Bidrag

[Gjest Gjest_LINDA_*]

Hei.

På grunn av min samboers høye utgifter på barnebidrag, må han bruke kredittkort for å overleve fra måned til måned. Han betaler nesten 7000 kr for tre barn som han har med to forskjellige kvinner. Han fikk tvillinger med den ene ved en one night stand, og siden ungene bor så langt unna at de må ta fly for å komme på besøk,har de selv bestemt å ikke ha kontakt med pappan sin. I tillegg jobber ikke moren. Dette gjør at samboeren min må betale mere i bidrag. Mamman til det siste barnet jobber fullt. Dette barnet har han hver andre helg og i ferier. Vi koser oss med det

Er det meningen at pappan skal "slaktes" for penger når barna(på 13 år) ikke ønsker kontakt, og fordi mamman ikke jobber?

Går det an å kontakte NAV for en løsning slik at han slipper å bygge seg opp stor gjeld ved bruk av kredittkort for å klare seg?

Desverre går dette utover meg økonomisk. Jeg synes det er trist å se at han jobber og sliter hver dag når han har minus på kontoen så fort regningene er betalt.

MVH

Frustrert

[Gjest Gjest]

Det blir betalt bidrag utfra fars inntekt og mors inntekt og fradrag for samvær.Ettersom din samboer ikke har samvær med de to 13 åringene må han betale mere.Sånn er det!Om han har samvær med barna betaler han tilsvarende mindre! Årsaken til at moren til 13 åringene ikke jobber kan være mange, ikke nødvendigvis latskap!

[Gjest singelmamma]

Hvorfor jobber ikke mamman til tvillingene? Hun har vel en form for inntekt? Ungene kan jo ikke leve på under 5000 kr. pr mnd? Hvem mener du skal betale for ungene hans? Er far med på å spleise på sykler, ski osv....

Selv har jeg en på 14 og jeg vet hva det koster med 1 tenåring! Hvis jeg hadde hatt 2..

13 år er en vanskelig alder i forhold til samvær. Nå begynner venner å bety mer enn familie. Samvær med en far som bor en flyresie unna er vel ikke det som frister mest.

Hvis ungene skulle reist til dere annenvher helg så koster det jo litt for 2 flybiletter også vil jeg tro?

Visste du ikke om tvillingene før dere ble samboere?

[Villa2000]

Jeg betaler selv bidrag og en ting man må huske på er at bidrag ikke regnes ut fra hva du har å bruke i måneden, men fra din bruttoinntekt. Dersom man sliter med dyre regninger utenom så vil ikke det ha noen formildende virkning på barnebidraget.

Jeg har selv en sønn som kommer med fly til meg og merker at det blir dyrt når man skal betale fly, advokat økte renter + klær, sko, sykkel etc. Da er det ikke mye igjen å leve for

Jeg kan ikke se at moren bruker noe mer penger på min sønn enn det jeg gjør så jeg stiller meg litt uforstående til barnebidraget i sin helhet noen ganger.

Personlig så ser jeg ikke noen grunn til at en far som ikke har samvær med sine barn skal betale noe som helst, men nå er reglene slik og det skal nok mye til for å endre dem. Jeg har selv vært i en slik situasjon der levde på bunnen av kredittkortet for å dekke alt , men det kom seg etterhvert. Kan egentlig ikke komme med noen råd her bortsett fra at dere kanskje kan prøve å inngå en avtale med moren, men det er hun vel neppe særlig villig til.

Ønsker dere lykke til og håper det ordner seg.

[Gjest Gjest_LINDA_*]

Hei.

På grunn av min samboers høye utgifter på barnebidrag, må han bruke kredittkort for å overleve fra måned til måned. Han betaler nesten 7000 kr for tre barn som han har med to forskjellige kvinner. Han fikk tvillinger med den ene ved en one night stand, og siden ungene bor så langt unna at de må ta fly for å komme på besøk,har de selv bestemt å ikke ha kontakt med pappan sin. I tillegg jobber ikke moren. Dette gjør at samboeren min må betale mere i bidrag. Mamman til det siste barnet jobber fullt. Dette barnet har han hver andre helg og i ferier. Vi koser oss med det

Er det meningen at pappan skal "slaktes" for penger når barna(på 13 år) ikke ønsker kontakt, og fordi mamman ikke jobber?

