjorde det. Når jeg tenker på meg selv og min omgangskrets er det mange jeg kjenner som min familie ikke vet at jeg kjenner. Jeg har også en del relativt "seperate" venner som ikke kjenner hverandre. At noen skulle sette seg til doms over hvem som skulle sørge over meg hvis jeg døde synes jeg bare er trist, for alle de menneskene som ikke kjenner hverandre betyr mye for meg.

Slik blir det vel gjerne i en verden der internett har blitt en stor kontaktflate mellom mange forskjellige mennesker, og der stedstilhørighet ikke lenger har så mye å si for bekjentskapskretsen.

*går for å skrive ned kontaktliste til min familie med alle som skal kontaktes ved min eventuelle død*

Skrevet
Jeg sørger også over min bror. Han døde på en grusom måte. Vi er knust. Vi står igjen og verden er fremmed og vond for oss. Det begynner å bli en stund siden nå, men sårene er fremdeles ferske for oss. Huden min er øm, jeg orker knapt å bli tatt på. Ingen av oss blir de samme igjen, noensinne.

Det ble opprettet flere minnegrupper på forskjellige nettsteder like etter at det skjedde. Å lese ord fra fjortiser som aldri har kjent han og aldri kommer til å kjenne han... å se hans hans minne blir oppsummert på sms-språk... se han bli sammelignet med andre tragiske historier, og se hans historie bli gjentatt fordi en eller annen _må_ vite hva som har skjedd...

Nei. Bare... nei.

Når en eller annen liten pike uten noe tilknytning til min bror velger å quote en Marilyn Manson-sang for å hedre han så gjør ikke det meg noe godt.

Men... Det var sikkert noen som fikk noe godt ut av det. Jeg meldte meg aldri inn i noen av gruppene (selv om jeg innrømmer å ha lest i det, og det var åpenbart det jeg aldri skulle ha gjort), jeg følte at jeg ikke hadde noe der å gjøre. Men sånn er jeg.

Jeg valgte å simpelthen ikke blande meg. Ja, jeg lot meg irritere, det er også sånn jeg er, men jeg lot det ligge.

Alle historier er forskjellige.

Noen syns det er flott med sånne grupper, noen avskyr de, noen bruker de for å få oppmerksomhet, noen gjør det ut av sorg... Og noen gjør helt andre ting.

Det er ikke mulig å dra alt sammen over en kam. Selv om det selvsagt hadde vært veldig hendig.

Støtter denne.

Jeg er selv i sorg, og ville følt det veldig ubehagelig om den personen jeg sørger over skulle "brettes ut" på nett fordi venner har behov for å uttrykke sin sorg.

Ja, vi sørger forskjellig. Men ingen MÅ skrive om sorgen sin på internett for å bearbeide den. Internett er ei helt ny greie, det finnes andre måter å bearbeide sorgen på. Trenger du å snakke om sorgen? Gjør det, med venner, familie eller ta kontakt med en støttetelefon. Trenger du å skrive om sorgen? Gjør det, men behold det du skriver for deg selv eller innad i en lukket gruppe. Eventuelt kan du skrive/snakke om sorg anonymt, uten at andre trenger å vite hvem du snakker om. Som f.eks. på nett (men da ikke på personlige minnesider). På sorgforumet her på KG kan man delta på sorgforumet, skrive om den sterke sorgen man føler for en man knapt kjente. Men da gjøres det anonymt. De nærmeste pårørende trenger ikke vite om det og få det lagt oppå sin egen sorg. Det er ikke meningen å si at "du får ikke føle den sorgen du føler". Det er bare snakk om å ikke klistre sorgen opp i offentlighet der de nærmeste pårørende kan bli nødt til å forholde seg til den. De har mer som nok med sin egen sorg.

Skrevet

Jeg har laget en slik minnegruppe på FB, og har kun fått positive tilbakemeldinger. Er utrolig koselig å se tilbakemeldingene som blir skrevet der. ikke minst er det en grei måte å gi ut info om begravelse og slikt til venner som kjente vedkommende som døde, men som ikke bor i norge.

Dette blir selvfølgelig gjort med tillatelse fra familien.

Gjest Gjest_Ulla_*
Skrevet
Støtter denne.

Jeg er selv i sorg, og ville følt det veldig ubehagelig om den personen jeg sørger over skulle "brettes ut" på nett fordi venner har behov for å uttrykke sin sorg.

Ja, vi sørger forskjellig. Men ingen MÅ skrive om sorgen sin på internett for å bearbeide den. Internett er ei helt ny greie, det finnes andre måter å bearbeide sorgen på. Trenger du å snakke om sorgen? Gjør det, med venner, familie eller ta kontakt med en støttetelefon. Trenger du å skrive om sorgen? Gjør det, men behold det du skriver for deg selv eller innad i en lukket gruppe. Eventuelt kan du skrive/snakke om sorg anonymt, uten at andre trenger å vite hvem du snakker om. Som f.eks. på nett (men da ikke på personlige minnesider). På sorgforumet her på KG kan man delta på sorgforumet, skrive om den sterke sorgen man føler for en man knapt kjente. Men da gjøres det anonymt. De nærmeste pårørende trenger ikke vite om det og få det lagt oppå sin egen sorg. Det er ikke meningen å si at "du får ikke føle den sorgen du føler". Det er bare snakk om å ikke klistre sorgen opp i offentlighet der de nærmeste pårørende kan bli nødt til å forholde seg til den. De har mer som nok med sin egen sorg.

Noen har behov for å rope ut sin sorg for hele verden. Andre er mer innadvendt i sin sorg. Det er noe unorsk i å vise følelsene sine offentlig, men i dag når vi åpner oss mer og mer for hverandre over nett er det naturlig å ikke utelate sorgen når den kommer. Man kan selv velge om man vil delta og lese i den type grupper. Men ikke "krev" at andre skal sensurere sine følelser på nettet. Kanskje er dette den eneste kanalen de har med de andre pårørende. Internett er en del av vår samfunnsordning. Vi bor ikke i klyngetun lengre.

Gjest Gjest_Ulla_*
Skrevet
På sorgforumet her på KG kan man delta på sorgforumet, skrive om den sterke sorgen man føler for en man knapt kjente. Men da gjøres det anonymt. De nærmeste pårørende trenger ikke vite om det og få det lagt oppå sin egen sorg. Det er ikke meningen å si at "du får ikke føle den sorgen du føler". Det er bare snakk om å ikke klistre sorgen opp i offentlighet der de nærmeste pårørende kan bli nødt til å forholde seg til den. De har mer som nok med sin egen sorg.

I gamledager (dvs på 80-tallet) kunne alle de pårørende ha stilt opp i begravelsen, fordi man ikke hadde venner over hele kloden som i dag pga internett.

Mener du at det i denne fiktive 80talls-begravelsen hadde vært lettere for de pårørende å ikke vite hvem som var i begravelsen? At man hadde hetter over hodet eller noe annet som gjorde at de var anonyme? Blir det lettere å bære sorgen for de pårørende hvis de slipper å se andre sørge?

Gjest Bolledeig
Skrevet

Etter gjentatte ryddinger stenges tråden

Bolledeig (mod)

Gjest
Dette emnet er låst for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...