Holmlia

[Gjest Her er det flott]

Kunne aldri bodd på Holmlia! En kollega av min samboer bor der med familie, og i klassen til sønnen er det 3 norske barn... Heia Norge

Det var rart! I klassen til sønnen min er det 27 norske barn- men noen av de har forresten brun hud:)

[momo]

Tusen takk for svar!

Jeg har sittet og lest en del på nett om Holmlia nå og jeg blir bare mer posetiv.

Så og på oversikten over alle skolene, og det virker ut som alle steder i Oslo hvor boligprisene er greie, så er det 50% eller mer innvandrere. Så egentlig skremmer ikke det meg. Og av alle de innvandrerne regner jeg med at det er flere av de som er norske, altså at de har vært her en stund, så de kan språket godt. Og noen av de er jo og svensker og dansker.

[Gjest sjekk ut selv]

Tusen takk for svar!

Jeg har sittet og lest en del på nett om Holmlia nå og jeg blir bare mer posetiv.

Så og på oversikten over alle skolene, og det virker ut som alle steder i Oslo hvor boligprisene er greie, så er det 50% eller mer innvandrere. Så egentlig skremmer ikke det meg. Og av alle de innvandrerne regner jeg med at det er flere av de som er norske, altså at de har vært her en stund, så de kan språket godt. Og noen av de er jo og svensker og dansker.

Stemmer. Som barn i disse omgivelsene vokser man opp som "fargeblind". Man får en bred innsikt i andre kulturer, men barna selv dømmer ikke hverandre etter hudfargen. Det må de i så fall "lære" av voksne.

"Jorda rundt dagene" ved skolen (at alle deles opp i grupper for å representere forskjellige land) var en fryd. De forskjellige landene ble presentert med autentiske nasjonaldrakter,matretter og førstehåndshistorier fra kulturen. Veldig spennende for oss som var "helnorske".

I klassen min hadde vi elever med foreldre fra Norge, Sverige, Danmark, England, Marokko, Filipinene, Thailand, India, Pakistan, USA, Tyrkia og Tyskland.

Alle snakket godt norsk, og var godt integrert i norsk kultur. Det eneste vi merket var at noen ble tatt ut til morsmålsundervisning noen få timer i uka.

Og vi kunne selvsagt ha diskusjoner omkring verdisyn, på samme måte som ungdom fra f.eks. vestkanten og østkanten i Oslo kan ha med hverandre.

[Sagittarius]

jeg jobber på holmlia/hauketo oså jeg har sett mye av hvordan miljøet er der.,

jeg ville ikke flyttett dit med barn...

[Gjest Gjest]

Hvilke drap sikter du til her? Det eneste jeg husker er den stakkars lille gutten Benjamin som ble drept i 2001 (?) av tilreisende snikmordere fra...Brumunddal? Oppsal? Jeg husker ikke hvor de kom fra, men poenget mitt er altså at det dreide seg om drap begått av noen utenfra, fra en plass med "bedre rykte" enn Holmlia høyst sannsynlig.

Den ene kom fra stedet jeg kommer fra i Oslo.. Men vil da ikke si at jeg ikke ville bosatt meg der eller anbefalt andre å bosette seg der av den grunn. Det finnes idioter alle steder, både på Holmlia, Hammerfest og Lyngør.

[Gjest Gjest]

Jeg ønsket at ungene mine skulle gå på en internasjonal skole. Men skolen vi sognet til, hadde 80 % innvandrerbarn, og lærere jeg snakket med (som riktignok hadde vært lærere der og var det ikke lenger) sa at absolutt alle ekstra ressurser skolen hadde, både i form av penger og menneskelige sådanne, gikk med til å lære barna skikkelig norsk. Elever som var språklig sterke (om de så hadde norske eller innvandrerforeldre) fikk lite ekstra oppfølging. De ble mye overlatt til seg selv, fordi de "greier seg godt nok uansett..." Dette kom altså fra lærere på en skole med høy andel barn av innvandrerfamilier. Dette var en skole som i sin tid ble trukket fram som glansbildet på en skole med høy andel fremmedspråklige barn, masse prosjekter på gang. Læreren jeg snakket med, sa imidlertid at han overhodet ikke kjente seg igjen i det bildet media skapte, og at de tvert imot hadde svært mange sosiale problemstillinger og at veldig mye dreide seg om miljøskaping, på bekostning av fag. Dessuten er foreldreoppfølging et stort problem, ikke alle har like stor tradisjon på å følge opp barnas skolegang. Læreren jeg snakket med, sa at bare 5-6 foreldre av 25 møtte på foreldremøte.