Går det an å kontakte NAV for en løsning slik at han slipper å bygge seg opp stor gjeld ved bruk av kredittkort for å klare seg?

Desverre går dette utover meg økonomisk. Jeg synes det er trist å se at han jobber og sliter hver dag når han har minus på kontoen så fort regningene er betalt.

MVH

Frustrert

[Gjest Gjest]

Det blir betalt bidrag utfra fars inntekt og mors inntekt og fradrag for samvær.Ettersom din samboer ikke har samvær med de to 13 åringene må han betale mere.Sånn er det!Om han har samvær med barna betaler han tilsvarende mindre! Årsaken til at moren til 13 åringene ikke jobber kan være mange, ikke nødvendigvis latskap!

Ja,desverre må han betale dyrt for en avgjørelse han ikke har tatt selv. Ungene har vært hos han frem til for 2,5år siden. Plutselig kom beskjeden fra moren at de ikke ville ha kontakt mer. Som mann hadde han ikke mye å stille opp med der. Han måtte godta avgjørelsen og punge ut enda mer. Det er ikke alt som er like rettferdig når det gjelder lovendringer som blir foretatt.

[Gjest Gjest]

Hvorfor jobber ikke mamman til tvillingene? Hun har vel en form for inntekt? Ungene kan jo ikke leve på under 5000 kr. pr mnd? Hvem mener du skal betale for ungene hans? Er far med på å spleise på sykler, ski osv....

Selv har jeg en på 14 og jeg vet hva det koster med 1 tenåring! Hvis jeg hadde hatt 2..

13 år er en vanskelig alder i forhold til samvær. Nå begynner venner å bety mer enn familie. Samvær med en far som bor en flyresie unna er vel ikke det som frister mest.

Hvis ungene skulle reist til dere annenvher helg så koster det jo litt for 2 flybiletter også vil jeg tro?

Visste du ikke om tvillingene før dere ble samboere?

Inntekt har hun nok.

Nei,jeg visste ikke om ungene før vi ble samboere.

[Gjest regine ii]

Dagens bidragsregler tar utgangspunkt i begges inntekt, omsorgsforelders inntekt økes ved at en ekstra barnetrygd + evt. støtte til barnetilsyn (ikke aktuelt for vanlige 13-åringer) legges til. Så blir bidraget regnet ut fra hva man mener det koster å forsørge et barn, etter en nøktern standard, Dette er også inndelt i aldersklasser, man mener det er noe dyrere å forsørge en tenåring enn en treåring. Den summen man da kommer fram til (et sted mellom 3000 og 5000 pr barn) deles mellom foreldrene forholdsmessig etter inntekt. MEN _ før det betales en krone i bidrag trekkes samværet fra, og det er en ganske heftig døgnpris å ha barna på samvær!

Reiseutgifter holdes helt utenfor bidraget, dvs. de kommer i tillegg. Men - igjen - de DELES mellom foreldrene, forholdsmessig etter inntekt.

AT fedre faktisk skal være med å forsørge sine barn økonomisk er vel en selvfølge? Det har fint lite med evt. samvær eller ikke å gjøre, barna er tross alt foreldrenes ansvar.

Jeg ser at det er veldig "in" å mene at fordi mor selv kan bestemme at hun ikke ønsker å ta abort, ja da skal far få slippe å ta noe som helst ansvar for barnet. DA retter man imidlertid baker for smed - det er faktisk ikke barnets skyld at ting har blitt som de har blitt.

Når det gjelder at trådstarter ikke lenger har samvær, så høres han særs tafatt ut. Han fikk en melding fra mor, og dett var tydeligvis dett??? Hva slags holdning til sine barn, som han tydeligvis hadde hatt kontakt med, er det? Han kunne gjort mye, men igjen er det åpenbart lettere å skylde på "mor" og systemet enn å ta tak i situasjonen og gjøre noe....

[Villa2000]

Nå kjenner ikke jeg hele historien her, men dersom barna har bestemt at dem ikke vil ha samvær med far så kan ikke han gjøre noe med det! Man kan ikke påtvinge barn samvær!

