Sannheten om Suzy

[Gjest svanungen]

Bare innom for å ønske deg et riktig godt 2009!

[Supramundane]

Hei Suzy!

Hvordan går det her i gården?

[Suzy]

22 minus utenfor i dag - fytterakkern så mye heller jeg vil ligge i senga mi - langt under dyna - enn å være våken på en så kald dag. Grøss!

Fyrer av alle krefter.

Har fri i dag fra jobb, men er oppe tidlig likevel av andre grunner. Skal ha min første sykkeltime i kveld også og er veldig spent på det. Har ikke syklet - eller trent - siden fredag før jul. Hoster fortsatt og håper at det vil rense skikkelig opp å bli varm og svett, men er litt bekymret for at jeg skal begynne å hoste mye når jeg skal ta i.. Vi får nå bare se. Må nesten bare prøve.

I går kveld, etter at jeg hadde lagt meg, skrev jeg et slags brev til kjæresten i dagboka mi. Det var lurt for hodet å skrive ned litt og tenke litt på papiret. Jeg tror jeg skal lese det for ham, og gi ham en kopi av det så han kan se klarere hva som bekymrer meg og hva jeg tenker på.

Vi har snakket mye om hans mulige flytting tilbake til hjemstedet i jula og vi har blitt enige om å kommunisere mer åpent med hverandre om det hele. Det har vært altfor dårlig kommunikasjon i høst og det har gjort alt vanskelig.

Det som gjør meg urolig og stresset er at det i samtalene dukker opp detaljer som får meg til å lure på om vi i det hele tatt har noe å kjempe for. Han sier han vil være sammen med meg, og han sier han er glad i meg, men jeg er slett ikke sikker - og det er kanskje det som gjør mest vondt. Jeg er stresset langt inn i sjelen akkurat nå og vurderer konstant om jeg bare skal ende det hele for selv å bestemme når jeg skal ha det vondt. Det virker nå veldig melodramatisk det også - og det kan jo faktisk hende vi lærer noe av dette her og kommer ut på andre siden som et klokere og sterkere par... Det vet jeg ikke. Vel, det var mye tanker på en gang.

Litt mer nå....

[Gjest Sisu]

Setter meg ned og tar en med deg jeg...

Det er jammen sant at det hjelper å skrive ned det en går og tenker på! Og det høres lurt ut å ta en prat med kjæresten, synes jeg. Det er ikke godt å gå rundt og gruble og lure hele tiden. Det sliter en bare ut! Så jeg tenker at en prat kan være bra, såfremt begge er 100% ærlige med hverandre om sine tanker omkring forholdet og framtida.

[Gjest O-Ren Ishii]

22 minus utenfor i dag - fytterakkern så mye heller jeg vil ligge i senga mi - langt under dyna - enn å være våken på en så kald dag. Grøss!

Fyrer av alle krefter.

Og jeg som klagde over stakkarslige åtte minus i boka mi.

Har fri i dag fra jobb, men er oppe tidlig likevel av andre grunner. Skal ha min første sykkeltime i kveld også og er veldig spent på det. Har ikke syklet - eller trent - siden fredag før jul. Hoster fortsatt og håper at det vil rense skikkelig opp å bli varm og svett, men er litt bekymret for at jeg skal begynne å hoste mye når jeg skal ta i.. Vi får nå bare se. Må nesten bare prøve.

Får håpe dte går bra. Har hatt min dose med hardtrening under sykdom jeg også, og det er ikke alltid det er like vellykket. Men innimellom har det skjedd at det renser opp, som du skriver. Ihvertfall så fremt jeg "bare" er syk fra halsen og opp.

I går kveld, etter at jeg hadde lagt meg, skrev jeg et slags brev til kjæresten i dagboka mi. Det var lurt for hodet å skrive ned litt og tenke litt på papiret. Jeg tror jeg skal lese det for ham, og gi ham en kopi av det så han kan se klarere hva som bekymrer meg og hva jeg tenker på.

Det er alltid deilig å få ting ned på papiret. Av en eller annen grunn føles det enda bedre å skrive på papir enn pc. Det er ofte fint at ting er uredigerbart når man skal skrive ned sine egne tanker synes jeg.

Vi har snakket mye om hans mulige flytting tilbake til hjemstedet i jula og vi har blitt enige om å kommunisere mer åpent med hverandre om det hele. Det har vært altfor dårlig kommunikasjon i høst og det har gjort alt vanskelig.