Dette var ikke Holmlia, men et annet område med høy andel barn av innvandrerfamilier.

[Gjest Gjest]

Media skaper nok et bilde som ikke alltid stemmer så godt med virkeligheten. De skriver om gladhistoriene men unnlater å skrive om de norske ungdommene som bankes opp av ungdomsgjenger med utenlandsk opprinnelse. Jeg vet ikke om det er et problem på Holmlia, men sjekk hvordan ungsomsmiljøet er. Ta dere en tur dit på kvelden i helgene og spørr noen norske ungdommer hvordan det er å bo på Holmlia. Da får dere sannsynligvis et ærlig svar.

[Gjest sjekk ut selv]

Det er rart at det alltid er de som ikke har bodd på Holmlia som kritiserer det mest, og fraråder folk å flytte dit.

Og joda, Holmlia har fått et ufortjent dårlig rykte gjennom media.

[Gjest Wolfmoon]

Dessuten er foreldreoppfølging et stort problem, ikke alle har like stor tradisjon på å følge opp barnas skolegang. Læreren jeg snakket med, sa at bare 5-6 foreldre av 25 møtte på foreldremøte.

Dette var ikke Holmlia, men et annet område med høy andel barn av innvandrerfamilier.

Bare en liten kommentar til dette. Jeg har som tolk vært på utrolig mange foreldremøter over hele Oslo, og felles for de fleste er at det er utrolig dårlig oppmøte blant foreldrene. Felles for de foreldremøtene der det var godt oppmøte, var at de hadde en engasjert forelder som kontaktperson som dro med seg de andre. Dette gjaldt både i klasser med mange og få innvandrere.

Bortsett fra det så tror jeg det meste avhenger av hvilken innstilling man har, gjør man det beste ut av situasjonen kan man trives med alt

[Gjest Gjest]

Vi bor på Holmlia og trives veldig godt.

[Gjest Gjest]

Det er rart at det alltid er de som ikke har bodd på Holmlia som kritiserer det mest, og fraråder folk å flytte dit.

På den annen side er det ikke det minste rart at de som skryter av Holmlia, og råder folk til å flytte dit, er de som tror på ideen om det multikulturelle fellesskapet. For det er dette multikulti-greiene som trekker Holmlia ned. Ikke de materielle faktorene, som faktisk er ganske bra.

Når er det media er kritisk til Holmlia? Når de rapporterer om masseslagsmål mellom innvandrergjenger på det lokale kjøpesenteret? Eller når de rapporter om en ung norsk mann som ble hjerneskadet etter å ha blitt overfalt av en innvandrergjeng mens han ventet på bussen på Holmlia stasjon/senter? Mitt inntrykk er at media gjør sitt beste for å forsvare Holmlia og ideen om det multikulturelle fellesskapet. Men enkelte nyhetssaker er rett og slett for store til at de kan ignorere dem uten at det blir for påfallende.

[lille katt]

Jeg kjenner et godt voksent parm, en singel ung mann og et ungt par som har slått seg ned på Holmlia, og som trives godt der. Har aldri hørt noe negativt om Holmlia annet enn fra folk som aldri har vært der . Vi har slått oss ned i Groruddalen, og synes det er flott der også. Alle disse skumle innvandrerne som alle snakker om, merker jeg ikke så mye til .

Hadde gjerne bodd på Holmlia. Vi tittet på hus der også. Der kan man også få hus med fjordutsikt .

[Gjest Her er det flott]

På den annen side er det ikke det minste rart at de som skryter av Holmlia, og råder folk til å flytte dit, er de som tror på ideen om det multikulturelle fellesskapet. For det er dette multikulti-greiene som trekker Holmlia ned. Ikke de materielle faktorene, som faktisk er ganske bra.

Når er det media er kritisk til Holmlia? Når de rapporterer om masseslagsmål mellom innvandrergjenger på det lokale kjøpesenteret? Eller når de rapporter om en ung norsk mann som ble hjerneskadet etter å ha blitt overfalt av en innvandrergjeng mens han ventet på bussen på Holmlia stasjon/senter? Mitt inntrykk er at media gjør sitt beste for å forsvare Holmlia og ideen om det multikulturelle fellesskapet. Men enkelte nyhetssaker er rett og slett for store til at de kan ignorere dem uten at det blir for påfallende.

