Spiseforstyrrelser?

[Gjest utlogget, redd bruker]

Kanskje kunne denne tråden også ligget på kosthold, men følte dette går mest på kropp og helse. Ikke minst psykisk helse!

Hvis man over en periode spiser veldig lite, hvor lang tid vil det ta før man kan få en spiseforstyrrelse av det? Jeg tenker ikke på at man spiser minimalt fordi man slanker seg på den gale måten, men om man er deprimert, dårlig form osv. Vil man i heletatt kunne få spiseforstyrrelser på denne måten, eller må det være et underliggende ønske om å bli tynn?

Hvor lang tid vil det ta før kroppen slutter å fungere, at man vil stoppe forbrenningen, kollapse osv?

Og er det flere som har det sånn, at psykiske "problemer" gjør at man mister matlysten over kortere/lengre perioder?

[Gjest Gjest_mariluu_*]

Kanskje kunne denne tråden også ligget på kosthold, men følte dette går mest på kropp og helse. Ikke minst psykisk helse!

Hvis man over en periode spiser veldig lite, hvor lang tid vil det ta før man kan få en spiseforstyrrelse av det? Jeg tenker ikke på at man spiser minimalt fordi man slanker seg på den gale måten, men om man er deprimert, dårlig form osv. Vil man i heletatt kunne få spiseforstyrrelser på denne måten, eller må det være et underliggende ønske om å bli tynn?

Hvor lang tid vil det ta før kroppen slutter å fungere, at man vil stoppe forbrenningen, kollapse osv?

Og er det flere som har det sånn, at psykiske "problemer" gjør at man mister matlysten over kortere/lengre perioder?

Heisann,

vil først bare si at jeg føler med deg, skjønner at du sliter.

Jeg sliter også en del psykisk i perioder, og et sikkert tegn for meg er at all matlyst forsvinner. Blir ofte kvalm og uvel og helt ute av stand til å spise.

Er ganske tynn i utgangspunktet så det siste jeg trenger er å ikke spise liksom.

Tror ikke du vil utvikle spiseforstyrrelser av dette. Kroppen klarer seg lenge uten mat, så lenge du får i deg veske. Kjøp deg noen næringsdrikker på apoteket og prøv å spis litt frukt og grønt om du klarer.

I mine verste perioder tvang jeg meg selv til å starte dagen med et glass vann, en banan og en næringsdrikk, passet samtidig på å få i meg vitaminer/mineraler. Kunne bruke opp til en time på å få dette ned :gjeiper:

Får du noe hjelp for problemene dine da?? snakket med legen din??

Nå vet jeg ikke hvor lenge dette har pågått hos deg, men i min situasjon har det stått på i et par mnd. på det verste, uten at jeg hverken ble syk, eller utviklet spiseforstyrrelser, apetitten kom gradvis tilbake når jeg fikk bukt med angsten min,

Lykke til.

Mariluu

[Gjest ts]

Takk for tips. Det har vart kanskje en mnd, med litt bedre innimellom.

[Gjest Lamia Lenis]

Har du gått ned mye i vekt?

[Gjest ts]

Jeg vet ikke hva jeg veide før, men har nok gått ned noen kg. jeg er litt overvektig, så det er ikke krise sånn sett, skulle gjerne slanka meg uansett. Men dette er ikke måten å slanke seg på, jeg vet det.

[Humleblomst]

Nå vet jeg ingenting om hva dine psykiske problemer går ut på, men veldig ofte fører psykiske problemer til endret forhold til mat. Du kommer mest sansynlig ikke til å utvikle en spiseforstyrrelse på grunn av det. Hva det er som gjør at noen utvikler en spiseforstyrrelse er veldig variabelt. Et av de viktigste elementene ved sykdommen er at man rett og slett er sykelig opptatt av mat. Man styrer livet sitt rundt mat, enten man spiser eller ikke spiser. Enkelt forklart (selv om det kanskje er dumt å komme med en enkel forklaring på en så komplisert sykdom) så prøver en spiseforstyrret pasient å få kontoll over livet sitt ved å ta kontroll over maten, og etterhvert endrer bildet seg slik at det blir maten som tar kontoll over pasienten.

Så ikke bekymre deg for at dette kommer til å føre til en spiseforstyrrelse, dårlig matlyst er noe helt annet. Jeg vil uansett anbefale deg å ta kontakt med en lege og be om hjelp, hvis du ikke allerede har gjort det. Og da tenker jeg hovedsakelig på dine psykiske problemer. Det er også lurt å prøve å få i deg litt mat selv om du ikke har så mye matlyst. Det kan være fryktelig vanskelig, men kroppen trenger næring. Kanskje det er lettere å spise om du spiser litt av gangen, istedenfor store måltider? Kan du prøve å småspise på litt sundere, variert mat rett og slett. Da slipper du å få den tunge følelsen i magen (hvis du plages av noe sånt). Å spise ofte er også med på å holde forbrenningen oppe.

Noen merker også at det å trene litt både gir bedre matlyst og fører til at de føler seg bedre. Dørstokken kan være ganske høy, men det er gjerne verdt et forsøk? Det trenger jo ikke å være mer en en kort gåtur der du får opp pulsen litt.