Sannheten om Suzy

[Gjest Purple Haze]

God helg, Suzy!

Og god tur hjem til gamle trakter. Høres ut som du har en fin helg foran deg

[Suzy]

Takk begge to!

Nå sitter jeg her og forsøker å samle alle trådene slik at jeg snart kan stikke. Må innom noen butikker etter kalendergaver til barnet og få tak i en avis før jeg slenger meg på bussen og den går halv tre, så det haster litt....

God helg til de som stikker innom!

[Roadrunner]

God helg!

[Suzy]

På plass i hjemmesofaen i ferd med å fyre opp skikkelig i ovnen og vurderer om jeg skal stikke inn til byen en tur for å fikse et ærend og ta en soltime. Tror kanskje jeg gjør det ganske snart og bruker resten av dagen på sløving Føler for å være god og lat i dag.

Skal ta en lang og deilig dusj og skal fylle opp vedkassa til randen, men det er uansett ikke mye aktivitet på en lørdag.

Litt kaffe hadde jammen vært godt også... Etter ærend og sol, tenker jeg. Jepp!

[Suzy]

Jeg utsetter å prøve klær til i kveld.... gidder ikke dusje heller og ikke å reise meg fra sofaen Det er så himla deilig å sitte her og late seg, glane på tv, surfe, drikke kaffe og skravle med datteren

Må snart begynne å dusje og fikse meg, men ....

[Gjest Purple Haze]

Hei!

Deilig å sløve og kose seg sammen med datteren, vel. Ikke så ofte dere har muligheten til det, bare dere to

Kos deg masse i kveld!

[Gjest Purple Haze]

God mandag til deg!

[Suzy]

Sankta Lucia ljusklara hägring

sprid i vår vinternat glans av din fägring

Drömmar med vingesus under oss sia,

tänd dina vita ljus, Sankta Lucia

Drömmar med vingesus under oss sia,

tänd dina vita ljus, Sankta Lucia...

Det var den vi lærte på barneskolen i 1979 eller deromkring. Aner ikke hvorfor, men jeg husker den sikkert til jeg dør

God mandagsmorgen.

Luciadag - og i dag ville bestemoren min ha fyllt 97 år om hun hadde levd.

Jeg har blitt rammet av tungsinn på slutten av helga og er usikker på om det er hormonene som herjer, eller om det er realistisk. Litt av begge deler kanskje.

Det er mange små ting, som jeg kjenner utgjør summen.

Snakket med datteren i helga og hun sa at hun hadde bestemt seg for å ta et jobbeår etter at hun er ferdig på videregående - fin ide, syns jeg, og jeg tror det er det rette for henne akkurat nå. Uansett så hadde hun og leieboeren vår bestemt seg for at de vil bo sammen også neste år og det er jo enda bedre. So far so good. Hun sa hun ville flytte ut for hun trodde ikke hun ville bo sammen med meg mer (og det skjønner jeg jo - det er jo helt naturlig, men hun la det så pent frem stakkar, for å ikke såre ).

Så snakket vi litt om nåværende situasjon og datteren sa at hun syntes jeg kom hjem for ofte for hennes smak - hun stresset for å vaske og rydde når jeg skulle komme og hun hadde alltid en følelse av at det ikke var bra nok. Det er ikke gøy å føle at jeg er et stressmoment, samtidig som jeg tenker at det ikke helt rimer med at hun har uttrykt at hun føler hun ikke har tid nok med meg. Hvordan skal jeg greie å være der for og med henne, samtidig som jeg skal komme skjeldnere?

Nåvel... det løser seg, antar jeg, men det ga meg litt mer ballast på en følelse jeg har sittet med en stund. Jeg føler meg litt hjemløs, rett og slett. I mitt eget hus føler jeg at jeg forstyrrer og ikke hører til (og jeg vil ikke forstyrre dem heller, men syns det er bra at de ønsker å klare seg sjøl og være i fred). Hos kjæresten har jeg ingenting som er mitt og føler at jeg på mange måter er på besøk også - så jeg har liksom ikke noen tilhørighet noe sted. Jeg merker jeg syns det er vanskelig.

