Sannheten om Suzy

[Suzy]

Men da høres det jo ut som at det er en fantastisk god plan. Det er fantastisk å bo sammen med noen man virkelig går godt sammen med.. absolutt alt i hverdagen blir bedre når man er to, syns jeg.

Jeg syns også det er godt, men sliter nok litt med forrige erfaring og vil at det skal gå smått og pent. Men så er det autisten i meg som virkelig liker å planlegge og vil ha et mål med alt

Tror jeg bare må ta den fremtidenpraten og høre med ham hva han tenker. Jeg er vel mest redd for at det negative overskygger det positive for ham og er redd han savner det gamle livet sitt så mye at han ikke ønsker å etablere seg her med meg.

På den andre siden tenker jeg at jeg sikkert kunne gjort situasjonen mer positiv ved å få ham til å flytte inn hos meg.. Også tenker jeg på økonomien i det hele (det er rimeligere å bo sammen tross alt) og på om han bør få kjøpe seg inn i huset med meg (det er vel det mest rettferdige, men da mister jeg samtidig selvstendighet) og om han ikke gjør det, hvordan skal vi ordne ting da....?

Å jeg tenker for mye og har både så stort behov for bekreftelse og for frihet at det er helt vondt....

[Supramundane]

Jeg tror at dere løser alle de praktiske tingene i fellesskap. Han flyttet jo dit for å være sammen med deg, og det at du ønsker å få felles bolig må vel være positivt? Det sier jo at du ønsker å dele livet ditt med han..

At han valgte å flytte i din retning i utgangspunktet er jo en gigantisk bekreftelse på hva han ønsker, og hva han føler for deg.

Jeg skjønner tankene dine rundt det at han eventuelt kjøper seg inn, men hvis det skulle bli et brudd så kan jo du kjøpe han ut igjen? Det meste kan jo dekkes i en samboerkontrakt.

[Suzy]

Du har helt rett Supra - jeg tror bare jeg trenger å høre det og se det. TAKK for tålmodigheten. Av og til blir man overmannet av negative skrekktanker og fortidsangst og annet rart...

[Supramundane]

Hvis man rydder for mye i tanker, så ender man gjerne opp med å rote litt mer enn hva man rydder. Det er som å rydde HELE klesskapet dette her. Javel, så ser det bombet ut en stund, men så fortsetter man å rydde, og plutselig har man et klesskap som vitner om tvangstanketendenser!

Hvis du trenger å høre det, eller se det, så finnes det en kjekk kjærestemann som på veldig kort tid, og uten at det koster han en kalori, kan gi deg akkurat det du trenger. I alle fall når det er så enkelt som at "joda, dumma, selvfølgelig skal vi leve lykkelig i alle våre dager!".

Edit: Ingenting å takke for. Du er viktig!

Endret 28. november 2008 av Supramundane

[Suzy]

Hvis du trenger å høre det, eller se det, så finnes det en kjekk kjærestemann som på veldig kort tid, og uten at det koster han en kalori, kan gi deg akkurat det du trenger. I alle fall når det er så enkelt som at "joda, dumma, selvfølgelig skal vi leve lykkelig i alle våre dager!".

Edit: Ingenting å takke for. Du er viktig!

SØTA!

Ja, jeg får vel bare sette meg ned og spørre om han faktisk vil og om vi skal legge en fellesplan, så autisten Suzy kan puste litt roligere..

Driver nesten og lurer meg sjøl til å ikke dra på sykkeltime i dag - det er ikke bra. Kanskje jeg kan finne meg et par hansker og ta 45 minutter på romaskina istedet? Eller løpe på tredemølle? Har lyst til å få unna treninga litt før fra 17 til 18 nemlig... Nei, det er dumt - jeg yter best på en sykkeltime og jeg trenger å løse opp musklene etter den styrketimen i går.

Ferdig med krangele med meg selv! Jeg skal sykle!

[Gjest O-Ren Ishii]

Jeg forstår deg veldig godt Suzy, men igjen må jeg bare si meg enig med Supra.

Jeg bare leser i dag, bidrar fint lite, men jeg kommer gjerne og gir deg et spark i baken om det trengs. Jeg var i min tid en jævel på å sparke, og skal nok alltids klare å børste støv av gamle kunster igjen.

