Pedagogenes skyld?

[Gjest nbp]

Satt forleden dag og diskuterte med en venn som er lærer, vi kom da inn på hvor umulig ungene var nå i forhold til når vi var unge osv.

Det er beviselig mer vold i samfunnet, det er mer uorden i skolen, unger som truer og slår lærere og medelever. Han fortalte om en unge som brukte friminuttene til og lage kvalm for andre, alt fra førsteklassinger til syvende fikk gjenomgå av denne gutten så det blei foreslått at han da måtte gå sammen med en lærer i friminuttene, men det kunne de jo ikke, det ville berøve friheten hans!

Minn venn mente at dette var pedagogenes skyld, de som sier du ikke skal snakke til et barn når de har gjort noe galt, du skal snakke med de. De som mener at barn ikke er ansvarlige for sinne handlinger og derfor ikke kan straffes. De som sier at dette barnet har sosiale problemer og han må derfor tas ekstra godt vare på, han må slippe timer og heller bli med vaktmesteren eller kanskje bli med frøken og handle? Han må beskytes om noen tar igjen med han og vi må så langt vi klarer la andre ha medskylld om de havner i konflikt med han (selv om han beviselig går for og lage bråk).

Jeg jobber selv i barnehage og ser det allerede der, hvordan enkelte pedagoger skall ”hjelpe” de ungene som stiller lit større krav.

De får ofte ta med en venn inn når andre må være ute, de får ofte bli med i butikken osv, for meg ser det ut som belønning.. seinest fredag var det en gutt som vi har lit utfordringer med som kastet en leke i hode på en annen gutt, pedlederen presterer da og gi den andre gutten skylla siden hu hadde bedt han rydde opp den leken for lenge siden! Han som kastet gikk rolig fra stedet og begynte leke med noe annet.

Jeg trur vi skal ”forstå i hjel” barna våre nå, lærere melder om mer vold og at de ikke får lov og innføre disiplin, de får ikke snakke til barna omtrent før det blir bråk. I bhg er det enkelte foreldre du ikke kan si til at deres barn har hvert lit umulig i dag, de tilter fullstendig om de hører det minste ord som kan oppfates som kritikk.

Er dette pga en feilslått pedagogikk eller hva er det? Hvorfor er ikke dette et problem i de landene hvor de lar folkeskikk og fornuft styre isteden for blind pedagogikk?

Lite eksempel til slutt.

En frøken på skolen til mitt barn forlangte at barna skulle reise seg og si godmorgen når hun kom inn til første time, dette var den klassen med minst uro på skolen, så begynte to av foreldrene, som begge var pedagoger, og forlange at hun måtte fjernes som lærer fra den klassen fordi hun undertrykte barna sin naturlige oppførsel med og være streng, hun nedverdiget barna med og tvinge de til og stå ved pulten og si ”god morgen frøken” og hun var et dårlig forbilde for barna siden hun prøvde og stille seg ”over” barna, at hun var bedre og kunne mer!!

[Gjest]

Nå er ikke jeg så veldig mye med barn nå, men jeg jobbet litt i barnehage og jeg må være enig..

Barn skal nå helst være likeverdige om ikke mer verdt enn de voksne. Det virker som om bildet har snudd helt og at vi skal høre på barna og ikke omvendt.

Selv fikk jeg kjeft av en av foreldrene i barnehagen jeg jobbet i. Jeg går nemlig med omtrent bare svarte klær og hun mente dette var skadelig for hennes barn. Så ja, ganske masse rare mennesker ute å går.. Vet ikke helt om hunv ar pedagog selv, men når jeg jobbet der var pedagogen i barnehagen syk og det var flere dager hvor hun motvillig leverte fra seg ungen mot at hun mente de vanlige barnehage ansatte ikke var bra nok.

[CeeCee]

Nå er ikke jeg så veldig mye med barn nå, men jeg jobbet litt i barnehage og jeg må være enig..

