Min datter er redd for "Blodige Maria"

[baltazar]

Min datter blir ni år i oktober, og hun har vært redd for "Blodiga Maria" i snart 2 år.

Hvem er Blodige Maria?

Det er en lita jente som dukker opp i speil. Hun har et blodig ansikt og hun kommer frem når man holder øynene lukket i noen få sekunder.

Min datter får ikke denne historien ut av sitt hode. Hun tørr ikke å være alene på badet, på rommet, på soverom, på toalettet i skolen og hun tørr ikke å ligge borte.

Jeg har forsøkt å snakke med henne om det, men hun blir bare småhysterisk når jeg nevner navnet "blodige maria"

Hun har samtaler med helsesøster og jeg får beskjed om at vi må bruke tiden som hjelp.

Er noen som har lignende problem?

[Sans]

Bloody Mary ja... Vandrehistorie de luxe! Min versjon er at man skal påkalle henne ved å si navnet hennes foran speilet. Med levende lys, og ellers skal det være mørkt.

Selv er jeg voksen nå. Men jeg takler ikke speil hvis det er mørkt fremdeles. Jeg må skru på lyset hvis jeg skal gå forbi et speil. Hvis jeg må forbi et speil i mørket, passer jeg på å vende meg godt bort. Det er helt idiotisk, men jeg klarer ikke bli kvitt det. Har vært sånn i over 15 år!

Jeg har ingen råd til deg... Men slik du beskriver datteren din, høres det ut som en fobi mer enn å bare være redd for blodige maria - så kanskje det bør behandles deretter? Altså at det blir tatt tak i som en fobi, og at hun går til terapi for dette? Den redselen hun har er forferdelig... For meg er det som om verden stopper opp og magen vender seg, pulsen stiger og jeg blir helt kald - kan sikkert kalles fobisk hos meg også, men hos meg er eneste virkningen redsel for speil i mørket. Jeg tør alt mulig, liksom.

Stakkars lille jenta di... Håper dere finner en løsning!!

[Gjest Miley]

Jeg vil tro dere har gitt henne nok tid nå. Jeg ville fått hjelp til jenta. Jeg tror ikke helsesøstre alltid er det beste å høre på eller snakke med.

[Sans]

Jeg vil tro dere har gitt henne nok tid nå. Jeg ville fått hjelp til jenta. Jeg tror ikke helsesøstre alltid er det beste å høre på eller snakke med.

Enig!!

Som jeg skrev; dette høres ut som en fobi. Og fobier er forferdelige å leve med i lengden.

[baltazar]

Ja, det er et stort problem. Det er vondt å se den redselen i øynene hennes. Når hun legger seg om kvelden så må jeg sette meg utenfor hennes rom, slik at hun hele tiden har øyekontakt med meg.

[Gjest Miley]

Og du har brukt to år på dette uten å kalle inn psykolog? Det overrasker meg. Vis det er så alvorlig som du framstiller det her så ville jeg skaffet hjelp umiddelbart.

Barn skal ikke være redd for å sove, redd for å leve og redd for å gå på do.

[Gjest Sativa]

Ring til legen hennes i morgen den dag. Jeg har hatt det på akkurat samme måte, bare at jeg kalte det noe annet. Du er flink og har fanget opp dette problemet, jeg ble aldri tatt på alvor. (ja, jeg har fått senskader av det). Det finnes god hjelp å få der ute, men du må altså gjennom legen, siden helsesøster ikke gjør jobben sin. Lykke til :-)

[Brunhilde]

Jeg sier meg enig med Miley her, skaff hjelp til jenta så hun kan få oppleve gleden ved å leve et normalt liv.

Stakkar liten, så vondt hun må ha det, og så vondt det må være for deg som far å ikke kunne hjelpe.

[CeeCee]

Ville også skaffet hjelp til jenta... Hun er jo i alderen der man gjerne vil overnatte hos venninner, bli med venner/ slekt på turer uten far og mor. Hun vil ikke kunne gjøre det fordi hun er så redd...

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Det er helt vilt hvis du ikke har skaffet henne profesjonell hjelp når det har gått 2 år. Hvor somlete går det ann å bli.

[Gjest gutt 10 år]

Jeg var redd for "Hvite Amanda" for to år siden,da jeg var 8 år. søstra mi sa at når hun var alene i byen en kveld sto hun foran et vindu og sa: Hvite Amanda noen ganger, så ble hun hvit i annsiktet.... så sa hun det til meg. for kanskje 4 måneder siden sa hun at det bare var innbildning. Så etter det har jeg ikke tenkt på det. kanskje barnet ditt tror på spøkelser, det var jeg, men er det nå og. Men søstra mi spådde med en pendel at det fantes spøkelser i huset, men de var iallfall snille... jeg er ikke redd for spøkelser siden pendelen sa at de var snille. Men det er ikke sikkert at det fins spøkelser , pendelen tar sikkert feil noen ganger, kanskje alltid!

Vis de som fortalte henne det, sa at det bare var innbildning hadde hun kanskje følt seg tryggere.

[baltazar]

Jeg vil tro dere har gitt henne nok tid nå. Jeg ville fått hjelp til jenta. Jeg tror ikke helsesøstre alltid er det beste å høre på eller snakke med.

Jeg kan forsåvidt forstå spørsmålet, hvorfor det har pågått lenge.

I samråd med Helsesøster, lærere, og familie på begge sider, så ble vi enige om at hun skulle gå i samtaler med Helsesøster. Dette kunne gå litt i bølgedaler, da hun noen ganger glemte blodige maria. Med tiden leges alle sår? er det noe som heter, og det er vel det vi i det lengste har håpet på når hun har hatt en periode der hun har glemt det litt.

