Bare bedt til kaffe i min beste venns bryllup

[thapara]

.

Endret 5. mars 2009 av thapara

[Gjest Gjest]

Jeg synes din venninne her er vanvittig egoistisk.

For det første må du betale reise og opphold, som flere påpeker her blir det ganske mange tusen kroner.

I TILLEGG skal du ordne bruden. Hadde hun gått til salong for å få satt opp håret, bli sminket og ordnet negler så ville dette kostet henne minimum 2000 kroner, sannsynligvis mer (jeg betalte selv over 3000 for prøvetime, håroppsett og sminke).

Det din venninne sier at det er helt greit at du skal bruke masse penger på reise og opphold, spare henne for flere tusen kroner i styling på bryllupsdagen og så har hun ikke råd til å spandre middag på deg! Det er rett og slett hårreisende.

I tillegg kommer jo utgift til ditt antrekk og bryllupsgave.

Skal du ta dette opp med henne så nytter det ikke bare å fortelle at du er skuffet. Du må fortelle HVORFOR du reagerer som du gjør. Forsøk å få henne til å se dette fra din synsvinkel ved f.eks. å bytte rollene.

Som flere påpeker her, skaden er allerede skjedd.

Hadde det vært meg som opplevde en slik situasjon så hadde jeg seriøst vurdert hvor mye dette vennskapet var verd for meg. Etter all sannsynlighet hadde jeg endt opp med å kutte ut denne såkalte venninnen. Man må være likeverdig i et vennskap. Det er ikke et reelt vennskap når den ene bare trakker på og utnytter den andre.

Jeg har selv opplevd at et bryllup har ødelagt et vennskap. Jeg stod på pinne for min venninne bruden og gjorde alt i min makt for at bryllupsdagen skulle bli fantastisk og et minne for livet. Hun viste absolutt ikke å verdsette verken min innsats eller meg (eller andre som stilte opp for den del). Jeg fikk ikke et takk en gang. Etter å ha tatt noen runder med meg selv kom jeg frem til at et slikt "vennskap" ikke var noe jeg kunne leve med. Jeg verdsetter meg selv høyere enn som så. Det var et 15 år langt vennskap og forferdelig sårt. Men når hun absolutt ikke viste den minste vilje til å forstå problemet og hvorfor jeg reagerte som jeg gjorde, så sier det ihvertfall meg at jeg valgte riktig.

[Gjest Piper]

Det høres ikke så hyggelig ut nei.. Og om du er fadder til ungen hennes må du vel være en ganske god venn!

Jeg ville sagt på en rolig og ærlig måte at du ble litt såret , men at du (selvfølgelig) vil komme i kaffen om det er alt hun har råd til, fordi du vil være der for henne. (eller noe)

Bare så det er sagt så har forloveden min stor familie (3 søsken) jeg veldig liten (4 gjester fra hele min side), og når vi nå har begynt å telle opp vil vi være bortimot 60 gjester BARE familie! Enten må vi kutte familie (som vil gjøre hans side evig bitre), droppe gode venner, eller vinne i lotto..

Mener du virkelig at hun skal reise halve Norge rundt, fikse håret, sminken og neglene for venninnen for så å være glad for at hun får lov til å komme til kaffe? Kanskje bruden burde betale for fiksing av håret, sminkingen og neglene så kunne heller venninnen betale for sin egen middag i bryllupet.

Og er virkelig kusiner, fettre, tanter og onkler viktigere enn en veldig god venninne? Jeg selv hadde valgt bort alle utenom en tante til fordel for mine venninner. For mine venner står meg mye nærmere enn tantene og onklene som jeg knapt har sett på mange år. Men kanskje denne bruden har mer kontakt med de 60 menneskene hun inviterer i stedet for venninnen som hun treffer fire ganger i uken.