Eller så har jeg ingen meninger som er "IN". Jeg har funnet dem ut helt av meg selv

Jeg synes det er rimelig enkelt egentlig. Mor har et one night stand med far og hun blir gravid.

Ettersom det står mor fritt frem å velge om hun vil ha barnet eller ei så mener jeg det burde være fritt frem for far å bestemme om han vil betale for barnet eller ei.

Jeg skal vedde min siste skjorte på at dersom dette ble en lov så ville det vært langt færre alenemødre og et langt større fokus på beskyttelse!

Kanskje det også ville vært noen mødre så ville tenkt seg om dersom man visste at hvis man hindret eller saoterte samvær mellom far og sønn så ville også bidraget bli mindre?

For min del så gikkmoren og krevde mer bidrag av meg etter at hun nektet meg å ha sønnen min. Kan ikke helt se at det skal være så veldig rettferdig?

I denne saken så vil ikke barna ha kontakt med far og jeg regner med at det samme gjelder moren dems. Hvorfor skal dem da ha noen krav på pengene til far? Jag skjønner rett og slett ikke det?......og folk klager over TV lisensen?

[Gjest Gjest_Sissi_*]

Heisann! Det finnes regler om at dersom mor ikke arbeider og har inntekt i over 3 år, så skal det skjønnsfastsettes en inntekt for henne. Denne kommer da med i beregningen av hva hver av foreldrene skal dekke av underholdskostnadene, altså hva far da må betale i bidrag. Så dersom bidraget ikke har vært justert hos NAV de siste årene så ville jeg bedt samboeren din om å få beregnet nytt bidrag ut fra en skjønnsfastsatt inntekt hos denne moren. (dersom hun har vært uten inntekt i mer enn 3 år da)

Ellers så er det slik at din samboer kan be sosialkontoret om hjelp til f.eks. reiseutgifter til samvær for det andre barnet. All stønad og hjelp vil være bedre enn kredittkortgjeld. Jeg vil være veldig forsiktig med å dele økonomi med en som "betaler" gjeld med kredittkort. Skummelt! Dersom dere har felles hus eller noen annen form for felles økonomi så vil jeg anbefale deg å få satt opp en samboeravtale for å sikre at du ikke blir belastet med noe av denne gjelden...

[Gjest Gjest]

Heisann! Det finnes regler om at dersom mor ikke arbeider og har inntekt i over 3 år, så skal det skjønnsfastsettes en inntekt for henne. Denne kommer da med i beregningen av hva hver av foreldrene skal dekke av underholdskostnadene, altså hva far da må betale i bidrag. Så dersom bidraget ikke har vært justert hos NAV de siste årene så ville jeg bedt samboeren din om å få beregnet nytt bidrag ut fra en skjønnsfastsatt inntekt hos denne moren. (dersom hun har vært uten inntekt i mer enn 3 år da)

Ellers så er det slik at din samboer kan be sosialkontoret om hjelp til f.eks. reiseutgifter til samvær for det andre barnet. All stønad og hjelp vil være bedre enn kredittkortgjeld. Jeg vil være veldig forsiktig med å dele økonomi med en som "betaler" gjeld med kredittkort. Skummelt! Dersom dere har felles hus eller noen annen form for felles økonomi så vil jeg anbefale deg å få satt opp en samboeravtale for å sikre at du ikke blir belastet med noe av denne gjelden...

Den gjelda han pådrar seg blander han ikke meg inn i. Takker ellers for tipset

[Alice Ayres]

Nå kjenner ikke jeg hele historien her, men dersom barna har bestemt at dem ikke vil ha samvær med far så kan ikke han gjøre noe med det! Man kan ikke påtvinge barn samvær!

Eller så har jeg ingen meninger som er "IN". Jeg har funnet dem ut helt av meg selv

Jeg synes det er rimelig enkelt egentlig. Mor har et one night stand med far og hun blir gravid.

Ettersom det står mor fritt frem å velge om hun vil ha barnet eller ei så mener jeg det burde være fritt frem for far å bestemme om han vil betale for barnet eller ei.

Jeg skal vedde min siste skjorte på at dersom dette ble en lov så ville det vært langt færre alenemødre og et langt større fokus på beskyttelse!

Kanskje det også ville vært noen mødre så ville tenkt seg om dersom man visste at hvis man hindret eller saoterte samvær mellom far og sønn så ville også bidraget bli mindre?

