Sannheten om Suzy

[Supramundane]

Jeg skjønner godt at du reagerte på eksen der... og dette er den perfekte plassen for en utblåsning!

Fantastisk med vekten din! Tydelig at det har en effekt med opplegget du kjører for tiden!

[Suzy]

Stønn.... i dag er jeg skikkelig slapp og skjelven. Følte meg slett ikke så ille når jeg sto opp, men etter frokost gikk jeg rett i kjelleren her. Blah...

Heldigvis skal jeg ikke ut på noe til helga! Jeg er for gammel for det her.

Skal egentlig lage meg styrkeprogram i dag, så får vel prøve å hoste frem noen gamle Iform og sette sammen noe. Kjennes ikke som jeg kommer til å klare å GJØRE noe på en stund.

Nei, orker ikke pc engang.....

[Suzy]

Ja, ja... det var den helga...

Ute på fredag og jobbfest i går - sovet til midt på dagen både lørdag og søndag - og på kino i kveld. Så Max Manus. Skikkelig bra

Brukt mye av tida med kjæresten i helga på å snakke igjen. Det hjelper det. Det er ikke morsomt, men det hjelper.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

På den ene siden har jeg funnet en kjempefin mann, som jeg ønsker å være sammen med resten av livet, på den andre siden klarer jeg ikke helt å se hvordan vi skal få det til praktisk.

Han har uttrykt seg tåpelig - han har ikke ment ting slik de har kommet ut, men han har såret meg og gjort meg usikker.

Jeg vil gjerne at vi skal fortsette å være oss to, men han kommer til å flytte tilbake til sin hjemby - på grunn av barna - og han klarer foreløpig ikke å gi meg noen andre alternativ til tiden videre enn at vi er tilbake der vi startet, som helgekjærester.

Jeg sliter med å takle det og jeg sliter med å finne motivasjon for å ha det slik igjen. Jeg må ha mer... i det minste må jeg ha noe å holde meg til på sikt...

Nei - akkurat nå vet jeg ingenting

Jeg vet at jeg elsker ham og at han elsker meg, men utover det er det meste vanskelig.

Jeg tenker og tenker og tenker og tenker.. Huttetu!!

Nå må jeg snart legge meg. Sjefen blir borte i morgen pga av sykt barn, så da blir det entøff dag på jobben. Sukk...

[Supramundane]

Det at dere elsker hverandre veier jo også ganske tungt, midt oppe i alt det vanskelige. Kjærlighet kan overvinne ganske mye.

[Suzy]

God morgen - trøttere enn trøttest i dag...

Ja, Supra, kjærlighet veier tungt, men jeg sitter nå og holder mine ønsker, drømmer og forventninger opp mot virkeligheten og det matcher så sabla dårlig - det er vel det jeg sliter mest med.

Jeg spør meg:

Hvor mange år må jeg regne med å ha et helgeforhold?

Og når vi har kommet til et punkt hvor vi kan få bodd sammen - er det da jeg som må flytte fra alt mitt fordi han ikke klarer å bo et annet sted enn der han har vokst opp?

Er alle broer for å leve sammen her i min hjemby brent?

Det er så mye jeg lurer på og ikke helt klarer å få oversikt over akkurat nå. Jeg klarer ikke engang å tenke på å sitte her og bare se ham i helgene i tre år fremover... og deretter måtte flytte fra jobb, familie, nettverk og venner for å få være et par...

Jeg kan kanskje innstille meg på ett eller to år på denne måten - med helger - men hva da? Jeg vet ikke om jeg klarer å innstille meg på å rive opp alt for å være sammen med ham. Det går ikke på om jeg tror jeg hadde klart å bo et annet sted - for det hadde jeg - men på å rive opp alt jeg har kjært.

Jeg har så inderlig dårlige erfaringer at det føles som en utrolig stor belastning å skulle tenke på det....

Nei, jeg vet ikke hvordan jeg skal komme meg ut av mitt eget hode om dagen. Jeg tenker og grubler og lurer og ser, vrir og vender på alt. Jeg syns det er så vanskelig!

Nå må jeg definitivt ha kaffe!