Så sliter den økonomiske situasjonen på meg. Jeg makter nesten ikke å holde hodet over vannet når jeg skal finansiere en hel husholdning og i tillegg betale husleie og matutgifter og andre ting her inne. Jeg meker at nå stresser det å skulle handle julegaver meg så til de grader nå. Jeg må bare legge meg på minste minimum til alle - så får jeg heller forklare hvorfor, men det er leit å måtte snu hver krone når man har blitt voksen og liksom skal ha det romsligere.

For å legge ekstra stein til byrden, så forteller kjæresten, når han henter meg på bussen i går, at han og en av vennene våre vurderer å dra til Syden ei uke i februar, for da har kompisen fri. Og det er ikke det at jeg ikke syns han skal få reise vekk, men det blir liksom symbolet på alt jeg ikke kan og får til. Jeg bør bare ikke tenke på det, for jeg kan jo ikke nekte ham å reise på ferie tre ganger i året om han har råd til det - det er jo ikke hans problem at jeg ikke har råd mer enn annethvert år men det FØLES så dritt!

Så har datteren til kjæresten vært hos oss i omtrent to måneder nå og jeg aner ikke om hun bor der permanent eller hva det nå er som foregår, for han forteller meg ingenting.

Selvsagt er det greit om det er sånn at hun skal bo hos oss, men det betyr jo noe for meg å få vite hvem jeg deler tak med og jeg kjenner jeg er sint fordi jeg ikke blir snakket med og opplys - jeg har til og med etterlyst info om saken, før vi dro bort på ferie. Jeg er ikek ute etter å bestemme, men jeg regner med at det tas såpass hensyn til meg og at han har så mye empati med meg at han gidder å fortelle meg hvordan situasjonen er og setter seg inn i at det kan medføre litt ekstra stress for meg at vi plutselig har en tenåring i huset på heltid.

Og sjølsagt venter jeg på mens på toppen av dette

Men det var godt å skrible det ned - innspill mottas med takk. Håper at vi er alene når jeg kommer hjem fra yoga og jobb i kveld og at jeg kan be om litt grinetid på armen, for jeg tror jeg bare må få ut av meg dette her. Jeg er sånn på randen av tårer hele tiden nå og det er virkelig ikke bra. Tydelig mye hormoner inne i bildet også, men likvel... Må ha litt utløp.

Nuvel.

Samle seg og finne seg kaffe nå

Jobb er i allefall bra.

Endret 13. desember 2010 av Suzy

[Sauen Shaun]

Sannelig ikke greit å være deg nå. Men litt grinetid hos kjæresten høres ut som en god idè. For det er tydelig at dere trenger å snakke sammen nå.

[Gjest Purple Haze]

Gjett om jeg kjenner meg igjen i det du skriver! Jeg føler meg også hjemløs. Har vond samvittighet for de i gamlebyen, ungene mine og faren min. Altså, eldstemann bor jo i Oslo, jeg har ikke så vondt av han. Yngste derimot, bor hos far sin, og de går ikke overens. Faren min har kreft, dårlige hofter og dårlig pust etter hjerteoperasjon.

Og her har jeg ikke noe som er mitt, selv om kjæresten sier han ser på alt her som vårt, så er det jo ikke det. Samtidig som jeg har det veldig godt sammen med han, og klarer ikke tenke meg livet uten, så baler jeg mye med tanker og dårlig samvittighet. Føler meg slitt i to deler.

Økonomisk er det også tøft. Bor jo sammen med en som har veldig god økonomi, og jeg sliter stort sett med å få det til å gå rundt. Sånn burde det slett ikke være, og jeg aner ikke hvor det begynte å skjære seg. Vet hvor mye det sliter, altså. Det er skikkelig slitsomt, og en får en slags mindreverdighetsfølelse. Skjønner godt at det med sydentur føles vondt.

