Svigerforeldre...

[Gjest Fru Mæla]

.

Endret 27. mars 2014 av Fru Mæla

[AnetteR]

Jeg har akkurat samme opplevelse som deg, jeg har blitt tatt i mot fra første minutt. Nå gleder jeg meg like mye til å besøke svigerfamilien som min egen familie. Jeg "får lov" å være uenig med dem, og diskutere slik man gjør med egne foreldre, og blir aldri fortalt hva som er riktig og gal måte å gjøre tingene på. De ringer meg like ofte som sønnen sin, og jeg er virkelig tatt inn i familien på alle mulige måter.

[momo]

Så godt å høre at dere er heldige og kommet i en bra svigerfamilie.

Selv har jeg hatt maks uflaks, min svigerfamilie liker meg ikke, de har gjort det de kan for å få mannen til å gå fra meg, som å beskylde meg for utroskap og lignende. Det siste er at hele svigerfamilien har gått imot meg, de mener jeg har hjernevaska mannen min, så da har familien og venner av familien gått imot meg. Ikke gøy da vi bor på ett lite sted.

Grunnen til dette er fordi mannen har ikke hatt mulighet til å hjelpe foreldrene sine så mye som før de to siste årene. Grunnen jeg har vært alvorlig syk og sengeliggende de to siste årene og vi har to barn. Selv har de ikke rørt en finger for å hjelpe oss, og barnabarna ser de nesten aldri.

Så vi vurderer sterkt å flytte nå for å komme oss vekk.

[Gjest Fru Mæla]

Kjenner meg igjen Svigermor kan ringe meg å slå av en prat i flere timer. Hun elsker å gå på byen med meg å shoppe (siden hun kun har gutter) og kjøper det ene og det andre til meg. Jeg også gleder meg alltid til å besøke dem, og i helgen kommer de til oss Men som du sier kan vi diskutere slik man gjør ellers, men aldri krangling eller sånn at jeg føler meg sett ned på. Herlig

Jeg har akkurat samme opplevelse som deg, jeg har blitt tatt i mot fra første minutt. Nå gleder jeg meg like mye til å besøke svigerfamilien som min egen familie. Jeg "får lov" å være uenig med dem, og diskutere slik man gjør med egne foreldre, og blir aldri fortalt hva som er riktig og gal måte å gjøre tingene på. De ringer meg like ofte som sønnen sin, og jeg er virkelig tatt inn i familien på alle mulige måter.

[Gjest Fru Mæla]

Heisann Utrolig kjipt å høre historien din. Jeg klarer så klart ikke sette meg helt inn i situasjonen, siden jeg har vært så heldig med min svigerfamilie.

Men jeg må jo si det er jo absolut ikke du som er problemet. Men jeg trur foreldre av og til har problemer meg å innse at ungene blir store og finner seg en kjæreste og starter en egen familie. Det er jo utrolig slemt sånn som de har gjort, og beskyldt deg for ting osv. Det er jo rett og slett ondskapssfull.

Du kan jo iallfall trøste deg med at du har en fantastisk mann da, som har prioritert deg når du har vært syk. Det er det jo ikke sikkert alle hadde gjort? Mange er så knyttet til familien at når familien er "imot" noe velger man å stå sammen med dem!

Siden du sier du ønsker å flytte vekk, regner jeg med de bor på samme plass som dere? Og da skjønner jeg deg veldig godt, og ville absolut gjort det samme for å skjerme deg selv og familien din.

Sender en oppmuntrende klem til deg

Så godt å høre at dere er heldige og kommet i en bra svigerfamilie.

Selv har jeg hatt maks uflaks, min svigerfamilie liker meg ikke, de har gjort det de kan for å få mannen til å gå fra meg, som å beskylde meg for utroskap og lignende. Det siste er at hele svigerfamilien har gått imot meg, de mener jeg har hjernevaska mannen min, så da har familien og venner av familien gått imot meg. Ikke gøy da vi bor på ett lite sted.

Grunnen til dette er fordi mannen har ikke hatt mulighet til å hjelpe foreldrene sine så mye som før de to siste årene. Grunnen jeg har vært alvorlig syk og sengeliggende de to siste årene og vi har to barn. Selv har de ikke rørt en finger for å hjelpe oss, og barnabarna ser de nesten aldri.