[Gjest hyggelig]

Litt tilleggsopplysninger:

Jeg regner med at de 60 personene bruden har invitert er familie. Regner med det er foreldre, søsken, søskens ektefeller/samboer/barn, tanter, onkler, søskenbarn+++ Så forsåvidt er det jo familie hun har bedt.

Men det er absolutt ikke slik at hun har noe særlig kontakt med alle disse tantene, søskenbarna etc. De bor langt unna, og så vidt jeg vet har hun ikke noe kontakt med dem bortsett fra et julekort en gang i året. Kan jo være at foreldrene til bruden har mer kontakt med disse menneskene, og at bruden dermed føler seg nødt (?) til å be dem. Sistnevnte er bare noe jeg gjetter, altså..

Jeg vet at bruden generelt sett er veldig familiekjær.

[Humleblomst]

Helt alvorlig: Det er ok å bare invitere familie og forlover til middag i bryllupet sitt, men da ber man ikke en venninne som ikke er invitert til middag om å komme langveisfra for å fikse hår, negler og sminke! Ingenting unskylder slik oppførsel, annet enn kanskje dumskap. Og er det dumskap burde du kunne forklare henne situasjonen, og så hadde hun forstått at det ikke fungerer slik!

Ha litt selvrespekt da, kvinne!!!

[Gjest Gjest]

Dette minner meg stygt om en av mine slektninger som gjerne ville ha meg til å hjelpe seg med juleforberedelser for et par år siden - vaske huset, kjøpe inn ditt og datt, ordne sånn og slik - men som sa rett ut at hun ikke kom til å invitere meg til seg på julaften (jeg er tilflytter og hun er den eneste slektningen jeg har her jeg bor) fordi hun syntes jeg var så stygg på håret. Jeg kjenner jeg blir sint når jeg leser sånt som dette, jeg tror ikke venninnen din har samme oppfatning som du av hva vennskap er, og det synes jeg absolutt du kan ta opp med henne på en OK måte. Enkelte mennesker ser bare ikke andre enn seg selv.

[Jade]

Til gjest, nederst her: Håper virkelig du sa nei til å hjelpe henne! Hvis hun lurte på hvorfor, så kunne du jo bare sagt at du synes hun var så stygg i kjeften.

Trådstarters veninne er nok ikke så "slem" som denne slektningen. Tror heller hun er veldig tankeløs eller veldig gjerrig (eller begge deler).

[Whitechick]

bridezillaaa!!

[Gjest Caya]

Jeg synes det eneste riktige er å fortelle henne ordentlig hvor urettferdig dette er. At du blir såret og ikke forstår hvorfor hun ikke er villig til å vise at hun setter pris på deg, hjelpen du gir og det at du må bruke en del penger på å komme. Mulig hun blir sur, men hun har allerede ødelagt forholdet dere slik jg ser det. Klarer hun å innse sin grove feil og inviterer deg, synes jeg hun kan få en ny sjanse hvis du fortsatt ønsker å være vennen hennes.

Jeg synes det er helthårreisende at folk kan oppføre seg sånn.

[Beast]

Det tredje alternativet, som jeg tror er det beste, er at du forteller henne at du føler deg utnyttet når du skal bruke så mye penger på reise og så mye krefter på å hjelpe henne før bryllupet, for så at hun lar være å invitere deg til hoveddelen av bryllupsfeiringen fordi hun vil spare penger. Forteller du henne dette vil hun ihvertfall ha forutsetningene til å forstå hvor det hele har gått galt. Dermed vil hun kunne prøve å rette opp igjen på skaden, hvis hun er en virkelig venninne. Det vil kunne føles rart en stund, men vennskapet vil kunne vokse seg sterkere på dette når dere har kommet dere gjennom det hele. Hvis hun bare har vært ute etter å utnytte deg, vil hun nok bli sur og vennskapet vil ikke bli det samme igjen, men isåfall var hun vel ikke noe å samle på i utgangspunktet?

