Spørsmål

[katla]

Det er nok mange uenige med deg i. Her er svaret fra et nettmøte da programmet kos og kaos handlet om kommunikasjon:

"Jo, som det er nevnt i programmet i kveld, av Helene Uri, er ironi noe som barn ikke forstår så lett. Og jeg mener at småskolelærere ikke bør bruke ironi. Det kan veldig lett misforstås (og da forstår man det jo helt motsatt!), og selv voksne misforstår ironi temmelig ofte. Selv i foredrag etc er det mange som advarer mot bruk av ironi. Hvis man absolutt vil bruke det (slik jeg helt sikkert gjorde det i undervisningen med deg/dere), bør man kanskje snakke om det, peke på at det var ironi. Kjedelig, kanskje, men sikrere ... "

Nå er jo barn svært forskjellige, men jeg ville ikke tullet med et barn jeg ikke kjente godt og visste at det skjønte ironi.

[Kykkelikokos]

Jeg mener det er forskjell på ironi og litt tulling.

[CeeCee]

......

Endret 7. september 2008 av CeeCee

[kaprifolen]

Hjelpes meg... Som om man ikke kan tøyse med ungene lenger fordi noen har funnet ut at det ikke er "pedagoisk korrekt denne uken"? Give it a break...

Niesa mi har hatt humor siden hun var drøye året/halvannet... Da stabbet hun bort til meg og lurte meg til å tro at hun hadde bæsj i bleia. Skulle sett det lure gliset på henne da jeg så at det ikke var noe der!

Så lenge man sier det med rett tone og smil, så har barn som regel null problem med å skjønne når voksne tuller, selv med slike ting!

[Gjest *Mim*]

At små barn ikke tar ironi er slett ikke funnet opp "denne uken". Humor og ironi er to forskjellige ting.

Våre barn kan ta ironi fra oss, men når folk de ikke kjenner så godt er ironiske (på en "tullemåte"), blir de ofte usikre.

[CeeCee]

I urviklingspsykolgien lærer man at barn ikke forstår ironi før de er i 12 års alderen.

Ironi er ikke om en ett åring kommer bort og vil ha tanta til å tro det er bæsj i bleia....

Fra wikipedia:

Ironi er et bevisst uttrykk for flertydighet, for eksempel ved at man sier én ting, men mener noe annet, ofte det motsatte. Ironi kan uttrykkes både i skrift og i tale, og kan oppleves som en uskyldig spøk, men også som spottende hån.

Ironi er en form for uttrykk hvor en underforstått mening er skjult eller motsier utrykkets bokstavelige mening. Ironi forutsetter at mottakeren forstår at tingene ikke er hva de sies at de er eller hva de synes å være. Ironi er en form for innforstått manglende forbindelse mellom de faktiske ordene og den underliggende mening.

Tror dere barn i småskolen og i førskolealder forstår dette?

De som har utdanning innen pedagogikk, psykologi og psykiatri, har alle lært at man skal være veldig forsiktige med å bruke ironi i samtaler (arbeid) med barn. Forsår at dette ikke er almenn kunnskap, og at det kan være individuelle forskjeller blandt barn.

Endret 8. september 2008 av CeeCee

[abelille]

Jeg tror nok ikke barnet mente noe galt med det, trolig ville h*n bare vite hva h*n kunne forholde seg til. Jeg husker selv jeg fikk kjeft da vi hadde besøk av et voksent søskenbarn da jeg var rundt 10 år og lurte på hvor lenge hun skulle bli. Jeg spurte bare fordi jeg tenkte på om vi kunne rekke å gjøre en ting mens hun var der. (Så nå hender det faktisk at jeg har overnattingsgjester som jeg ikke vet hvor lenge skal bo hos meg...)

[kaprifolen]

Nei, men synes du at innlegget jeg skrev først var ironi, altså?

Om jeg setter meg ned og tuller til barnet ved å si at vi skal bo der, så er det tonen og ansiktsuttrykket som bestemmer om barnet forstår at det er tøys.

Har ingen ting med ironi eller skjulte meninger å gjøre...

Og det var det jeg forholdt meg til da jeg svarte at barn er fullt i stand til å skjønne tull og tøys. Stor forskjell på det og sarkasme/ironi...

[sola]

Jeg hadde svart at vi nettop var kommet, og skulle vøre der en stund på besøk.

Regner ike med a dette hadde kommet fra veldig store barn, i så fall hadde jeg ikke vært der i utgansgpunktet.

Man bør ikke tulle for mye med barn om slike ting, det kan bli flaut for foreldre og gøy for barna, som kommer til å fortsette å spørre om dette, nettop fordi det var så gøy sist gang.