Så vi vurderer sterkt å flytte nå for å komme oss vekk.

[Gjest Gjest]

Så heldige dere er! Selv hadde jeg håp om at det skulle bli slik når jeg en dag fikk svigerfamilie - at vi alle skulle respektere hverandre og være romslige. Jeg var innstilt på max positiv kanal, men fikk dessverre mye samme opplevelse som Momo. Svigerforeldrene mine var negativt innstilt fra første øyeblikk. Det virker som det virkelig tok av da de skjønte at det var alvor med sønnen deres til tross for at han var 30, ferdig utdannet og utflyttet. Men som ene søsteren sa (som heller ikke liker meg) nå blir han jo liksom "tatt fra oss litt da - kan ikke bare få hjelp når vi vil og slikt..." Svigerfamilien (4 stk) var kritiske, hakket på oss, blandet seg inn i tide og utide og var i det hele tatt slitsom å ha med å gjøre. Som f.eks. å ringe og fortelle at de har hatt familieråd i samband med at vi ventet barn for å finne ut hvordan de mente vi skulle ordne med permisjon, økonomi osv. Når til og med barna som vi prøvde å skåne og snakke mest mulig positivt om besteforeldrene til, begynte å spørre hvorfor bestemor var så slem med mamma og sur mot pappa, da kutta vi hele kontakten. LIvet vårt er blitt 1000 ganger bedre selv om vi syns det er litt sårt at vi "frarøver" barna våre ett sett besteforeldre.

[Gjest Fru Mæla]

Trur dere gjorde HELT rett i dette med å ta avstand. De skal jo være familie, det er jo barnet dems?!? Skjønner ikke at folk kan tenke sånn jeg!! Kjenner jeg blir HELT satt ut her...

Men må si det at hvis mannen er på "din side" er du/dere heldige

Det viser ekte kjærlighet <3

Så heldige dere er! Selv hadde jeg håp om at det skulle bli slik når jeg en dag fikk svigerfamilie - at vi alle skulle respektere hverandre og være romslige. Jeg var innstilt på max positiv kanal, men fikk dessverre mye samme opplevelse som Momo. Svigerforeldrene mine var negativt innstilt fra første øyeblikk. Det virker som det virkelig tok av da de skjønte at det var alvor med sønnen deres til tross for at han var 30, ferdig utdannet og utflyttet. Men som ene søsteren sa (som heller ikke liker meg) nå blir han jo liksom "tatt fra oss litt da - kan ikke bare få hjelp når vi vil og slikt..." Svigerfamilien (4 stk) var kritiske, hakket på oss, blandet seg inn i tide og utide og var i det hele tatt slitsom å ha med å gjøre. Som f.eks. å ringe og fortelle at de har hatt familieråd i samband med at vi ventet barn for å finne ut hvordan de mente vi skulle ordne med permisjon, økonomi osv. Når til og med barna som vi prøvde å skåne og snakke mest mulig positivt om besteforeldrene til, begynte å spørre hvorfor bestemor var så slem med mamma og sur mot pappa, da kutta vi hele kontakten. LIvet vårt er blitt 1000 ganger bedre selv om vi syns det er litt sårt at vi "frarøver" barna våre ett sett besteforeldre.

[Gjest Gjest]

Så godt å høre at dere er heldige og kommet i en bra svigerfamilie.

Selv har jeg hatt maks uflaks, min svigerfamilie liker meg ikke, de har gjort det de kan for å få mannen til å gå fra meg, som å beskylde meg for utroskap og lignende. Det siste er at hele svigerfamilien har gått imot meg, de mener jeg har hjernevaska mannen min, så da har familien og venner av familien gått imot meg. Ikke gøy da vi bor på ett lite sted.

Grunnen til dette er fordi mannen har ikke hatt mulighet til å hjelpe foreldrene sine så mye som før de to siste årene. Grunnen jeg har vært alvorlig syk og sengeliggende de to siste årene og vi har to barn. Selv har de ikke rørt en finger for å hjelpe oss, og barnabarna ser de nesten aldri.