Barn skal nå helst være likeverdige om ikke mer verdt enn de voksne. Det virker som om bildet har snudd helt og at vi skal høre på barna og ikke omvendt.

Selv fikk jeg kjeft av en av foreldrene i barnehagen jeg jobbet i. Jeg går nemlig med omtrent bare svarte klær og hun mente dette var skadelig for hennes barn. Så ja, ganske masse rare mennesker ute å går.. Vet ikke helt om hunv ar pedagog selv, men når jeg jobbet der var pedagogen i barnehagen syk og det var flere dager hvor hun motvillig leverte fra seg ungen mot at hun mente de vanlige barnehage ansatte ikke var bra nok.

Virker helt søkt.... Du skulle sagt: Her i barnehagen skal ungene lære å akseptere og respektere alle. Vi viil ikke ha fokus på klær eller utseeende, men lære barna at det er de indre verdier som teller... Tenker hun hadde gått derfra uten å si et ord...

[Gjest imli]

Er litt enig jeg også.

Ser mange bortskjemte "drittunger" for tida.

Det som er synd i både b.hage og skole, er at de "normale", gjennomsnittlige ungene, forsvinner i mengden og får lite oppmerksomhet, mens "drittungene" for all oppmerksomheten.

Når lærerne tar ut problemunger fra timen er det nok mye for å "beskytte" de andre ungene, men ungene vil se på det som at problemungen får belønning for å oppføre seg dårlig. Dermed kan det friste flere unger til dårlig oppførsel, og så har man det gående...

[Gjest nbp]

Virker helt søkt.... Du skulle sagt: Her i barnehagen skal ungene lære å akseptere og respektere alle. Vi viil ikke ha fokus på klær eller utseeende, men lære barna at det er de indre verdier som teller... Tenker hun hadde gått derfra uten å si et ord...

[Gjest Gjest]

Hva med foreldrene, har de ingen ting med oppdragelsen eller den manglende oppdragelsen å gjøre?

[Gjest nbp]

Hva med foreldrene, har de ingen ting med oppdragelsen eller den manglende oppdragelsen å gjøre?

jo, det har de, men saken er den at det er ofte pedagogene som på en måte styrer hvordan vi oppdrar våre barn.

midten av 80tallet sa pedagogene at det beste får barna var fri barneoppdragelse, 90 tallet var det valg og medbestemelse som var det store innen den pedagogiske hverden. slutten av 60tallet var det lydighet og straff som gjaldt og slik blir det til at foreldrene da prøver det "proffene" sier er bra.

minn mor fikk av helsesøster anbefalt en bok hvor det sto at barn ikke hadde vondt av et dask eller to på rommpa, hun trudde da det var riktig og dasket i vei.

fra 80tallet osv har nybakte foreldre lest "foreldre&barn", der står det fint om hvor viktig det er og gjøre slik pedagogene annbefaller. Nå er de fleste i barnehage og foreldrene plukker opp hvordan "fagpersoner" gjør ting.

derfor er det jeg spørr om det er pedagogene som må ta mye av skyllden for hvordan vi har det nå?

nå sier proffene at barnet skal alltid være midtpunktet, det gjør alldri ting for og være slemm og du skal ikke kjefte på et barn, det går faktisk så langt at Jesper Juul sier at du aldri skal si til en unge at den er flink for da lever du deg ikke inn i hva barnet gjør! om et barn står på huska og husker skal du altså alldri si "så flink du er" da skal du heller si" jeg ser at det er vanskelig og fryktelig skummelt, er det spennende?".(Jesper Juul blir av mange nevnt som en av de viktigse pedagoger i dagens pedagogiske hverden).

umulige barn skal skjermes og dulles med, helst gi de en diagnose og beskytt de i mot konekvensen av sinne handlinger.

