Når svigermor hater deg!

[Gjest lettere frustrert gjest]

Min svigermor hater meg og ungene, og jeg overdriver ikke. Greit nok det, mange år siden vi har hatt noe særlig kontakt. Nå fyller hun dag, runddag, og hun har gitt klar beskjed om at kun sønnen er ønsket på feiringen. Spørsmålet mitt er da: Er det greit av meg å føle at det er litt trasig at min kjære mann føyer henne og tilbringer noen dager med henne med og feirer henne dag? Jeg føler hun på en måte alltid vinner. Hadde min mamma satt slike krav hadde jeg satt foten ned og sagt nei takk, og fortalt mamma at så lenge mine barn og min mann ikke er akseptert, så kommer ikke jeg. Vi har ikke kranglet om dette, men han vet jeg synes dette er sårt. Svigermor er et troll, men hvorfor er det trollene om alltid får det som de vil? Ikke har jeg gjort henne noe. Hun har ikke kontakt med noen i hennes familie, hun er uvenner med alle, ikke har hun venner, snakker ikke med naboene. Hun er meget vanskelig. Men jeg er litt lei av at hun skal vinne! Kanskje er det jeg som er hårsår?

[Gjest Gjest]

Nei, jeg syns ikke du er hårsår. Men jeg har dessverre ingen råd og tilby.

Noen svigerforeldre er bare sånn. Min tante og onkel er visst også noen svigers fra helvete, og nærmest terroriserer kona til fetteren min (deres sønn). De forguder barnebarna de har gitt dem, men nå som de har fått sine barnebarn, skal visst barnemor ut. Alt hun gjør er feil og hun er en dårlig mor sier de. De invaderer hjemmet deres i helger og ferier for å være med barnebarna, og fetteren min føler seg litt fanget mellom barken og veden. Han går aldri fra kona si, men har ikke guts til å sette ned foten overfor foreldrene. Det har faktisk gått så langt at hun har fått med seg psykologen hjem sent på kvelden for å få jaget ut svigerforeldrene! Og ennå skjønner de det ikke.

[Oliven]

Du er ikke hårsår og det er helt greit å føle at det hele er litt trasig.

Jeg hadde syns lite om at min mann hadde gjort det og ville nok snakket med han og forklart saken, men han ser det vel selv også håper jeg.

Har ikke noe kjempegodt råd å komme med, men prøv å prat med mannen din og se om dere finner en løsning. Det er jo rart at hun ikke vil ha kontakt med barnabarna sine engang.

Lykke til og håper alt ordner seg.

[Brunhilde]

Hun må jo være syk hvis hun kommer på kant med alle?

Hva skader det deg egentlig om mannen din, som tross alt er hennes sønn, tilbringer noen dager sammen med henne? Det er ikke slik at man velger bort alle andre når man velger partner. Kanskje må du legge sårheten din til side for litt raushet?

Uansett hva mannen din velger, så syns jeg ikke du har rett til å forvente at han lar være å dra for din skyld. Dere er begge voksne mennesker som, i tillegg til å leve sammen, også har hvert deres liv.

[Gjest Raptuza]

Mannen din burde vera på di side. Skulle tru han stod på eigne bein etter kvart. Tøffelhelten.

[Brunhilde]

Mannen din burde vera på di side. Skulle tru han stod på eigne bein etter kvart. Tøffelhelten.

Jeg trodde en tøffelhelt var en som fulgte konas ordre i ett og alt, jeg? Og det er klart, hvis han lar være å reise for å tilfrdsstille konen, så er det er tøffelhelt han er!

[superkul]

Jeg skjønner godt at du blir lei deg!

Jeg er akkurat blitt så voksen at jeg er begynt å få svigerbarn. Det jeg har funnet ut er at uansett hva jeg synes om han/henne så er det en person min sønn/datter har valgt. Det ville være respektløst av meg, overfor ett av mine barn å ikke akseptere dens partner.

Så hadde jeg vært din mann hadde jeg kutta kontakten. Og hadde jeg vært deg ville jeg satt pris på at han ikke hadde særlig kontakt med moren.

Var jeg deg og mannen gikk i selskapet, ville jeg se på det som en godtagelse av hans mors respekløse behandling av meg ... noe som ville føre til at jeg mistet respekt for min mann/vårt forhold.

Men vi er jo forskjellige da! Føler med deg uansett.

Endret 4. september 2008 av superkul

[MrsC]

En god klem til deg. Det er veldig slitsomt når noen i den nærmeste familie er vanskelige. Hos oss er det ikke svigermor som holder på, men andre som gjør livet tøft.

Hva sier mannen din til at hun også eksluderer barnebarna? Eller er de dine fra tidligere? Ikke at det rettferdiggjør noe, men kanskje en forklaring? En ting er at hun ikke liker deg, men barnebarna skjønner jo etterhvert at bestemor ikke liker de. Og hva da?