Vel, mitt poeng er at voldsepisoder som har blitt rapportert i media det siste året, har vært på Nesodden, Asker og nå senest på Grefsen. Alle disse er steder med svært godt rykte og tildels ekstremt høye boligpriser. Jeg ville blitt rimelig oppgitt dersom jeg måtte betjent et huslån 3 ganger så stort som det jeg gjør nå her på Holmlia, og barna mine likevel blir vitne til drap rett ved lekeplassen/ barnehagen. Poenget her er altså at tragiske hendelser kan skje hvorsomhelst- det bor mennesker med sosiale problemer og forskjellig etnisk bakgrunn på alle steder i Norge- muligens er de fleste bedre integrert her på Holmlia og har dermed større nettverk slik at voldshandlinger faktisk skjer i mindre grad her enn andre steder.

Når det gjelder ressursbruk til skoler; ja skolene i søndre nordstrand bydel får tilført mer enn andre skoler, bla til styrket språkopplæring- er ikke det bra da? I andre bydeler kan andelen ikke norskspråklige også være svært høy, uten at det tillegges ekstra midler. Feks alle sentrumsskolene?

Noen nevner også foreldreoppfølging og engasjement- jeg har som sagt bodd i en bygd lenger fra Oslo tidligere, og der var det minimal oppfølging av ungene, lite oppmøte på turnoppvisninger feks, på foreldremøter var det ingen som sa noe osv.

Endret 16. august 2008 av Helen

[ringblomst]

Har bodd i Oslo syd (Nordstrand, Holmlia og Lambertseter) hele mitt liv. Da moren min kjøpte rekkehus på Asperud i 1989, så var det flere nordmenn enn innvandrere i borettslaget. Da hun solgte i 2003, så var det like mange innvandrere som nordmenn. Jeg er for en god blanding, har gått på sentrumsskole hvor vi hadde en god blanding av 2. generasjons innvandrere og nordmenn. Likevel ville jeg ikke flyttet tilbake til Holmlia, selv om jeg synes jeg hadde en god oppvekst der. Andre som er vokst opp i Søndre Nordstrand bydel, sier det samme som meg. Kan være at vi idylliserer hvordan det var og at dagens oppvekst ikke er noe verre enn det var for oss?

[Helen]

Tråden er ryddet iht. Kvinneguidens regler.

Helen - mod.

[Gjest Lady K]

Jeg ville aldri flyttet til Holmlia og i alle fall ikke latt mine barn vokse opp der. En gutt jeg kjenner går på Rosenholm, og de er to norske gutter i klassen. Familien trives, men ønsker likevel å flytte pga endel bråk osv.

Positive ting er at biligprisene er lave, det er god nærhet til natur og det er mye ppenger til forebyggende tilttak blant barn og unge. I tillegg for man gratis bhg for 4 og 5 åringer. Selvom jeg mener at alle bydeler bør ha like mye midler pr hode, sier jo disse ekstra tilførte midlene fra stat og kommune noe om hvordan området betraktes.

En annen ting er at i mange andre områder vil det være stigmatiserende å komme fra Holmlia (men det er det jo også å komme fran andre steder av byen...)

[Anglofil]

I mine første leveår bodde jeg på Holmlia. Pga plassmangel flyttet vi til Mortensrud, som ikke er så veldig langt unna, i samme bydel. Her er jeg oppvokst og bodde i den bydelen de første 16 årene av mitt liv.

I dag bor jeg riktignok i Akerhus (av personlige grunner), men jeg vil bare si det: jeg hadde en fantastisk oppvekst i denne bydelen. Da jeg startet på skolen var den flerkulturelle andelen på skolen rundt 20 %, i dag rundt 95 %. Da jeg gikk ut av barneskolen var den vel på rundt 40 %, på ungdomsskolen var andelen rundt 55-60 %.

Har jeg tatt skade? Nei, det har jeg absolutt ikke! Jeg hadde aldri hatt problemer med å la barna mine vokse opp der i dag. I dag ser jeg mine tidligere klassevenninner med foreldre fra Pakistan eller India (eller hvor de nå måtte være fra) studere og innha flotte jobber. De er faktisk som helt vanlige mennesker, som deg eller meg, bare at de kan ha en annen kulturell bakgrunn.