Det som gjør meg urolig og stresset er at det i samtalene dukker opp detaljer som får meg til å lure på om vi i det hele tatt har noe å kjempe for. Han sier han vil være sammen med meg, og han sier han er glad i meg, men jeg er slett ikke sikker - og det er kanskje det som gjør mest vondt. Jeg er stresset langt inn i sjelen akkurat nå og vurderer konstant om jeg bare skal ende det hele for selv å bestemme når jeg skal ha det vondt. Det virker nå veldig melodramatisk det også - og det kan jo faktisk hende vi lærer noe av dette her og kommer ut på andre siden som et klokere og sterkere par... Det vet jeg ikke. Vel, det var mye tanker på en gang.

Litt mer nå....

Uff suzy, dette var ikke så hyggelig å lese. Jeg forstår usikkerheten; i slike perioder trenger man enda flere bekreftelser enn normalt også. Men det er jo veldig bra at dere har fått mer åpenhet rundt dette! Selv om det er vondt å høre den andres tanker om dette.

Egentlig vet jeg ikke helt hva jeg skal skrive. Men du er en supersterk dame som jeg er sikker på at finner den beste løsningen for deg.

Slenger meg ned med en ny .

[Supramundane]

Jeg skjønner det ikke er så greit med kjæresten...

Men jeg vet ikke om det å avslutte det nå, for å ha noen form for kontroll, gjør det noe bedre. Det du innerst inne vil er jo å være sammen med han? Kunne du flyttet dit med han da? Er det et alternativ? Hvis han sier han er glad i deg og ønsker å være sammen med deg, hvorfor tviler du på det?

[Gjest Sisu]

Det er alltid deilig å få ting ned på papiret. Av en eller annen grunn føles det enda bedre å skrive på papir enn pc. Det er ofte fint at ting er uredigerbart når man skal skrive ned sine egne tanker synes jeg.

Det er jammen sant!

[Suzy]

Jeg skjønner det ikke er så greit med kjæresten...

Men jeg vet ikke om det å avslutte det nå, for å ha noen form for kontroll, gjør det noe bedre. Det du innerst inne vil er jo å være sammen med han? Kunne du flyttet dit med han da? Er det et alternativ? Hvis han sier han er glad i deg og ønsker å være sammen med deg, hvorfor tviler du på det?

Det er neppe noen løsning det - mest en tanke for å få kontroll på ting jeg strengt tatt ikke kan kontrollere. Litt teit og litt typisk...

Jeg tviler på hans følelser for meg fordi han har sagt noen litt teite ting i samtalene våre - for eksempel at han tror at jeg er mer glad i ham enn han er i meg (hva skal nå sånt bety) og at han antagelig vil komme lettere over det om det blir slutt mellom oss enn han gjorde når ekteskapet hans røyk (jeg skjønner hva han prøver å si med det - det er selvsagt fælt når et 20 års ekteskap ryker, men det blir likevel litt feil for meg).

Jeg føler at han akkurat nå er så dypt inne i sin egen navle at han ikke ser meg skikkelig og jeg føler at han tar meg litt for gitt. Det er vel det som gjør at jeg tviler på hans oppriktighet når det gjelder følelsene han sier han har.

Og O'Ren - du har så rett i at det er bedre med papir enn med pc når en skal skrive ned tanker. Det føles lettere på papir!

*serverer rundt*

[Supramundane]

For noen utrolig tåpelige ting å si! At du er mer glad i han enn hva han er i deg? Hva er vitsen med å si noe slikt? Det er ikke noe annet enn et slag i trynet.

Jeg skjønner hva han mener med dette i forhold til ekteskapet som røk etter 20 år, men det spiller da ingen rolle. Jeg skjønner ikke vitsen med den sammenligningen heller. Så utrolig fjollete!

Nå skjønner jeg i alle fall bedre hvorfor du tenker som du gjør.

[Gjest O-Ren Ishii]

Enig med Supra (som vanlig). Dette ble jeg sinna over å lese.

Man sammenligner ikke, det gjør man bare ikke. Ihvertfall ikke på den måten han gjør det.

Endret 5. januar 2009 av O-Ren Ishii

[Suzy]

Det var da godt å høre at det ikke bare er jeg som er hysterisk...

Jeg syns det er for dumt å påstå at jeg er mer glad i ham enn han er i meg - og det med å bli lei seg for et eventuelt brudd - ja det sårer bare.

Enten er man glad i eller så er man ikke - i mitt hode. Enten elsker man eller så gjør man det ikke. Enten satser man på hverandre - eller så gjør man det ikke. Det er da ikke noen mellomting eller grad der???