[Suzy]

Jeg forstår deg veldig godt Suzy, men igjen må jeg bare si meg enig med Supra.

Jeg bare leser i dag, bidrar fint lite, men jeg kommer gjerne og gir deg et spark i baken om det trengs. Jeg var i min tid en jævel på å sparke, og skal nok alltids klare å børste støv av gamle kunster igjen.

IIK!

Jeg lover - jeg skal trene!

[Supramundane]

Høres bra ut! Fellesplan er bra, jo før jo bedre! Autist-Suzy.

Sykkel høres bra ut i dag! Skulle egentlig jeg og, men så fikk jeg lyst til å trene i morgen i stedet når samboeren kom hjem. Merkelig det der.

[Gjest Sisu]

Hvis man rydder for mye i tanker, så ender man gjerne opp med å rote litt mer enn hva man rydder. Det er som å rydde HELE klesskapet dette her. Javel, så ser det bombet ut en stund, men så fortsetter man å rydde, og plutselig har man et klesskap som vitner om tvangstanketendenser!

SÅ GODT SAGT!

[Suzy]

Høres bra ut! Fellesplan er bra, jo før jo bedre! Autist-Suzy.

Sykkel høres bra ut i dag! Skulle egentlig jeg og, men så fikk jeg lyst til å trene i morgen i stedet når samboeren kom hjem. Merkelig det der.

Jeg er deltids-autist

Har ringt og satt meg på liste til sykkeltime - jeg var nummer fire på ventelista

Var det forrige gang også og da kom jeg med, så det går fint.

[Supramundane]

Du er god, du.

[Suzy]

Pfft... nå skal jeg straks liste meg ut herfra ganske snart. Støvsuge, svinge støvkosten og deretter kaste meg på butikk og på sykkeltime. Juhu!

Plutselig begynner jeg å få energi i kroppen igjen og gleder meg til helg

[Supramundane]

Jeg er bare innom med en kjapp søndagsklem før jeg hopper i dusjen og tar kveld! Har du hatt en fin helg?

[Suzy]

Jeg har i allefall hatt helg

Gårsdagen forsvant rett og slett i lørdagen. Stønn... :søvn:

Vi var på rakfisklag som varte til den lyse morgen. Det var gøy - i allefall til klokka fire - og vi var hjemme halv seks

Sov til halv to i går og det hadde snødd ca 30 cm med tung snø i løpet av lørdag og søndag som jeg måtte gå løs på. Fy f!

Ellers hadde kjæresten og jeg en heller opprivende prat fredagsnatta, så da var jeg ikke akkurat utsovet lørdag heller

Det viser seg at jeg faktisk har hatt ganske god magefølelse når jeg har vært litt utafor og redd. Han har nemlig vært langt nede i tenkeboksen, bekymret seg og lurt veldig på om han skal flytte tilbake til sin by. Han engster seg for forholdet til datteren, for å bli for langt unna henne og ikke klare å følge henne skikkelig opp. Han savner vennene sine og han er veldig usikker på jobben han har fått her. Kort og godt så er det bare jeg som eventuelt holder ham her og det er jo ikke så mye i forhold til alt annet i livet....

Så han har bekymret seg for å snakke med meg om det, for han har vært redd for min reaksjon. Han vil ikke såre meg og han vil at vi fortsatt skal være sammen uansett hva han gjør.

Vel, uansett så ble det masse gråt og gru gjennom natta, men det er godt å ha snakket om det og godt å ha fått ting ut i åpenhet. Jeg har bedt ham om å være åpen med meg og ikke forsøke å skåne gjennom å ikke snakke med meg, for det merker jeg og dermed blir det en skjevhet mellom oss. Jeg vil heller vite enn å engste meg alene.

Så.. hva kan jeg si annet enn at jeg er litt svart i sinnet og litt trist Vi får bare se hvordan det blir fremover, men nå har jeg ikke noe håp i det hele tatt og øver mest på å takle en eventuell endring til sommeren. Øver på å tenke på livet uten ham her og uten å ha noe håp om å leve sammen på mange år.

Jeg er rett og slett ikke så veldig oppesen i dag, men det går seg nok til.