så de er i bhg hvor de alltid skal være i fokus og bli forstått, beskyttes i mot sinne egne handlinger og ofte skermet i fra virkeligheten, de kommer hjem hvor foreldrene har lært at det skader ikke og lage egen mat til barnet om det ikke ønsker det samme som dere, det er ikke noe galt med og kjøre barnet til trening som ligger 1km unna og barnet må jo få utfolde seg på nett og følge med på tv.

på tv viser de en forvirende hverden (ut i fra barns øyne) hvor tyver og de onde like ofte som politiet og de gode er hellter, de ser på tegnefilmer som består kunn av slossing, hvordan lure andre og at de snille er til for og lures.

jeg trur at noe av det som er feil nå er at før blei alle oppdratt til at du er en del av et samfund, uten deg går ikke samfundet rundt og uten samfundet går ikke livet ditt rundt, nå låter det lit mer slik at samfundet er til for deg og du behøver ike støtte det om det ikke passer deg for mamma og pappa er her og passer på deg, samfunne er til for og utnyttes og du er hverdens navle.

[Mamma1]

Skjønner ikke helt hva lærervennen din mente når han sa at det var pedagogene sin skyld (dersom jeg har forstått det riktig) han er jo en pedagog selv..

[Gjest nbp]

Skjønner ikke helt hva lærervennen din mente når han sa at det var pedagogene sin skyld (dersom jeg har forstått det riktig) han er jo en pedagog selv..

jepp, han er selv pedagog og ser hvordan hann og de andre ofte ikke får lov til og gjøre ting de vet ville hjulpet, netopp fordi det ikke er pedagogisk riktig.

eksempelvis den gutten som mobber i friminuttet, om han måtte gå ved siden av en lærer i en ukes tid så er erfraringen at sjangsen for at han da ville sluttet eller begrenset mobbingen hvert stor, slik det er nå får de ikke lov og gjøre dette fordi det begrenser hans bevegelsesfrihet osv osv.

de ungene han mobber tør ikke annet enn og holde seg i nerheten av en lærer for ikke og bli mobbet, men de har da valgt det selv og ikke blit påtvunget det og da har de ikke fåt begrenset sin frihet i skolegården.

og mobberen har da lært at han kan gjøre hva han vill...

for selv om du selv er pedagog så betyr ikke det at du kan gjøre det dumener er riktig, du må følge normen.

det skal også nevnes at det finnes utrolig mange gode pedagoger der ut, og de har hjulpet utrolig mange barn til et bedre liv. så helsvart er det jo ikke da

[Gjest Gjest]

Bare tull at pedagoger må følge "normen". Hvilken norm? Jeg har da en egen vilje og mitt eget syn på hvordan jeg ønsker å utføre min jobb. Om jeg skulle ta inn over meg alle de forskjellige pedagogiske retningene så hadde jeg blitt tullete. Jeg tar med meg enkelte ting og lar andre ting være. Jesper juul er faktisk ikke gud, selv om han har enkelte gode poeng.

Jeg jobber med å SE hvert enkelt barn og dets forutsetninger. Om et barn er veldig utagerende så finnes det måter en kan jobbe med det barnet på som faktisk innebærer oppdragelse og irettesetting men uten å heve stemmen eller komme med pekefingeren. Ros og belønning virker ALLTID bedre enn kjefting.

Det er ren psykologi.

[CeeCee]

Bare tull at pedagoger må følge "normen". Hvilken norm? Jeg har da en egen vilje og mitt eget syn på hvordan jeg ønsker å utføre min jobb. Om jeg skulle ta inn over meg alle de forskjellige pedagogiske retningene så hadde jeg blitt tullete. Jeg tar med meg enkelte ting og lar andre ting være. Jesper juul er faktisk ikke gud, selv om han har enkelte gode poeng.

Jeg jobber med å SE hvert enkelt barn og dets forutsetninger. Om et barn er veldig utagerende så finnes det måter en kan jobbe med det barnet på som faktisk innebærer oppdragelse og irettesetting men uten å heve stemmen eller komme med pekefingeren. Ros og belønning virker ALLTID bedre enn kjefting.

