Noen råd til en desperat kvinne

[Gjest Gjest]

Ikke misforstå, jeg skriver ikke dette for å få en haug med innlegg oversvømmet av klemmesmileys og trøst- selv om mine nærmeste har sviktet på dét punktet.

Jeg har vært innlagt på psykiatrisk sykehus de siste tre månedene. I likhet med de andre pasientene (sykehuset består kun av to åpne avdelinger), sliter jeg psykisk, alvorlig nok til å gjørte meg til et emosjonalt vrak, med behov for en og annen liten dose berolighende på det verste. I likhet med meg, er det fleste av mine medpasienter såpass friske at de fungerer godt, de går på butikken og handler, ofte er hjemme på permisjo selv overnattingspermisjoner over flere dager- vi trenger bare intenstiv oppfølgning, og å ha noen profesjonelle der når vi har det som verst.

For noen uker siden fikk vi en ny pasient, av et helt annet kaliber. Han fører lange samtaler meg seg selv og. feks, den nye vaskemaskinen på avdelingen, som han slo og sparket i stykker- den samtalen måtte ha utviklet seg negativt. Det største problemet er at han er glad i nærkontakt. Intim nærkontakt. Fra å stryke kvinnelige ansatte på skuldrene og ryggen, noe mange av dem godtar, til å gå langy lenger- beføle medpasienter på områder som vanligvis er forbeholdt kjærester. I tillegg går han ikke av veien for å slenge ut perverse kommentarer, mime hvilke seksuelle akter han vil gjøre på medpasienter.

Vi har alle opplevd dette, men han utpekte meg som offer nr. 1. Alt de kunne tilby å gjøre var å snakke med ham- det har vist seg effektivt, siden han ofte henger rundt i korridorer og fellesarealer iført kun en kort t-skjorte, som han gjerne og oftte løfter på fot å la oss se godsakene han har å tilby under den digre vommrn sin. De har lovet å alltid ha en ansatt til stede på stuen/kjøkkenet, der han så og si alltid oppholder seg, men ikke enganng dét løftet har de hold. Etter en episode i går kveld, da han kom ovveraskende på meg bakfra, holdt hendene mine fast bak ryggen min, og inngående utforsket kjønnsorganene mine, fikk jeg nok. De tok situasjoenen opp på et møte tidligere i dag, og konkluderte med at, siden han er sykest, må de ta mer hensyn til han.

Jeg skrev meg ut på minuttet, og er trygt hjemme igjen nå. De andre kvinnene der, som knapt tør å gå ut av rommene sine på grunn av ham, blir åppenbart heller ikke tatt hensyn til. En anne jente vurderer nå å også skrive seg ut. Hvor mange må skrive seg ut før denne åpenbart forstyrrende og direkte onde mannen blir overført til en mer passende avdeling?

Jeg kan ikke la verken sykehuset eller dette svinet slippe unna med det. Pasientombudet er vel en mulighet. Polititet vil ikke hjelpe meg før han faktisk har voldtatt meg.

Hva er galt med dette systyemet? Og hvordan skal jeg få tatt hevn? Jada, å overse det, glemme det, la det gå¨, er det enkleste, men jeg har gjort det for mange ganger før, det er på tide at noen tar affære. De som skulle gjøre meg bedre har sviktet totalt, og bidratt til å gjøre det verre. Jeg er hjemme, jeg er trygg, men dette kommer til å forfølge meg. Og skje igjen. Og igjen.

Råd, anyone`?

Innlegget er endret

Bolledeig (mod)

Endret 6. august 2008 av Bolledeig

[Gjest Forbruker]

Nr !:

Glem hevn. Det fører intet godt med seg og det vil ikke hjelpe deg. Stryk det.

Nr 2:

Skriv en skriftlig klage til sykehusets ledelse - still åpne spørsmål om hva de gjør for å unngå at dette skjer igjen. Du kan gjerne sende kopi til pasientombud og lokale helsemydigheter i første brev.

Jeg må få si at jeg synes det er ufattelig at de ikke kan skjerme en pasient som åpenbart ikke er frisk nok til å være på en åpen avdeling. Både påkledning og vandalisering av utstyr burde være en pekepinn - i tillegg til de overgrepene han faktisk har gjort overfor deg og andre.

Og ja det heter overgrep. Det gjør faktisk det.

Jeg føler med deg - dette var ikke noe kjekk lesning, og jeg håper at du kan finne styrke til å ta en offisiell runde med dette sykehuset.

[Branna]

Min mann er hjelpepleier på psykiatrisk avdeling ved et omsorgssenter, og han mener du omgående bør kontakte pasientombudet. Dette er helt forkastelig oppførsel, enda så psyk han må være. Hilser og håper pasientombudet hører på deg og tar opp dette slik at andre kvinner kan være trygge. Vi ønsker deg lykke til!

[Gjest Gjest_Mie_*]

Helt enig med de andre her, brev til rette instanser, og kontakt pas.ombud snarest! Men det jeg uten tvil tror er mest effektivt (nesten dessverre), er å kontakte BT eller BA og fortelle dem om dine opplevelser. Du kan være anonym, men samtidig tvinge sykehuset til å forklare seg, evt gjøre noe med situasjonen. Hvis du får med deg en eller to av de andre vil du i alle fall ha en sterk sak i media.

Innlegget er endret

Bolledeig (mod)

Endret 6. august 2008 av Bolledeig

[Gjest Tigress]

Vel, slik er det i Noreg, ein skal ta mest omsyn til den som er mest plagsam, for den er det synd i...

[Gjest Bolledeig]

Tråden er ryddet

reglene

Ev. kommentarer til moderering tas på Ris og Ros eller PM

Bolledeig (mod)

[Gjest Gjest]

Så drøyt at politiet ikke vil hjelpe deg bare fordi han ikke har voldtatt deg ennå, som du sier! For det han gjorde da han holdt deg fast på kjøkkenet er jo et overgrep og i mine øyne i akkurat samme gata som en voldtekt. Det er jo ulovlig og voldelig dette også! Jeg syns ikke du skal gi deg nei!

[LilleCanCan]

Helt utrolig... jeg blir sjokkert over helsenorge... Som om det var noe nytt.

Lurer noen ganger på hva søren som må til?

Drap holder ikke... trolig ikke en voldtekt heller?

jaja, andre pasienter får begynne å henge seg selv, eller medpasienter slik at noen får opp øya i allefall...