Bør far si ifra seg foreldreansvaret?

[missluna]

Jeg har det sånn i dag at jeg har en gutt på tre år som har bodd sammen med meg hele livet. Hans far flyttet ut herfra da poden avr 8 mnd gammel og han har hverken vært interessert i å ta seg av gutten da han bodde med oss eller i ettertid. Han er heller ikke interessert i å treffe gutten og spør ytterst sjelden en gang om hvordan han har det.

Snakker med han max en gang annenhver måned (og da i en "fem-minutter" på nettet el.)

Han bor også langt unna oss.

Saken er den i dag at gutten ikke kjenner sin far og faren har ikke noen interesse i å bli kjent med gutten heller (foreløbig sier han).

Jeg har derfor tekt litt på dette med foreldreansvaret. Jeg var på familievernkontoret for en stund tilbake og det var de som foreslo dette ang å foreslå for faren at han kunne si det ifra seg. Grunnen til dette var at dersom jeg faller fra, så er det automatisk faren som skal ha omsorgen for gutten. Dette mener jeg han virkelig ikke er egnet til. Og det beymrer meg veldig den tanken på at gutten min skal måtte flytte fra all sin familie og venner her for å bo sammen med en far han ikke kjenner og en far som faktisk ikke har vist interesse for han i det heletatt, dersom jjeg skulle falle fra.

Hva mener dere som saken?

[hufsa!]

Heia, sier bare jeg hadde gjort dette umiddelbart.Har ei vennine som gjorde det samme bare iforhold hvis det sjer barnet noe så kan du ta avgjørelsen alene..hun hadde det problmet at ho måtte reise flere mil for å få godkjennelse til ting for han gadd ikke svare på tlf..man må jo tenke på barnets beste tenk om noe alvorlig sjer..betyr jo ikke at du nekter han å se barnet for det..lykke til.

[Alice Ayres]

Fartil2?

[missluna]

Stemmer!

Men hvordan går jeg fram i en sånn situasjon? Hvordan tar jeg det opp med han uten at han skal ta det som at jeg "tar fra han hans sønn"? For det er jo ikke det jeg vil, jeg kommer jo alltid til å snakke med min sønn om hvem som er faren hans og hvor han bor osv, sånn som vi gjør i dag, så det har ikke noe med det å gjøre.

[Gjest Gaia]

Du kan jo legge det fram for barnefaren og gi ham valget. Hvis han forstår guttens beste sier han seg enten enig i å fraskrive seg foreldreansvaret, eller han involverer seg seriøst og umiddelbart. Altså, hvis denne mannen i det hele tatt har baller.

[Gjest Nishiki]

Hva med å forklare at det er fordi det er mest praktisk ang papirer osv i forhold til tannlege, barnehage, skole osv. Siden han aldri har ungen har han vel ikke peiling så jeg ville bare smurt på med hvor ufattelig upraktisk det var.

*kynisk*

[missluna]

Finnes det noen grunner til hvorfor det kan lønne seg for han å si det ifra seg da?

Han har en tendens til å gjøre ting vanskelig bare på faen med mindre det gir han noen fordeler skjønner dere..

[hufsa!]

Fartil2?

Far til ??

[missluna]

http://www.paragrafen.no/?id=49

Jeg leste her og ble litt usikker på om faren egentlig har foreldreansvar eller ikke. Han skrev under på en del papirer på sykehuset da gutten ble født, kan det noe av det være erkjenning om delt foreldreansvar? (Har ikke papirene innen rekkevidde akkurat nå, derfor jeg spør om dere vet..)

[Gjest Nishiki]

Det kan du finne ut på ligningskontoret/folkeregisteret.

[hufsa!]

Finnes det noen grunner til hvorfor det kan lønne seg for han å si det ifra seg da?

Han har en tendens til å gjøre ting vanskelig bare på faen med mindre det gir han noen fordeler skjønner dere..

Ikke annet enn han slepper alt ansvar men økonomisk må han bet det samme som jeg har sjønnt..

[Gjest Gjest]

Far til ??

Jeg tror alice etterlyste innspill fra fartil2, som sikkert snart kommer på banen for å snakke om fars rettigheter på bekostning av hva som er barnets beste.

[hufsa!]

Jeg tror alice etterlyste innspill fra fartil2, som sikkert snart kommer på banen for å snakke om fars rettigheter på bekostning av hva som er barnets beste.

ahh litt fjern her hehe

[Alice Ayres]

http://www.paragrafen.no/?id=49

Jeg leste her og ble litt usikker på om faren egentlig har foreldreansvar eller ikke. Han skrev under på en del papirer på sykehuset da gutten ble født, kan det noe av det være erkjenning om delt foreldreansvar? (Har ikke papirene innen rekkevidde akkurat nå, derfor jeg spør om dere vet..)