Det er ren psykologi.

Jeg er faktisk enig med mye av det du skriver her. Man kan ikke ta med seg alle de pedagogiske retningene inn i sitt arbeid. man må finne ut hvor ens egne verdier og holdninger passer inn og velge den retningen som ligger disse nærmest. (Kanskje vanskelig for folk flest, som ikke har lært pedagogikk, å forstå at det finnes flere retninger innen pedagogikk, og hva disse retningene inneholder....)

Når man er pedagog er det viktig å holde på sitt syn, og sin retning, men også alltid reflektere over sine holdninger, verdier og sitt menneksyn. Er det noe man mener er feil må man bruke argumenter på bakgrunn av teori for å forsøke å få andre til å se nye metoder å bruke, altså andre måter å gjøre tingene på. Kan man ikke argumentere med teorier i bunn, er man ikke pedagog (eller man er en dårlig en). Forskjellen på arbeidet til en ufaglært og en pedagog er at pedagogen har teoretiske (faglige) begrunnelser for det h*n gjør og metoder h*n velger å bruke.

Eksempelvis miljøterapeuter som arbeider med barn med adferdsvansker tenker langsiktig, og setter mål utfra det. For ufaglærte kan arbeidet med å nå delmålene (de små stegene på veien for å nå hovedmålet) da virke håpløst og lite effektivt, men disse pedagogene arbeider utfra skrevne metoder som har vist seg effektive gjennom forskning. Selv om man aldri er garantert at den gitte metoden vil fungere for akkurat det barnet h*n jjobber med, må man forsøke. Hvis det etter en gitt tid viser seg at metoden ikke har ønsket effekt, vil man forsøke en ny metode. En pedagog vil alltid reflektere over hendelser og vurdere om et tiltak hjelper, hva som kan gjøres annerledes, om det var noen påvikninger som gjør at denne metoden ikke fungerte akkurat på det tidspunktet, osv.

Dette vil ikke si at man ikke bruker sunn fornuft. Man er menneske, men først og fremst pedagog, og da må man ha forskningsbasert teori og metode i bunn for sitt arbeid. Men det er lov å tenke sjæl... Hvoran ellers fant man opp nye metoder?

Endret 11. august 2008 av CeeCee

[Gjest Gjest]

Hvis det er slik at de som jobber med barna ikke kan sette grenser - enten fordi de ikke har lov (samfunnsbestemt) eller tror det ikke trengs, da er det jo et problem. Jeg har lite erfaring selv, men har ei venninne som har jobbet både som lærer og assistent i SFO - sistnevnte sted fikk de beskjed om å bare la barna bråke ettersom det "var fritiden deres". Det går jo utover både de ansatte som blir kjempeslitne av bråket - og ikke minst de barna som IKKE takler bråket, som får vondt i hodet og forsvinner fordi de ikke er like høylytte. Liknende ting skjer nok i skolen. Jeg synes det er tragisk om ikke en lærer føler at h*n kan sette seg i respekt, men lurer på hvorfor det blir slik. Selv har jeg hatt flere kjempegode lærere som hadde ordentlig kustus på oss elevene - men uten å true eller ty til særlig sterke virkemidler, så hva er det egentlig som skal til? Bør man ikke kunne vise autoritet (eller integritet) og få respekt uten å ha masse lovhjemler for det?

Dessuten tror jeg mye av ansvaret ligger hos foreldrene (selv om problemer gjerne forplanter seg til flere - også i utgangspunktet ressurssterke - elever i en urolig klasse). Det virker som endel ikke gir barna sosial kompetanse og trening på å ferdes og oppføre seg i offentlige rom. Det er en tendens til å fraskrive seg skyld selv, å unnskylde (nærmest skaffe advokat) framfor å straffe barn som har gjort noe galt osv. Og endel tror kanskje at ettersom barnehage og skole nærmest er heltidsgesjefter, og dessuten innehar den nevnte pedagogkompetansen, så kan foreldrene overlate oppdragelsen og ansvaret om det går galt, til disse institusjonene istedet for å ta jobben selv. Det man glemmer da er at foreldrene er primæromsorgspersonene og har mye mer påvirkningskraft og innflytelse på barna enn en mer distansert institusjon.

