Kan en forelder nekte "vanlig samvær"?

[Gjest Gjest]

Dersom et barn på 9 - 10 - 11 - 12 år ønsker å bo fast hos en av foreldrene, i stedet for annenhver uke, kan da foreldrene motsette seg dette?

Hva innebærer det egentlig at man skal ta hensyn til barnets syn?

Dersom den ene forelderen ikke ønsker 100% og den andre forelderen ikke ønsker redusert samvær, har det da noen betydning hva barnet ønsker?

Hva hvis den ene forelderen ønsker 100% og den andre nekter annenhver helg og hver onsdag, hva skjer da? Går det til retten da? Hva vektlegger man i retten? Har foreldrenes arbeidsforhold og inntekt betydning? Har oppdragelsesmåte/form noen betydning? Har det betydning om det er eldre eller yngre søsken i foreldrenes hus?

Kan man bli "dømt" til hver onsdag og annenhver helg, eller kan man si at barnet da i såfall får komme på besøk når det har lyst, og at man ikke ønsker å være gjesteforelder på fast basis?

Hva med bidrag? Hvis man nekter å være "gjesteforelder", barnet bor hos den andre, og man betaler mer i bidrag, kan den andre "100%-forelderen" likevel regne med ekstra økonomisk hjelp fra gjeste-og bidragsbetalerforelderen? Til bateling av aktiviteter, utstyr etc? Eller er det meningen at bidraget man mottar som "100%-forelder" skal dekke alt?

Er det noen som helst mulighet for at en forelder kan vinne daglig omsorg dersom barnet ønsker å bo hos den andre forelderen? Gitt at begge foreldre er friske og bor nært hverandre?

[Gjest StoreSky]

Barn fra 12 år skal bli HØRT. Men det er foreldrene som skal ta ansvaret og avgjørelsen. Barn bør ikke bli overlesset med det ansvaret å ta slike avgjørelser.

De som har foreldreansvaret skal ta avgjørelser av betyning for barnet sammen.

Med fornehold om at jeg roter med begrepene...Husker aldri hva som er hva! (foreldre- , ansvar, -omsorg, -samvær)

[CeeCee]

Ifølge barnelovens § 31 skal barn over 7 år få si sin mening før det tas beslutninger i spørsmål som har stor betydning for dem, for eksempel hvor de skal bo fast. Samme regel loven fastslår at når barna har fylt 12 år, skal det legges stor vekt på hva de mener i alle spørsmål av betydning for dem.

Du kan kke bli dømt, men barnet kan få RETT ved dom, å ha samvær med en forelder. Noen ganger dømmes det "vanslig samvær", noen ganger mer, eller mindre.... Dett skal ganske mye til for at en forelder får mindre samvær enn "vanlig samvær" Har aldri hørt at det har blitt dømt at foreldrene skal ha "åpent hus" hvor barnet kan komme og gå når det vil.

Kan du forklare litt nærmere hva du mener med bidraget.. Var vanskelig å få tak i hva du spør om....

[Saeria]

Akkurat det med bidrag er som hovedregel et privat anliggende, men hver forelder kan be om hjelp fra staten til å fastsette en bidragssum, mot at de begge betaler gebyr. Dessuten kan begge foreldre kreve at innkreving og formidling av bidraget går gjennom innkrevingssentralen. Dette er gratis.

Bidragsmottaker kan ikke forvente at bidragsyter skal dekke hele eller deler av utgifter til aktiviteter og/eller utstyr. Men det kan godt hende at bidragsyter vil være med å dekke disse utgiftene for barnets del.

Se for øvrig navs sider om bidrag.

Endret 7. september 2008 av Saeria

[Far til 2]

Dersom et barn på 9 - 10 - 11 - 12 år ønsker å bo fast hos en av foreldrene, i stedet for annenhver uke, kan da foreldrene motsette seg dette?

Nei. Foreldre en forelder kan iklke motsette seg dette om den andre forelderen er enig med barnet. Det går imidlertid an å motsette seg motsatt løsning (dvs at om barnet ønsker å bo hos begge kan den ene forelderen trenere dette om denne forelderen ønsker å ha barnet alene)

Hva innebærer det egentlig at man skal ta hensyn til barnets syn?

Det betyr bl.a. at om alt ligger til rette for eneomsorg så skal barnet høres fra det er 7 og gradvis tillegges mer vekt frem til det er 12 (det medfører bl.a. at den forelderen barnet ønsker å bo hos vil få eneomsorg om forelderen regnes som egnet til dette, og det skal mye til for å betegnes som uegnet om denne forelderen ikke er faren).

