Sannheten om Suzy

[Suzy]

Jeg syns det er trist at du har havnet i en situasjon der du omtrent må velge mellom pest og kolera... Er glad for at du har lyst til å velge det som er best for deg, selv om det kanskje ikke er så enkelt. Ofte føles ting litt enklere etter at valget faktisk er tatt, og man har noe å forholde seg til syns jeg. Håper det føles sånn for deg også!

Når en avgjøresle er tatt er det stort sett veldig greit, syns jeg. Det er å ta avgjøreslene som er vanskelig for meg - ikke å stå ved dem når jeg først har tatt dem.

Jeg vingler aldri når jeg først har besemt meg, men det er så mye frem og tilbake inni meg før jeg har funent ut hva som er best og nå må jeg si jeg syns det er tungt.

Jeg er sliten inni meg, rett og slett, og føler vel egentlig at det er lite håp for å få ting slik jeg egentlig ønsker meg dem og det gjør meg ufattelig trist. Jeg syns egentlig jeg hadde fortjent å få livet mitt på plass, men det er visst ikke mulig for meg det

Nei - jeg er litt depp om dagen er jeg.... Så jeg tror jeg skal slutte å skrive nå så jeg ikke blir mer frustrert enn jeg alt er.

[Gjest svanungen]

[Suzy]

Takk, føler meg så teit som er så nedfor, men det er liksom ikke noe jeg klarer å gjøre noe med...

[Supramundane]

Det er ikke teit å være nedfor. Det er ikke noe du kan noe for.. Selvfølgelig fortjener du all verdens lykke, og å kunne leve det livet du ønsker å leve. Det er en utrolig mager trøst, men selv på det mørkeste så har vi jo vissheten om at det kommer flere "soloppganger". Ingen vet hva som venter bak neste sving, jeg krysser fingrene for at ting bare blir bedre for deg nå!

[Suzy]

Du har helt sikkert rett, men det er litt vanskelig å se lyspunkter akkurat nå.

Jeg føler meg så alene - altså ikke at jeg ikke har noen å snakke med eller noe slikt - men jeg føler av og til så veldig sterkt at det er bare meg jeg kan stole på og bare meg jeg virkelig "har" her i verden. Jeg har vært så mye i den situasjonen opp gjennom voksenlivet og det er vel det som gjør meg så trist. Jeg har etablert meg, oppdratt, utdannet og jobbet meg frem med alt jeg har hatt - og hele veien har jeg drømt om å ha noen jeg kan dele alt med mens jeg har svelget unna skuffelsene og kjempet for meg selv og barnet mitt.

Av og til klarer jeg bare ikke å svelge at det antagelig er tre år til det er noe håp om å leve med kjæresten min og det at det er så langt unna får meg til å lure på om det i det hele tatt er noen vits i dette.. Jeg vet ikke om jeg orker vente på ham

Huff nei.. nå må jeg bare gi meg helt her. Jeg er så svart inni meg i dag at det ikke er gøy i det hele tatt. Det blir bedre. Det gjør jo alltid det.

Nyter et glass her og satser på at hodepinen letter til i morra. Har hatt vondt i hele dag og tror det er stress og styr som gjør det. En god natts søvn, morgenens treningsøkt og forhåpentlig et lysere lune i morgen.

Ja. Det tror vi på.

[LilleBille]

- men jeg føler av og til så veldig sterkt at det er bare meg jeg kan stole på og bare meg jeg virkelig "har" her i verden.

Sånn tror jeg det er for veldig mange av oss.

Det er vi selv som har alt ansvaret - og det er bare vi som kan ta vare på oss selv. Og det er ingen andre enn du som kan sørge for at du har det bra. Jeg tror det er viktig å ha det bra i seg selv - uten at man er avhengig av andre.

Da blir alle andre som kommer inn er bare et pluss - som vi ikke kan regne med, men vi får være glade for om de er der.

Det ser ofte så idyllisk ut hos alle andre "som får det til" - men ser man på innsiden så har ofte ikke alle de andre det så lett heller. Ikke det at dine følelser blir mindre verd/viktige - men det er ofte lett å synes at alle andre har "glansbilde"-lykke, noe som sjelden stemmer - de aller fleste har sitt å stri med.

[Gjest svanungen]

God morgen!

Håper dagen i dag blir en bra dag!

[Suzy]

God morgen!

Tusen takk Billa - veldig kloke ord og i dag som jeg har sovet godt og hodet ikke er vondt, så føles det meste litt lettere. Jeg vet jo alt dette så godt og 360 av årets dager så innfinner jeg meg med det og lever godt med det. Det er bare de fem siste som er tøffe.

Som sagt - etter tren og mat i går så poppet jeg i meg en naproxen og en paracet og kravlet i seng og sov den dopedes lykkelige søvn. Det hjalp i allefall veldig godt og hodet er klart i dag.

God sykkeltime på morran. Jeg begynner åpenbart å venne meg til morgentrening for kroppen responderer så mye kjappere enn før og jeg er ikke like graut i beina som jeg var. Gøy!

Også dagens store overraskelse: Vekta var nede på 1-tallet

Altså bare på ,9 - men det er første gang jeg ser 1-tallet på ti år tror jeg. Ti år altså! Blir ikke overrasket om jeg er på toer'n igjen i morra, men bare å ha sett ett-tallet gjør meg litt smått euforisk må jeg innrømme

Ikke snakke med hverken sjef eller kjæreste om besluttningen som vokser frem. Jeg tar det ettehvert.