For om hun bare vil være bestevenn med deg når det passer henne og behandler deg som en "noen" i resten av situasjonene, vil ikke dette vennskapet vare særlig lenge uansett. Da vil hun nok bare beholde deg som "bestevenn" fram til hun har funnet en annen som fyller tittelen bedre...

Utrolig godt sagt! Skriver under på denne!

[Annie]

Ikke bare det at hun skal bruke masse penger på å dra dit, men hun skal også bruke masse tid på å fikse håret, sminken og neglene til bruden før den store begivenheten. Og det er det jeg reagerer sterkest på.

Bruden burde faktisk betalt reisen hennes, siden hun ønsker at det er hun som skal fikse alt dette. Bruden burde i alle fall ikke være så frekk å si at det blir for dyrt å invitere henne til middag, når hun sparer mange tusen på hår, sminke og negler.

Jeg blir faktisk mer og mer provosert, og bruden burde be kjempe masse om unnskyldnig for at hun i det hele tatt har tenkt som hun har gjort. Og selv om hun gjorde det, ville jeg tenkt meg godt om før jeg brukte masse tid på å fikse en så utakknemlig person.

Signerer dette!

Jeg ville IKKE reist i det bryllupet og vennskapet hadde jeg gladelig kastet over bord, når det er på den måten. MAKAN!!

Ellers syns jeg at om man inviterer folk langveisfra, så bør de komme til middagen og hele selskapet. Noe annet ville for meg vært utenkelig.

[Gjest Gjest_Frøken Fryd_*]

Åh, jeg blir så oppgitt av at noen kan oppføre seg slik som denne bridezillaen her!

Kjære deg som ikke er invitert til mer enn kaffe etter å ha vært frisør, sminkør, negledesigner osv. Ikke godta at dette kvinnfolket ber deg om alle disse "tjenestene" uten at du kan få lov til å være med på dagen!

Hva om du forklarer til henne at du kan fikse hår, sminke, negler, men at du kun har råd å reise dit for å gjøre det om hun betaler deg/dekker reisen din/oppholdet ditt etc. Man kan ikke kreve at folk flyr land og strand rundt for å hjelpe venninner som skal spare noen tusen, for å være den som sitter igjen med regninga. Makan!

Det er dessverre ingen tvil om at her har bruden vist seg fra sin virkelige side. Så lenge hun får det som hun vil, så er det ikke så nøye å pleie vennskapet deres. Trodde det var vanlig å invitere alle som må reise landet til hele dagen, så de ikke må sitte i venteposisjon på ett hotellrom for at festen skal starte.

Har selv blitt invitert i kun ett bryllup langt vekke der vi var invitert til kaffe...og de andre vi kjente til middag. Da takket vi høflig nei, og innså at kanskje dette brudeparet kun gjorde det for å håpe på at vi takket nei, eller at vi ikke var prioritert sammen med de andre gjestene. Og ja, nå en god del år senere, så har ikke det vært så mye kontakt mellom oss. Og da er jeg egentlig bare glad at vi ikke dro den gang.

I mitt forestående bryllup har vi invitert en del vennepar, venninner og kompiser. De som bor mer enn 1,5mil utenfor er invitert til hele dagen, og de som er invitert til kaffe og fest er en gjeng som kjenner hverandre og bor her i byen.

Ingen er utelatt på en kunstig måte, og jeg er bare glad at folk har lyst å dele dagen med oss. Har fått spørsmål fra en av kaffegjestene om hun kan være med på hele dagen siden hun har så lyst å ordne blomstrene. Og klart det, siden hun har tilbydt seg denne jobben med glede, så skulle det bare mangler at hun får være med!! Jeg har også sagt at jeg vil betale henne, for jeg vil ikke at mine gjester skal jobbe på bryllupsdagen(eller i dette tilfellet, dagen før=o))

Så, konklusjonen fra meg(er så engasjert her!!):

Jeg hadde nok blitt lei meg når det er snakk om en brud som kun vil uttnytte det du kan hjelpe henne med og ikke engang betale deg, eller tilby det engang. Kanskje blir det bare leit å reise i dette bryllupet, blir jo bare sårt for deg å se det du ikke får være med på, og at venninnen din ikke prioriterer vennskapet deres.