For min del så gikkmoren og krevde mer bidrag av meg etter at hun nektet meg å ha sønnen min. Kan ikke helt se at det skal være så veldig rettferdig?

I denne saken så vil ikke barna ha kontakt med far og jeg regner med at det samme gjelder moren dems. Hvorfor skal dem da ha noen krav på pengene til far? Jag skjønner rett og slett ikke det?......og folk klager over TV lisensen?

Ok, la oss leke litt med tankene dine:

Tanke en:

La oss si at dersom mor bestemmer seg for å beholde et barn som far ikke vil ha, og at far da slipper å betale, men følgelig mister alle rettigheter for all fremtid. Barnet mister også muligheten til å ha kontakt med far - selv om barnet senere ønsker dette. Far kan altså ikke ombestemme seg senere. Man kan da ikke få både i pose og sekk?

Ved one-night-stands virker det logisk at følgende regler gjelder:

Hvis mannen ikke bruker kondom, faller bidragsfritak bort.

Hvis kvinnen lyver om p-pillebruk eller unlater å insistere på kondom, mister hun retten til bidrag.

Hvis det derimot blir umulig å bevise hvem som lyver og hvem som snakker sant - noe jeg vil tro er de aller aller fleste tilfellene (kanskje samtlige - hva vet jeg), blir barnet tvangsadoptert bort til et par hvor begge vil ha barnet.

La oss leke med tanke nummer to: Mor får redusert bidrag fordi hun saboterer samvær med far. I dette tilfellet må det være riktig at også far blir straffet økonomisk hvis han reduserer samværet. Ikke bare litt som det er i dag, men at han må betale trippelt bidrag. Det må jo tross alt merkes. Tenker det er flere fedre som tenker seg om da.

Jo mer jeg tenker over disse løsningene, desto bedre synes jeg de er. Så rart at de ikke er satt i kraft allerede? Drit i barna og drit i privatlivets fred og drit i tanken om å ta ansvar. Det viktigste er jo at man slipper å "lide" økonomisk over sine biologiske barn. Skulle bare mangle.

Endret 22. august 2008 av Alice Ayres

[Gjest Gjest]

Dagens bidragsregler tar utgangspunkt i begges inntekt, omsorgsforelders inntekt økes ved at en ekstra barnetrygd + evt. støtte til barnetilsyn (ikke aktuelt for vanlige 13-åringer) legges til. Så blir bidraget regnet ut fra hva man mener det koster å forsørge et barn, etter en nøktern standard, Dette er også inndelt i aldersklasser, man mener det er noe dyrere å forsørge en tenåring enn en treåring. Den summen man da kommer fram til (et sted mellom 3000 og 5000 pr barn) deles mellom foreldrene forholdsmessig etter inntekt. MEN _ før det betales en krone i bidrag trekkes samværet fra, og det er en ganske heftig døgnpris å ha barna på samvær!

Reiseutgifter holdes helt utenfor bidraget, dvs. de kommer i tillegg. Men - igjen - de DELES mellom foreldrene, forholdsmessig etter inntekt.

AT fedre faktisk skal være med å forsørge sine barn økonomisk er vel en selvfølge? Det har fint lite med evt. samvær eller ikke å gjøre, barna er tross alt foreldrenes ansvar.

Jeg ser at det er veldig "in" å mene at fordi mor selv kan bestemme at hun ikke ønsker å ta abort, ja da skal far få slippe å ta noe som helst ansvar for barnet. DA retter man imidlertid baker for smed - det er faktisk ikke barnets skyld at ting har blitt som de har blitt.

Når det gjelder at trådstarter ikke lenger har samvær, så høres han særs tafatt ut. Han fikk en melding fra mor, og dett var tydeligvis dett??? Hva slags holdning til sine barn, som han tydeligvis hadde hatt kontakt med, er det? Han kunne gjort mye, men igjen er det åpenbart lettere å skylde på "mor" og systemet enn å ta tak i situasjonen og gjøre noe....

Her handler det ikke om å være særs tafatt.

Å få pappafølelsen for 2 barn man PLUTSELIG får beskjed om at man har,er ikke lett for hverken "Per eller Pål". Det blir mye å sette seg inn i, og med slike avstander begrenser samværet seg maksimalt. Da blir kontakten der etter.

