Hvordan bygge meg opp igjen

[Gjest TS]

Beklager rotete skriving, håper noen skjønner uansett.

Sliter med selvtillit, skam og usikkerhet etter at jeg sluttet på min siste arbeidsplass etter påske. Har ikke søkt på noen ny jobb og heller ikke kontaktet Nav og meldt meg inn som arbeidsledig. Om jeg gjør det vil de presse meg til å finne jobb fort, noe som er mest fornuftig. Men jeg vet at jeg ikke klarer det akkurat nå. Eller så er det akkurat det jeg må får å komme meg ut igjen, hoppe på hesten igjen. Men det er ikke en holdning jeg klarer å tvinge meg inn i. Jeg må ærlig innrømme at jeg sliter nå!

Da jeg fikk jobben var jeg kjempe glad. Perfekt arbeidstid (deltid) slik at jeg fikk tid til studier, og i tillegg var det i en butikk som hadde produkter jeg hadde ærlig interesse for. Så, stor interesse for arbeidsplassen min, og det var noe jeg også viste i fritiden min. Da ting var håpløst, tenkte jeg at det skulle fikse seg, så jeg snakket ikke noe om det og ikke til samboeren min heller. Så alle trodde jeg hadde det supert, og situasjonene ble lagt under bordet. Nå har jeg lært at om jeg skulle oppleve noe ubehagelig igjen på en arbeidplass- skal jeg skrive dem ned, om ikke velge en person å snakke med og gi detaljer til- ellers glemmer man dem. (Lite råd til andre).

Den opprinnelige Daglige-sjefen over butikken hadde fødselsperm og kom ikke tilbake før rundt slutten av tiden min. Så assisterende butikksjef hadde ansvar og var sjef når jeg jobbet der. Hun var 23år, 1år eldre enn meg, og virket kjempe koselig i starten. Det samme gjorde alle de andre ansatte, vi var bare jenter.

Da jeg hadde "opplæring" reiste sjefen bort på kurs, så andre ansatte tok opplæringa hun ikke kunne ta med meg. I de vanskligste tingene sa de at "Dette kan sjefen vise deg når hun kommer tilbake".

Men....

Jeg jobbet mest av alle hele sommeren, og møtte ikke på sjefen før utpå høsten. Da ville hun snakke med meg om at hun ikke var fornøyd og ting som var galt når jeg jobbet på sommern, og at jeg burde ha lært ditt og datt frem til nå- og hun ville ikke tilby meg jobben. Jeg gråt litt da jeg kom hjem. Ante ikke hva jeg følte, for, noe var jo ikke helt rett så jeg sjekket kontrakten. På kontrakten står det at det er arbeidsgivers plikt å gi opplæring og sørge for at det blir gitt. Og dessuten var opplæringstiden min gått ut, så nå var jeg fast ansatt. Da hadde jeg krav på 3 skriftlige klager først, så hun kunne ikke La være å tilby meg jobben. Jeg ringte henne dagen etterpå og sa at jeg gjerne ville snakke med henne ang samtalen vår. Da sa hun "Ja, hva da?". "Jeg har sett gjennom kontrakten og ser at opplæringsperioden min er åver, evt"...da skulle hun finne ut av det og ringe tilbake. Litt senere ringte hun og sa at det stemte, at hun ikke kunne gjøre det hun gjorde, så hun beklaget".

Men jeg fikk fortsatt ikke opplæringa mi, det var masse jeg måtte lære meg selv. Men uansett hvor hardt jeg satt meg inn i tingene var det aldri godt nok for henne. Og jeg var vitne til at andre ansatte som jobbet samtidig med meg mest sto bak disken og var aldri ute i butikken mens de var der. Det eneste de ville gjøre var å småprate med meg (var to stykker på jobb bestandig) og de satt ofte på en krakk bak disken. Siden jeg måtte finne ut mye selv og på egenhånd (gjennom en jobbinfo perm) var ikke dette låv og jeg følte at det var litt rar arbeidplass med merkelig moral, når de tørr å gjøre slike ting med en så streng sjef. Ergo skjønte jeg at sjefen var mer "på" meg da.