Så vi vurderer sterkt å flytte nå for å komme oss vekk.

Jeg har fantastisk flotte svigerforeldre, og det har mannen min også.

Han har en svigermor som "elsker" ham, og han og broren min er gode kompiser... alt skulle vært supert hadde det ikke vært for at han har en svigerfar som oppfører seg akkurat som din svigerfamilie...

Min far (og min manns svigerfar) hadde selv plukket ut en gutt som var den perfekte svigersønn i hans øyne (jeg sier gutt fordi jeg var 17 og gutten 19 da min far bestemte seg for at den perfekte svigersønn var hans stesønn)

Han har aldri tilgitt meg for at jeg ikke var enig.

I tillegg var mannen min arbeidsledig da vi ble sammen, og det glemmer min far aldri. Han har ved mange anledninger sagt at han heller ser meg som alenemor enn gift med en "latsabb".

Han mener mannen og svigerfamilien min har hjernevasket meg.

Heldigvis flyttet min far fordi han ikke orket å se på at mannen min og familien hans ødela meg (det er ikke noe savn), men han ringte meg stadig vekk for å fortelle meg hvor grusomt jeg har det.

Jeg har kuttet ut all kontakt med ham fordi han oppfører seg slik mot mennesker jeg er glad i.

Jeg håper dere også kan flytte for å komme unna familien til mannen din, det gjorde i alle fall underverker for oss å slippe unna min far!

[Gjest Fru Mæla]

Det er jo så dumt at det blir sånn for mange At man flytter pga. familien. Men jeg skjønner veldig godt at det er nødvendig når familien er sånn!!

Syns dere er modige, og det står respekt av de valgene dere tar

Jeg har fantastisk flotte svigerforeldre, og det har mannen min også.

Han har en svigermor som "elsker" ham, og han og broren min er gode kompiser... alt skulle vært supert hadde det ikke vært for at han har en svigerfar som oppfører seg akkurat som din svigerfamilie...

Min far (og min manns svigerfar) hadde selv plukket ut en gutt som var den perfekte svigersønn i hans øyne (jeg sier gutt fordi jeg var 17 og gutten 19 da min far bestemte seg for at den perfekte svigersønn var hans stesønn)

Han har aldri tilgitt meg for at jeg ikke var enig.

I tillegg var mannen min arbeidsledig da vi ble sammen, og det glemmer min far aldri. Han har ved mange anledninger sagt at han heller ser meg som alenemor enn gift med en "latsabb".

Han mener mannen og svigerfamilien min har hjernevasket meg.

Heldigvis flyttet min far fordi han ikke orket å se på at mannen min og familien hans ødela meg (det er ikke noe savn), men han ringte meg stadig vekk for å fortelle meg hvor grusomt jeg har det.

Jeg har kuttet ut all kontakt med ham fordi han oppfører seg slik mot mennesker jeg er glad i.

Jeg håper dere også kan flytte for å komme unna familien til mannen din, det gjorde i alle fall underverker for oss å slippe unna min far!

[Concertina]

Jeg har flotte svigerforeldre! Riktignok så har jeg og svigerfar nok hatt en og annen uenighet, men slik er det nå med familier: jeg har nok litt mer meninger enn det som er godt for meg til tider, så da kan det fort bli litt uenigheter når svigerfar også har endel meninger

Men til vanlig så har vi et veldig godt forhold, jeg har blitt tatt godt i mot og føler meg hjemme sammen med de. Svigers ser på det som en selvfølge at jeg har mye av de samme "rettighetene" som deres egne barn - feks så tilbyr svigerfar seg alltid å kjøre meg til flyplassen om jeg skal reise noe sted selv om det er midt i arbeidstida hans.

Jeg og min svigermor skravler og skravler og skravler, jeg føler jeg kan si det alleraller meste til henne og vi har et supert forhold, veldig godt. Og søstra til sambo er kjempekoselig, vi går veldig godt overens og hun har blitt ei veldig god venninne.

Sambo føler seg heldigvis like godt tatt i mot av min familie, men har nok ikke et like nært forhold til dem siden vi aldri har bodd i nærheten av de. Men de trekker til stadig opp hvor bra mann jeg har skaffa meg - både i hans nærvær og når jeg er der alene

[Gjest Fru Mæla]

Godt å høre at det ikke KUN er svigerforeldre som er helt grusome der ute!!

