Traff en herlig kar

[Gjest Gjest]

Jeg traff en hyggelig mann gjennom felles bekjente ca 2 måned siden. Trodde alt var rosenrødt, gjensidig og han vartet meg opp etter alle kunstens regler. Men plutselig de siste 5-6 ukene, er han som sunket i jorda. Han svarer ikke på mine tlf, epost eller tekstmeldinger. Så jeg har sluttet å kontakte, da jeg vil ikke fremstå som desperat.

Jeg er overrasket og lei meg, da han virket ikke typen til å være drittsekk men virket veldig oppriktig og Gentlemann-aktig. Siden han ignorerer alle mine henvendelser, er jeg fristet å stille opp å kontoret hans og spørre ham hva som foregår, men syns den type action er overkill (da jeg så vidt kjenner ham). Enkelte av våre felles venner, syns hans oppførsel er ukarateristisk av ham. Men jeg kvier meg for å fiske for mye etter info hos dem.

Kan noen forklare meg hva han driver med? For jeg kjenner frustrasjonen tårner seg opp hos meg.

[Gjest missLady]

Sorry å må si det, men høres ut som om han bare ikke er så interessert i deg..

[Gjest Purple Haze]

Enig med missLady. Hadde han vært interessert, hadde du garantert hørt fra han.

[Lissi]

Har han kjerring? Kanskje hun har oppdaget hva han holdt på med? Bare et forslag..

[Chianty]

enig med de andre.

kanskje gift oxo ?

[Gjest Gjest]

Har egentlig ikke noe råd til deg, men vet akkurat hvordan du har det. Jeg opplever det samme for tiden og det er bare sååå frustrerende!! Da drømmetypen (som jeg traff for litt over 2mnd siden ) ikke svarte på mail på over to uker, skrev jeg til han igjen og spurte om han kanskje ikke hadde mottatt den jeg sendte. Fikk svar ganske raskt; den supersøte mailen der han skrev at han ikke hadde fått min mail, men virket definitiv interessert ut fra det han skrev. Jeg svarte og siden har jeg ikke hørt noe. Holder på å bli gal, men må vel bare innse at han ikke var så interessert likevel. Syns bare det er så irriterende å bli holdt for narr.. hvorfor virke så til de grader interessert hvis man likevel ikke er det?! det finnes vel en mellomting dersom man bare vil være høflig?

[Gjest Gjest_Lena_*]

Kjenner meg igjen der ... (se link)

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=359466

[Jade]

Ikke alle klarer å si fra på en ordentlig måte at de ikke lengre er interessert. Hadde han vært interessert, hadde han tatt tlf eller ringt tilbake senere.

Siden dere har felles venner som du har diskutert saken med, kan vi vel konkludere at han ikke har noe spesiell grunn til ikke å svare (sykehusopphold el.l.).

Glem han, og vær glad for at du ble dumpet nå og ikke om noen år når du virkelig hadde fått sterke følelser for han. Enkelte drittsekker er veldig flink til å kamuflere seg som gentlemen til de har fått det de vil ha. Ikke gi han den gleden ved å stille opp på kontoret hans og vis hvor desperat du er etter å få han tilbake.

[Gjest ts]

Ikke alle klarer å si fra på en ordentlig måte at de ikke lengre er interessert. Hadde han vært interessert, hadde han tatt tlf eller ringt tilbake senere.

Siden dere har felles venner som du har diskutert saken med, kan vi vel konkludere at han ikke har noe spesiell grunn til ikke å svare (sykehusopphold el.l.).

Glem han, og vær glad for at du ble dumpet nå og ikke om noen år når du virkelig hadde fått sterke følelser for han. Enkelte drittsekker er veldig flink til å kamuflere seg som gentlemen til de har fått det de vil ha. Ikke gi han den gleden ved å stille opp på kontoret hans og vis hvor desperat du er etter å få han tilbake.

Takker for rådet. Tror du har helt rett her, ja...

[Gjest Gjest]

Desperat? Hva er det?

Vil man ha rett svar (og ikke fra et forum på nett) så skaff deg det er min mening. Uansett om det virker "desperat" eller ei.

[Jade]

Gjest:

At han ikke gidder å svare, er vel et svar i seg selv, etter min mening.

Hvis hun da (i tillegg til å ringe og ringe og ringe og sende meldinger i hytt og pine) skal møte opp på jobben hans og spørre hvorfor han ikke svarer, så tipper jeg at både han og kollegaene hans ville synes hun var ganske så desperat. Men du mener kanskje at han tilfeldigvis har mistet både mobil og passordet til mailen sin, at det er derfor han ikke svarer?

Endret 6. september 2008 av Jade

[Kosemose]

Jeg er på en måte enig med Jade, samtidig er det noe med det å kreve et svar når noen skylder en det. Hvis man har investert tid og følelser på noen som så pluttselig ikke svarer eller gir lyd fra seg så er det da ikke desperat eller unormalt å kreve et ordentlig svar på de spørsmål man måtte ha, slik at en selv kan lukke døra og gå videre? Å kreve et svar trenger ikke bety at man nødvendigvis ønsker å fortsette å treffe vedkommende, det handler vel like mye om å få sjelefred.

Jeg syns faktisk det er mer "unormalt" å være iskald og ikke la det gå inn på seg at noen man har hatt en romantisk relasjon til pluttselig snur om eller bare blir helt taus uten forklaring. Kanskje det er mer verdig å framstå uten følelser eller late som om man ikke er såret eller late som om han ikke har gjort inntrykk, men for meg hadde det vært viktigere med svar slik at jeg kunne gå videre enn å på død og liv ikke blottlegge at jeg er et følelsesmenneske ovenfor noen som har sviktet.