Dessuten så forsøker jeg alltid å vide den jeg er sammen med at jeg er glad i og at jeg bryr meg med komplimenter, oppmerksomhet og hyggelige ting. Det betyr da ikke at jeg er så på knærne at jeg bare ramler sammen om han velger å ikke være sammen med meg mer!

Jeg har opplevd brudd og ting han ikke har vært i nærheten av å oppleve og han skal bare ikke komme her og tro at han kan gradere mine følelser uten å kjenne til alt det jeg har opplevd. Jeg har elsket med hele sjelen min en gang i livet og det tviler jeg på at jeg kommer til å gjøre igjen - det vet han ikke og jeg sier det ikke heller.

Nå skal det være sagt at disse tingene har kommet litt sånn langt ut i samtaler og i alkoholpåvirket tilstand - men likevel.... Det er sannsynligvis det han mener da...

[Supramundane]

For en tullebukk.

Høres ut som at han har behov for at du skal vise han hvor skapet skal stå her, nå.....

[Suzy]

For en tullebukk.

Høres ut som at han har behov for at du skal vise han hvor skapet skal stå her, nå.....

Joda - men hva skal man gjøre da?

True med at om han ikke tar seg sammen så gidder jeg ikke mer? Det hjelper jo ikke stort om han ikke kommer til å syns det er vondt å miste meg uansett... (nå tror jeg at han kommer til å få det vondt - og jeg tror at han kommer til å få det mye vondere enn han tror selv, for min erfaring med menn er at de angrer bittert etterpå. Jeg har enda ikke vært sammen med en mann som ikke har angret på at det ble slutt i ettertid og som har innsett for sent hva han ga slipp på - men da er det for sent for meg altså...)

Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre for å gripe dette an faktisk.

[Supramundane]

Hva med å la han lese tankene dine om dette? Kanskje det blir en vekker?

[Suzy]

Hva med å la han lese tankene dine om dette? Kanskje det blir en vekker?

Det er det jeg har tenkt - tankene jeg skrev ned i dagboka i går altså. Kanskje det vil gjøre det klarere? Jeg er såpass travel at jeg ikke har tid til å se ham før på onsdag, så jeg har tenkt å skrive flittig ned alt av tanker før det, så kan jeg dele det med ham senere.

Jeg kommer ikke til å finne meg i å bli tatt for gitt i allefall. Det er helt sikkert.

[Gjest svanungen]

Har ikke så mye å si, Suzy, annet enn at jeg er veldig enig i det Supra skriver... Vondt å lese at det ikke er så bra mellom deg og mannen, håper virkelig at det går seg til! Tror mye vil hjelpe dersom dere klarer å gjennomføre en mer åpen tone, og god kommunikasjon. Håper det!

PS: Lykke til med syklingen i kveld!

[Suzy]

Takk Svanungen - jeg tror også at det handler mye om å få kommuniskasjonen i gang på alle vis - og jeg tror vi har kommet et godt stykke på det.

[Suzy]

Ohoi - der var første økt etter jula gjennomført og det gikk bra tross hosting over en lav sko. Ikke så lett å skulle instruere med høy og klar stemme når det kiler og surkler i halsen hele tiden. Men det gikk og det ble faktisk litt bedre etterhvert. Hoster igrunnen mer nå etterpå enn jeg gjorde undervegs...

Uansett var det deilig å konstatere at to uker på ryggen ikke har ødelagt noe. Jeg er fortsatt i form

I dag har jeg spist proteinmat over en lav sko også - og bare røket litt utpå med en liten bit marsipan i dag og er fornøyd med meg selv.

Suzy skal bli superfoxy, fantastisk, slank og sterk på en gang nemlig. He, he

[Supramundane]

Du er så flink!!!

I morgen skal jeg i ilden - håper jeg kan melde inn like god form som deg!

Du Suzy, jeg vurderer sterkt en lavkarbo-greie jeg. Men det er mest fordi jeg elsker rømme og sånt. Lurer jeg meg selv da eller?

[MarianneE]

Trist å lese at ting er så-som-så med kjæresten.

Men ærligtalt.... det var utrolig kjipe ting å si.

menn kan være verdens største idioter noen ganger.

Har fått min dose "komplimenter" av han jeg deler hus med selv.

B.la at jeg er pen i mørket som han så pent sa en sommernatt forran St.hans bålet.

Eller at jeg er ganske smart, så det er fint at jeg bare er 10% dum.

Faen.... nå kjenner jeg at jeg blir sur på min mann her.

La ham lese brevet, det vil nok hjelpe seg der.

Lykke til, søteSuzy!