Jeg er tydligvis en av svært få kvinner som ser ting fra pappans side. Jeg mener ikke at pappan ikke skal betale for seg. Men at pappan skal betale mye mer fordi moren ikke jobber, er uhørt! Det er det som er poenget i innlegget mitt. Dette er ikke rettferdig, og det kommer det heller aldri til å bli, uansett hvilken grunn det er for at moren ikke er i arbeid.

Dessuten har jeg vært borti flere tilfeller hvor moren går inn for å tyne mest mulig penger ut av faren og trygdesystemet her i landet. Det er fristende å være hjemmeværende når pengene kommer på konto likevel. Når ungene kommer til den alderen at det er slutt på barnetrygd og bidrag fra faren, ja, hva skal moren klare seg på da? Det er litt av en overgang! Ganske mange tusen mindre i inntekt per måned. Da er det vel kanskje påtide å komme seg ut i jobb Men,men. Det er mye i denne saken som ikke har kommet frem i lyset. Jeg synes det er skummelt å se hva slags tak enkelte kvinner har på menn. I dette tilfellet tenker ikke moren mye på barnas beste når hun får dem til å kutte kontakten med faren sin. Hva slags mor er det? Jeg tviler sterkt på at unger på den alderen (10 år den gangen)kommer på det av seg selv,at "nå vil jeg ikke ha kontakt med pappa mer". Et sted må det ha kommet fra.

Når det gjelder abort, er jeg abortmotstander. Ikke noe som har med abort å gjøre er IN i mine øyne/ører.

La oss snu dette på hodet. Faren har foreldreansvaret og moren betaler bidrag. Siden faren ikke jobber må moren betale mer. Og siden ungene ikke vil være hos moren,må moren betale enda mer. Moren har ingenting hun skulle sagt. Kanskje faren har manipulert barna til å ikke ville ha kontakt med moren; hvem vet!?! Er dette rettferdig sett fra dette ståstedet?

Klart det ikke er det; iallefall ikke for meg.

Denne bidrags loven bør endres etter min mening,for rettferdig er den ikke!

[Gjest Gjest]

Er svært enig med trådstarter om at dette systemet i mange tilfeller blir utnyttet. Jeg er gift med en tobarnsfar. Han har samvær med ungene to dager i uken, samtidig som han betaler noen tusenlapper til moren. det som forundrer meg er at når det er noe som skjer, hvor sønnene f.eks må ha på seg finere klær, får han bare beskjed om at sånne ting får han fikse selv. Mao de skal ha egne klær hjemme hos mor og egne hos far. Da lurer jeg litt på hva bidraget til far går til, hvis det er sånn at han i tillegg til å betale bidrag skal stå for alt de trenger også når de er sammen med han. Jeg mener, skal ikke bidraget til mor være med å dekke alle slags utgifter til barna?? Dermed har han vel igrunn bidratt til nye klær osv..

Ellers må jeg si jeg skjønner frustrasjonen til ts svært godt. Jeg kjenner flere som har fått den beskjeden at de har gjort en jente gravid og nå er hun gravid i 6 mnd. Har også en venninne som har utnyttet denne situasjonen. Så jeg VET det er noen damer der ute som ønsker å bli gravid. Sånn er det kanskje ikke i dette tilfellet, men må si det er skumle greier når man drar på byen, blir med ei dame hjem, mister hodet og har sex uten kondom. Er nok mange mannfolk som har tabbet seg ut her. Jeg for min del kunne aldri tvunget på en mann et barn han ikke ønsket. Jeg mener også at alle barn har rett til å være ønsket både av mor og far, mao en egoistisk handling fra mor å beholde barnet. Skjønner jeg blir halshugd for å si dette. Men faktisk så mener jeg at alle barn har i utgangspunktet rett på både en mor og en far.

Jeg føler med alle dere menn som sliter med å betale barnebidrag. Og det er sør'n ikke lett når mor uansett vil få medhold i stort sett det meste så lenge hun er skikket som mor. Det kan umulig være lett å stå i en sånn situasjon hvor du ikke har noe du skulle sagt.

Seff er også mor ofte den uskyldige, men det blir noe annet igjen.