Håper du får gråte og prate ut med kjæresten i kveld.

Usj, dette ble for mye om meg og mitt, men ville bare illustrere at jeg forstår hvordan du har det

[Gjest Purple Haze]

God morgen

Håper du har det litt bedre i dag, Suzy!

[Suzy]

God morgen og TUSEN TAKK Purple!

Virkelig tusen takk!

Det var utrolig mye bedre enn du aner å lese det du skriver. Så godt å se at det ikke bare er jeg som baler med tanker og følelser som er vanskelige. Det er virkelig ikke så lett å holde styr på disse tankene og følelsene.

Jeg fikk snakket og grått fra meg i går (og i dag ser jeg ut som jeg har blitt slept baklengs gjennom helvete. Er det mulig å være allergisk for tårer?) og det hjalp veldig.

Det er greit å få satt ord på ting.

Men av og til kan det bli litt feilkommunikasjon også gitt. Jeg syns at kjæresten ikke snakker noe om fremtiden mer og aldri ytrer hva han ønsker seg med meg eller uttrykker i særlig grad at han ser oss sammen for fremtiden - og jeg tok det opp litt i går, mens jeg nå likevel var tårevåt. Jeg sa at når det aldri blir noe fokus på fremtiden og jeg får en følelse av at det igrunnen er det samme for deg åssen det går, så øker sjansen for at jeg pakker sakene mine og flytter hjem igjen når dette året er omme - uten å ønske å forsøke å leve mer her.

Han har derimot tenkt at han ikke ønsker å presse meg og ikke vil presse sine drømmer på meg - strengt tatt holder han vel igjen og er redd for å drømme, for han vil ikke blir skuffet... Så dermed uttrykker ikke han at han vil jeg skal bli og forsøke å flytte hit osv. Er det rart det blir krig i verden

Vi fikk nå snakket mye i går - så får jeg bare tenke videre og se videre. Det er mye å tenke på og det er så mange hensyn å ta, så mye samvittigheter og annet å tenke på...

Og veldig godt at noen forstår dette med økonomien. Det føles fælt å liksom ligge til byrde. Du formulerte det bra Purple - en føler seg rett og slett mindreverdig. Det er et evig stress og en skam og det er liksom ikke mulig å fikse det heller....

Nå vurderer jeg faktisk å skru opp husleia til leieboeren med en 500-lapp - for utgiftene er store, rett og slett. Akk...

Humøret er nå bedre i dag uansett. Og verden må bare gå videre.

Jeg driver på.

[Gjest Purple Haze]

Så godt at dere fikk pratet ut. Det er kjempeviktig å klare det, i stedet for at en bærer på ting som til slutt blir kjempestore i eget hode. Og er det ikke deilig å ha en mann en faktisk kan gråte hos og fortelle om det som plager en? Og til og med bli møtt med forståelse og feedback! En ny verden for meg, i hvert fall.

Feilkommunikasjon oppstår her også, gitt Men da er det jammen godt at man kan prate om det

Tror nok du og jeg har mange like tanker og følelser omkring den livssituasjonen vi er i - som faktisk ikke er så ulike. Den største forskjellen er at jeg bor lenger unna mine enn du gjør. Jeg må bare roe meg med at dette har jeg valgt, og at alt nok ordner seg til slutt.

Økonomi er et evig stress. Fryktelig slitsomt å hele tiden ha det over seg som et stressmoment. Ingen vil ligge andre til byrde. En vil jo være likeverdige partnere.

Skru opp husleia du, det vurderer jeg med mine leieboere også. De bor så billig nå, at jeg går i minus på hele utleieprosjektet.

[Suzy]

Tror nok du og jeg har mange like tanker og følelser omkring den livssituasjonen vi er i - som faktisk ikke er så ulike. Den største forskjellen er at jeg bor lenger unna mine enn du gjør. Jeg må bare roe meg med at dette har jeg valgt, og at alt nok ordner seg til slutt.