[Gjest nbp]

en pedagog har som regel et mål med det han gjør, og noen ganger må mann prøve og feile litt for og nå målet, helt greit det, men når det går utover andre (de barna som blir mobbet) så blir det for meg, og for utrolig mange andre helt feil. så hvorfor da ikke bruke en velprøvd metode som ikke skader noen andre enn han som liker og skade andre? og det eneste som blir skadet på han er stoltheten en ukes tid.

det er fordi at det sitter en pedagog et eller annet sted og sier at i det norske skolesystemet skal man sy puter under armene på de som ikke oppfører seg.

men, spørsmålet jeg lurte på er vel om det er pedagogene som må ta litt/mye av skylden for hvordan barna nå har blitt?

det er som tidligere nevnt pedagoger som forteller foreldrene hvordan de burde oppdra barna dette ti-året.

klart pedagoger også har egen vilje og egne meninger, men de har også retningslinjer og følge, selv om du er pedagog kan du ikke slå unger selv om du mener det er riktig og du følger gjerne strømmen.

for noen år siden var Jesper Juul det store, nå er det vel mer Kari Lamer som gjelder? poenget mit er at vi har sett en drastisk forandring i måten og oppdra barn på, vi ser resultatene ute i samfundet og i skolen, når du da samtidig ser at det er generasjonenne fra "fri barneoppdragelse" pedagogikken som nå oppdrar sinne barn i en blanding av "fri oppdragelse" og "forstå i hjel", så ser jeg med gru på hva vi kan vente fremover.

jeg møtte min gammle lærinne her i sommer, hun sa følgende til utviklingen, "når dere var umulige så kunne vi prate til dere, kjefte litt, når vi prøver og prate til ungdomen nå får vi opplest hvilke retigheter de har. Prata vi med deres foreldre blei de flaue og tokk det opp med dere, nå blir de sinte på oss som er så frekke og beskylde deres barn for noe"

men hvem har ansvaret, hva gikk galt?

[Gjest meaculpa]

Til nbp.

Jeg tror faktisk du må sette deg inn i hva pedagogikk er først!!!

så må du sette deg inn i hvordan pedagoger jobber og hvorfor de gjør som de gjør!!!

Å gi pedagoger skylda for at barn i dag mangler "oppdragelse" er å gjøre det lettvint for seg selv og slippe å ta ansvar for det som skjer i samfunnet med barn og unge idag.

Det er selvfølgelig forskjell på pedagoger, men også på assistentene.

Barnehagen du jobber i har vel en grunnholdning, hva er den, det må alle jobbe ut fra. Man kan ikke finne opp sin egen pedagogiske framgangsmåte på tvers av alt som gjelder.

Det viktigste er nok å gi hvert enkelt barn mye kjærlighet.

[Gjest Gjest]

Som pedagog ønsker jeg å svare her:

Jeg hadde likt at mitt barn måtte stå oppreist og si godmorgen. Det måtte jeg selv og er ikke så veldig gammel. Supert!

For det andre: Det er ofte ikke slik at "dette mener pedagoger". I skolen i dag bli man tredd nye regler nedover hodet og får beskjed om "hva som er riktig å gjøre". Pedagogikken forandrer seg stadig og pedagogene som jobber i skolen kan raskt få beskjed om at deres måter å undervise/veilede på er gammeldagse og må forandres. -For nå skal vi gjøre det slik. Og politikerne (som er langt fra pedagoger) har pfte mye skyld her. Alle kunnskapsministre vil inn i historiebøkene og derfor må de ha bidratt til forandringer. dette gjør også skolen enormt sårbar for voldsomme forandringer som ofte skal skje raskt.