Dum som jeg er, lot jeg være å si noe. Og det skulle jeg ha gjort, i og med at jeg ikke skylder de noe annet nå i ettertid. Alt er bare gått ut over meg!

En gang var det rolig i butikken, nesten ingen kom pga fint vær. Kjæresten min kom dit den siste timen og venta til jeg var ferdig. Han satt mest inne på bakrommet og leste avisa, men av og til kom han til meg i butikken. (Merk han jobbet også i samme bygg og vi skulle dra "sammen" et sted etter jobben. Så han ventet på meg). Dette skulle noen ha sett, og da fikk jeg høre av sjefen min at "Jeg ikke skulle ha kjæresten min inne i butikken, om vi ikke klarte å holde oss unna hverandre bedre enn som så". Jeg forsøkte å forklare, men slik var det bare rett og slett. Joda, rett er det jo. Man skal jo ikke ha kjæresten i butikken og bak disken. Så jeg følte meg helt dum! Hva kunne jeg si, når det stemte, men hun ikke ville ha tillit til min "moral" på noen måter, og INGEN områder?

Senere kom kjæresten til en annen ansatt og venta på henne mens vi skulle stenge sammen. Og det skjedde egentlig hele tiden mens jeg jobbet der. Var litt surt for min del...og tragisk er det, at noe slikt skulle bli surt for meg:\

Alle mine feiler, mangler og alt jeg gjorde som ikke stemte etter "prikken" var strengt forbudt. Mens andre kunne slappe mer av og ting ble liksom mer "settan" av situasjonen.

Følte meg presset til å være perfekt, og gjorde mitt aller beste konstant. Hver gang jeg tok bussen hjem satt jeg og tenkte "Herregud glemte jeg noe? Skrudde jeg av lysene? Osv" jeg var liv redd for å ha gjort noe feil "igjen". Følte meg ufårstått, men følte meg også elendig som ansatt. Alt gikk personlig inn på meg.

Sluttet å stole på de andre ansatte, bestemte meg for å være perfekt, gjøre alt riktig og gå hjem med god samvittighet. Ville være helt feilfri, ellers holdt det ikke. Så jeg fikk liksom denne høye tanke standarden på meg selv og!

Når sjefen hadde samtaler med meg var alt galt, og engang ropte hun og ble så opphisset at hun sa at hun rett og slett ikke orket dette nå. Jeg var hele tiden rolig og ville prate skikkelig, og ville at ting skulle Løse seg, men hun var så...... opptatt av alle problemene. Det gjorde henne mer sint, at jeg hadde valgt denne holdninga. Jeg trodde det skulle hjelpe...

Om jeg kom kl 15 f.eks på jobb, og den andre ansatte skulle gå- var det normalt fra starten av å gi beskjeder som sjefen hadde gitt tidligere på dagen, evt Hva som måtte prioriteres. Men jeg tror noen ansatte følte at det var feil pga at de måtte være der lenger (selvom man fikk betalt til kvart over), men da fikk jeg beskjed om at "Du må ikke holde ansatte igjen! Du måkke forvente at ansatte skal fortelle deg alt og jobbe dritmasse lenger pga deg".

Jeg fikk helt sjokk, for jeg som ikke engang stolte lenger på noen og trivdes best alene, og ville egentlig at de "fortes mulig" skulle komme seg hjem;\

Kunne ikke i det hele tatt skjønne at dette skulle være min feil... og kunne ikke huske en eneste situasjon noen av de har blitt holdt igjen av meg. Ofte sto de der SELV og pratet om hva de skulle resten av dagen, mens jeg innerst inne ville at de skulle gå...