Økonomi er et evig stress. Fryktelig slitsomt å hele tiden ha det over seg som et stressmoment. Ingen vil ligge andre til byrde. En vil jo være likeverdige partnere.

Skru opp husleia du, det vurderer jeg med mine leieboere også. De bor så billig nå, at jeg går i minus på hele utleieprosjektet.

Du har rett - det er godt å kunne si fra og få trøst når det virkelig kniper. Det er jammen helt nytt for meg også.

Økonomien er nok noe av det som utøver aller mest stressproblemer - det er vondt å ha det så stramt alltid. Leieboeren blir avkrevd bare en symbolsk sum nå (1500 kroner). Syns ikke 2000 er noen upris og tenker seriøst på om jeg kan skru opp så mye som en tusenlapp. Det er kanskje litt drøyt? Men det ville bety en stor forskjell for meg med en tusenlapp ekstra i måneden faktisk.

Kanskje jeg da kunne få råd til å legge opp den berømte bufferen til senere...

Må tenke litt på det.

Tror kanskje jeg må snakke litt med datteren om det også. Hun kan jo si meg om leieboeren vil ta det pent med en sånn økning.

Jeg tror vi har mange, mange like tanker Purple. Føles godt å være to faktisk..

[Sauen Shaun]

Godt å se at dere to kan være støtte for hverandre Suzy og Purple.

til dere begge.

[Roadrunner]

Gjør som Sauen og gir en goood klem til dere begge.

Og synes du absolutt kan øke husleia Suzy! Og hvis dattera tar et jobbeår, så kan hun kanskje bidra mer hun også?

Sender noen varme tanker og en god

[Gjest Purple Haze]

Så lenge du ikke tar mer i husleie, kan du fint sette opp med en tusenlapp, syns jeg. 1500 kr i måneden er jo voldsomt billig, nesten gi-bort-pris. Jeg tar 6000,- i mnd i leie for min leilighet, og alle syns det er billig. Vurderer å sette opp med 1000,-, for da går jeg i null.

Og ja, det er godt å være to

[Suzy]

God morgen damer!

Enda et hakk opp på humørskalaen i dag. Ingenting som gjør slike underverker for humøret som at hormondammen er i ferd med å tømmes

Jeg har tenkt å snakke med datteren om økt husleie for leieboeren og høre med henne hva hun tror og om hun kan tenke seg å høre med ham. Jeg vet ikke om jeg har samvittighet til å sette opp en hel tusenlapp. Jeg leide ut til gi-bort-pris med vilje - mest for at hun skulle ha noen i huset osv, men jeg har angret på at jeg ikke tok 2000 med en gang. Skal høre med henne og jeg har tenkt å bruke strømmen som argument, for de to bruker mer enn vi har brukt før og nå er strøm veldig, veldig dyrt.

Neste år er en helt annen sak. Skal de fortsette å bo der så må de begynne å betale skikkelig husleie. Jeg kan ikke finansiere på samme måten neste år. Jeg tror at jeg må ha i allefall 9.000 alt i alt om det skal være inkludert strøm og tv, som nå. Vet ikke om det er sannsynlig at de greier det, men jeg må jo ikke leie ut til dem heller.

Vi får nå se...

I dag er det siste yogadag før jul og jeg skal spise middag med venninne først. Har funnet veldig bra julegave til henne OG har med Thailandpresang. Gleder meg

Nå må jeg ha enda mer koffein.

[Roadrunner]

God morgen!

Skåler i for en mye bedre dag i dag! Og det er utrolig hva disse hormonene kan gjøre... Jeg venter neste hormonstorm rundt julaften - herlig.... Jaja!

Drøy uke til jul!

[Gjest Purple Haze]

God morgen

Godt å se at du har det bedre!

Er det sånn at du vurderer permanent samboerskap når dette året er omme? Trodde du skulle bo der et år, og så måtte tilbake til gamle trakter?

Du har vel permisjon fra jobb? Har du mulighet for å få deg fast jobb der du er nå?

Oi, mange spørsmål på en gang, ser jeg

Ha en fin dag