Når svigermor hater deg!

[Gjest HI]

I så fall, TS, synes jeg du for det første kan klappe deg selv på skulderen og rose deg selv for å ha vært veldig diplomatisk i mange år, og så kan du ta en ordentlig prat med mannen din om saken. Hvorfor i alle dager aksepterer han at moren hans slenger dritt om kona hans?

Han liker det absolutt ikke, det vet jeg. Han bare skifter samtaletema. Hun er ganske så giftig mot han også, men han sier det bare preller av han. Han sier jeg må lære meg til å leve med hennes væremåte, men når ikke noen andre enn han klarer det sier det sitt synes jeg. Han er uten tvil veldig glad i meg, men har en lojalitetsfølelse til sin mamma også. Det skjønner jeg, jeg føler jo selvfølgelig ikke slik mot hans mamma som han føler. Men i mitt stille sinn tenker jeg av og til at det hadde vært deilig om han brølte til henne at det er jeg og ungene som betyr alt og at hun får værså god oppføre seg. Men det er kun tanker.

[me_too]

Hun er ganske så giftig mot han også, men han sier det bare preller av han.

Det tror jeg ikke det gjør. Klart det sårer når ens egen MOR holder på sånn!

Men i mitt stille sinn tenker jeg av og til at det hadde vært deilig om han brølte til henne at det er jeg og ungene som betyr alt og at hun får værså god oppføre seg.

En dag renner det over for ham også. Inntil det skjer, får du bare støtte ham så godt du kan. Hun har ikke vunnet noe som helst, det er DEG han er hos hele året og nå skal han til henne én gang. Sett fra mitt ståsted burde den ene kvelden åpne øynene hennes, hun burde kjenne hvor mye hun savner sønnen sin og at hun ønsker å tilbringe mer tid sammen med ham. Men ut i fra det du skrev i første innlegget, så skjer det vel neppe.

[Gjest Gjest]

Jeg har også en svigermor som jeg ikke har kontakt med, utover at vi av og til er i samme rom. Vi prater aldri sammen og hun bryr seg ikke om sine barnebarn...lang historie. Min mann er såret og skuffet og han har mistet mye av kontakten med sin mor.

Om jeg noen gang skulle miste vett og all forkeskikk og behandle min svigerdatter slik min svigermor har behandlet meg så håper jeg at min sønn kutter meg ut tvert. Jeg vet hvor stor påkjenning en slik situasjon har på et ekteskap og det er ikke noe jeg vil at min sønn og svigerdatter må igjennom.

Jeg er enig med de som sier at ved å besøke damen så sier han indirekte at hennes behandling av deg og ungene er ok.

Om det hadde vært mine foreldre som oppførte seg slik mot min mann og mine barn så hadde de fått beskjed om å ta kontakt når de kunne oppføre seg som folk. Min lojalitet er hos min nærmeste familie, ikke hos foreldre som påfører min familie en stor belastning.

[:-) anna]

Hadde jeg vært deg så hadde jeg latt det være opp til mannen din.

Du har selvsagt helt rett. Hun oppfører seg forferdelig. Men samme hva hun gjør og hvordan hun oppfører seg så er hun mamman til mannen din. Om han kutter kontakten helt, eller krangler med henne så vil det nok føles som en sorg for mannen din. Selv om hun er et beist.

Det må være forferdelig trist for mannen din at hun er som hun er. Men om han senere vil sørge over at han slo hånden av sin håpløse mamma, så er det kanskje bedre at han får gi henne noen smuler nå.

[Moesha]

Om hun er uvenner med alle, så har hun antakelig et problem.

Klart det er sårt at hun ikke aksepterer deg, men slik er det, og det er antakelig ikke noe du får gjort med det, i og med at hun er så klar i talen at kun din mann er velkommen.

La din mann dra for og være sammen med sin mor, og hold deg hjemme uten å lage en diskusjon.

[Chianty]

åhh kjære deg , vet hvordan du har det!

Jeg hadde en slik svigermor,men etter 10 år gav hun seg og nå er vi venner.

men hvis du snur dette litt på hodet:

Dette likner svært på min bestemor.

Min mor hadde ikke noe form for forhold til sin svigermor, det var slik du beskriver det på alle måtene. De kjente hverandre i 40 år og hun var den samme "biths" fra 1.dag mamma ble kjent med pappa!

Da pappa døde etter 13 år ble det ikke noe bedre.

mamma var alene med 3 barn under 10 år, hun hjalp aldri mamma ,besøkte aldri oss barn,uansett om det var bursdag / jul.

Trassig for oss barn og vite at vi ikke hadde noe bestemor som var glad i oss.

Bestemor døde for 3 år siden,vi var i begravelsen,men den bestemora de pratet om som var så snill og omsorgsfull,kjente vi oss ikke igjen i.

Tror ikke jeg felte en tåre der og heller ikke etterpå.

Hun er begraft ved siden av min far,besøker aldri hennes grav!

Det jeg ville med min historie.

fortell din mann og forklar ham hvordan dette forholdet er & kommer til å bli for deres barn.

Hvis din mann virkelig bryr seg,burde han holdt igjen for deg og barna.

Han burde da slutte med å besøke sin mor / fortelle henne litt om fremtiden.

Syndtes det er rart din mann ikke støtter deg opp her.

Syndtes du skal ta deg en god prat med din mann!

Lykke til.