Assisterende butikksjef. Er dette rett?

[Lessa]

Takk for gode råd.

Endret 19. august 2008 av Lessa

[Azalea]

Advarsel: Langt innlegg. Kanskje rotete!

Samboeren min sin innstilling er veldig beundringsverdig synes jeg, i stillinga si som assisterende butikksjef. Han er munter, positiv, rettferdig, hardtarbeidende og opptatt av jobben sin. Sjefen er veldig opptatt av seg selv og sin harde stilling som sjef, og synes det er veldig viktig og påpeke det i de fleste problemstillinger. "Du aner ikke hvor hardt det er å ha min jobb, du".

Samtidig som hun får til dette med økonomi og butikkdriften generelt flott!

Jeg har lest hva kjeden egentlig søker etter i sjefer, evt egenskaper som: Positiv, resultatorientert, flink med mennesker og være opptatt av at det er trivsel på jobben.

Hver gang jeg har handlet i butikken har sjefen vært svett, daff og sunket bak kassastolen og jeg har ikke fått øyenkontakt engang. Og samboeren min får sms`er rimelig ofte i løped av dagen hvor hun alltid virker litt kvass, klarer ikke å sette helt fingern på hvordan kvass. Dette kan dere heller selv få en tanke åver når dere leser diverse situasjoner lenger ned.

Noe som burde nevnes, er at samboeren min har hatt fulltidskrevende jobber tidligere, og har vært veldig dumsnill og redd for å ta seg ferie. I alle årene vi har vært sammen, har jeg faktisk ikke fått en eneste ferie sammen med han med god samvittighet. (4år) Alt går i bekymringer som "Nå blir det bare problemer på jobben", "Nå har jeg tatt ferie og lurer på om det er greit egentlig""Er det kanskje dum tid å ta ferie, midt i ferien? Vi kan vente til august når alle andre har fått sin ferie. Jeg har drømt om telttur og solnedganger med vinen og i armkroken. Om tid borte fra alt mas og styr, og bare kos. Men dette skjer aldri. Og alle feriene har bare vært sånne kjappe- aaah nå er vi her, så stikker vi så fort som mulig hjem får man kan ikke ta lang ferie!

Høres kanskje helt rart ut, nesten overdrivende. Jeg vet ikke. Men i den andre jobben hans sa sjefen at de trengte en som ofte kunne jobbe og stille opp. Dette tok samboeren min veldig seriøst, og var redd for å ikke leve opp til forventningene! Kan godt skjønne dette, og føler at jeg har vært ganske tålmodig rundt det her. Men i jula følte jeg at jeg fikk helt hetta av å være her vi er! Jeg følte en stor trang til å ta en ferie, komme bort og nyte noe nytt og oppleve noe spennende og artig! I flere uker tenkte jeg på dette og kunne ikke vente til sommeren, jeg har aldri før følt trangen så sterkt. Tror det kan komme av at jeg har hatt mye styr og mas de siste to årene, hatt søvnproblemer og aldri fått nok søvn og blitt litt lei av ting. Følte meg av og til kvalm av veggene! Ville bare ha litt avslappning.

Etterhvert fortalte jeg dette til samboeren min, at jeg drømmer meg bort og kan ikke vente til sommern! At hvis vi planlegger noe kjempe tidlig, kan ikke noe gå galt. Og jobben kan jo ikke slite når man planlegger såpass tidlig!

Han sa at det håper han at vi kan få til, og gledet seg også.

Så starta han i en ny jobb som assisterende butikksjef. Vi var klar over at dette kom til å bli krevende. Da han kom hjem fra intervjuet sa han til meg at han tror han hadde sagt noe dumt, og fortalte meg at han hadde sagt at han ikke skulle ha/trengte noen ferie. Dette hadde vært bra, visstnok.

Jeg fikk igjen den kvalmende, innesperra følelsen. Som om noe inni meg fylte meg opp og gjorde meg tung! Klarte ikke å la være å gråte, og jeg gråter nesten aldri. Og det verste var at jeg var nesten utrøstelig. Jeg ble dum og deppa, kjempe lita og teit. Lå alene i sengen og så på veggene og holdt på å bli gal! Jeg vurderte tanken på å bare dra alene et sted, eller med en veninne. Men jeg ville jo oppleve ferie med han. Det var liksom noe med at vi skulle gjøre dette sammen, oppleve noe.. .Egentlig er dette bare sykt.

Etter en stund kom sjefen og spurte han om han kunne tenkt seg ferie, og det kunne han. Han fikk 1 uke ferie i begynnelsen av august. Men 1uke før han skulle ha ferie, klarte han å skade foten sin og trengte sykemelding. Dette tok han faktisk veldig lett på, og tenkte ikke på jobben så mye i løped av den uka han var sykemeldt. Men jeg ante ikke at han bare hadde fått 1uke ferie. Jeg trodde det var 2uker som vi hadde planlagt, og hadde ordnet alt. 4dager før ferien fortalte han meg at han skulle jobbe neste uke igjen- mandagen!

Alt sammen ble bare rot. Jeg følte at jeg ble sint og mest av alt ville jeg ikke være samboer med en som alltid prioriterer jobben til hver minste prikke. Mye annet kan prioriteres, om man prioriterer det med fornuft- og hvorfor kan han ikke gjøre det?