Kan du ikke heller bruke disse pengene på deg selv? Ta den en langhelg den helgen, skjem deg vekk og gjør noe helt annet. Da har du ihvertfall unnskyldning for å ikke komme=o) For du er opptatt med å ta vare på deg selv, siden bridezilla ikke engang kan tenke på gode venninners følelser. Og tenk, da slipper du å jobbe den helga!

Og dropp utdrikkingslaget om det føles feil, det er helt i orden!!!!!

Det viktigeste: IKKE HA DÅRLIG SAMVITTIHET FOR NOEN SOM BEHANDLER DEG OG VENNSKAPET DERES SÅ DÅRLIG!

[Gjest hyggelig]

Etter å ha lest alle innleggene her er jeg egentlig litt lettet over at det ikke bare er jeg som synes denne situasjonen er "unormal".

På en måte har jeg lyst til å ta saken opp med henne og si hva jeg synes om at jeg skal bli brukt som tjener og må reise langt etc, men egentlig aner jeg ikke hva jeg vil hun skal svare... Det blir på en måte "feil svar" uansett hva hun sier!

Det er så mange gråsoner her jeg ikke får frem, at det er vanskelig for meg å bare "dumpe henne".

Hun er til tider uhøflig, frekk og egoistisk, men samtidig kan hun også være morsom, lyttende og hyggelig.

[Humleblomst]

Etter å ha lest alle innleggene her er jeg egentlig litt lettet over at det ikke bare er jeg som synes denne situasjonen er "unormal".

På en måte har jeg lyst til å ta saken opp med henne og si hva jeg synes om at jeg skal bli brukt som tjener og må reise langt etc, men egentlig aner jeg ikke hva jeg vil hun skal svare... Det blir på en måte "feil svar" uansett hva hun sier!

Det er så mange gråsoner her jeg ikke får frem, at det er vanskelig for meg å bare "dumpe henne".

Hun er til tider uhøflig, frekk og egoistisk, men samtidig kan hun også være morsom, lyttende og hyggelig.

Spørsmålet er om vennskapet kommer til å bli det samme igjen uansett. For om du lar være å snakke med henne om dette, kommer du (hvis du er slik som meg og mange andre) til å gå rundt og føle på at hun behandler deg respektløst, og da vil ikke vennskapet ha noe å bygge på. Hvis du derimot tar det opp med henne og hun endrer seg, vil tiden kunne lege sårene og vennskapet blir bedre etterhvert. Men bare hvis hun er villig til å høre på deg, vel og merke. Men om du ikke snakker med henne har du på en måte ikke gitt henne en sjanse engang.

[Beast]

Etter å ha lest alle innleggene her er jeg egentlig litt lettet over at det ikke bare er jeg som synes denne situasjonen er "unormal".

På en måte har jeg lyst til å ta saken opp med henne og si hva jeg synes om at jeg skal bli brukt som tjener og må reise langt etc, men egentlig aner jeg ikke hva jeg vil hun skal svare... Det blir på en måte "feil svar" uansett hva hun sier!

Det er så mange gråsoner her jeg ikke får frem, at det er vanskelig for meg å bare "dumpe henne".

Hun er til tider uhøflig, frekk og egoistisk, men samtidig kan hun også være morsom, lyttende og hyggelig.

Det er aldri hyggelig å måtte konfrontere noen, særlig folk man engentlig liker, men iblandt er man nødt til å gjøre det.

