Selvstudium eller seminarvariant av studie

[Navnløs]

Har kommet inn på en bachelor på UiO, men skal bare ta halvtidsstudie. Dvs. ett emne nå fram mot jul, og muligens ett eller to neste semester. Grunnet sykdom.

Det emnet jeg skal ta før jul kan man ta enten som selvstudium eller seminar. Det står på nettsidene at det er en forelesning i uka uansett variant, og noe om gruppe 1 og gruppe 2 etc. som visstnok falt innunder seminarvarianten.

Lurer på om noen har tatt emner som selvstudium? Er det da kun den/de forelesningene som er satt opp man skal møte opp på, og resten er selvstudium? Mens seminarvarianten er forelesning + grupper (som da var satt opp på ulike dager i forhold hvilken gruppe man havner i)? Beklager at jeg spør dumt.

Jeg er egentlig mest interessert i å slippe muntlige framlegg og gruppeoppgaver - med unntak av eksamen selvsagt. Derfor er vel selvstudium det beste alternativet. Lurer bare på om noen har erfaring med at seminarvarianten gir en mer "gratis".

Jeg liker ikke gruppeoppgaver så godt... Jeg er mer glad i individuelle oppgaver.

Det vil vel muligens være mer sosialt og lettere å bli kjent med folk på seminar, og flere diskusjoner rundt emnet. Men dog.

Jeg må påta meg så lite som mulig i første omgang, og heller øke studiemengden etterhvert. I tillegg er det obligatorisk fremmøte på 70% ved seminar, og det er slett ikke sikkert jeg vil være i stand til det framover.

Noen med erfaring fra ene eller andre?

[Chowie]

Eksamensmodellen krever mye større selvdisiplin enn seminarmodellen.

Da jeg gikk på ex.phil ble vi rådet til å velge seminarmodellen grunnet den høye strykprosenten på eksamensmodellen.

Mitt inntrykk og erfaring er at de som velger seminarmodellen får bedre oppfølgning enn dem som velger eksamensmodellen.

Seminarmodellen har riktignok som du skriver oppmøteplikt på seminargruppen, muntlig fremlegg osv. Men det er nok mye lettere å følge med på en slik gruppe, enn å studere selv, dersom man har veldig liten selvdisiplin etc. Vi la muntlig frem seminaroppgaven vår og fikk 2 ganger veiledning til vår skriftlige seminaroppgave, før vi til slutt også hadde en flervalgsoppgave med bestått/ikke bestått. Med frist hver gang til å lese noe/gjøre ferdig oppgaven, så gav det litt jevnere studie for meg. Å kunne henvende seg til gruppelederen eller andre medstudenter ved spørsmål var også lærerikt og hjelpsomt.

Eksamensmodellen var slik at du kunne komme på forelesningene og deretter ha eksamen i slutten av året. Ingenting obligatorisk. (eller kanskje èn innleveringsoppgave før eksamen, litt usikker.) Ulempen her er jo at du kan få spørsmål om hva som helst, i steden for å kun ha "èn" oppgave (seminarmodell: en på alfa og en på beta riktignok) som du må konsentere deg om...

Lykke til med valget :-)

Endret 6. august 2008 av Chowie

[Fluffie]

Jeg tok ogsaa seminarmodellen paa ex.phil. som Chowie. Jeg vil anbefale at du tar seminarmodellen med mindre du jobber best paa egenhaand og har veldig god selvdisiplin. Da jeg tok det var det veldig mye hoeyere strykprosent og lavere snitt paa eksamensmodellen enn paa seminarmodellen.

[Navnløs]

Takk for svar!

Skal på infomøte til uka, så får vel litt mer informasjon om hva de ulike tingene innebærer. Er selvsagt interessert i å få en god karakter, og ikke i å stryke på eksamen.

Jeg liker best å jobbe på egenhånd, og liker godt å skrive oppgaver og fordype meg i emner individuelt. Kan selvsagt jobbe med andre også. Men er ikke glad i/redd for/har angst i forhold til muntlig framlegg/foredrag - men ikke nødvendigvis for å snakke i forsamlinger når det er uformelt eller spørsmålsorientert, eller å bli kjent med folk forøvrig.

Jeg hadde en gang selvdisiplin, men etter flere år uten å ha gått på skole eller hatt store forpliktelser med unntak av å holde ut med meg selv, så kan vel den selvdisiplinen ha godt av litt press, ja. Det må innrømmes. Hehe.

Fint med innspill. Jeg er vel ikke den eneste som ikke liker muntlige ting.... og kanskje ikke den dummeste eller den som skjønner minst.... Håper jeg.