Men så klart som du sier kan man ha uenigheter, men det er jo helt naturlig og hører til i familie.

Så bra at du har et bra forhold til begge altså, kjempe snilt å tilby seg å kjøre deg, og bare sitte å skravle.

Det er akkurat sånn vi har det også!

Jeg har flotte svigerforeldre! Riktignok så har jeg og svigerfar nok hatt en og annen uenighet, men slik er det nå med familier: jeg har nok litt mer meninger enn det som er godt for meg til tider, så da kan det fort bli litt uenigheter når svigerfar også har endel meninger

Men til vanlig så har vi et veldig godt forhold, jeg har blitt tatt godt i mot og føler meg hjemme sammen med de. Svigers ser på det som en selvfølge at jeg har mye av de samme "rettighetene" som deres egne barn - feks så tilbyr svigerfar seg alltid å kjøre meg til flyplassen om jeg skal reise noe sted selv om det er midt i arbeidstida hans.

Jeg og min svigermor skravler og skravler og skravler, jeg føler jeg kan si det alleraller meste til henne og vi har et supert forhold, veldig godt. Og søstra til sambo er kjempekoselig, vi går veldig godt overens og hun har blitt ei veldig god venninne.

Sambo føler seg heldigvis like godt tatt i mot av min familie, men har nok ikke et like nært forhold til dem siden vi aldri har bodd i nærheten av de. Men de trekker til stadig opp hvor bra mann jeg har skaffa meg - både i hans nærvær og når jeg er der alene

[Lilywhite]

Mine er supre

De har tatt i mot meg med åpne armer fra begynnelsen av, jeg ble invitert med på hytten deres bare en måned etter vi ble sammen, sov hos dem nesten hver helg (vi var bare 17 og 19 da vi ble sammen og bodde fortsatt hjemme). Det hender fortsatt ofte at vi spiser middag med dem, går på teater e.l.

De begynte å kalle meg svigerdatteren deres allerede etter ett år eller noe... Det var selvfølgelig litt "skummelt" siden jeg var så ung, men veldig kjekt og, at de anså meg som en del av familien Besteforeldrene til kjæresten er veldig hyggelige også, bestefaren sa fort til kjæresten at jeg var en bra jente og han måtte ta vare på meg Og lillebroren til samboeren min ser jeg nesten på som min lillebror også. Han var bare 12 da vi ble sammen, så morsomt å se han vokse til (17 nå). Hadde alltid lyst på en lillebror da jeg var yngre, så litt morsomt at jeg på en måte har fått det nå

Nå skal vi gifte oss neste sommer, så da blir jeg svigerdatter "på ordentlig". Svigers har begynt å hinte om barnebarn, hehe... Og gjort det klart at de gjerne vil passe dem

[Gjest Marillia]

Mine svigerforeldre er veldig hyggelige, de er snille, omtenksomme, varme og gode mennesker. Jeg har blitt betraktet som svigerdatter omtrent fra dag 1, og har alltid følt meg veldig velkommen i familien. Det er alltid hyggelig å være sammen med de, og vi trives i hverandres selskap. Svigermor blir gjerne med på shopping eller fjelltur, og vi snakkes flere ganger i uka.

Selvsagt har vi hatt våre fighter gjennom årene, men ingenting alvorlig. Heldigvis synes min mann at han har vært like heldig med sine svigerforeldre, og i tillegg trives foreldrene våre sammen også! Det siste gjør at alle familiesammenkomster blir alltid veldig, veldig hyggelig!

Akkurat nå kjenner jeg at jeg er veldig glad og takknemlig for familien min :rødme:

Endret 12. september 2008 av Marillia

[Gjest Fru Mæla]

Åh, så koselig Det er så koseig når man blir kaldt svigerdatter!! Og de er nok veldig glade for å ha fått deg som svigerdatter!

Besteforeldrene til mannen min omtaler seg som farmor osv. når de prater til meg, og de kan også ringe bare å slå av en prat og sier alltid: jenta vår og sånn

Det er så koselig!! :D:D

Lykke til med planlegging av bryllup da Så artig. Tenker de gleder seg like mye som dere!