Som etnisk norsk, om jeg absolutt må kalle meg selv det, har jeg lært enormt mye. Det har gitt meg innsikt i en verden jeg aldri ville vært foruten. Jeg er kjempeglad og stolt for at jeg kommer derfra. Fordi jeg har vært så priviligert at jeg har fått lære meg spennende mennesker å kjenne, som ikke nødvendigvis har norsk som morsmål.

Egentlig provoserer det meg ganske mye når jeg leser hvordan folk tydelig vil stigmatisere "norske" barns oppvekst i et "slikt miljø". Jeg mener man gjør det til hva man vil selv. Jeg er oppvokst i flotte områder, med mye naturarealer, flotte lekeplasser, rolig boligmiljø, skog og gårder rundt omkring. Kommer barna bort i bråk? Ja, men hvorfor gjør dé det? Er det fordi de andre barna har en annen hudfarge? Eller kanskje snakker de et annet språk. Jeg tror neppe det. Men går man inn med den innstillingen, så mener jeg også at da nører man oppunder for bråk. Barna lærer av sine foreldre - og det skaper, mener jeg, en fiendtlig instilling. Da kommer man ihvertfall ingen vei, slik jeg ser det.

Personlig mener jeg det ikke er hudfargen til et menneske som avgjør om man trives i et lokalmiljø. Det handler om sammensetningen av det - og det handler om å faktisk være litt åpen for det som er litt annerledes. Jeg ville aldri vært mine venner foruten, ei heller det de bærer med seg i form av kulturelle eller språklige forutsetninger.

Samtidig finnes det mange utfordringer ved å bo i et lokalmiljø hvor majoriteten kanskje ikke har norsk som morsmål. Og jeg kan faktisk skjønne at man kanskje føler et lite savn å ha noen andre å relatere seg til i forhold til kanskje høytider eller lignende, hvis du nesten er den eneste som feirer jul. Men da kan man spørre seg: er det ensidig negativt? Jeg mener det har to sider. På en side kan det være vanskelig hvis f. eks ressursene i skolen ikke strekker til og man ikke får hjelp fordi de som ikke er støe i norsk må få hjelp til oversettelse av f. eks et tekststykke. Klart det kan virke frusterende - og til og med urettferdig. På en annen side mener jeg at det er positivt, fordi man lærer seg å bli mer åpen for andre kulturer og andres forskjeller. Man er rett og slett nødt til å tenke annerledes. Nå mener ikke jeg at man ikke nødvendigvis skal integreres inn i det norske samfunn, men hva består så det av? Består det norske samfunn av mennesker som kun spiser lutefisk? Eller er det et samfunn hvor man er åpen for nye idéer og hvor man en gang i blant spiser indisk take away? Jeg mener det er litt av begge deler.

I slike debatter om integerering mener jeg man må ha to persepektiver i hodet på en gang. Hvor en selv står, tar utgangspunkt i meg selv som da er etnisk norsk - og de som har en annen bakgrunn en meg selv, gjerne kulturelt. Skal den ene ekskludere den andre? Jeg mener man gjør feil hvis man sier at "dere kan beholde det som er flott i deres kultur (ensbetydende at det er noe "vi", dvs. etnisk norske, liker) og alt annet kan dere glemme?". Jeg mener at vi og de er det samme. "De" er en del av samfunnet og en del av det som definerer det norske samfunnet. Så får man komme med løsninger sammen, men det nytter ikke å sitte på sin høye hest og se ned på dem - og diktere deres gjøren og laden. Like lite som de kan det mot oss. Dialog er her et viktig punkt.

Nå hoppet jeg litt bort fra det å faktisk opp der, men jeg har aldri vært borti vold, ei heller gjenger eller den typen ting. Her handler det litt om å oppsøke de som driver med slik også. Faktisk hadde vi problemer på vår gamle skole med "nordmenn" som ikke klarte å la de med en litt annen hudfarge være i fred. Men jeg har aldri opplevd et varmere og mer støttende samfunn som den gang Benjamin Hermansen ble drept. Det gikk utover alle - og da merket jeg veldig godt hvorfor jeg var glad for å vokse opp der. Fordi ingen eksluderte noen, vi var alle med og viste vår motstand, "nordmenn" som vietnamesere og somaliere eller pakistanere. Da spiller det ingen rolle hvordan man ser ut, så lenge miljøet man er en del av fungerer som viktige støttespillere.