Trening i kveld - gleder meg til det. Var på veldig bra sykkeltime på fredag, som inspirerte. Tror kanskje jeg er i mitt livs form om dagen. Ser det på kroppen og kjenner det på meg. Jeg er virkelig i bedre form enn jeg har vært noen gang før og det er deilig. Alt blir lettere når fysikken fungerer.

[Supramundane]

Nommen Suzy da... Dette var jo ikke noe greit i det hele tatt. Hvor langt er det til hans by? Er det gjennomførbart at dere får det slik? Kunne du flyttet dit? Det positive midt oppe i alt det der er jo at han har lyst at dere to skal være sammen uansett hvordan det blir..

[Suzy]

Nommen Suzy da... Dette var jo ikke noe greit i det hele tatt. Hvor langt er det til hans by? Er det gjennomførbart at dere får det slik? Kunne du flyttet dit? Det positive midt oppe i alt det der er jo at han har lyst at dere to skal være sammen uansett hvordan det blir..

Det er to timer til hans by og vi har jo hatt et helgeforhold i ett år før, så det er klart det er mulig å gjennomføre.

Jeg kan flytte, men det blir først når datteren er ferdig på videregående - hun har hatt nok omskiftinger og flyttinger i livet nå - og da snakker vi om tre år. Jeg er dessuten litt usikker på mine muligheter for jobb der, men det kan sikkert løse seg.

Ja det er positivt at han vil at vi skal være sammen. Det føles bare ikke så veldig positivt akkurat nå. Vi får bare se. Mye kan ha endret seg innen sommeren, sier han og ber meg ikke tenke så negativt nå.

[Supramundane]

Hvor lenge har han bodd i din by nå? Det er vel kanskje ofte litt sånn at det tar tid å få på plass noen nye røtter.. Jeg skjønner godt at det ikke føles positivt, det er lov å føle at ting er bare negative også.. en stund i alle fall. Håper det går seg til litt etter litt, kjære venn.

[Gjest svanungen]

Suzy!

Bare innom med en liten oppmuntrings en mandag morgen. Ser at ikke alt er så bra for tida, men håper virkelig at dere finner ut av det! Og veldig enig i det du skriver om at man ikke skal "skåne" hverandre for ubehageligheter, men heller ta praten selv om den blir kjip. For man merker at det er noen skurring uansett...

[Suzy]

Hvor lenge har han bodd i din by nå? Det er vel kanskje ofte litt sånn at det tar tid å få på plass noen nye røtter.. Jeg skjønner godt at det ikke føles positivt, det er lov å føle at ting er bare negative også.. en stund i alle fall. Håper det går seg til litt etter litt, kjære venn.

Han har bare bodd her siden første september og det er jo slett ikke lenge. Han føler han ikke har så mye her (og det er jo helt normalt når man er ny i en by). Jeg tror at jobben kanskje gjør endel - og selvsagt at han savner vennene sine. Men aller mest at han ikke er helt fornøyd med jobben gjør sitt.

Jobb er tross alt mye av hverdagen.

Han sier jo det selv at ting kan endre seg mye fra nå - det er mest bekymringen for at han ikke skal være tilstede for datteren sin i skikkelig grad, tror jeg. Også går det jo en liten jævel i meg som tenker at han kanskje burde ta seg sammen og kommunisere med eksen sin på skikkelig vis så datteren slipper å føle seg så dratt mellom de to.. og at det kanskje ville hjelpe mer enn at han skal flytte hit og dit... Men nå er jeg vel kanskje litt full av agg...

[Supramundane]

Ja, jobb er mye .. men jeg følte egentlig de tre-fire-fem første månedene at dette jeg driver med IKKE var noe for meg ... men så sitter jeg her etter to år og elsker det over alt, så.. Det er litt tidlig å bestemme seg for at det ikke er noe særlig enda.

Når det gjelder datteren... Min far bodde i samme by som meg, og var overhodet ikke tilstede for meg og min bror. Det hadde jo sine grunner, men poenget er at det ikke er noen automatikk i at det å være i samme by, eller å være i forskjellige byer, trenger å bestemme hvordan ting skal være. Hvis han ønsker å være tilstede for datteren er det jo bare å være det. (?)