Litt -tørst i dag, men faktisk rimelig våken. Drug-induced sleep er'ke så gær'nt

[Gjest svanungen]

1-tallet? WOW!!!

Jeg er supermektig imponert jeg altså! Er jo SÅ gøy å se et hint av 1-tallet om ikke annet?? Lever du veldig karbostrengt om dagen? Jeg står ganske så stille for tida ( pluss/minus 1 kg omtrent), og må vel stramme inn litt jeg også..

Gratulerer med en KNALLSTART på dagen!!!

[MarianneE]

Vekt nede på 1 tallet?

Håper det betyr at du veier mer enn enten 10 eller 1 kg.....

[Suzy]

Vekt nede på 1 tallet?

Håper det betyr at du veier mer enn enten 10 eller 1 kg.....

Tullehøne!

Jeg lever ganske strengt om dagen - dvs at jeg forsøker å holde meg under ca 20 karber pr dag, men jeg har jo skeia helt ut også, så det varierer det.

I går ble det bare 7 karb - helt tilfeldig. kanskje blir det mer i dag. Uansett - bra motivator.

[MarianneE]

hva er en karb?

Eh... er ikke inn i de greiene der jeg, skjønner du.

[Gjest svanungen]

hva er en karb?

Eh... er ikke inn i de greiene der jeg, skjønner du.

1 karb = 1 gram karbohydrater

Vi teller og teller, og prøver å finne matvarer der karboinnholdet er lavt og snilt Faktisk enklere det synes jeg, ennå veie alt man spiser for å telle kcal (kalorier). Men er en hel vitenskap!

[Suzy]

Som Svanungen sier karber er et slenguttrykk for karbohydratgram og vi driver nå og teller disse karbohydratene for å leve mest mulig lavkarbo. Det er mye lettere å telle karber enn å telle kalorier syns jeg og når jeg passer på karbene så begrenser som regel kaloriene seg av seg selv også går jeg altså langsomt og sikkert ned i vekt.

Problemet er selvsagt at maten kan bli litt ensformig, men det er mange flere muligheter enn man kanskje først tenker seg. Og selvsagt - null boller, kaker, brød osv på en god stund da..

Jah... sånn var det.

Nå har jeg kost meg med kveldsmat i form av røkelaks og rømme På tv er det Äntlige hemma og jeg er varm i kroppen etter yoga.

Ikke så galt i dag altså

[-Englefjes-]

Apropos røkelaks og rømme; om du liker eggerøre, må du teste ut

å lage det på. Vanvittig godt, og herlig konsistens. Noe annet enn den tørre eggerøra man er vant til å få.

[Suzy]

Apropos røkelaks og rømme; om du liker eggerøre, må du teste ut

å lage det på. Vanvittig godt, og herlig konsistens. Noe annet enn den tørre eggerøra man er vant til å få.

WOW!

Elsker eggerøre - dette må virkelig prøves

[-Englefjes-]

Og det kan jo bare ikke bli feil med både smør og crème fraîche i.

[Suzy]

Og det kan jo bare ikke bli feil med både smør og crème fraîche i.

Det var det jeg tenkte også! To av mine abslolutte favorittingredienser

Tror det blir sånn på kjæresten til lørdagsfrokost (minus soppen, for han liker ikke sopp :roll.)

[Suzy]

Åh for en morgen ved frokostbordet! Jeg klarte ikke la det være men laget Ramsey-røra til frokost og herregud så godt!! MMmmmm... Sammen med en liten snei med røkelaks ble det bare alldeles perfekt. Sukk...

Det var en liten trøst etter at jeg glemte å stille tilbake vekkeklokka til normaltid og ble dermed vekket av nyhetene klokka seks Vel, jeg dormet til halv sju likevel og som sagt trøstet meg med eggerøre fra himmelen.

I dag har jeg faktisk ingen treningsplaner. Men jeg har tenkt å være husmor og vaske og rydde - og kanskje male taket på det nye jenterommet. Skal i allefall røske opp teppet som ligger der og måle rommet, så jeg vet hvor mye gulv som må kjøpes inn.

Må rydde ferdig på vaske og tørkerom også. Akkurat nå står det mete stablet inne i kjellerstua og det er ikke noen varig løsning.

Også bør jeg rett og slett får støvsugd og vasket over litt. Det er litt lurvete hos meg nå.

Og dermed vil jeg gjette at kvelden har gått og litt til...

Snakket litt med kjæresten i går om tristheten min og alle tankene, også er han jo som mange menn og sier - ja, ja, det ordner seg nok. Og jeg blir skrekkelig irritert. Skrekkelig.

Og smeller: Det gjør jo ikke det. Dette "ordner seg" ikke. Enten blir det noe av at jeg er hos deg et halvår, eller så må jeg innstille meg på å være hlegekjæresten din i overskuelig fremtid. Det er ikke noe her som ordner seg.

Han: Øhm... nei..

Menn altså. Hvorfor kan han ikke bare si - jeg skjønner du er frustrert og sliten nå, men vi skal nok klare oss uansett vi

(selv om det var det han mente).

Vel, vel...

Litt mer nå så blir det bra dette her.

[Gjest svanungen]

God morgen!

Høres ut som en bra start med frokosten idag!

Og kan ikke hjelpe for at jeg flirte litt av beskrivelsen din av kjærestesamtalen i går. Er litt typisk mannfolk det der. Vi vil bare øse ut litt, få litt støtte og trøst, og litt forståelse. Mannfolka skal gjerne være litt "helt", komme med løsninger, eller som i ditt tilfelle, trøste ved å si at alt ordner seg.

Håper onsdagen blir finfin!