Mvh Yvonne

Endret 17. august 2008 av Yvonne

[Gjest her er det flott!]

I mine første leveår bodde jeg på Holmlia. Pga plassmangel flyttet vi til Mortensrud, som ikke er så veldig langt unna, i samme bydel. Her er jeg oppvokst og bodde i den bydelen de første 16 årene av mitt liv.

I dag bor jeg riktignok i Akerhus (av personlige grunner), men jeg vil bare si det: jeg hadde en fantastisk oppvekst i denne bydelen. Da jeg startet på skolen var den flerkulturelle andelen på skolen rundt 20 %, i dag rundt 95 %. Da jeg gikk ut av barneskolen var den vel på rundt 40 %, på ungdomsskolen var andelen rundt 55-60 %.

Har jeg tatt skade? Nei, det har jeg absolutt ikke! Jeg hadde aldri hatt problemer med å la barna mine vokse opp der i dag. I dag ser jeg mine tidligere klassevenninner med foreldre fra Pakistan eller India (eller hvor de nå måtte være fra) studere og innha flotte jobber. De er faktisk som helt vanlige mennesker, som deg eller meg, bare at de kan ha en annen kulturell bakgrunn.

Som etnisk norsk, om jeg absolutt må kalle meg selv det, har jeg lært enormt mye. Det har gitt meg innsikt i en verden jeg aldri ville vært foruten. Jeg er kjempeglad og stolt for at jeg kommer derfra. Fordi jeg har vært så priviligert at jeg har fått lære meg spennende mennesker å kjenne, som ikke nødvendigvis har norsk som morsmål.

Egentlig provoserer det meg ganske mye når jeg leser hvordan folk tydelig vil stigmatisere "norske" barns oppvekst i et "slikt miljø". Jeg mener man gjør det til hva man vil selv. Jeg er oppvokst i flotte områder, med mye naturarealer, flotte lekeplasser, rolig boligmiljø, skog og gårder rundt omkring. Kommer barna bort i bråk? Ja, men hvorfor gjør dé det? Kanskje burde man passe på sine egne unger og så får man ta av seg de andre ungene senere. Eventuelt så får man jobbe med det i fellesskap.

Personlig mener jeg det ikke er hudfargen til et menneske som avgjør om man trives i et lokalmiljø. Det handler om sammensetningen av det - og det handler om å faktisk være litt åpen for det som er litt annerledes. Jeg ville aldri vært mine venner foruten, ei heller det de bærer med seg i form av kulturelle eller språklige forutsetninger.

Samtidig finnes det mange utfordringer ved å bo i et lokalmiljø hvor majoriteten kanskje ikke har norsk som morsmål. Og jeg kan faktisk skjønne at man kanskje føler et lite savn å ha noen andre å relatere seg til i forhold til kanskje høytider eller lignende, hvis du nesten er den eneste som feirer jul. Men da kan man spørre seg: er det ensidig negativt? Jeg mener det har to sider. På en side kan det være vanskelig hvis f. eks ressursene i skolen ikke strekker til og man ikke får hjelp fordi de som ikke er støe i norsk må få hjelp til oversettelse av f. eks et tekststykke. Klart det kan virke frusterende - og til og med urettferdig. På en annen side mener jeg at det er positivt, fordi man lærer seg å bli mer åpen for andre kulturer og andres forskjeller. Man er rett og slett nødt til å tenke annerledes. Nå mener jeg ikke at man ikke nødvendigvis ikke skal integreres inn i det norske samfunn, men hva består så det av? Består det norske samfunn av mennesker som kun spiser lutefisk? Eller er det et samfunn hvor man er åpen for nye idéer og at man en gang i blant spiser indisk take away? Jeg mener det er litt av begge deler.

I slike debatter om integerering mener jeg man må ha to persepektiver i hodet på en gang. Hvor en selv står, tar utgangspunkt i meg selv som da er etnisk norsk - og de som har en annen bakgrunn en meg selv, gjerne kulturelt. Skal den ene ekskludere den andre? Jeg mener man gjør feil hvis man sier at "dere kan beholde det som er flott i deres kultur (ensbetydende at det er noe "vi", dvs. etnisk norske, liker) og alt annet kan dere glemme?". Jeg mener at vi og de er det samme. "De" er en del av samfunnet og en del av det som definerer det norske samfunnet.

