Lykken kan trenes

[Yogamann]

Aftenposten har i det siste hatt en del artikler om lykkeforskningens resultater. Der kommer det frem en del interesante ting om hva som avgjor hvorvidt man er lykkelig eller ikke. Det de imidlertid fokuserer ekstremt lite på og som er potensielt langt viktigere er hvordan man med systemaitsk mental trening kan oppøve lykke og andre positive følelser.

Scanning av menneskers hjerner har gitt et helt nytt innblikk i hvor mye man faktisk kan gjøre for å endre sitt følelsesliv og sine evner og talenter. Man har sett på alt fra endringer i hjernen til profesjonelle musikkere som resultat av øving, økning i taxisjåførers romlige hukommeløsesenter og munker og mediterende menneskers opptrening av lykke. Resultatene er krystallklare. Omtrent alt kan med systematisk innsats trenes opp til å fungere helt annereledes enn det gjør for deg i dag. Et 8 ukers meditasjonksurs (1 gang i uken men øver hjemme i 45 min hver dag) gir et selvopplevd hopp i lykke på 20 poeng rangert på en skala fra 1-100 og bekreftes av tydelig høyere aktivitet i de delene av hjernen som er forbundet på positive følelser og reduksjon i de forubndet med negative følelser. Ser man på folk som har meditert over lengre tid en dette ser man at økningene i lykke øker uten å flate ut på noe tidspunkt. Munken Mathieu Richard viste en aktivitet i lykkesentrene som var 7-800% høyere enn noen andre mennesker som ikke mediterte. Målinger av folk med tilsvarende meditasjonserfaring viste røflig de samme resultatene enten det var vestlige folk med kone og barn med like mange timers meditasjon eller det var indiske yogier i sølibat.

Alt i alt er bildet som har dannet eg innen hjerneforskning at det meste kan trenes opp til å fungere på et ekstremt høyt nivå bare treningen er riktig, systematisk og inntens nok. Det er også klart at det kraftigste verktøyet er meditasjon. Ingen andre ting viser et like stort endringspotensiale. Dette har anntagelig flere grunner, men en av de viktigste er konsentrasjon. Meditasjon gir muligheten til å oppøve konsentrasjon som de fleste mennesker ville se på som overmenneskelig. 1-2 timer om dagen i noen få år gir for de felste konsentrasjon nok til at de kan mane frem nesten enn hver følelse de vil bare ved å tenke at de vil føle denne følelsen. De kan sitte å være totalt oppslukt av et lite punkt på veggen, eller hva som helst annet, nesten så lenge de vil og de opplever dette med en intensitet og klarhet som er umulige for folk flest å forstå.

Å ha en slik ekstrem konsentrasjonsevne vil effektivisere enormt hva en man prøver å trene hjernen til, men selv langt lavere, men alikevel høye nivåer er tilstrekkelige til å gi svært gode resultater. "0 minutter enkel meditasjon om morgenen er nok til at man etter noen måneder, og i hvert fall etter et år eller to, har konsentrasjon nok til å få en forrykende mental utvikling hvis man så velger å bruke sugggesjon, viasualiseringsteknikker eller lignende for å oppøve mentale kvaliteter man ønsker seg. Vestlig psykologiske teknikker basert på visualisering (slik som mye fra NLP) vil for eksempel kunne kombineres med meditasjon for å fremelske lykkefølelse, empati, målrettethet, tilgivelse, hukommelse, evnen til logisk tenkning, selvtillitt, optimisme etc. Det sentrale for å få resultater er to ting. Man må ha en viss grad av konsentrasjon og avspenning og man må øve nesten daglig. Hver dag du ikke øver så mister du resultatene fra de siste to tre dagenes øving. 10 minutter om dagen er mermed bedre en to timer to ganger i uken.

En av de viktigste resultatene fra vestlig lykkeforskning viser at når man har oppnådd et vist minstemål av inntekt (ca 150 000 eller noe tror jeg) så får man svært lite ut av ny inntekt i seg selv, men svært mye ut av hvor man plasserer seg relativt til andre man sammenlikner seg med med hensyn til inntekt. Med andre ord de som tjener en million i året er som regel en del lykkeligere enn de som tjener 400 000, men det er ikke på grunn av pengene i seg selv, men det at de klarer seg bedre enn andre gjør at de er fornøyde fordi det må bety at de klarer seg bra og burde være fornøyde.

I yoga tradisjonen og i budhistisk tenkning jobber man systematisk med å motivke denne typen sammenligningspsykologi. Man kultiverer sammtidig fire kvaliteter. Ønsket om at en selv skal vær lykkelig og ha det godt, ønsket om at de som har det bedre enn deg skal ha det godt, ønsket om at de som har det vondt skal ha det godt og ønsket om at de som gjør ondskapsfulle handlinger også skal ha det godt (tilgi dem herre for de vet ikke hva de gjør, som Jesus sa). Dette bygger selvfølelse og konsturktivitet i forhold til en selv i motsetning til dårlig selvfølelse og selvdestruktiviteten man ser for eksempel hos folk som søker seg til voldelige partnere (fordi et dypt og gjennomsyrende ønske om at en selv skal ha det godt ikke lar seg forene med å la seg selv bli behandlet dårlig). Det bygger tilfredshet med ens eget liv ut fra at man ikke bryr seg om ens relative posisjon men bare om man faktisk har hva man trenger. Dette fører til at man lykkemessig hopper opp til den absolutt høyeste delen av lykkemålingene, forbi de som føler de har det bra fordi de har så mye, fordi man selv er helt fornøyd, men heller ikke frykter særlig for å miste sin posisjon i forhold til andre. Man blir kvitt det som yogier kaller det comparing mind. Man oppøver også empati generelt og slipper det meste av aggresjon, hevntanker og i det hele tatt konflikt i forhold til andre mennesker på grunnav deres dårlige handlinger. Lykkeforskning viser også at det å gjøre noe for andre gjør deg lykkeligere enn om du gjør noe for deg selv. Man oppnår selvfølgelig ikke disse tingene perfekt, men forskning og erfaring fra disse tradisjonene viser at vanlige mennesker har evnen til å oppøve en evne til tilgivelse og ubekymrethet med hvor mye de selv har a la Ghandi og Nelson Mandela. Det siste Ghandi gjøre var å vise sin morder det hinduistiske tegnet for tilgivelse. Hvis man ser på Tibetanske munker som er blitt torturert av Kineserene så ser man at tilsvarende holdninger til dem som har gjort dem grov urett er svært, svært utbredt blandt disse. Etter all sannsynlighet og etter deres egen oppfatning er det resultatet av denne typen trening. Selv om Mandela nivå av tilgivelse og empati kanskje krever flere timer om dagen i mange, mange år med trening, så når man svært langt med bare 20-30 minutter såfremt det er helt gjevnt og man holder på gjevnt og trutt i flere år.

I utgangspunktet så kan de fleste tenkelige egenskaper trenes på samme måte. Det finnes for eksempel flere måter å systematisk kombinere meditasjon og trening av logisk tenkning eller kreativitet. I årene som kommer vil anntagelig vestlige mennesker viderutvikle divesre meditasjonsteknikker til å kunne brukes som hjelpemidler til å utvikle et mye bredere spekter av egenskaper enn det man tradisjonelt har gjort.