Alt er ikke alltid selve pedagogenes feil!

[Gjest nbp]

Til nbp.

Jeg tror faktisk du må sette deg inn i hva pedagogikk er først!!!

så må du sette deg inn i hvordan pedagoger jobber og hvorfor de gjør som de gjør!!!

Å gi pedagoger skylda for at barn i dag mangler "oppdragelse" er å gjøre det lettvint for seg selv og slippe å ta ansvar for det som skjer i samfunnet med barn og unge idag.

Det er selvfølgelig forskjell på pedagoger, men også på assistentene.

Barnehagen du jobber i har vel en grunnholdning, hva er den, det må alle jobbe ut fra. Man kan ikke finne opp sin egen pedagogiske framgangsmåte på tvers av alt som gjelder.

Det viktigste er nok å gi hvert enkelt barn mye kjærlighet.

vet veldig godt hva pedagogik er og jeg vet godt hvordan man arbeider ut i fra en pedagogisk plan.

men jeg spør her om pedagoger er de som faktisk har en stor del av skyld i det som skjer?

som tidligere nevnt så er det hva som er pedagogisk korekt de fleste foreldre går ut i fra når de skal oppdra barn, er da ikke de pedagoger som sier at det er rett og ha fri barneoppdragelse eller at vi skal forstå vårt barn i hjel som må ta lit av skylla her?

og selv om det er gjort i beste mening så gjør det ikke saken bedre vel?

nei, man kan ikke finne opp sin egen pedagogikk, menn når metoder som virker blir forkastet fordi noen vil prøve noe nytt, er vi ikke litt langt fra målet da?

jeg sier ikke at vi skal tilbake til da vi ga ungene juling for den minste ting, jeg sier (sammen med stadig flere her i landet) at nå må div pedagoger og fagpersoner snart begynne og se konsekvensene av 30 år med "hver snill med de umulige" pedagogikken, når selv barna skriker etter diseplin i skolen så har vel ting godt litt langt? når skulkere sier at det får jo alldri noen konsekvenser av og skullke, så hvorfor gå på skolen? når han som mobber ser at det faktisk er han som blir beskyttet og ikke de han mobber, hvorfor bry seg da?

jeg sier ikke at vi ikke trenger pedagoger, jeg spørr bare om ikke pedagoger og andre som jobber med barn og unge snart må begynne og se hvor dette bærer, om vi ikke sammen med foreldre snart må begynne og sette litt reele grenser og gi barna konsekvenser av sinne handlinger.

leste i sommer om hvordan ting blei gjort i Finnland og enkelte andre land, det er land hvor de stiller krav til barna, hvor det blir forlangt litt diseplin og hvor de faktisk har færre lærere pr unge en i Norge, de har barn som lærer mere en Norske barn gjør, deres barn er i snitt overlegne våre barn på prøver i forhold til alder, og er ikke det enda et bevis på at vi trenger diseplin tilbake i skolen?

er ikke snakk om spanskrøret eller skammekroken, det er snakk om at om du ikke oppfører deg må du selv ta konsekvensen av det, det er snakk om og slutte og beskytte og dulle med de som ikke vil oppføre seg, og det er snakk om og prate til barna når det trengs ikke bare prate med de.

[Gjest nbp]

Som pedagog ønsker jeg å svare her:

Jeg hadde likt at mitt barn måtte stå oppreist og si godmorgen. Det måtte jeg selv og er ikke så veldig gammel. Supert!