Nå har det seg sånn at hun ikke går og har denne redselen konstant, fordi hun har som regel andre mennesker rundt seg. Men jeg snakker om den redselen hun har når hun er i nærheten av rom ingen er i. Altså...generelt så har hun det bra. Vi er jo der hele tden.

Om det var slik at hun gikk rundt med denne redselen hele døgnet så hadde vi selvfølgelig gjort noe med det med en gang.

Nå har problemet tatt seg litt opp igjen

Jeg synes det er litt rart at ikke helsesøster tar mer tak i saken, når jeg snakker med henne om problemet.

Men jeg tar selvfølgelig selvkritikk.

Det er ingen andre i klassen hennes som sliter med det samme....de blir redde av historien men ikke på samme måte som henne.

Det var derfor jeg i utgangspunktet lurte på om noen her hadde opplevd lignenede.

Takk for synspunkter og gode råd.

Endret 14. september 2008 av baltazar

[Gjest *Mim*]

Dere har jo tatt tak i dette, og gitt den hjelp. Når det ser ikke ser ut til å bli bedre, er det kanskje på tide å gå videre? '

Jeg slet selv med med mye mørkeredsel og mareritt da jeg var liten. Var noen få ganger hos psykolog, uten at jeg følte der og da at det hjalp noe særlig. Det har i alle fall blitt mye bedre nå når jeg er voksen, jeg har trent meg opp til å gå alene på mørke skogsveier, men jeg er fremdeles litt "sart", tåler ikke å se skrekkfilmer o.l. Noen er mer følsomme enn andre, sånn er det bare.

Håper det går bedre med datteren din etterhvert!

[Gjest m]

Fobier er frytelige å ha over lengre tid, og kan redusere livskvaliteten kraftig og skape mye unødvendig angst. Heldigvis er fobier også av de aller enkleste psykiske lidelsene/plagene å behandle Jeg treffer stadig folk som har levd med hemmende fobier over mange år, som ikke har visst at det hos en psykolog, med dette som speialfelt, kan behandles på relativt kort tid.

Nå er det også vanlig at fobikere unngår å oppsøke hjelp i frykt for å måtte stå ansikt til ansikt med fobien sin - det krever altså at man er litt modig. Men belønningen er jo (for de aller fleste) å slippe å leve med angsten, slippe å unngå visse situasjoner og steder.

Lykke til med datteren din, om ikke helsesøster hjelper synes jeg at dere bør oppsøke kvalifisert hjelp, som du never er det mye frykt rundt en fobi, for forskjellige steder det kan finnes speil, tider på døgnet osv...

[Gjest Marillia]

Det minner meg om en skikkelig guffen skrekkfilm:

For 14-15 år siden så jeg en film som het Candyman! Den handlet om en seriemorder som man kunne mane frem ved stå foran et speil og si Candyman 3 ganger.

Den dag i dag, får jeg frysninger når jeg tenker på filmen, og jeg klarer ikke engang tenke navnet Candyman foran et speil - så jeg skjønner at datteren din er redd.

Jeg håper dere hjelp videre, slik at datteren din kommer over dette! Lykke til!

[Gjest siadatra i.i]

En episode av Tvn-serien "Ghost whisperer" omhandlet vandrehistorien om "bloody Mary". Kanskje datteren din har sett den? (det kan vel stemme at det er et par år siden den gikk på tv)

Her kan du lese om episoden:

http://www.tv.com/ghost-whisperer/dont-try...list;ep_title;1

Her kan du se klipp fra episoden:

http://www.youtube.com/watch?v=hP7EkrQcmHc

Håper dette er til hjelp.

[Aja]

Huff jeg syntes synd på henne.

Da jeg gikk i barnehagen leste de historien om den vesle vampyren. Jeg ble bare så trolig redd for vampyrer av den historien. Særlig en sene der hovedpersonen er alene hjemme og det banker på ruta. Når han åpner er det en vampyr!

Så en dag vi hadde familie på besøk hjemme, og vi så på barne TV så kom historien der, i et slags bokhjørne - lest av Minken Fossheim. Da med skummel stemme, musikk o.l

Jeg lå på gulvet og hylte at de måtte skru av TVn, men mamma nektet. Hun sa at jeg kunne gå et annet sted hvis jeg ikke ville se på, fordi det var andre barn der som ville se. Men det turte jeg jo ikke, for jeg var dritredd og ville ikke være alene.

Så da måtte jeg høre det en gang til...

Og den dag idag er jeg litt husredd, hvis det er lyst inne og mørkt ute i vinduene, er jeg litt redd for st det skal banke på ruta.. Helt tullete men.. Er jeg alene kan det være et problem for meg. Så jeg håper du får hjelp til dattern din, for den redselen er er ikke noe god - selv om det i teorien ikke er noe å være redd for.

[Gjest gjest jente]

oj stakkers

[Frk Snasen]

Jeg var og redd Bloody Mary. Vi ble lært opp til å si bloody mary tre ganger foran speilet, og hvis vi gjorde det dukket hun opp. Jeg prøvde ikke dette før i "voksen" alde, og ingenting skjedde. Allikevel ligger det noe i meg et sted og murrer angående speil og bloody mary.

[Gjest Spinell]

Jeg blir overrasket over at du får "kjeft" for ikke å ha skaffet all mulig profesjonell hjelp. Er det virkelig slik at enhver skrekk eller fobi på død og liv må diagnostiseres og institusjonaliseres?

Alle barn skremmer hverandre, og alle har vel en eller annen ting som de er redde for. Sykeliggjøringen og kompliseringen av dette må da nesten gjøre vondt verre!

Endret 29. juni 2010 av Spinell