[Gjest Gjest_gjesten_*]

Jeg trodde en tøffelhelt var en som fulgte konas ordre i ett og alt, jeg? Og det er klart, hvis han lar være å reise for å tilfrdsstille konen, så er det er tøffelhelt han er!

men hvis han dilter etter morens (urimelige) krav, da er han sterk og selvstendig??

jeg mener mannen bør støtte og stå opp for kona og barna sine. og jeg føler med trådstarter, og skjønner at dette er vanskelig og sårende. både svigermors oppførsel og dersom mannen har for vane å føye henne.

håper dette løser seg og at du og mannen kommer fram til en løsning/strategi som dere begge kan leve med. god klem

[Brunhilde]

men hvis han dilter etter morens (urimelige) krav, da er han sterk og selvstendig??

jeg mener mannen bør støtte og stå opp for kona og barna sine. og jeg føler med trådstarter, og skjønner at dette er vanskelig og sårende. både svigermors oppførsel og dersom mannen har for vane å føye henne.

håper dette løser seg og at du og mannen kommer fram til en løsning/strategi som dere begge kan leve med. god klem

Jeg sa ikke det, gjorde jeg?

Jeg tror denne saken har flere sider enn det som kommer frem i startinnlegget, men jeg ser også at de fleste mener mannen skal stå ved konens side uansett.

Jeg er uenig og jeg mener fremdeles at en sønn må kunne bruke litt tid med sin mor, hvor urimelig hun måtte være.

[Gjest Gjest]

Om svigermor hater deg kan det også være din feil.

Om hun har problemer bør du heve seg over dette og la din mann ha ett forhold til mammaen. Dersom du har problemer burde svigermor hevet seg over situasjonen, men det har hun tydeligvis ikke gjort.

La mannen ha ett forhold til sin mor, vær snill og hyggelig mot damen og kanskje blir dere godtatt etter hvert. Hvis ikke får du unngå henne og la mannen din møte henne alene, kanskje med barna også etter hvert.

[Gjest Gjest]

Jeg sa ikke det, gjorde jeg?

nei, men siden du kommenterte at han var tøffelhelt dersom han føyde kona, følte jeg for å sette fokus på at det er han også dersom han føyer sin mor - selv om det kanskje ikke finnes et uttrykk for det.

dersom han ønsker å være sammen med sin mor og gjerne drar uten kone og barn stiller jo selvsagt saken seg anderledes. men dette blir jo bare spekulasjoner.

[Hard Candy]

Klem

Endret 4. september 2008 av Hard Candy

[Gjest Gjest]

Det kommer vel an på grunnen til at dere har et dårlig forhold. Man sier at en sak har alltid to sider, og naturligvis har den det, men det er slett ikke alltid slik at begge sidene er likeverdige og at det alltid er 50-50 skyldfordeling, hvis du skjønner. Noen ganger ER det slik at det er bare den ene parten som har oppført seg dårlig. Det kan være at din svigermor er en ekstremt vanskelig person, det kan også være at hun har hatt ekstrem uflaks med familien sin og derfor vegrer seg for å ha så mye kontakt med andre folk fordi hun er flau over tilstanden. Vi lesere vet jo ikke hva som er tilfelle her, men dersom du selv VET at det er din svigermor som har oppført seg urimelig og dersom du VET at det ikke er noen grunn til at hun hater deg og barna, synes jeg godt du kan snakke med mannen din og si at du føler deg tråkket på og at han burde sette deg og barna først. Det får være grenser for hvor diplomatisk man skal være, og hvis din svigermor er av den "vanskelige" typen, er det ofte bare hardt mot hardt som hjelper.

[Alice Ayres]

Jeg synes det blir veldig feil å bruke betegnelser som "vinne" og "tape" i denne sammenhengen. Klart det er sårt at svigermor ikke aksepterer deg, men det sier da mer om henne enn deg? Jeg synes du skal være den voksne her og utvise litt generøsitet. Ikke tving mannen din til å velge mellom deg og moren, men la han ha den kontakten han vil ha med henne. Det ser da ut til at dere har klart å eksistere fra paralelt med hverandre frem til nå, så da ser jeg ingen grunn til at dere ikke skal kunne klare det i fremtiden. Forsøk å la mannen din få dra i bursdagsselskap uten å ha fårlig samvittighet.

[Regndråpe]

Jeg har akkurat samme problemet som deg, TS. Hun hater meg uten grunn til å gjøre det. Heldigvis har ikke samboeren min noe spesielt forhold til moren sin heller. Men jeg synes at mannen din skal respektere deg i dette tilfellet, og støtte deg.