[Supramundane]

Kanskje det er litt sånn at kjærlighet faktisk ikke overvinner alt? Og hvis du ser for det flere år med en vanskelig situasjon, for så at det skal bli definitivt mye verre når dere flytter sammen .. ja, kanskje er det da best å "sette en strek"? Jeg vet iike. Det er en fryktelig vanskelig situasjon du er i.

[Suzy]

Kanskje det er litt sånn at kjærlighet faktisk ikke overvinner alt? Og hvis du ser for det flere år med en vanskelig situasjon, for så at det skal bli definitivt mye verre når dere flytter sammen .. ja, kanskje er det da best å "sette en strek"? Jeg vet iike. Det er en fryktelig vanskelig situasjon du er i.

Det er jo akkurat dette jeg grubler på... Kommer det til å bli verdt det, i sum?

(Nå tror jeg vel kanskje ikke at det kommer til å bli verre når vi evt flytter sammen. Jeg syns bare det er vanskelig å skulle innstille meg på at den eneste måten jeg kan være sammen med ham på er å rive opp hele livet mitt som det er i dag.)

Men så ser han på meg med all verdens godhet i de fine, brune øynene sine og sier at han tror vi kommer til å få det til - for vi vil jo være sammen - og da blir det enda vanskeligere...

[Gjest Elastica]

Det er vanskelige ting du grubler på, Suzy. Jeg har fulgt med litt fra sidelinjen, og må si at jeg ikke misunner deg problemstillingen. Ekstra vanskelig er det når det kun er praktiske hindringer, vil jeg tro. Man vil jo så gjerne velge kjærligheten.

Jeg har ikke annet å si enn at jeg synes du er en supertøff dame, og jeg tenker på deg hver mandag morgen når jeg skal trene. Litt absurd egentlig, jeg kjenner deg ikke, vet ikke hvem du er, men likevel.

Idag har jeg satt sammen nytt program med ny musikk, og føler på meg at det blir klaff. Jeg testet det på noen instruktører på lørdag og det var mer enn godkjent. Det føltes godt etter den siste nedturen. Vel, det er sånn her som alle andre steder i livet. Øvelse gjør mester.

Ha en fin dag, Suzy.

[Suzy]

Elastica

Takk for fine ord og stille støtte. Det er viktig det.

Det er rart det der, med å tenke på mennesker man ikke kjenner. Jeg tenker stadig på deg og hytta di, når jeg ser en PH-lampe eller skifer Man hekter seg på mye rare mentale knagger!

[Gjest Sisu]

Uff Suzy, jeg vet ikke helt hva jeg skal si jeg Det er vanskelig å komme med noen råd også, det er jo dere som må finne ut av dette her sammen. Det eneste er vel å be deg lytte ekstra nøye til magefølelsen du har, den har som regel rett...

[Gjest O-Ren Ishii]

Det er rart det der, med å tenke på mennesker man ikke kjenner. Jeg tenker stadig på deg og hytta di, når jeg ser en PH-lampe eller skifer Man hekter seg på mye rare mentale knagger!

Sånn er jeg også. Mennesker her inne jeg aldri har møtt forbinder jeg med ting i hverdagen.

Vanskelig situasjon Suzy, og det er ikke så lett å komme med hverken tips eller råd. Du er så utrolig reflektert og sterk! Jeg er ærlig talt ikke sikker på om jeg hadde klart å sette deler av livet på hold slik du må gjøre nå, og er ikke sikker på hva jeg ville gjort i tilsvarende situasjon. Men så er det der med å glemme den man elsker også. Det er ikke lett. Nærmest umenneskelig.

Jeg slå meg ned med en , klar for skravlings når som helst. Skulle behovet være der, har du også tillatelse til å bruke meg som human punchingbag. :slåss:

[Suzy]

Vanskelig situasjon Suzy, og det er ikke så lett å komme med hverken tips eller råd. Du er så utrolig reflektert og sterk! Jeg er ærlig talt ikke sikker på om jeg hadde klart å sette deler av livet på hold slik du må gjøre nå, og er ikke sikker på hva jeg ville gjort i tilsvarende situasjon. Men så er det der med å glemme den man elsker også. Det er ikke lett. Nærmest umenneskelig.

Jeg slå meg ned med en , klar for skravlings når som helst. Skulle behovet være der, har du også tillatelse til å bruke meg som human punchingbag. :slåss:

Takk for støtte - punche deg hadde jeg aldri i verden ville gjort!