Litt før jeg slutta var det en medarbeider som sa at hun likte best å jobbe med meg, men jeg måtte nesten ta meg selv hardt sammen for å ikke le litt, for alt jeg hadde fått høre var negativt,negativt ganger negativt. Og slik ble tankene mine og.

Når man opplever slike ting, så mister man mer og mer arbeidslysten, og de siste to mnd jeg jobbet der var jeg syk 3 ganger. Og da var ikke engang denne sjefen sjef lenger, for sjefen var ferdig med permisjonen sin.

Men hun hadde hørt mye rart om meg fra assisterende butikksjefen, og når jeg var syk 3ganger gjorde jo ikke det noe godt inntrykk på henne. Hvertfall ikke bedre inntrykk.

Hun ba om et møte og jeg fikk høre påstander som at "Jeg jeg gjorde ditt, datt, jeg kom tilogmed forsent etter lunsjpausene (jeg hadde vært en halv time forsent etter lunsjpausen- Hvordan går det ann? )

Da hun var ferdig, forsøkte jeg for siste gang å kjempe for meg selv og sa helt rolig til henne "Jeg skjønner godt at du tviler på meg når det er slike stuasjoner som du sier her, og da ville jeg også tvilt. Men, de er rett og slett ikke sanne. Jeg har klokke med meg i lunsjpausene, og alt jeg gjør er å spise maten min. Og.. mer fikk jeg ikke si.

Og da ble vi enige om at jeg skulle slutte, også dro jeg derifra uten en eneste kjempende kraft i meg.

Jeg gråt ikke en eneste gang... men jeg har ikke kommet videre. Er skamfull, føler meg dum og har enda alle de følelsene hun sjefen ga meg. Jeg føler meg som en elendig ansatt, enda jeg vet at jeg har vært utsatt for urettferdig sjef! Innerst inne er det jo bare jeg som vet, og hun.

Vet ikke hvorfor jeg skriver dette. Men det er første gangen jeg har "orket" å beskrive det i det hele tatt. Har bare blitt sliten av tanken på å snakke om dette før nå. Har flere ganger bare fått lyst til å slette alt sammen og ikke sende inn. Men var godt å sette litt ord på det, endelig. Har jo ikke disse som referanse når jeg skal søke videre heller...det erger meg! Gruer meg til å skrive søknad og CV og utelate 1års erfaring i butikk. Blir en ting jeg blir "minna på" hver gang!

Hvordan skal jeg få selvtillit til å sette i gang igjen?

[Gjest TS]

PS! Sjefen og assisterende sjef var gode venner på fritiden....

[Gjest Gjest_Lillemy_*]

Å hoppe på hesten igjen vil nok være mest fornuftig. Men også kanskje mest givende for deg i denne situasjonen. Du vil få bedre selvtillit når du se at du har arbeidsvilje og kan dra hjem fra en bedre arbeidsplass enn dette. Synes at det virker som mye rot og snåle situasjoner som skjedde. Ofte for mye hakking og baking!

Bare jenter på arbeidplassen? Forsøk å finn en arbeidplass med både gutter og jenter neste gang. Gutter/Menn driver en balanse. Jenter gjør jo også det, men det der virket helt rart. Var det en arbeidsplass eller sommerleir?

Ønsker deg alt bedre fremover:)

[Gjest Sunnivas]

Var det en arbeidsplass eller sommerleir?

Herregud. Høres ut som en syk sjef... hadde aldri greid 1år!

[Gjest Gjest_Ada_*]

Jeg har også hatt noen fæle arbeidsforhold. Men jeg sluttet før det ble så langt! Hvorfor sluttet du ikke tidligere?

Fikk lyst til å be deg om å klage på de, snakke med ledelsen. Det er ikke fårsent! Når det varte så lenge og så rart, burde de få hjelp til å drive ledelse!

Og disse er ikke opptatt av å ikke ha sykdom på jobben....

[Gjest Gjest_Yellow_*]

På forsiden av KG idag er det link hit, http://www.jobbingutenmobbing.no/

Risikofaktorer:

-Mangelfull eller dårlig organisering og tilrettelegging av arbeidet.

