Usikker/Rødmer

[Eplesmil]

Hei.

Har et problem.

Jeg blir så lett "satt ut" når noen snakker til meg, spør meg om direkte spørsmål.

Kjenner jeg blir varm, usikker og til og med rødmer.... dette er ubehagelig.

Er det noen som har noen gode tips, jeg puster og prøver å tenke at jeg ikke må blir rød i ansiktet, men....

Hva kan jeg gjøre, tar imot tips, og gode råd..

[Gjest Gjest]

Jo mer man tenker at "jeg må ikke rødme, jeg må ikke rødme" - jo mer rødmer man. Det er ihvertfall min erfaring..

Kle deg pent, ta på eventuell pen makeup, vær fin og velstelt. Tenk at du er et fint menneske, både på utsiden og innsiden - prøv å få bedre selvtillit!!

Og neste gang noen spør om noe/snakker til deg, prøv å la være å tenke på rødminga, tenk heller på hvor flott du er, og hvor "dum" den andre eventuelt er (om det er noe ufint han/hun kommer med)... Eventuelt bare tenk på hvor flott du er, og at du har ingenting å rødme over

[Eplesmil]

Jo mer man tenker at "jeg må ikke rødme, jeg må ikke rødme" - jo mer rødmer man. Det er ihvertfall min erfaring..

Kle deg pent, ta på eventuell pen makeup, vær fin og velstelt. Tenk at du er et fint menneske, både på utsiden og innsiden - prøv å få bedre selvtillit!!

Og neste gang noen spør om noe/snakker til deg, prøv å la være å tenke på rødminga, tenk heller på hvor flott du er, og hvor "dum" den andre eventuelt er (om det er noe ufint han/hun kommer med)... Eventuelt bare tenk på hvor flott du er, og at du har ingenting å rødme over

Takk for fint svar, jeg blir helt rørt når noen skriver så fine ting

[Gjest Gjest_Laila_*]

Off, det er ikke lett med den rødminga gitt... For et par år siden hadde jeg store problemer med det, spes i sosiale situasjoner og når jeg satt på tog/buss når folk kunne se rett på meg leeenge.. Og jeg ble ILLrød, da tenkte jeg jo ennå mer på det og ble ennå rødere

Det ble et problem jeg tenkte mye på, men bestemte meg for og heve meg over det! Det tok tid, men det gikk til slutt! Ha positive tanker om deg selv, husk at det du tror andre tenker om deg, ikke stemmer. Vær rak i ryggen, si til deg selv at du er god! HVIS du rødmer, trekk pusten dyypt, inn med nesen og langt ned i magen. Tenk postitivt og gi blanke F i at du er flau

Det blir nesten en liten "besettelse" og være redd for og rødme..Men endre tankegangen din, gi F i at du blir rød, så vil det ordne seg for deg!:D

Lykke til!

Hilsen Xhummer

[LoppeLise]

Nå vet jeg ikke hvor gammel du er.

Men jeg slet også med dette! Og på skolen hadde vi så mye fremføring at jeg nesten valgte å slutte. Men som de sier her, med årene har jeg fått bedre selvtillit. Etter at jeg fikk barn, måtte jeg gjøre ting jeg ikke var vant til, havnet i usikre/nye situasjoner, gått inn for å bli kjent med nye mennesker (barsel gruppe, foreldre i bhg), og dette føler jeg har hjulpet!

Men grunnen er nok som de sier. Selvtilitten!

Så si det du vil si, vær rak i ryggen, og rødmer du så rødmer du. Men ikke føl deg noe dårligere! Og etterhvert tror jeg dette gir seg.

For meg tror jeg mye var usikkerheten av å få oppmerksomhet, ved å si noe høyt. Og det føler jeg nå at jeg kar kurert! Men rødmer fortsatt i blant, og de som prøver å kommentere hvor mye tomaten koster-

Tips.. jeg har hørt at man skal tenke på noe grønnt. Se på noe grønnt

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jeg har alltid slitt med rødming og spesielt når jeg får uventet oppmerksomhet. Det kan være at jeg møter noen jeg kjenner på gaten feks som stopper og prater... Blir alltid litt usikker, men så går det over når jeg merker at situasjonen er "ufarlig".

Nå er jeg ganske voksen og det har blitt mye bedre med årene. For noen år siden fant jeg også ut at det hjelper å trene seg skikkelig svett og blodrød i toppen opptil flere ganger i uken. Det virker nesten som om at kroppen har fått sin dose med rødme gjennom trening og at det ikke er like lett å rødme etter en treningsøkt.

Hvis jeg vet at jeg må snakke i en forsamlig passer jeg på å få sneket inn en skikkelig treningsøkt i forkant (dagen før eller samme dag) også bruker jeg en litt dekkende brunkrem. Jeg kjenner at jeg rødmer litt med en gang, men så går det over etterhvert. Det er litt treningssak og jeg tror det kan være lurt å øve på disse tingene til du føler at du mestrer dem.

Det er dessverre mang ting jeg har unngått i ungdomsårene og tidlig voksen alder pga av rødming. Jeg har kommet til et punkt hvor jeg ikke lenger ønsker å la det styre livet mitt. Når jeg tenker på at jeg skal måtte snakke i forsamlinger så tenker jeg " hva er det værste som kan skje?" at jeg rødmer... Men man dør ikke av det. Jeg får i hvertfall sagt det jeg skal si.

Jeg har også fått høre at det med rødming er litt uskyldig og ungpikeaktig og det er jo faktisk et kompliment når man begynner å nærme seg 40.