Tør jeg?

[Gjest Gjest i dag]

Jeg har to barn på 12 og 8 år. Etter å ha fått sistemann hadde jeg såkalte barseltårer i ca. 1 måned etter fødselen. De første 2 ukene var værst. Jeg gråt og gråt... Da minsten var ca. 4 år gikk jeg inn i en depresjon pga. mye jobbing, press på jobben og generellt mye stress. Hadde aldri hatt det slik før. Fikk panikkanfall og ble livredd da jeg ike skjønte hva som skjedde. Jeg har jobbet meg gjennom det og føler at jeg mestrer disse tankene nå, men har etter dette tenkt at jeg aldri i livet tør å få et barn til. Er redd for at jeg er ekstra utsatt for fødselsdepresjon nå, og det tror jeg ikke jeg kan takle. Syntes det er så skummelt!

Problemet er at min mann skulle "hoppe av i svingen", men rakk det ikke så nå er jeg redd for at jeg kan være gravid. (Måtte ta et opphold på p-pillene.) Det er eggløsningstid så jeg er redd det kan ha skjedd.......Våknet av et panikkanfall i natt, noe jeg ikke har hatt på sikkert to år.

Jeg elsker barn og det er ikke slik at jeg ikke vil ha fler. Jeg ville gjærne hatt fler om jeg visste at jeg ikke ville gå inn i en ny depresjon. (Det skremte meg så veldig..) Jeg er 35 så tiden begynner å renne ut også..... Er det noen av dere som har hatt en depresjon og som kan relatere til hvordan jeg tenker?

Har hørt skrekkhistorier om kvinner med fødselsdepresjon som har gjort tragiske ting og ikke klart å ta seg av barna sine.

[Gjest *smak*]

Hvis det er sånn at du ønsker deg barn, ville jeg bare hoppet i det og ta ting som de kommer etterhvert. Fokuser heller på alt det positive du kommer til å oppleve med ditt eventuelle nye barn.

[Gjest Gjest]

Hvis du ønsker deg barn, så hopp i det, men snakk med legen om at du har grunn til å frykte depresjon. Da får du antagelig god oppfølging. Fødselsdepresjon er jo heller ikke noe du kan noe for eller noe som trenger å prege deg og familien i lang tid, spesielt ikke hvis du får hjelp.

Ellers kan du vel fortsatt rekke en angrepille hvis jeg forstår innlegget rett.