-Inkompetent eller fraværende ledelse.

-Et generelt negativt sosialt klima preget av mistillit og konflikter.

-En person i en sosialt utsatt posisjon.

-En kultur som belønner eller tillater at mobbing forekommer.

[Gjest Gjest_AKK_*]

Guud så dere syter.

TS, Du skulle snakket for deg selv da du jobbet der.

[Gjest TS]

Jeg har også hatt noen fæle arbeidsforhold. Men jeg sluttet før det ble så langt! Hvorfor sluttet du ikke tidligere?

Fikk lyst til å be deg om å klage på de, snakke med ledelsen. Det er ikke fårsent! Når det varte så lenge og så rart, burde de få hjelp til å drive ledelse!

Og disse er ikke opptatt av å ikke ha sykdom på jobben....

Jeg ville ikke slutte fordi jeg elsket selveste jobben. Tenkte ikke at det skulle ha en slik slutt. Også tok det jo en stund før jeg ble sliten, de 3-2 siste mnd.

Før det hadde jeg håp, evt med at ting skulle bli bedre når "Nå skal jeg vise henne" tendenser. Men det er vanskelig å endre et syn når det virker som at motparten har bestemt seg. Hvertfall når jeg ikke kan skjønne hvor det kommer i fra. Har mange ganger diskutert alt sammen oppi hodet mitt, "Hvorfor sa jeg ikke det. Hvorfor gjorde jeg ikke det", Jeg har ikke stått opp for meg selv. Vært for forsiktig, og nå sitter jeg her og tenker "asj"

Har mange ganger drømt om å gjøre alt mulig, som å klage og lignende. Det hadde vært deilig....... Men er aller mest opptatt av å komme meg videre og vise for meg selv at jeg duger bedre!! Er det egentlig dumt av meg å ikke klage om dette?

[Gjest TS]

På forsiden av KG idag er det link hit, http://www.jobbingutenmobbing.no/

Risikofaktorer:

-Mangelfull eller dårlig organisering og tilrettelegging av arbeidet.

-Inkompetent eller fraværende ledelse.

-Et generelt negativt sosialt klima preget av mistillit og konflikter.

-En person i en sosialt utsatt posisjon.

-En kultur som belønner eller tillater at mobbing forekommer.

Takk.

Fant nyttige ting. Evt Bli uriktig eller overdrevet beskyldt for dårlig arbeid

[Gir]

Kom deg raskt opp på hesten igjen = søk jobber, gå på intervjuer, kom deg inn i arbeidslivet igjen! Jeg ville også skrevet et brev til den sentrale ledelsen i butikken du jobbet i og beskrevet situasjonen slik du sier ovenfor.

Jeg har selv blitt mobbet vekk fra en arbeidsplass, men heldigvis fikk jeg jobb på verdens beste arbeidsplass før jeg sa opp jobben der jeg ble mobbet. Og der er jeg fremdeles og stortrives! Er så glad i alle de flotte kollegene mine

Kort fortalt hadde jeg en sjef som på medarbeidersamtalen sa at han ikke likte meg og at han trodde vi aldri kunne få et bra forhold fordi han rett og slett ikke likte personligheten min. Veldig kult å jobbe der i 6 mnd etter dette...

Edit: skriveleif

Endret 10. september 2008 av Gir

[Gjest TS]

Kom deg raskt opp på hesten igjen = søk jobber, gå på intervjuer, kom deg inn i arbeidslivet igjen! Jeg ville også skrevet et brev til den sentrale ledelsen i butikken du jobbet i og beskrevet situasjonen slik du sier ovenfor.