Hvis du og barnefar ikke var gift da barnet ble født er ikke delt foreldreansvar noe som skjer automatisk. Papirene om delt foreldreansvar er noe som du underskriver sammen med far, så jeg antar at dere ikke har delt foreldreansvar siden du ikke husker noe konkret rundt dette - men svar på det spørsmålet er noe du kan få ved å henvende deg til trygdekontoret eller folkeregisteret. Det er så lenge siden jeg måtte ordne med det at jeg rett og slett ikke husker hvem du må spørre, men jeg er helt sikker på at det finnes damer eller menn her som kan gi deg et godt svar på hvor du må henvende deg.

Jeg tror alice etterlyste innspill fra fartil2, som sikkert snart kommer på banen for å snakke om fars rettigheter på bekostning av hva som er barnets beste.

[liv]

Far må f.eks møte opp om du skal ha pass, veldig upraktisk om far bor på andre kanten av landet.

[Vera Vinge]

Hvis du og barnefar ikke var gift da barnet ble født er ikke delt foreldreansvar noe som skjer automatisk. Papirene om delt foreldreansvar er noe som du underskriver sammen med far, så jeg antar at dere ikke har delt foreldreansvar siden du ikke husker noe konkret rundt dette - men svar på det spørsmålet er noe du kan få ved å henvende deg til trygdekontoret eller folkeregisteret. Det er så lenge siden jeg måtte ordne med det at jeg rett og slett ikke husker hvem du må spørre, men jeg er helt sikker på at det finnes damer eller menn her som kan gi deg et godt svar på hvor du må henvende deg.

Det er ikke helt riktig. Fra et visst tidspunkt ble det sånn at far også får automatisk foreldreansvar om foreldrene er samboende. Men det er mulig at dette trådde i kraft etter at ts sitt barn ble født - det er jeg usikker på.

[Far til 2]

Jeg har det sånn i dag at jeg har en gutt på tre år som har bodd sammen med meg hele livet. Hans far flyttet ut herfra da poden avr 8 mnd gammel og han har hverken vært interessert i å ta seg av gutten da han bodde med oss eller i ettertid. Han er heller ikke interessert i å treffe gutten og spør ytterst sjelden en gang om hvordan han har det.

Snakker med han max en gang annenhver måned (og da i en "fem-minutter" på nettet el.)

Han bor også langt unna oss.

Saken er den i dag at gutten ikke kjenner sin far og faren har ikke noen interesse i å bli kjent med gutten heller (foreløbig sier han).

Jeg har derfor tekt litt på dette med foreldreansvaret. Jeg var på familievernkontoret for en stund tilbake og det var de som foreslo dette ang å foreslå for faren at han kunne si det ifra seg. Grunnen til dette var at dersom jeg faller fra, så er det automatisk faren som skal ha omsorgen for gutten. Dette mener jeg han virkelig ikke er egnet til. Og det beymrer meg veldig den tanken på at gutten min skal måtte flytte fra all sin familie og venner her for å bo sammen med en far han ikke kjenner og en far som faktisk ikke har vist interesse for han i det heletatt, dersom jjeg skulle falle fra.

Hva mener dere som saken?

Jeg ser mine meninger er etterlyst her inne

Et slikt tiltak er naturligvis avhengig av hva du ønsker å oppnå. Jeg er usikker på om det er riktig å frata gutten retten til sin far selv om faren har vært fraværende i 2 år. Jeg har selv sett eksempler på at fedre har vært fraværende MYE lenger, og barn og far har likevel fått et kjempegodt forhold.

Når du sier at gutten skal flytte fra familie og venner må jeg også spørre om det er snakk om flere søsken eller om det er snakk om dine foreldre/søsken. Det er viktig å vite for debatten hvem du ønsker at barnet skal bo sammen med om du faller fra, dvs hvilket alternativ du ser for deg.

At barnet snakker med faren flere ganger i året tyder i det minste på at faren ønsker noe kontakt, men at det er vanskelig for han å ta skrittet fullt ut. Det er mange som tidligere har vært tilhengere av "gradvis tilnærming" og dette kan vel beskrives som det. Gutten har allerede en formening om hvem som er faren hans, og spørsmålene vil øke på i tiden som kommer. Hva skal du da si ?

Hvis du ikke ønsker at faren skal ha samvær eller omsorg om du faller fra antar jeg at du heller ikke ønsker at faren skal betale bidrag (er det snakk om at en ny mann skal adoptere ?) I så tilfelle vil det være enklere for far å fraskrive seg foreldreansvaret om han ikke er interesert. Om han ønsker å fortsette med bidraget ER han interesert, og da bør du isteden støtte opp om den kontakten som er mulig å ha.

[missluna]

Jeg ser mine meninger er etterlyst her inne

Et slikt tiltak er naturligvis avhengig av hva du ønsker å oppnå. Jeg er usikker på om det er riktig å frata gutten retten til sin far selv om faren har vært fraværende i 2 år. Jeg har selv sett eksempler på at fedre har vært fraværende MYE lenger, og barn og far har likevel fått et kjempegodt forhold.

Jeg fratar ikke gutten hans far ved å spørre faren om han vil frasi seg foreldreansvaret. Mannen vil alltid være hans far selv om han ikke har ansvar for gutten og for å skrive under og godkjenne ting som har med gutten å gjøre. Selv om far godtar dette forslaget så betyr ikke det at jeg ikke kommer til å omtale han som pappan til gutten eller at de ikke skal kunne ha kontakt om de skulle ønske det.