[Tidemand]

Moralen i alt sammen er rett og slett og ikke gi fra seg nummeret etter en ONS!

[Gjest Gjest]

Moralen i alt sammen er rett og slett og ikke gi fra seg nummeret etter en ONS!

Ja, dette er den åpenbare løsningen. Og jeg tror ikke engang jeg ville hatt dårlig samvittighet.

[Gjest *nurket*]

Da lurer jeg litt på hva bidraget til far går til, hvis det er sånn at han i tillegg til å betale bidrag skal stå for alt de trenger også når de er sammen med han. Jeg mener, skal ikke bidraget til mor være med å dekke alle slags utgifter til barna?? Dermed har han vel igrunn bidratt til nye klær osv..

Bidraget er for å dekke levekostnadene når barna er hos mor (i dette tilfelle). Når barna er hos dere skal dere dekke kostnadene til det også. Hvis moren ikke vil sende med klær, så må faren stå for det selv.

[Gjest Gjest]

Bidraget er for å dekke levekostnadene når barna er hos mor (i dette tilfelle). Når barna er hos dere skal dere dekke kostnadene til det også. Hvis moren ikke vil sende med klær, så må faren stå for det selv.

Jeg kan med hånda på hjertet si at ganske mye av bidrag og barnetrygd går til alt annet enn det det skal. Jeg har mange venninner som "må vente til barnetrygden og bidraget kommer" før de har rå til å kjøpe både det og det andre til seg selv. I ganske mange tilfeller går ungene rundt i arvede klær og sko,får brukte sykler og ski osv. Disse tvillingene til samboeren min koster ca 10000 kr per måned å brødfø og innkjøp av det de trenger ellers. Det sies jo at det skal deles,og med litt over 5000 kr fra far,og moren som også skal bidra med samme beløp, ja,da stiller jeg meg selv et spørsmål: Koster det virkelig så mye å ha to barn per måned???? Helt ærlig folkens! DET NEKTER JEG Å TRO!

Nok engang! Samboeren min slaktes! Kom ikke å si at det ikke går utover meg som samboer.

[kaprifolen]

Jeg er kanskje veldig, veldig naiv her, men må bare stille noen spørsmål allikevel?

Hvis mor tar avgjørelsen om å få barn alene (forstod det som at han ikke visste om barna før lenge etter at de var født?), om han heller ikke omgås de, er det bare jeg som synes det er skrudd at han skal betale? HUN tok en avgjørelse om å bli alenemor!

Som noen andre her spurte; man betaler bidrag, men må fortsatt stå for alt når barnet er hos seg? Man betaler bidrag for å hjelpe til på kostadene ved å ha et barn? Men det finnes jo faktisk flere som har barna annenhver uke, og fortsatt betaler bidrag? Hvor er rettferden der?

Hvorfor skal mannen "straffes" for at mor ikke jobber? De må da finnes en lovhjemmel som kan forsvare fedre fra ondskapsfulle mødre som bestemmer seg for å sette seg på ræva og gni seg i hendene over fars økonomiske belastning? Og jada, jeg vet at alle ikke gjør dette, men de finnes garantert...

[Gjest Gjest]

Jeg er kanskje veldig, veldig naiv her, men må bare stille noen spørsmål allikevel?

Hvis mor tar avgjørelsen om å få barn alene (forstod det som at han ikke visste om barna før lenge etter at de var født?), om han heller ikke omgås de, er det bare jeg som synes det er skrudd at han skal betale? HUN tok en avgjørelse om å bli alenemor!

Som noen andre her spurte; man betaler bidrag, men må fortsatt stå for alt når barnet er hos seg? Man betaler bidrag for å hjelpe til på kostadene ved å ha et barn? Men det finnes jo faktisk flere som har barna annenhver uke, og fortsatt betaler bidrag? Hvor er rettferden der?

Hvorfor skal mannen "straffes" for at mor ikke jobber? De må da finnes en lovhjemmel som kan forsvare fedre fra ondskapsfulle mødre som bestemmer seg for å sette seg på ræva og gni seg i hendene over fars økonomiske belastning? Og jada, jeg vet at alle ikke gjør dette, men de finnes garantert...

Vi er utrolig enige,selv om jeg er kvinne