Jeg har selv blitt mobbet vekk fra en arbeidsplass, men heldigvis fikk jeg jobb på verdens beste arbeidsplass før jeg sa opp jobben der jeg ble mobbet. Og der er jeg fremdeles og stortrives! Er så glad i alle de flotte kollegene mine

Kort fortalt hadde jeg en sjef som på medarbeidersamtalen sa at han ikke likte meg og at han trodde vi aldri kunne få et bra forhold fordi han rett og slett ikke likte personligheten min. Veldig kult å jobbe der i 6 mnd etter dette...

Edit: skriveleif

Takk- tror jeg skal gjøre det. Skal absolutt opp igjen, hjalp litt å få det ut med ord.

I sommer sa jeg nei til en jobb jeg egentlig skulle hatt, hadde ikke trengt referanse. Skulle jo bare tatt den! Men det er forsent nå og tror jeg skal gi meg før det blir for trist og leit det her:p Nå må jeg egentlig bare gi meg og sette i gang. Er så lei av å føle det her...

Takk for svar:)

[Gjest Gjest_Sissi_*]

åÅÅ Jeg er så lei av ledere og sjefer som ikke burde vært det. Det er tilogmed kurs i slikt på de fleste arbeidplasser, er det ikke?

Det er sykt hvor slappe noen er på det!

Men takk og lov til de som er bedre enn dette! Takk og lov:D

[Gjest Gjest_Sissi_*]

"Om jeg kom kl 15 f.eks på jobb, og den andre ansatte skulle gå- var det normalt fra starten av å gi beskjeder som sjefen hadde gitt tidligere på dagen, evt Hva som måtte prioriteres"

Slik er det på arbeidplassen min og...

[Gjest Gjest]

Hev deg over det.

Slike mennesker har personlige problemer.

[Gjest Fjøsnisse42]

Hei!

Ikke gi deg. Du er ung og har mange muligheter. Så lenge du jobber steinhardt og gjør ditt beste så vil det gå bra i lengden. Alle har perioder i arbeidslivet hvor ting ikke stemmer. Mens du prøver å skaffe deg ny jobb kan du sjekke ut kursmuligheter, nettutdannelse osv.

[girlypai]

åÅÅ Jeg er så lei av ledere og sjefer som ikke burde vært det. Det er tilogmed kurs i slikt på de fleste arbeidplasser, er det ikke?

Det er sykt hvor slappe noen er på det!

Men takk og lov til de som er bedre enn dette! Takk og lov:D

ja det er mange dååårlige ledere og sjefer! dessverre tror jeg ikke at kursing eller utdannelse hadde hjulpet så mye på slike som disse lederene fordi de eier ingen selvinnsikt til å se seg selv og hvordan de gjør jobben- både på godt og vondt..

og det er vel litt for mange venninne relasjoner på denne jobben.. spessielt blant lederene..og er man ikke inne i denne, så blir man utenfor og et lett samtale objekt- på den negative fronten.

disse venninne relasjonene påvirker hverandre, og det hjelper da lite hva du prøver å bevise.. inntrykket er der uannsett- pågrunn av at den assisterende lederen har allerede lagt grunnlaget for deg til både de andre annsatte og den andre lederen.. utrolig hvordan enkelte kan vri og vrenge på ting, for å sette deg i dårligst mulig lys.. dette kan jo være av en enkel grunn som at hun ikke likte deg og ville gjøre alt i sin makt for å skyve deg ut av bedriften.

det er en grunn for at man kan ta høgskoleutdanning for å bli en leder innenfor en type bedrift.. men igjen er det mange dårlige ledere til tross for utdanning. dette gjelder jo innsnevra, bedrevitende mennesker som eier null selvinnsikt og er kontrollfreaker! som ihvertfall minner meg om din leder..

jeg ser du eier ydmykhet og at du er oppegående i måten du skriver på, så ikke ta dette personlig- selvom jeg skjønner at du gjør det..

jeg tror de fleste av oss har vært på steder hvor de har følt en slik mobbing og trakkasering av ledelsen og enklete medarbeidere..

jeg også gikk på en smell etter at sjefene høvlet over meg, og jeg satt der som et spørsmålstegn. jeg godtok det ikke, og sluttet på dagen! nok var nok!

