Jeg forstår ikke...

[Gjest Gjest_Kari_*]

Adilla: Helt enig med deg!

[Gjest Opa]

Nå er da kristendommen en ganske "fri" religion, heldigvis

Jeg er kristen som i at jeg er født og oppvokst i det kristne landet Norge, og jeg er døpt og konfirmert i kirken. Gifter jeg meg, skjer det også i kirken.

Mitt barn er døpt, og vil han melde seg ut er han fri til å gjøre det når den tid kommer. Jeg husker nemlig hvor lite moro det var for de i klassen som ikke var døpt som ville konfirmeres i kirken da jeg var 14-15...

Vi diskuterte dette med presten da vi var i dåpssamtale, og surprise! Han var enig med oss. Det er svært få i Norge som er like religiøse som det er vanlig at f.eks muslimene er. Så om andre sier om meg at "jammen; HUN er da ikke kristen!" Hva i all verden vet de om det? Fordi jeg ikke går rundt med kors og leser Fadervår på bussen betyr jo ikke det at jeg ikke er kristen

[Markjordbær]

Til Opa:

nei, det betyr ikke at du ikke er kristen... MEN! Det var vel heller ikke poenget til trådstarter. Noen av de menneskene som ikke går med kors er virkelig ikke kristne men gifter seg i kirka likevel. Greit nok om en av partene er kristen og "trumfer gjennom". Men noen ganger er begge partene ikke-kristne, og da lurer jeg på hva i all verden som driver dem til å måtte ønske å gifte seg i en kirke!! Men for all del, om det er det de vil, det gjør jo ikke meg noe...

For meg blir det i hvert fall feil.

Endret 23. august 2008 av Markjordbær

[Adila]

Greit nok om en av partene er kristen og "trumfer gjennom". Men noen ganger er begge partene ikke-kristne, og da lurer jeg på hva i all verden som driver dem til å måtte ønske å gifte seg i en kirke!! Men for all del, om det er det de vil, det gjør jo ikke meg noe...

For meg blir det i hvert fall feil.

Som jeg tok opp tidligere i tråden; mange har familie som ønsker dette. Det er kanskje bevisst eller ubevisst, men de presser brudeparet til å gifte seg i kirken.

Et par ting jeg har hørt fra min familie:

- HÆ? Skal du gifte deg på et kontor da??!

- Sviger-Besteforeldrene kommer til å bli lei seg hvis dere ikke gifter dere i kirka. (De er veldig religiøse, og hvem har lyst til å såre sine besteforeldre)

- Det er tradisjon!

- Dere kan ikke regne med at alle vil møte opp i bryllup som foregår utenfor kirka.

Og min familie er ikke spesiellt kriste en gang! Så jeg kan bare tenke med gru på folk som har kristen familie som vil gjøre noe annet.

[Gjest Gjest]

Det er jo ganske mange som gir utrykk for at borgelig vielse rett og slett ikke teller like mye; det er ikke ekte før man står i kjærka, for sånn er tradisjonen.

Det har sluttet å handle om tro, som med så mange andre tradisjoner, det handler om ritualet. Hva man har sett, hørt, lest, og fått trøkt nedover huet så lenge man kan huske.

Kvinner ser for seg selv i kjolen sin, tassende ned kirkegulvet, fordi det er "sånn det skal være", ikke fordi de ønsker å gjøre sitt forhold sant foran gud.

[HelloKjersti]

I vårt tilfelle hadde familie faktisk litt å si. Svigermor gjorde det klart at hun ville vært veldig lei seg om vi valgte HEF-vielse, og moren min har i alle år sagt at hun ville se meg gifte meg i kirken fordi hun aldri fikk gjort det selv (katolikk, som giftet seg med en protestant. Var visst ikke lov den gangen å gjøre det i kirken).

Hva svigermor gnåla om la jeg absolutt ikke hovedvekt på, men mammas ønske veide ganske tungt. Så for min del giftet jeg meg i kirken for mannen min sin del og for moren min sin del.

Men for meg vil det bli feil å døpe barna våre. Dåp og konfirmasjon er en bekreftelse av tro, og regnes som et sakrament av kirken. Det stilles altså krav om tro for dåp og konfirmasjon (du kan jo selvsagt juge, men hva er vitsen?). Presten jeg hadde en lang samtale med før bryllupet frarådet rett og slett ikke-troende foreldre å døpe barna sine nettopp fordi de ikke kan innfri løftet om å oppdra barnet i den kristne tro.

For å gjenta meg selv, bryllup et ikke regnet som et sakrament. Det stilles ingen krav om tro for å gifte seg i kirken.

Og hvorfor man "absolutt må gifte seg i kirken" om man ikke er kristen? Jeg har mine grunner, andre har sine grunner. For mange er det nok også slik de er vant med at bryllup "skal være".

Men til syvende og sist... hvorfor skal man absolutt legge nesa si oppi andres avgjørelser?

[HelloKjersti]

Det er jo ganske mange som gir utrykk for at borgelig vielse rett og slett ikke teller like mye; det er ikke ekte før man står i kjærka, for sånn er tradisjonen.

Det har sluttet å handle om tro, som med så mange andre tradisjoner, det handler om ritualet. Hva man har sett, hørt, lest, og fått trøkt nedover huet så lenge man kan huske.

Kvinner ser for seg selv i kjolen sin, tassende ned kirkegulvet, fordi det er "sånn det skal være", ikke fordi de ønsker å gjøre sitt forhold sant foran gud.

Er forøvrig veldig enig i denne.