Barnefordeling

[Honey Bee]

Forrige uke var jeg og eksen min i retten for å få avgjort hvem som skal være bostedsforelder og samvær.Naturligvis ønsker begge det samme.

I forkant av dette vet jeg at advokater i slike saker har strenge etiske regler å holde seg etter.Minimalt med drittkasting feks,foreldrene skal jo tross alt samarbeide når dommen har falt.

Advokaten til eksen gjorde ikke noe annet enn å kaste dritt,fillesaker som ikke har betydning for saken.Han ble irettesatt av dommer opptil flere ganger.Far lirte av seg noen gloser også.Da sluttprosedyren kom brukte faktisk advokaten hans ord som monster,jeg satt og gråt da han var ferdig.Tøft å høre slike ting om seg selv,det er jo ikke meg han beskriver.

Hva har skjedd med varsomhet i barnefordelingssaker??At partene ikke klarer å styre seg under forklaring er en ting men advokaten??

Dommen faller i løpet av denne uken,har en god følelse

[thapara]

Høres ikke noe hyggelig ut

Men jeg vil tro at dommeren ikke akkurat ser på drittkasting som noe positivt når han skal bestemme seg!

[Villa2000]

Jeg har en sterk følelsen av at din eks og min eks ville passet godt sammen

Føler med deg og sitter selv og gruer meg til rettsaken min selv om den er nødvendig. Er ikke noe moro å høre at noen sier du er et monster.

Håper ting ordner seg.

[Gjest Gjest_Angelheart_*]

Jeg var for noen år siden hos en advokat for å forhøre meg om prossessen dersom jeg ønsket å ta min eks til retten i forbindelse med barnefordelig.

Advokaten var da veldig klar på at i saker der foreldrene stiller likt i utgangspunktet (ingen tidligere dommer, grei økonomi, godkjent husvære ol) vil det være den som klarer å hoste frem mest "dritt" om den andre som går av med seieren.......

Jeg valgte da IKKE å gå til retten da vi uansett ønsket å ha et slags samarbeid i ettertid.

[Honey Bee]

Takk for det Villa2000

Trenden i dag er nok det at den som holder fokuset på barna og ikke slenger dritt er den som viser mest potensiale til å kunne gi en best samlet foreldrekontakt for barna.Heldigvis

[Honey Bee]

Jeg var for noen år siden hos en advokat for å forhøre meg om prossessen dersom jeg ønsket å ta min eks til retten i forbindelse med barnefordelig.

Advokaten var da veldig klar på at i saker der foreldrene stiller likt i utgangspunktet (ingen tidligere dommer, grei økonomi, godkjent husvære ol) vil det være den som klarer å hoste frem mest "dritt" om den andre som går av med seieren.......

Jeg valgte da IKKE å gå til retten da vi uansett ønsket å ha et slags samarbeid i ettertid.

Hehe,du var kanskje hos min eks sin advokat...han taper nesten alle barnefordelingssakene sine.

[Gjest Gjest]

Hehe,du var kanskje hos min eks sin advokat...han taper nesten alle barnefordelingssakene sine.

Min erfaring er at de sleipeste advokatene vinner flest saker.

Jeg syntes det var helt forferdelig å møte min eksmann i retten. Hans advokat var veldig nedlatende mot meg på en måte som var innpakket i falsk høflight. Jeg gikk i forsvarsposisjon og han oppnådde det han ønsket - å få meg redd og usikker og å få fokuset vekk fra min eksmann og over på meg.

Mitt råd er at selv om du koker eller skjelver inni deg, og føler deg tråkket ned i gjørma og trampet på mens du ligger nede, så ikke mist fokus og ikke vis hvor forferdelig du har det.

Ha hele tiden barnas beste i fokus. Vær saklig og ikke la følelsene styre. Hvis du blir helt satt ut så si minst mulig og la advokaten din tale din sak.

Det aller beste er å forsøke å løse det på en vennlig måte, men det er ikke alltid det er mulig uten at det får negative konsekvenser for barnas liv. Man må ikke strekke seg så langt at man ødelegger for barna sine bare for å holde fred med eksen. Barnas ønsker og behov er alltid viktigst.

[gompen]

Jeg synes det er for ille at voksne mennesker skal slenge dritt om far/mor til sine felles barn.