Men å drikke er alltid bra *slenger seg ned*

Jeg vet ikke hvor reflektert jeg er, men jeg forsøker å se alt fra alle sider.

Det er ikke lett, men det hjelper meg jo å få oversikt over det hele.

Jeg blir veldig opptatt av å tvinge ham til å forholde seg til sine valg også. Hva er det han ønsker av meg? Hva er det han ønsker seg i sum osv. Jeg har ikke tenkt å la ham "slippe unna" med å ikke avgjøre og avklare hva det er han setter på spill og jeg er opptatt av at han ikke tar for gitt at jeg syns det er ok å "sitte igjen" her.

Han må innse at han faktisk gambler med oss når han velger å håndtere ting som han gjør og at han er nødt til å tenke mer nøye gjennom ting. Han kan jo ikke flytte frem og tilbake, eller om bestemme seg i forhold til hvordan han vil ha det annethvert halvår fremover.

Vel, vel.. jeg er visst en uttømmelig kilde i dag - det bare renner ut av meg. Glad dere gidder å "lytte".

[Suzy]

Jeg

går og går

men kommer

aldri til

en konklusjon

og

du

surrer værhårene mine

rundt hånda di, mens du

stryker meg

over håret,

og hevder

du

ikke

holder meg igjen

Jeg kan

klore

Jeg vil

bare

helst

slippe

Endret 13. januar 2009 av Suzy

[Suzy]

God morgen.

Utrolig nok så er jeg ikke helt hinsides trøtt i dag, enda jeg ble sittende og se på Star Wars helt til enden i går... Det er vanskelig å rive seg løs fra slikt.

Ellers er det utrolig gøy å være instruktør om dagen. I går hadde 24 stykker på spinningtime (26 mulige) og det var helt utrolig!

Trøkken i salen blir enorm og det er bare gøy alt sammen. Håper det henger litt i, for jammen er det betraktelig mer morsomt å være på jobb når det er sånn fremfor at det er knapt fire... Jeg kjenner at jeg får lyst til å lage nye program og jeg får lyst til å gi alt jeg har når det er så mange.

Så fortsetter jeg å vri hodet mitt om flytting og avstandsforhold osv...

Jeg har begynt å tenke på en ting, som ikke løser "problemet" vårt på lang sikt, men som kan være en mellomløsning. Neste år (skoleår altså) reiser barnet for å studere i utlandet ett år. Om jeg klarer å finne en ålreit og grei jobb (f.eks et svangerskapsvikariat - som hadde vært perfekt lengde) i hans by, og fikk permisjon fra min egen stilling, så kunne jeg faktisk bo hos ham i omtrent ett skoleår - fra august/septemer i år til mai neste år.

Forutsetningen er å få en jobb som kan betale avdrag og utgifter på huset (for jeg tror ikke jeg orker peset med å leie det ut), og at han er villig til å "forsørge" meg til en viss grad - for jeg kommer ikke til å ha råd til å betale husleie til ham samtidig, regner jeg med.

Og selvsagt at det er en løsning han kunne tenke seg også. Det praktiske ved det måtte vi jo avklart etterhvert.

Det ville selvsagt ha sine utfordringer, men det å savne barnet ville jeg vel gjort uansett hvor jeg var, og det er å ta en pause og kanskje få mer kompetanse i jobbsammenheng ville jo bare vært fint. Det kunne være en ok måte å se om vi faktisk kunne få det til å fungere sammen også - og kanskje ville det bli lettere å gå tilbake til ett år med helgekjæresteri etter det, fordi jeg vilel være innstilt på det?

Vet ikke... mye tanker som surrer. Mye ting å lure på.

Forøvrig - helt over til Bergen - virker det som kroppen min lettere responderer på riktig mat når jeg ikke trener fullt så mye som jeg gjorde før jul. Ser ut som fire ganger i uka er litt for mye for den, rett og slett. Pussig :klø:

Vurderer å forsøke noe alternative treningsformer også - vi har f.eks fått nytt yogastudio i byen og jeg savner litt det å svømme. Så om jeg kunne spinne en eller to dager i uka, svømme en, og gå på yoga en... Tja... Det hadde vært gøy. Må se på finansene - om de strekker til

Nå MÅ jeg ha

[Supramundane]

Jeg syns det høres ut som en helt fantastisk ide jeg Suzy! Det er jo verdt et forsøk! Har du foreslått det for han enda?