Mvh Yvonne

Dette var veldig godt skrevet, og jeg er så enig, så enig. Jeg tror ikke det er verken skadelig eller farlig for barn å vokse opp og se at andre barn har det forskjellig hjemme, at andre barn har annen religion og andre skikker rundt høytidene. I julen og påsken er vi forresten stort sett hjemme sammen med vår familie, så det å være den eneste som feirer jul i klassen blir jo litt usannsynlig..

Jeg må si jeg er sjokkert over noen av de argumentene og meningene som har kommet frem her- er det virkelig så mange rasister i dette landet? Hvorfor i all verden skulle det være ensidig negativt eller posititivt å vokse opp enten på Holmlia eller i Bærum? Personlig har jeg mer tro på verdier som formidles til barn og unge på denne siden av byen enn på "vestkanten", men så er jeg nok også fulle av fordommer mot mennesker som ikke leser bøker, og kun tenker pengeverdi i alle sine handlinger!

[Anglofil]

Må bare si at jeg måtte endre innlegget mitt, da jeg plutselig kom på mange andre ting jeg også ville si.

Men jeg er så enig, så enig med deg gjest. Og du kan tro det var et sjokk for meg å starte på østkantens vestkantskole, som jeg liker å kalle den, og støte på alle de meningene som florerer der. At en av mine beste venner plutselig lenger ikke var noe verdt, bare fordi h*n har en annen hudfarge en dem selv eller meg for den saks skyld. Og eneste kommentaren de kunne lire av seg var "h*n snakker ihvertfall norsk da". Som om det er det eneste som definerer et menneske.

Slikt gjør meg nesten litt trist. Og jeg legger ikke skjul på at det var tre år som var rimelig vanskelige, da jeg trives best i settinger hvor man får en blanding av kulturer, hvor "etnisk norske" og flerkulturelle lever sammen harmoni. For jeg opplevde det slik, mine barne- og ungdomsskole år. Hvem brydde seg om jeg ikke brukte perleøredobber liksom? Men det presset som jeg møtte på vgs var helt hinsides, både til klær, karakterer og alt annet. Og vi snakker om at "de innvandrerne" er ille? Vel, det fikk ihvertfall meg til å se verden gjennom andre briller. "Nordmenn" er seg selv best - OG verst. Om det kan sies så banalt.

Mvh Yvonne

Endret 17. august 2008 av Yvonne

[Gjest Gjest]

Unnskyld at jeg spør, men har du VÆRT på Holmlia, eller er dette bare noe du har hørt rykter om, tror og forestiller deg?

Jeg er selv sentrumsjente og kunne ikke tenke meg å flytte ut av sentrum. Må innrømme at jeg er litt fordomsfullt innstilt både til Groruddalen og Holmlia (og Ullern og Røa, for den saks skyld). Men i Holmlias forsvar, så kjenner jeg en del som bor der, også barnefamilier, og de er veldig godt fornøyd, både med barnehager, skoler og miljø Det overrasket meg, men jeg vil jo tro at de vet best de som bor der og lever der hver dag.

For øvrig er ikke en innvandrerprosent på 50-60-70 noe å ta på vei for, ihvertfall hvis det ikke er en eneste nasjonalitet som dominerer.

JA, jeg har vært der. Det var derfor jeg prøvde å være hyggelig å svare. Jeg har vært der ofte. Har venner som bor der. Kanskje jeg uttrykte meg litt feil, men nylig var denne vennen min hos en kamerat som snuste en en hvit stripe og røyka hasj. Og det er mange av hans venner igjen som driver med dette. I tillegg så er han som røka far til to unger på 1 og 4 år.. Sier vel litt.. Jeg bor heller ikke langt unna, Rosenholm, Hauketo og Holmlia, derfor er det ganske uungåelig å få med seg hva som skjer i området der.

jeg sier ikke at HELE området der er infisert med gjengvold og narkotika, men det er mer der enn andre småsteder, som noen andre også har nevnt i innlegg. Det finnes sikkert noen fine koller med eneboliger eller rekkehus, blant annet ved Prinsdal/trygve strømbergsvei, der jeg også kjenner noen. For all del, folk må velge selv om de vil bo hvor det er et stort innvadrersamfunn, men jeg sier bare at det finnes bedre miljø for barn å vokse opp i enn akkurat der.