Jeg tror og håper virkelig at i saken din er det bare far som taper på dette. Fokuset skal vel ligge på barnas beste og samarbeid mellom foreldrene, og det tror jeg de fleste dommere legger vekt på.

Lykke til

[Gjest Gjest]

Jeg synes det er for ille at voksne mennesker skal slenge dritt om far/mor til sine felles barn.

Jeg vil fraråde at barna er tilstede i retten. Eldste barnet vårt var det. Hun var 13 år da. Det var en forferdelig opplevelse for henne. I pausen knakk hun helt sammen. Begynte å gråte og sa at ingen forsto noe. Hun hadde nok innsett at hun ikke klarte å tale sin egen sak. Hun hadde ingen advokat. Hun stakk av og jeg visste ikke hvor hun ble av. Jeg kunne ikke forlate retten for å lete etter henne. Det gjorde det enda vanskeligere for meg. Fikk heldigvis kontakt med henne på sms senere.

Hun og hennes yngre søster hadde pratet med dommeren et par dager tidligere. Ca 15 min og bare en av gangen inne på kontoret til en autoritær og fremmed person. Jeg ventet på et venterom langt vekk fra dommerens kontor. De sa til meg at de hadde sagt det de trodde dommeren ville de skulle si. Søsteren som da var 11 år ønsket ikke å bli med i retten. Jeg tror det var faren som overtalte dem til å bli med. Han visste nok at de aldri ville våget å si noe negativt om han med han tilstede i retten. Hun ble blant annet spurt om hun hadde vært redd for faren og om hun savnet faren og ville være mer sammen med han. En lojal 13-åring svarer ikke at hun har vært redd eller at hun ikke vil være så mye sammen med han når han sitter der og smiler til henne. Sannsynligvis advokatens forslag at barna skulle bli med. Men barn tilstede i rettsalen anbefales ikke!!!

[Far til 2]

Jeg var for noen år siden hos en advokat for å forhøre meg om prossessen dersom jeg ønsket å ta min eks til retten i forbindelse med barnefordelig.

Advokaten var da veldig klar på at i saker der foreldrene stiller likt i utgangspunktet (ingen tidligere dommer, grei økonomi, godkjent husvære ol) vil det være den som klarer å hoste frem mest "dritt" om den andre som går av med seieren.......

Jeg valgte også å unngå rettsak ettersom det var veldig viktig for meg å opprettholde kontakten med barna i en periode som jeg visste ville bli vanskelig for dem. En rettsak ville uansett gi et begrenset samarbeid i ettertid. Alle "fagfolk" (utenom advokaten) sa dessuten at jeg som far garantert ville tape pga mitt kjønn.

Å unngå skittkasting er viktig også ETTER at avgjørelsen om omsorgsløsningen. Barna kom ofte til meg å sa at "Mamma sier så mye stygt om deg" eller "Mamma sier så mye rart om deg som ikke stemmer". Jeg valgte å svare at "hun mente nok egentlig noe annet".

Den gang var barna små, men fikk med seg veldig mye av det som ble sagt. Ved siden av en del andre negative ting var dette med på å skape barnas holdning ovenfor moren og ovenfor meg. De vokste opp og gjorde seg raskt opp sin egen mening mht morens påstander, løgner og baktalelser. At de kan søke ro et sted som ikke medfører masse skittkasting om den andre forelderen er viktig ettersom mye negativ omtale gjør barna "stresset".

Da barna senere sa at "Pappa, du er aldri sint du", forstod jeg at jeg var på riktig vei. For jeg kunne nok bli sint, men på en måte som ikke skremte barna eller som var et sinne som barna ikke var skyld i. Hvis jeg var sint på ex'en var det viltig å holde barna utenfor. Jeg tror det finnes foreldre som feiler mht det siste punktet.

[Tule]

Min erfaring er at de sleipeste advokatene vinner flest saker.

Jeg syntes det var helt forferdelig å møte min eksmann i retten. Hans advokat var veldig nedlatende mot meg på en måte som var innpakket i falsk høflight. Jeg gikk i forsvarsposisjon og han oppnådde det han ønsket - å få meg redd og usikker og å få fokuset vekk fra min eksmann og over på meg.