Hun bruker jo økonomi som unnskyldning, og da ser jeg ingen grunn til at du ikke kan gjøre det samme. Du kan jo si at du synes det er litt snodig at hun synes det blir for dyrt å ha deg med på middagen når hun faktisk sparer bortimot 3000 kroner (ihverfall) på at du ordner hår, sminke og negler for henne. (Hår og sminke blir fort 2500 kroner dersom du gjør det hos samme frisør/stylist, og vanlig gjennomsnittpris for manikyr ligger på ca 500 kroner). Så kan du legge til at du må revurdere om du har råd til å betale 5500 i reiseutgifter, pluss utgiftene for antrekk, sminke, hår og negler til deg selv, samt bryllupsgave, når det er tydelig at du ikke betyr nok for henne til å bli invitert til middagen, til tross for de utgiftene du sparer henne for.

[Gjest hyggelig]

Ja det er sant, humleblomst. Jeg får ta det opp med henne og se hva hun har å si til sitt forsvar. Men hvordan begynner jeg en slik samtale?

[Beast]

En fremgangsmåte kunne jo være å si at du har gjort litt research for henne på priser for hår og sminke hos litt forskjellige frisører, samt manikyr, ettersom du ikke lenger er sikker på om du ønsker å ta deg råd til alle utgiftene som medfølger dersom du bare skal komme til kaffen. Eventuelt at du vurderer å la ditt oppmøte til kaffen være bryllupsgaven, ettersom det blir veldig dyrt for deg. Det er jo langt viktigere for henne at hun ser flott ut og at du er tilstede til kaffen enn at de får en bryllupsgave av deg?

Hvis du vil strekke den litt lenger, så kan du kanskje gå sammen med den tredje venninnen og si at din tilstedeværelse og de tjenestene du utfører for henne (hår, sminke og negler) er bryllupsgave fra dere begge, siden venninnen deres synes det var for dumt at du ikke skulle kunne komme på grunn av penger, og tenkte at bruden heller ville ha deg til stede til kaffen enn å få bryllupsgave fra dere begge.

Kanskje det da går et lite lys opp for henne om hvor mye du faktisk sparer henne for og hvor urimelig hun har vært ovenfor deg?

[Gjest Piper]

Jeg ville startet med å spørre henne om hun syns det er riktig at du skal reise så langt, fikse håret, sminken og neglene hennes, men at du ikke er verdt å bli spandert en middag på. Rett på sak, som selvfølgelig kan slå begge veier.

Eller så kan du begynne med at du er kjempe skuffet og såret, for at du må reise så langt, fikse håret, sminken og neglene hennes, men at du ikke får lov til å komme til middagen.

Eller så kan du takke nei til invitasjonen, og gi begrunnelsen med at det blir for dyrt for deg å reise så langt, fikse overnatting, for så å måtte betale din egen middag også.

Eller så kan du spørre henne om hvordan hun ser på vennskapet deres, vente på svar, og så ta det fra der.

[Humleblomst]

Et forslag til hvordan du kan ta den samtalen:

Fortell henne først at du må snakke med henne om noe alvorlig, få henne til å sette seg ned med deg. Det kan være greit at hun er innstilt på at det kommer noe viktig, slik at hun ikke blir sint bare fordi det kommer for brått på.

Fortell henne så at du blir veldig såret når hun først ber deg om å hjelpe til med så mye før bryllupet, for så at hun ikke synes du er viktig nok til å bli invitert til middagen. Forklar henne at det koster veldig mye penger og krefter for deg å være der til bryllupet, og at du ville gjort det med glede siden du vet at det er viktig for henne. Men når hun så ikke viser at hun setter mer pris på deg enn dette, ved å ikke engang ville ha deg med på hoveddelen av bryllupsfeiringen, føler du at det blir feil at du skal gjøre så mye for henne.

Fortell henne at du er veldig glad i henne og ville gjort veldig mye for henne, men bare om det er gjensidig. For slik det har blitt nå føles det helt feil.

Lykke til! Håper hun tar det pent!

[Annie]

Tror jeg ville sendt en mail jeg. Forklart hva du syns og latt henne få tid til å berabeide et svar til deg. Men skriv at du venter på hennes svar. Gidder hun ikke det, så er det ingen vits i å reise i bryllupet..