Dersom den ene forelderen ikke ønsker 100% og den andre forelderen ikke ønsker redusert samvær, har det da noen betydning hva barnet ønsker?

Hva mener du med ikke å ønske 100% ? Er det i dag 50/50 hvor barnet skal flytte til den ene ? Den som ikke ønsker redusert samvær kan frasi seg sin egnethet som forelder, frasi seg samvær og dermed mister barnet en viktig person i livet.

Hva hvis den ene forelderen ønsker 100% og den andre nekter annenhver helg og hver onsdag, hva skjer da? Går det til retten da? Hva vektlegger man i retten?

Ja, det går til retten.

I retten kan mange ting vektlegges, avhengig av dommer og andre involverte.

Etter min mening vektlegges disse tingene:

1. barnets beste

2. barnets ønske

3. foreldrenes kjønn.

(i den rekkefølgen)

Har foreldrenes arbeidsforhold og inntekt betydning? Har oppdragelsesmåte/form noen betydning?

Arbeidsforhold/inntekt vektlegges forholdsvis lite.

Oppdragelsesmåte/form vektlegges vesentlig mer.

Har det betydning om det er eldre eller yngre søsken i foreldrenes hus?

Det kan ha noe å si. Men barnets ønske prioriteres høyere. Dessuten har dette også noe med barnas alder å gjøre. Det er idag veldig vanlig at ett av flere barn flytter til den andre forelderen, og dette blir veldig ofte akseptert.

Kan man bli "dømt" til hver onsdag og annenhver helg, eller kan man si at barnet da i såfall får komme på besøk når det har lyst, og at man ikke ønsker å være gjesteforelder på fast basis?

En forelder som ikke ønsker samvær kan naturligvis ikke dømmes til dette da en slik forelder delvis er uegnet til samvær. Men om forelderen ønsker samvær er det vanlig med 55/45 fordeling, avhengig av barnets alder, foreldrenes kjønn, foreldrenes egnethet (ref oppdragelsesmåte/form som nevnt ovenfor), etc, etc.

Hva med bidrag? Hvis man nekter å være "gjesteforelder", barnet bor hos den andre, og man betaler mer i bidrag, kan den andre "100%-forelderen" likevel regne med ekstra økonomisk hjelp fra gjeste-og bidragsbetalerforelderen? Til bateling av aktiviteter, utstyr etc? Eller er det meningen at bidraget man mottar som "100%-forelder" skal dekke alt?

Bidraget dekker "alt" (100%) med unntak av konfirmasjon, tannregulering og andre høye kostnader. Høye kostnader til fritidsaktiviteter dekkes ikke spesielt (dvs dekkes ikke utenom bidraget) om ikke samværsforelder sier seg enig i å dekke disse kostnadene eksplisitt.

Er det noen som helst mulighet for at en forelder kan vinne daglig omsorg dersom barnet ønsker å bo hos den andre forelderen? Gitt at begge foreldre er friske og bor nært hverandre?

Veldig liten sjans når barnet er så gammelt. I realiteten vil barnets ønske bli ivaretatt nesten altid om barnet er 10 år eller mer, med forutsetning om at begge foreldrene er egnet og at bostedsforelder ikke forsøker å begrense samværet.

[Gjest Gjest]

TS:

Oppklaring: situasjonen per i dag er 50 - 50%, har vært slik i mange år. Barnet er 11 år, har lyst til å flytte fast til mor. Far nekter, han mener oppdragelsen hos mor er under enhver kritikk, han vil ikke godta annet enn minimun 50%. Men barnet er så stort at det gjør jo som det vil likevel. Far er villig til å gå til retten, og trekke fram alt mulig galt ved moren som han kan komme på, og som går direkte på hennes evne til å være forelder. Barnet vil bo hos mor av åpenbare grunner: større frihet, mindre forpliktelser.

Har far noen mulighet til å vinne fram med sitt ønske om fortsatt 50%, eller må han bare gi opp? Han vil være far til daglig, ikke gjeste-far en kveld i uka og annehver helg.

Er det noen andre løsninger som kan være mulig...? Hver helg hos far kanskje, og ukedagene hos mor? Er det uvanlig?