Mitt råd er at selv om du koker eller skjelver inni deg, og føler deg tråkket ned i gjørma og trampet på mens du ligger nede, så ikke mist fokus og ikke vis hvor forferdelig du har det.

Ha hele tiden barnas beste i fokus. Vær saklig og ikke la følelsene styre. Hvis du blir helt satt ut så si minst mulig og la advokaten din tale din sak.

Det aller beste er å forsøke å løse det på en vennlig måte, men det er ikke alltid det er mulig uten at det får negative konsekvenser for barnas liv. Man må ikke strekke seg så langt at man ødelegger for barna sine bare for å holde fred med eksen. Barnas ønsker og behov er alltid viktigst.

hei

jeg kan vere enig med deg, men vordan vite va som er riktig alti, va er best av en slitsom bolosning med to hjem og husfred og en mindre slitsom losning med et hjem og krig melom foreldrene, barna merker slik uanset, jeg tror det beste er om man kan kome frem til en omforent losning med hensyn til barna ogsa

hilsen

[Tule]

Forrige uke var jeg og eksen min i retten for å få avgjort hvem som skal være bostedsforelder og samvær.Naturligvis ønsker begge det samme.

I forkant av dette vet jeg at advokater i slike saker har strenge etiske regler å holde seg etter.Minimalt med drittkasting feks,foreldrene skal jo tross alt samarbeide når dommen har falt.

Advokaten til eksen gjorde ikke noe annet enn å kaste dritt,fillesaker som ikke har betydning for saken.Han ble irettesatt av dommer opptil flere ganger.Far lirte av seg noen gloser også.Da sluttprosedyren kom brukte faktisk advokaten hans ord som monster,jeg satt og gråt da han var ferdig.Tøft å høre slike ting om seg selv,det er jo ikke meg han beskriver.

Hva har skjedd med varsomhet i barnefordelingssaker??At partene ikke klarer å styre seg under forklaring er en ting men advokaten??

Dommen faller i løpet av denne uken,har en god følelse

hei

for og forklare dete det er vel slik at far har alt og vine pa og fine noe negativt om deg du har alt og vine pa og ver saklig, du mener at far ike er egnet men har lat han ha barna hale tiden, da vil det vere dumt med dritkasting, det vil gjore det vanskelig og fa troverdighet

jeg er enig i at man bor holde seg for god til dete, greit og kome med ting man mener ike er grei men det bor vere saklig

det er vel og slik at du startet "bråket" det er heler ike fordel, har du vert saklig tror jeg du skule lige greit an lyke til

hilsen

[Vera Vinge]

Jeg vil fraråde at barna er tilstede i retten. Eldste barnet vårt var det. Hun var 13 år da. Det var en forferdelig opplevelse for henne. I pausen knakk hun helt sammen. Begynte å gråte og sa at ingen forsto noe. Hun hadde nok innsett at hun ikke klarte å tale sin egen sak. Hun hadde ingen advokat. Hun stakk av og jeg visste ikke hvor hun ble av. Jeg kunne ikke forlate retten for å lete etter henne. Det gjorde det enda vanskeligere for meg. Fikk heldigvis kontakt med henne på sms senere.

Hun og hennes yngre søster hadde pratet med dommeren et par dager tidligere. Ca 15 min og bare en av gangen inne på kontoret til en autoritær og fremmed person. Jeg ventet på et venterom langt vekk fra dommerens kontor. De sa til meg at de hadde sagt det de trodde dommeren ville de skulle si. Søsteren som da var 11 år ønsket ikke å bli med i retten. Jeg tror det var faren som overtalte dem til å bli med. Han visste nok at de aldri ville våget å si noe negativt om han med han tilstede i retten. Hun ble blant annet spurt om hun hadde vært redd for faren og om hun savnet faren og ville være mer sammen med han. En lojal 13-åring svarer ikke at hun har vært redd eller at hun ikke vil være så mye sammen med han når han sitter der og smiler til henne. Sannsynligvis advokatens forslag at barna skulle bli med. Men barn tilstede i rettsalen anbefales ikke!!!

Huff, det høres fælt ut for henne. Tanken har faktisk ikke slått meg at barn kan være med under rettssaken, og jeg syns egentlig det er litt rart at hun ble spurt så direkte med begge foreldrene til stede. Det sier seg vel egentlig selv at de færreste barn ville turt å si at de ikke vil være så mye hos den ene forelderen mens foreldrene hører på. Men jeg er altså helt enig med deg; barn bør nok ikke være med og se på sånt.