selvom jeg følte at hele verden raset sammen og følte meg ganske liten da, er det utrolig hvor viktig det er å ha mennesker å snakke med dette om.. slik at man får bevist for en selv at det er ikke en selv det er noe galt med.. for dine egne tanker kan tilslutt gå mot en selv... derfor uber viktig å få dine tanker ut, og i live! dette er en bearbeidelses prosess for en selv..

ting som ikke dreper deg, gjør deg sterkere! heeelt sant! en viktig lærdom og styrke prøvelse!

ikke la de rottene der ta knekken på deg! du er så mye bedre enn som så!

og tenk- liker du deg ikke på neste sted- ta ikke i mot no usakelig dritt.. det er bare å slutte... når du starter i en jobb er den ikke evig bindene. valget er ditt.. og det finns tusenvis av jobber.. en jobb er bare en jobb!

det er alle rundt deg, din fammilie, dine venner, din omgangskrets og det du har som virkelig betyr noe..

så sett deg opp på hesten igjen!

[Gjest TS]

ja det er mange dååårlige ledere og sjefer! dessverre tror jeg ikke at kursing eller utdannelse hadde hjulpet så mye på slike som disse lederene fordi de eier ingen selvinnsikt til å se seg selv og hvordan de gjør jobben- både på godt og vondt..

og det er vel litt for mange venninne relasjoner på denne jobben.. spessielt blant lederene..og er man ikke inne i denne, så blir man utenfor og et lett samtale objekt- på den negative fronten.

disse venninne relasjonene påvirker hverandre, og det hjelper da lite hva du prøver å bevise.. inntrykket er der uannsett- pågrunn av at den assisterende lederen har allerede lagt grunnlaget for deg til både de andre annsatte og den andre lederen.. utrolig hvordan enkelte kan vri og vrenge på ting, for å sette deg i dårligst mulig lys.. dette kan jo være av en enkel grunn som at hun ikke likte deg og ville gjøre alt i sin makt for å skyve deg ut av bedriften.

det er en grunn for at man kan ta høgskoleutdanning for å bli en leder innenfor en type bedrift.. men igjen er det mange dårlige ledere til tross for utdanning. dette gjelder jo innsnevra, bedrevitende mennesker som eier null selvinnsikt og er kontrollfreaker! som ihvertfall minner meg om din leder..

jeg ser du eier ydmykhet og at du er oppegående i måten du skriver på, så ikke ta dette personlig- selvom jeg skjønner at du gjør det..

jeg tror de fleste av oss har vært på steder hvor de har følt en slik mobbing og trakkasering av ledelsen og enklete medarbeidere..

jeg også gikk på en smell etter at sjefene høvlet over meg, og jeg satt der som et spørsmålstegn. jeg godtok det ikke, og sluttet på dagen! nok var nok!

selvom jeg følte at hele verden raset sammen og følte meg ganske liten da, er det utrolig hvor viktig det er å ha mennesker å snakke med dette om.. slik at man får bevist for en selv at det er ikke en selv det er noe galt med.. for dine egne tanker kan tilslutt gå mot en selv... derfor uber viktig å få dine tanker ut, og i live! dette er en bearbeidelses prosess for en selv..

ting som ikke dreper deg, gjør deg sterkere! heeelt sant! en viktig lærdom og styrke prøvelse!

ikke la de rottene der ta knekken på deg! du er så mye bedre enn som så!

og tenk- liker du deg ikke på neste sted- ta ikke i mot no usakelig dritt.. det er bare å slutte... når du starter i en jobb er den ikke evig bindene. valget er ditt.. og det finns tusenvis av jobber.. en jobb er bare en jobb!

det er alle rundt deg, din fammilie, dine venner, din omgangskrets og det du har som virkelig betyr noe..

så sett deg opp på hesten igjen!

Takk for et utrolig oppløftende innlegg.