[Far til 2]

TS:

Oppklaring: situasjonen per i dag er 50 - 50%, har vært slik i mange år. Barnet er 11 år, har lyst til å flytte fast til mor. Far nekter, han mener oppdragelsen hos mor er under enhver kritikk, han vil ikke godta annet enn minimun 50%. Men barnet er så stort at det gjør jo som det vil likevel. Far er villig til å gå til retten, og trekke fram alt mulig galt ved moren som han kan komme på, og som går direkte på hennes evne til å være forelder. Barnet vil bo hos mor av åpenbare grunner: større frihet, mindre forpliktelser.

Har far noen mulighet til å vinne fram med sitt ønske om fortsatt 50%, eller må han bare gi opp? Han vil være far til daglig, ikke gjeste-far en kveld i uka og annehver helg.

Er det noen andre løsninger som kan være mulig...? Hver helg hos far kanskje, og ukedagene hos mor? Er det uvanlig?

Ikke engang en advokat med spesialitet innen familiesaker kan si noe sikkert mht hvilke muligheter far har ettersom det bl.a. baserer seg på hvilke dokumentasjon som foreligger, "fagfolkenes" anbefalling, og en mengde andre tingf. Men en advokat kan komme med anbefalling. Vær oppmerksom på at du MÅ ha en advokat som er SPESIALIST PÅ FAMILISAKER.

Om far kan DOKUMENTERE !!! sine påstander og få medhold i retten stiller han naturligvis sterkere enn uten slik dokumentasjon. Men om det blir påstander som kastes ut som om det er "drittkasting" vil det slå tilbake på han og hans mulighet til å nå frem med sin mening i saken.

Et barn på 11 år har ganske mye å si. Hvis det kan dokumenteres at mor har "tilbudt stor grad av frihet", en frihet som nødvendigvis ikke er barnets beste, vil han kunne nå frem uten at barnet er enig. Men det er vanskelig. Veldig vanskelig.

Om dere begge aksepterer "rettsmekling" vil far kunne legge frem sin dokumentasjon ovenfor en dommer, men da uten advokat som taler hans sak. Mor vil heller ikke ha advokat tilstede. Jeg tror imidlertid dere kan benytte advokater som "rådgivere".

En evt rettsak vil sansynligvis medføre utvidet samvær for far, om han taper (noe som ikke er sikkert). En rettsmekling vil dessuten koste minimalt (5-6.000,- ??) sammenliknet med full rettsak. Det er derfor en fordel rent økonomisk å velge rettsmekling, men det krever at mor er enig i en slik avgjørelse.

Det finnes mange beskrivelser av "utvidet samvær". Det som var "utvidet samvær" for 10 år siden beskrives idag som "vanlig samvær".

Det som er vanlig samvær nå er:

a) Annenhver helg (fredag til mandag)

b) En dag pr uke (en overnatting)

c) Annenhvert nyttår (5-6 overnattinger, avhengig av hvordan fridagene er det aktuelle året).

d) Annenhver vinterferie

e) Annenhver påske (mange deler påska i 2 og bytter halvdel annethvert år)

f) Annenhver bursdag (barnets bursdag)

g) Annenhver 17. mai

h) Annenhver Pinse

i) 2-3 ukers sommerferie

j) Annenhver høsferie

k) Annenhver jul (Lille julaften til 3.juledag, 4-5 overnattinger, avhengig av pkt c)

I tillegg kommer avtale som tilsier at barnet skal få være med på "høytider" som bursdager i familien (inkl. besteforeldre), bryllup, konfirmasjoner, begravelser, etc, og som kommer forran pkt. a) til k).

I tillegg bør det inngåes avtale om at begge foreldrene kan delta i foreldresamtaler/møter på skolen samt kunne delta på fritidsaktiviteter, etc. om foreldrene er i en konfliktsituasjon eller kan komme dit.

Samlet utgjør dette 43%-46% av den totale tiden.

En "dom" ved Rettsmekling vil til en viss grad sikre samværsforelder dette samværet, men barnets mening vil fortsatt tillegges stor vekt og kan derfor bli overkjørt.

Hva som er "uvanlig" eller "vanlig" er det foreldrene og barna som bestemmer. Det er ingenting som tilsier at barn og foreldre skal velge "vanlig" ettersom det ikke er noen regler mht dette i lovverket. Hver helg (om det er fra fredag til mandag) vil utgjøre ca 48% samvær slik jeg ser det, men jeg tror barnets mening også vil ha noe å si mht hvilken løsning domstolene går for.

Men tilbake til spørsmålet:

Ja, far kan vinne frem mht å få daglig omsorg (han kan ikke kreve 50/50 som idag) med god dokumentasjon. Men barnets ønsker og behov blir tillagt vesentlig vekt når barnet er 11 år.