Alt ble jo styr, og 2timer før jeg reiste, (ja- for jeg hadde avtalt alt sammen og orket ikke mer drama) ringte han sjefen sin for å fortelle at han ville ha 3dager til ferie. Dette ble ordnet, og andre jobbet for han. Men hele tiden fikk han smser fra sjefen som bare maste, og hun er ganske selvmedliden hele tiden og snakker om hvor stresset alt sammen er for henne.

Jeg skjønner at det er helt absurd og komme å få lenger ferie på så kort varsel og at det kan bli ganske mye styr på jobben. Det virker jo ikke som at man har respekt for de andre ansatte heller!

Men den ene smsen han fikk, var en hun sendte feil. Der sto det at "Nå har navn kommet og krevd lenger ferie, noe han ikke har krav på. Idiot!". Samboeren min sendte den tilbake til henne, og da svarte hun "Sorry. Skulle være til mamma". Også kom det like etterpå "Vil du være sjef? hm? Synes du ikke at jeg passer til å være sjef eller?". Det virker som at hun prøvde å snu alt og synes synd på seg selv. "Jobben min er faktisk veldig hard".

Dette kan stemme: Da han begynte å jobbe der tok hun ferie i en uke og levnet alt på han og en annen. Samboeren min hadde ingen opplæring. Men dette trengte hun pga stress! Da hun kom tilbake, hadde hun ikke annet enn klager og komme med. Ingen respekt for ansvaret til to personer som ikke har erfaring? Jeg hadde nektet å ha ansvar for butikken etter 1uke. Det er jo ikke noe hvem som helst tørr! Og det kom ikke annet enn klaging. Og dette var i tillegg fordi hun hadde hatt stress!!! Hun burde vært glad for at de ansatte orket å gjøre dette her. Noen av de gjorde så godt de kunne. Samboeren min var på jobb fra 09-23 en dag!

Da vi kom hjem fra "ferien", skulle han på møte med henne og sjefen over henne igjen. Den andre sjefen skal være veldig proff og ordentlig, noe jeg er glad for. På møtet lurte han på hva som hadde skjedd. Og samboeren min fortalte alt sammen. Så hadde hun som er daglig sjef på butikken starta å si at hun gråt et sted, slet sånn og syntes at dette var kjempe vanskelig. Hun ville aldri gjort det samme. Det håper jeg ikke kommer til å skje igjen, heller. Jeg ville jo ha en ferie med god samvittighet... dette ble jo en av de verste! Den øverste sjefen sa tilslutt at "Er veldig glad for at dette ordnet seg go at dere fikk snakket ut".

Samme kvelden hadde jeg og samboeren min lagt oss tidlig. kl 22.

Litt over 22 hadde hun(sjefen) forsøkt å ringt han. Han voknet av en mld på tlf "Jaha? Så tilgjengerlig er DU! jeg må jo få tak i deg. Du må være tilgjengerlig" Men han har jo alltid tatt tlf?

Jeg blir så sliten av alt det her... dette er jo ikke min jobb- men det havner hos meg ofte fordi samboeren min er så usikker. Han vet ikke hva han skal svare til slike mld. Han føler seg lett ubrukerlig! Og jeg vil bare hjelpe, for det går ut over oss. Føler at jeg bruker infoen min feil nå, med å skrive ting ned her. Men det er så surt... Hvorfor kan de ikke bare skjerpe seg? Hva er det med å være så sulten på drama hele tiden? Hvorfor velger de å ha slike holdninger.

Alt i alt er vel ingen perfekte.. Jeg tror både samboeren min og sjefen har sine egne vers og synge ut! Men dette er min!

Det virker rett og slett ikke som om den damen der er klar for å være sjef.. :/ Jobben er sikkert mye vanskeligere enn det hun trodde, som gjør henne frustrert.. Og desverre går ut over ansatte. Gå videre med dette? Om hun ikke klarer jobben alene, så burde vel hun spørre om litt hjelp? Er hun ny i jobben hun også? Be de om å ansette enda en som kan hjelpe henne? Vet ikke jeg.. Men det høres ut som om hun ikke klarer dette så godt som hun kanskje trodde hun ville gjøre.

Hva om kjæresten din søker ny jobb?

Det er hverfall ikke rart du føler for å komme deg vekk fra hverdagen med jobb og stress.. Man blir rett og slett trist og lei av å kun sitte hjemme. Håper ting ordner seg hos dere!

God natt:)

Endret 18. august 2008 av Amk

[Lessa]

]

Endret 19. august 2008 av Lessa

[Rosalie]

Han samboeren din får kjøpe seg baller og stå opp for seg selv. Han lar seg jo overkjøre totalt. Og etter det du forteller virker han ikke som noe sjefsmateriale der han står med lua i hånda og hundeøyne og sleiker ræv for ingenting.

For øvrig har han krav på full ferie (4 uker + 1 dag, evt. 5 uker dersom butikken har tariffavtale). Aribedsmiljøloven, ferieloven og trygdeloven er jo minimum av hva han burde ha inngående kjenskap til dersom han higer etter en høyere stilling. Samt kjøpsloven og forbrukerkjøpsloven. Man blir ikke en god leder bare ved å være blid og positiv. Det er kun en meget liten bit av det.

Og ja - hurpa han har som butikksjef burde aldri ha vært i den posisjonen, men hun blir ihvertfall ikke fjernet så lenge ingen av hennes ansatte går høyere opp med det. Som tekstmeldingene hun sender, f.eks.