For det andre: Det er ofte ikke slik at "dette mener pedagoger". I skolen i dag bli man tredd nye regler nedover hodet og får beskjed om "hva som er riktig å gjøre". Pedagogikken forandrer seg stadig og pedagogene som jobber i skolen kan raskt få beskjed om at deres måter å undervise/veilede på er gammeldagse og må forandres. -For nå skal vi gjøre det slik. Og politikerne (som er langt fra pedagoger) har pfte mye skyld her. Alle kunnskapsministre vil inn i historiebøkene og derfor må de ha bidratt til forandringer. dette gjør også skolen enormt sårbar for voldsomme forandringer som ofte skal skje raskt.

Alt er ikke alltid selve pedagogenes feil!

nei, alt er ikke pedagogenes feil, de fleste pedagoger gjør det beste de kan og er hellig overbevist om at det de gjør er rett, og veldig ofte er det de gjør både bra og rett og jeg vet at utrolig mange har kommet seg langt her i livet netopp fordi det har hvert gode og flinke personer som ar der når de var barn og unge.

helt enig med deg i at pr-kåte politikere har gjort utrolig stor skade på mange barn her i landet med nye reformer pr mnd. Jeg sier heller ikke at dette er den enkelte pedagog sin feil, jeg sier at dette er vi som jobber med barn, og foreldrene sin skyld, det er vi som ikke er tydelige nokk som voksne.

når du jobber i barnehage over endel år så danner det seg et mønster ofte over samenhengen mellom foreldre og barna deres, og er det noe de fleste som jobber med barn vet så er det at barn av pedagoger og andre som jobber med barn som oftest er de ungene som har minst respekt for andre, ikke bestandig det er slik, men ofte..

[Gjest Gjest]

Jeg er en av de dere snakker om, som har ett barn med adferdsproblemer og som ikke forstår sosiale settinger.

I tilegg til dette er jeg pedagog med en ledende stilling.

Har trent dette barnet i sosiale settinger i åresvis, lært det empati og respekt for andre, gjort alt i min makt for at det skal "skikke seg vel", skjermet det fra andres fordommer og uvitenhet..

Barn med spesielle behov må bli sett og takles på en måte som gir rom for læring og forståelse, ikke fordømming og stadig negative tilbakemeldinger. Det er noe som heter internalisert adferd, det man får av andres dømming blir adferd. Hvis vi derimot prøver å forstå hvor barnet er og hvordan det tenker, ser situasjon før handling og kartlegger litt kan vi oppnå mye med å hjelpe dem på en sunn og positiv måte.

Skulle ønske alle der ute forstår det før dere hever dere over barn og kaller dem drittunger.

Det finnes ingen drittunger.

[Gjest nbp]

Jeg er en av de dere snakker om, som har ett barn med adferdsproblemer og som ikke forstår sosiale settinger.

I tilegg til dette er jeg pedagog med en ledende stilling.

Har trent dette barnet i sosiale settinger i åresvis, lært det empati og respekt for andre, gjort alt i min makt for at det skal "skikke seg vel", skjermet det fra andres fordommer og uvitenhet..

Barn med spesielle behov må bli sett og takles på en måte som gir rom for læring og forståelse, ikke fordømming og stadig negative tilbakemeldinger. Det er noe som heter internalisert adferd, det man får av andres dømming blir adferd. Hvis vi derimot prøver å forstå hvor barnet er og hvordan det tenker, ser situasjon før handling og kartlegger litt kan vi oppnå mye med å hjelpe dem på en sunn og positiv måte.

Skulle ønske alle der ute forstår det før dere hever dere over barn og kaller dem drittunger.