[Tule]

Huff, det høres fælt ut for henne. Tanken har faktisk ikke slått meg at barn kan være med under rettssaken, og jeg syns egentlig det er litt rart at hun ble spurt så direkte med begge foreldrene til stede. Det sier seg vel egentlig selv at de færreste barn ville turt å si at de ikke vil være så mye hos den ene forelderen mens foreldrene hører på. Men jeg er altså helt enig med deg; barn bør nok ikke være med og se på sånt.

hei

barn har ret til og vere med om di vil sel, men de bor nok ike altid vere der ja

na sa hun vel at jenta ble spurt ut hos domeren alene da, barn blir ike spurt ut foran reten det er altid alene di skal ike pavirkes jeg har vert der sa jeg vet

hilsen

[Vera Vinge]

hei

barn har ret til og vere med om di vil sel, men de bor nok ike altid vere der ja

na sa hun vel at jenta ble spurt ut hos domeren alene da, barn blir ike spurt ut foran reten det er altid alene di skal ike pavirkes jeg har vert der sa jeg vet

hilsen

Hun beskrev det som om barnet også ble spurt i retten. Som at faren satt og smilte, og advokaten trodde at hun ikke ville si noe negativt mens faren var der.

[Tule]

Hun beskrev det som om barnet også ble spurt i retten. Som at faren satt og smilte, og advokaten trodde at hun ikke ville si noe negativt mens faren var der.

hei

jeg sa det, men hun sa forst i inleget at hun ble spurt ut av domeren alene forst det er det som er det vanlige jeg og reagerte pa det hun sa til sist

hilsen

[Honey Bee]

det er vel og slik at du startet "bråket" det er heler ike fordel, har du vert saklig tror jeg du skule lige greit an lyke til

hilsen

Det er far som har saksøkt meg,så "bråket" får stå for hans regning.

[Alice Ayres]

Er bare innom med en

[Gjest Gjest]

Hun beskrev det som om barnet også ble spurt i retten. Som at faren satt og smilte, og advokaten trodde at hun ikke ville si noe negativt mens faren var der.

Ja, det stemmer det. Men vi møttes bare i tingretten og det ble forlik der. Jenta ble spurt da hun satt på plassen sin. Hun satt ikke i vitneboksen. Det var mer uformelt enn om saken hadde gått videre til dom. Men jeg tror både advokaten til faren og dommeren stilte henne spørsmål. Jeg er litt usikker på om dommeren gjorde det, men advokaten til faren gjorde det ihvertfall. Det er lenge siden nå, så jeg husker ikke alle detaljene.

Dette skjedde før de nye reglene trådde i kraft i 2004. Advokaten min så hvilken retning saken tok og anbefalte meg å inngå forlik og heller ta opp saken etter de nye reglene ble gjeldene. Fordi da ville sakkyndige også prate med barna. Jeg gikk ikke til ny sak (Da vi var i retten var det faren som saksøkte meg.). I praksis ordnet det seg likevel. Det viste seg at faren heller ikke ønsket å praktisere det samværet han fikk i retten (10 dager i mnd). Det eneste problemet er vel barnebidraget som ble/blir alt for lavt fordi det regnes utfra rettsforliket og ikke utfra reelt samvær. Men det viktigste er at barna trives med den ordningen som er nå.

Tule! Det stemmer at barna først pratet med dommeren alene. Et par dager før vi møttes i retten. Senere sa hun og søsteren at de hadde sagt det de trodde dommeren ville høre. I retten strakk hun seg enda lenger og det ble plusset på et par dager til pr. mnd.

Jeg håper dagens praksis er bedre enn slik det var den gang. Det er ikke lett for et lojalt (og kanskje redd) barn å si sin ærlige mening i en slik situasjon. Barnet kan være redd for å såre eller redd for at det skal få ubehagelige konsekvenser å ikke være lojal. Derfor kan de sette hensynet til en av foreldrene fremfor hensynet til seg selv.

Honey Bee! Håper det ordner seg for dere. Lykke til!

[Honey Bee]

Er bare innom med en

Takk