Når du sier at gutten skal flytte fra familie og venner må jeg også spørre om det er snakk om flere søsken eller om det er snakk om dine foreldre/søsken. Det er viktig å vite for debatten hvem du ønsker at barnet skal bo sammen med om du faller fra, dvs hvilket alternativ du ser for deg.

Det er ikke snakk om nye søsken, men det er snakk om den familien gutten har hatt rundt seg siden han ble født. Dvs min familie. Mine søsken og foreldre. Jeg ser det som bedre for gutten min å få være sammen med de som står han nærmest, de som faktisk bryr seg (eks. tante eller onkel), i forhold til å måtte flytte fra dem og sannsynligvis miste det meste av kontakt med dem ved å bo sammen med sin far som ikke virker hverken interessert i å ha han eller kapabel til å ta seg av han.

At barnet snakker med faren flere ganger i året tyder i det minste på at faren ønsker noe kontakt, men at det er vanskelig for han å ta skrittet fullt ut. Det er mange som tidligere har vært tilhengere av "gradvis tilnærming" og dette kan vel beskrives som det. Gutten har allerede en formening om hvem som er faren hans, og spørsmålene vil øke på i tiden som kommer. Hva skal du da si ?

Du kan ikke si at faren har drevet med "gradvis tilnærming". Faren har faktisk vist mindre og mindre interesse for sønnen og det er til og med en overraskelse om faren faktisk GIDDER å ringe på bursdagen hans til og med. Når gutten blir stor nok til å stille spørsmål om sin far så kommer jeg til å si det jeg ville sagt i dag. Jeg kommer ikke til å forandre på noe av dette selv om faren sier ifra seg ansvaret.

Hvis du ikke ønsker at faren skal ha samvær eller omsorg om du faller fra antar jeg at du heller ikke ønsker at faren skal betale bidrag (er det snakk om at en ny mann skal adoptere ?) I så tilfelle vil det være enklere for far å fraskrive seg foreldreansvaret om han ikke er interesert. Om han ønsker å fortsette med bidraget ER han interesert, og da bør du isteden støtte opp om den kontakten som er mulig å ha.

Det er ikke snakk om at noen annen skal adoptere i nåværende tidspukt, så det har ikke med det å gjøre.

Ang bidrag så har faren aldri vært interessert i å betale det og har heller aldri betalt noe som helst.

[Gjest regine ii]

missaluna: ut fra det du skriver er det ingen grunn til at far skal ha del i foreldreansvaret. Han følger ikke opp noen som helst plikter i fht. å være forelder, verken økonomisk eller på annen måte (bidrag kan du ordne via NAV, men det vet du sikkert?). Samtidig har han - dersom han har del i foreldreansvaret - en del rettigheter, bla. MÅ du ha hans underskrift for å få pass, han må godkjenne det dersom du ønsker å flytte til utlandet. Og - dersom så galt skulle skje at de forslagene om flytteforbud som nå ligger til høring blir lov - så vil han senere også kunne nekte deg og flytte innenlands.

Det første du bør gjøre er å sjekke om han virkelig har del i foreldreansvaret pr. idag. Ringer du folkeregisteret der du og barnet bor så skal det stå i deres registere. Dersom du da finner ut at faren IKKE har del i foreldreansvaret, så er jo i grunn den delen av problemet løst. Det er ikke lenge siden det ble automatisk at far fikk del i foreldreansvaret når foreldrene var samboende ved fødselstidspunktet, så det KAN tenkes at han ikke har det, selv om han har skrevet under på selve farskapet.

Dersom det dog viser seg at far har del i foreldreansvaret, så bør du vurdere hvordan du på best mulig måte kan legge det fram for han. Dette handler kun om taktikk - du skriver at du opplever at faren vil være vrang. Om han skjønner at dette er noe som er viktig for deg å få alene, da vil han antakeligvis nekte. Da er ditt eneste alternativ å gå til rettssak, noe jeg definitivt ikke vil anbefale (dyrt + at du sansynligvis ikke får gjennomslag).

Når det gjelder din bekymring om hva som skjer om du faller fra: skriv en viljeserklæring om hva du ønsker skal skje med ungen om så galt skulle skje. Jeg vet ikke i hvor stor grad dette tas hensyn til - men det tas hensyn til.

Men - som sagt! - sjekk aller først om faren faktisk har del i foreldreansvaret!

[Gjest Gjest]

Samtidig har han - dersom han har del i foreldreansvaret - en del rettigheter, bla. MÅ du ha hans underskrift for å få pass, han må godkjenne det dersom du ønsker å flytte til utlandet. Og - dersom så galt skulle skje at de forslagene om flytteforbud som nå ligger til høring blir lov - så vil han senere også kunne nekte deg og flytte innenlands.

og dersom du skal gjøre noe så "dagligdags" som å opprette f.eks en konto til barnet må far signere, og han må også være med i banken for å legitimere seg.