Det finnes ingen drittunger.

ingen som kaller de drittunger, det jeg sier er at mann må faktisk også ta hensyn til ofrene i samfunet, jeg mner det er feil og skulle forstå i hjel et barn med små problemer, spesielt når det finnes metoder som beviselig virker, det som skjer gang på gang da er at det barnet med små problemer ser at det får ekstra positiv oppmerksomhet når det gjør noe galt.

slik som han jeg nevner ovenfor som mobber, om noen tar igjen/beskytter seg, så er det de som får bråk, og hva viser det mobberen? jo, jeg kan gjøre hva jeg vil.

mann skal kartlegge et barn som sliter og det er ikke alltid de metodene som har raskest virkning er de beste for barnet. får du bare negative tilbakemeldinger så gir ikke det en posetiv følelse nei, men det som glemmes er at det finnes ofere her, og de ofrene får ikke oppfølging, de ofrene ser at han som er slem får ekstra så hvorfor fortsette med og være snill hele tiden.

slik dagens pedagogikk ofte foregår gir det inntrykk ovenfor barna at det er mer og vinne på og være "et problembarn" enn og oppføre seg bra, har vi ikke feilet litt da? og den påstanden blir bekreftet av stadig flere barn og unge her i norge..

når vi var små fikk du kjeft om du gjorde noe galt, du måtte gå ved siden av en lærer i friminutene om du gjentatte ganger startet bråk, du måtte stå ansvarlig for dinne handlinger, og vet du hva, vi tokk faktisk ikke skade av det heller, er ikke det lit rart at vi vokste opp til og bli helt ok og arbeidsome folk uten at vi fikk lov til og gjøre som vi ville og rømme fra konsekvensene fra våre handlinger? er det ikke rart at etter at vi har begynt og fårstå barna så utrolig bra så har vi bare fått flere og flere barn med problem adferd?

[Gjest meaculpa]

vet veldig godt hva pedagogik er og jeg vet godt hvordan man arbeider ut i fra en pedagogisk plan.

men jeg spør her om pedagoger er de som faktisk har en stor del av skyld i det som skjer?

som tidligere nevnt så er det hva som er pedagogisk korekt de fleste foreldre går ut i fra når de skal oppdra barn, er da ikke de pedagoger som sier at det er rett og ha fri barneoppdragelse eller at vi skal forstå vårt barn i hjel som må ta lit av skylla her?

og selv om det er gjort i beste mening så gjør det ikke saken bedre vel?

nei, man kan ikke finne opp sin egen pedagogikk, menn når metoder som virker blir forkastet fordi noen vil prøve noe nytt, er vi ikke litt langt fra målet da?

jeg sier ikke at vi skal tilbake til da vi ga ungene juling for den minste ting, jeg sier (sammen med stadig flere her i landet) at nå må div pedagoger og fagpersoner snart begynne og se konsekvensene av 30 år med "hver snill med de umulige" pedagogikken, når selv barna skriker etter diseplin i skolen så har vel ting godt litt langt? når skulkere sier at det får jo alldri noen konsekvenser av og skullke, så hvorfor gå på skolen? når han som mobber ser at det faktisk er han som blir beskyttet og ikke de han mobber, hvorfor bry seg da?

jeg sier ikke at vi ikke trenger pedagoger, jeg spørr bare om ikke pedagoger og andre som jobber med barn og unge snart må begynne og se hvor dette bærer, om vi ikke sammen med foreldre snart må begynne og sette litt reele grenser og gi barna konsekvenser av sinne handlinger.

leste i sommer om hvordan ting blei gjort i Finnland og enkelte andre land, det er land hvor de stiller krav til barna, hvor det blir forlangt litt diseplin og hvor de faktisk har færre lærere pr unge en i Norge, de har barn som lærer mere en Norske barn gjør, deres barn er i snitt overlegne våre barn på prøver i forhold til alder, og er ikke det enda et bevis på at vi trenger diseplin tilbake i skolen?

er ikke snakk om spanskrøret eller skammekroken, det er snakk om at om du ikke oppfører deg må du selv ta konsekvensen av det, det er snakk om og slutte og beskytte og dulle med de som ikke vil oppføre seg, og det er snakk om og prate til barna når det trengs ikke bare prate med de.

Når du snakker om "vær snill med de umulige-pedagogikken", så skjønner jeg hvor lite du vet om hvordan pedagoger jobber og hva pedagogikk er.

Hvilken grunnholdning jobber dere etter?