[Gjest Gjest]

Min svigermor hater meg og ungene, og jeg overdriver ikke. Greit nok det, mange år siden vi har hatt noe særlig kontakt. Nå fyller hun dag, runddag, og hun har gitt klar beskjed om at kun sønnen er ønsket på feiringen. Spørsmålet mitt er da: Er det greit av meg å føle at det er litt trasig at min kjære mann føyer henne og tilbringer noen dager med henne med og feirer henne dag? Jeg føler hun på en måte alltid vinner. Hadde min mamma satt slike krav hadde jeg satt foten ned og sagt nei takk, og fortalt mamma at så lenge mine barn og min mann ikke er akseptert, så kommer ikke jeg. Vi har ikke kranglet om dette, men han vet jeg synes dette er sårt. Svigermor er et troll, men hvorfor er det trollene om alltid får det som de vil? Ikke har jeg gjort henne noe. Hun har ikke kontakt med noen i hennes familie, hun er uvenner med alle, ikke har hun venner, snakker ikke med naboene. Hun er meget vanskelig. Men jeg er litt lei av at hun skal vinne! Kanskje er det jeg som er hårsår?

Hem andre enn din mann og barn skal feire henne?

Hvorfor oppfordrer han ike sin mor å søke help?

[Gjest HI]

Hem andre enn din mann og barn skal feire henne?

Hvorfor oppfordrer han ike sin mor å søke help?

Takk for masse støtte. Vil gjerne si et par ting. Jeg har sagt til min mann at jeg håper han får en hyggelig feiring, ingen sure miner fra meg altså. Men det jeg føler innvendig er ikke alltid slik det kanskje bør være. Vi har to tenåringsbarn sammens, de kjenner henne ikke. Hun ringer ikke de ved bursdag etc. Jeg VET med hele meg at jeg ikke har gjort noe som skulle tilsi hennes oppførsel. det er jeg helt trygg og rolig på. Siden hun kommer på kant med alle rundt seg, så er nok ikke problemet alle andre som hun mener det er. Det som gjør meg litt frustrert er at min mann lar henne vinne ved å aldri nevne meg og ungene i en samtale med henne, og det gjør henne glad. Dermed føler jeg at hun får det som hun vil. Hadde dette vært omvendt ville jeg presset min mann og barn på min mor, jeg hadde ikke akseptert dette. Men jeg er ganske enig med Brunhilde som srkiver at man skal vise raushet i et forhold. Jeg aksepterer at slik må det være, men jeg trenger ikke like det likevel. Ikke lager jeg et h... om dette, men oppgitt, ja. Hun bor ganske så nære oss så det er fullt mulig at hun kan strekke ut en hånd og få kontakt med ungene. Men hun vil ikke det heller. Hun vil kun ha kontakt med min mann, og da snakke hun ganske så mye ondsinnet om meg. Det føles sårt. Jeg får ikke vite hva det er, men mannen blir oppgitt. Han skal ha kreditt for at han orker å besøke en slik person. en annen ting, det må jo være mye morsommere å feire bursdag med mange? Det er ikke mange ukjente sider av denne saken, dette burde være ganske enkelt å løse opp i. Jeg har mange venner som sliter med svigermor, men da er det ofte relatert i en episode som har eskladert, det er det ikke her.

[Gjest Gjest]

I så fall, TS, synes jeg du for det første kan klappe deg selv på skulderen og rose deg selv for å ha vært veldig diplomatisk i mange år, og så kan du ta en ordentlig prat med mannen din om saken. Hvorfor i alle dager aksepterer han at moren hans slenger dritt om kona hans?

[Alice Ayres]

Svigermoren din er unik. Du er unik. Dermed blir det nytteløst å skulle sammenligne forholdet dere i mellom med andres forhold til svigermødr/døtre. Ut ifra det du forteller, virker det som om svigermoren din har mange og sikkert vonde problemer å stri med. Og du, det kan kanskje være en trøst at det ikke bare er deg svigermoren din ikke kommer overens med?

Problemet her, slik jeg ser det, er at gapet mellom virkelighet og ønsketenktning er så innmari stort for deg. Du ønsker at du hadde en svigermor som var glad i deg og barna dine. Slik er det ikke. Du kan ikke forandre henne, bare deg selv. Og i denne situsjonen tror jeg det eneste riktige er å godta følelesesmessig at det er slike det er og vil bli. Du vil aldri få den svigermoren du ønsker deg, med mindre du skifter mann. Men ærlig talt, jeg må få gitt deg et aldri så lite spark bak: Barna dine er tenårninger, ergo er ikke dette en ny situasjon. Burde du ikke ha slått deg til ro med tingenes tilstand nå? Familie betyr ikke at man kommer overens eller liker hverandre.