Mine er supre

De har tatt i mot meg med åpne armer fra begynnelsen av, jeg ble invitert med på hytten deres bare en måned etter vi ble sammen, sov hos dem nesten hver helg (vi var bare 17 og 19 da vi ble sammen og bodde fortsatt hjemme). Det hender fortsatt ofte at vi spiser middag med dem, går på teater e.l.

De begynte å kalle meg svigerdatteren deres allerede etter ett år eller noe... Det var selvfølgelig litt "skummelt" siden jeg var så ung, men veldig kjekt og, at de anså meg som en del av familien Besteforeldrene til kjæresten er veldig hyggelige også, bestefaren sa fort til kjæresten at jeg var en bra jente og han måtte ta vare på meg Og lillebroren til samboeren min ser jeg nesten på som min lillebror også. Han var bare 12 da vi ble sammen, så morsomt å se han vokse til (17 nå). Hadde alltid lyst på en lillebror da jeg var yngre, så litt morsomt at jeg på en måte har fått det nå

Nå skal vi gifte oss neste sommer, så da blir jeg svigerdatter "på ordentlig". Svigers har begynt å hinte om barnebarn, hehe... Og gjort det klart at de gjerne vil passe dem

[MarianneE]

Svigermor er litt for nysgjerrig noen ganger, litt for hjelpsom og slikt, men både hun og svigerfar er fantastiske mennesker.

Jeg føler meg ofte mer nær dem enn mine egene foreldre.

[Gjest Fru Mæla]

Kjenner meg VELDIG igjen!! Akkurat sånn jeg har det - rett og slett takknemlig!

Mine svigerforeldre er veldig hyggelige, de er snille, omtenksomme, varme og gode mennesker. Jeg har blitt betraktet som svigerdatter omtrent fra dag 1, og har alltid følt meg veldig velkommen i familien. Det er alltid hyggelig å være sammen med de, og vi trives i hverandres selskap. Svigermor blir gjerne med på shopping eller fjelltur, og vi snakkes flere ganger i uka.

Selvsagt har vi hatt våre fighter gjennom årene, men ingenting alvorlig. Heldigvis synes min mann at han har vært like heldig med sine svigerforeldre, og i tillegg trives foreldrene våre sammen også! Det siste gjør at alle familiesammenkomster blir alltid veldig, veldig hyggelig!

Akkurat nå kjenner jeg at jeg er veldig glad og takknemlig for familien min :rødme:

[Gjest Fru Mæla]

Ja de er nok litt nyskjerrige, men det hører med! Men det er jo koselig at bryr seg! hehe

Svigermor er litt for nysgjerrig noen ganger, litt for hjelpsom og slikt, men både hun og svigerfar er fantastiske mennesker.

Jeg føler meg ofte mer nær dem enn mine egene foreldre.

[heeggee]

Jeg har nok også en av verdens beste svigerforeldre...MEN de har en tendens til å rett og slett være for snille..!

De dukker opp i tide og utide.. noe jeg syntes er litt slitsomt..!

De vil bare godt.. og jeg vet det... men jeg er en ganske selvstendig person som liker å gjøre ting på min måte.. og føle at jeg har mestret noe... og når de dukker opp og skal fikse ting i en fei.. så blir jeg bare så lei...

Vi har drevet med hagen i det siste.. og da har det hent mange ganger at de har vært hos oss mens vi har vært på jobb og kjørt jord eller noe sånt... og jeg vet det er en god gjerning.. og det er veldig snilt, men det går jo ann å spørre først.. eller iallefall informere.. slik at de kan bli oppdatert på de siste planer.. slik at de ikke gjør ting som vi har endret mening om...!!

De kommer på sekundet hvis vi ringer... slipper alt de har i hendene.. og jeg syntes egentlig ikke at det er slik det skal være... har de andre planer kan de gjøre det.. men neida.. det er ikke så farlig.. de kommer med en gang de...!

Heldigvis syntes min sambo at de kan være like slitsomme...selv om vi vet de mener godt!