[Suzy]

Jeg syns det høres ut som en helt fantastisk ide jeg Suzy! Det er jo verdt et forsøk! Har du foreslått det for han enda?

Nei - det er egentlig noe jeg har grublet på helt på egenhånd en dag eller to. Tenkte jeg skulle høre med ham hva han syns i dag - en av oss kommer til å sove hos den andre

[Gjest O-Ren Ishii]

Jeg synes dette høres ut som en glimrende idé! Tøffesuzy. Og så er jeg sabla nysgjerrig på hvor den nye byen er.

Når det kommer til kroppen og respondering på mat: det er ikke helt ukjent det der. Ved slanking og trening er totalbelastningen på kroppen viktig. Totalbelastningen inkluderer selvfølgelig trening, men også jobbstress, psykisk stress, alt som har med livet ditt å gjøre. Du har hatt en veldig stressende vinter og høst med store følelsesmessige påkjenninger. Jeg ser iallefall ikke bort fra at det kan ha noe med responsen å gjøre. Jeg tror jeg må drøfte dette litt med mannen, han har særdeles mange meninger om slikt.

Som vanlig slår jeg meg ned med en . I dag må jeg få gjort mye på jobb, men en myk start på dagen er deilig.

[MarianneE]

Jeg

går og går

men kommer

aldri til

en konklusjon

og

du

surrer værhårene mine

rundt hånda di, mens du

stryker meg

over håret,

og hevder

du

ikke

holder meg igjen

Jeg kan

klore

Jeg vil

bare

helst

slippe

Kjempe flott skrevet!

flink du er!

[Gjest Sisu]

Jeg syns det høres ut som en helt fantastisk ide jeg Suzy! Det er jo verdt et forsøk! Har du foreslått det for han enda?

Jeg også! Kjør på og ta en sjanse, bedre å angre på noe du har gjort enn noe du ikke har gjort!

[Suzy]

God morgen!

Skikkelig koselig kveld i går. Dro på besøk, sammen med ei venninne, til ei annen venninne som bor en times kjøring unna. Utrolig koselig! Fikk middag og satt noen timer og skravla. Ganske tom i nøtta når jeg kom hjem, for hele gårsdagen var møtedag og jeg var ganske sliten av det.

Heldigvis kom kjæresten og jeg fikk dyttet ham til sengs med meg ganske kjapt , så da ble det litt kosing og litt soving. Sover alltid så godt når han er hos meg.

Pussig nok så våknet jeg tjue over fem i dag og fikk ikke sove igjen. Lå bare og slappet av og hørte ham puste. Kjenner jeg burde ha sovet lenger, men det gikk nå bare ikke :klø:

Kjenner jeg begynner å bli sår i halsen igjen også. Håper bare ikke det betyr at jeg skal ha influensaen som herjer - det klarte deg fint med forkjølelsen i jula

Nevnte "planen" min om å bo og jobbe midlertidig i kjærestens by for ham i går og han kunne godt tenke seg det. Jeg ba ham tenke litt på det, så kunne vi snakke mer om det praktiske, men om han ikke umiddelbart er helt imot så kan jeg begynne å fiske etter en midlertidig jobb. Så, da får jeg sette meg ned og tenke over hvilke eventuelle kontakter jeg har der - og prøve å kontakte dem først.

Jeg tipper sjefen min vil få litt hetta om jeg søker perm, men det vil jo bare bli midlertidig. Jeg må nesten innstille meg på at jeg ikke kan dra om jeg ikke får permisjon, men jeg kan liksom ikek tenke meg at det kan være så ille å fylle en stilling i noen måneder. Tenk om jeg skulle ha barn, da hadde hun jo MÅTTE gi meg permisjon.

Ja, ja - foreløpig er det i det blå. Vi får bare se.

I kveld skal jeg i svømmehallen (gleder meg!). Burde ha prøvekjørt styrkeprogrammet mitt også, men jeg aner ikke når jeg skal rekke det, så det får jeg bare prøve å gjøre før timen min i morgen. Lite tid til justeringer, men det får bare gå det...

Nå er vel den ferdig..?

Noen som vil ha?