[Gjest Gjest]

Gjest:

At han ikke gidder å svare, er vel et svar i seg selv, etter min mening.

Hvis hun da (i tillegg til å ringe og ringe og ringe og sende meldinger i hytt og pine) skal møte opp på jobben hans og spørre hvorfor han ikke svarer, så tipper jeg at både han og kollegaene hans ville synes hun var ganske så desperat. Men du mener kanskje at han tilfeldigvis har mistet både mobil og passordet til mailen sin, at det er derfor han ikke svarer?

Jeg er enig med Kosemose.

Folk er forskjellige, det som er logisk og fornuftig for noen kan være noe helt annet for andre. Selv har jeg også endelig fått skikkelig svar fra en "kald og distansert" mann. Det viste seg at det ikke skyldes manglende følelser, snarere tvertimot.

[Jade]

Greitt, det kan være greitt for TS å få avsluttet det på en skikkelig måte. Men ta da å lån en telefon fra ei veninne og prøv å ringe til han. Ringer du fra din, vil han jo ikke ta tlf, og hvis du ringer med skjult nr, kan han fatte mistanke. Da tar han sikkert telefonen, og må forklare seg. Evt. legger han på røret når han skjønner hvem som ringer, men da bør du iHVERTfall ikke kaste bort mer tid på han.

Ikke stol blindt på evt. unnskyldninger han måtte ha, og evt. løfter han måtte gi deg videre. Sier han at han ringer deg, så ville jeg ikke regnet med det, for å si det sånn...

Endret 7. september 2008 av Jade

[Gjest Nysgjerrig...]

Jeg er enig med Kosemose.

Folk er forskjellige, det som er logisk og fornuftig for noen kan være noe helt annet for andre. Selv har jeg også endelig fått skikkelig svar fra en "kald og distansert" mann. Det viste seg at det ikke skyldes manglende følelser, snarere tvertimot.

Nå ble jeg nysgjerrig? Hva skjedde? Fortell en lykkelig historie for en gang skyld! PLiiiis!

[Gjest gjest0909]

Nå ble jeg nysgjerrig? Hva skjedde? Fortell en lykkelig historie for en gang skyld! PLiiiis!

Jeg kan fortelle såpass at jeg aldri har latt folket på KG ta avgjørelser for meg. Og jeg kan også si at jeg ikke eier stolthet....eller "verdighet". Men jeg har respekt for andres beslutninger da, og betegner meg derfor ikke som "desperat" heller.

[Gjest Nysgjerrig...]

Jeg kan fortelle såpass at jeg aldri har latt folket på KG ta avgjørelser for meg. Og jeg kan også si at jeg ikke eier stolthet....eller "verdighet". Men jeg har respekt for andres beslutninger da, og betegner meg derfor ikke som "desperat" heller.

Hæ? What?

Mulig jeg er veldig trett, men nå skjønte jeg ingenting?

Jeg tolket forrige tekst fra deg som at han hadde distansert seg fordi han var alt for glad i deg eller noe, og pga et eller annet ikke kunne leve opp til det da.

Og at du til slutt fant svaret. Antar at du tok kontakt selv og spurte?

Sorry, fortsatt nysgjerrig på å lære mer om de mannfolka som jeg aldri blir klok på, sukk...

[Gjest gjest 0909]

Hæ? What?

Mulig jeg er veldig trett, men nå skjønte jeg ingenting?

Jeg tolket forrige tekst fra deg som at han hadde distansert seg fordi han var alt for glad i deg eller noe, og pga et eller annet ikke kunne leve opp til det da.

Og at du til slutt fant svaret. Antar at du tok kontakt selv og spurte?

Sorry, fortsatt nysgjerrig på å lære mer om de mannfolka som jeg aldri blir klok på, sukk...

Ja, det stemmer sånn noenlunde. Jeg ville bare presisere hva jeg syntes om de rådene som blir gitt her...ingen her kan vite fasiten vet du. Og jeg betegner det ikke som desperat å be om et svar. Desperat blir man etter min mening om man ikke respekterer andres avgjørelser, men da må man jo også vite hva avgjørelsen er.

[Gjest Gjest]

Hei. Gjest fra innlegg #6 her. Er spent på om det har skjedd noe mer.. er fyren fremdeles sunket i jorden? har du foretatt deg noe? Lykke til forresten :-)

[Gjest Har samme problem...]

Hei!

Trådstarter: Har det skjedd noe nytt?? Jeg venter spent....

Kosemose: Hva opplevde du? Du sa at det viste seg at årsaken var tvertimot...?

For min del er det en som har vært sååå på i et år, men jeg har ikke villet treffe han fordi han var i et fast forhold. Nå har han gått fra henne og vi har truffets noen ganger. Først nå har jeg interesse for han, og sliter med å få han bort fra tankene. Jeg har også gjort meg mer tilgjengelig enn tidligere, men ikke overdrevet. Bare tatt kontakt en gang i blant. Før var det alltid han som tok kontakt. Nå gjør han det ikke lenger... (en uke siden sist han gjorde det, og på lørdag tok jeg kontakt). Jeg tenkte at noen treff var ufarlig, men ser jo hva som har skjedd, og det gjør meg trist. Om jeg bare ikke lot han "få" meg...