Men når det er sagt så ble jeg tatt vel i mot.. husker at moren ringte til bestemoren.. da hadde vi nok ikke vært sammen et år engang.. og så hørte jeg hun sa: "Jada.. begge barna er hjemme..." sambo er enebarn.. så det andre barnet var nok meg...! Og det er nok litt sånn jeg føler de behander meg å.. på godt å og vondt... hehe..

Vi har et godt forhold.. men jeg har holdt på å klikke i vinkel et par ganger... hehehe...

[Vera Vinge]

Jeg har også vært velsignet med en flott svigerfamilie. De er varme og omtenksomme mennesker, som det alltid er hyggelig å komme på besøk til. Der sitter man ved kjøkkenbordet og snakker om alt og ingenting. Jeg og svigerfar har nok aller mest til felles, men jeg har et godt forhold til begge, samt til mine svogere. Mannen min er tydelig preget av familien han kommer fra, noe som i dette tilfellet betyr at jeg har mye til felles med familien hans siden jeg har mye til felles med ham. Det har også vært fint å komme dit, når ting har vært hakket mer dramatisk i min egen familie til tider. Det er ofte sånn at jeg tar initiativ til å dra dit, fordi det er så koselig der.

De har dessuten vist tydelig at de setter pris på meg, og de nevner stadig at jeg fungerer som et samlende element når alle barna er hjemme. Foreldrene der kan være litt oppgitt over at barna har en tendens til å sette seg i kjellerstua, og de blir veldig fornøyde når jeg overtaler flere generasjoner til å bli med på brettspill el.

Det eneste er at særlig svigermor kan være litt for hjelpsom noen ganger, selv om jeg vet at hun mener det godt. Mannen min er heldigvis av samme slaget som meg selv - en som liker å gjøre ting på egenhånd, noe som betyr at han sier tydelig i fra når det blir for mye.

Men jeg må si jeg er spent på hvordan det blir når det kommer småtroll til etter hvert. Jeg hører flere som sier at forholdet til svigerforeldre kan endre seg noe da.

[Gjest Fru Mæla]

Næææ! Så søtt det hun sa om at begge barna var hjemme! THNÅ!

Men skjønner hva du mener at det kan bli slitsomt når de er "overalt hele tiden". Dere burde kanskje ta en prat med dem om det?

Jeg ville iallfall gjort det hvis det er noe dere går å irriterer dere over!!

Men det er jo bra at dere irriterer dere over det fordi de er SNILLE da, og ikke "slemme" som mange andre her:fnise:

Jeg har nok også en av verdens beste svigerforeldre...MEN de har en tendens til å rett og slett være for snille..!

De dukker opp i tide og utide.. noe jeg syntes er litt slitsomt..!

De vil bare godt.. og jeg vet det... men jeg er en ganske selvstendig person som liker å gjøre ting på min måte.. og føle at jeg har mestret noe... og når de dukker opp og skal fikse ting i en fei.. så blir jeg bare så lei...

Vi har drevet med hagen i det siste.. og da har det hent mange ganger at de har vært hos oss mens vi har vært på jobb og kjørt jord eller noe sånt... og jeg vet det er en god gjerning.. og det er veldig snilt, men det går jo ann å spørre først.. eller iallefall informere.. slik at de kan bli oppdatert på de siste planer.. slik at de ikke gjør ting som vi har endret mening om...!!

De kommer på sekundet hvis vi ringer... slipper alt de har i hendene.. og jeg syntes egentlig ikke at det er slik det skal være... har de andre planer kan de gjøre det.. men neida.. det er ikke så farlig.. de kommer med en gang de...!

Heldigvis syntes min sambo at de kan være like slitsomme...selv om vi vet de mener godt!

Men når det er sagt så ble jeg tatt vel i mot.. husker at moren ringte til bestemoren.. da hadde vi nok ikke vært sammen et år engang.. og så hørte jeg hun sa: "Jada.. begge barna er hjemme..." sambo er enebarn.. så det andre barnet var nok meg...! Og det er nok litt sånn jeg føler de behander meg å.. på godt å og vondt... hehe..

Vi har et godt forhold.. men jeg har holdt på å klikke i vinkel et par ganger... hehehe...