Han er søkkrik, hun har ingenting

[Saeria]

Det er vi. :elr:

Moralen her bør være: Vil man ikke ha barn, må man sørge for seg selv. Det er der mang en person har gått i fella. De har stolt på kondomet, tatt en sjans, stolt på at dama bruker prevensjon, vært så fulle at utløsning omtrent må regnes for å være et under, tatt det for gitt at den andre bruker noe....

Unnskyldningene er mange, men til syvende og sist har vi ansvar for prevensjon. Dette gjelde følgelig din mann og din kompis også.

Til slutt er det jo litt rart at man skal være akkurat såpass redd for graviditet at man prøver å forsikre seg om at dama bruker pille, samtidig som man gir beng i kjønnssykdommer som i beste fall gir en sur svie og flaut legebesøk, men i verste fall fører til infertilitet eller dødelig sykdom.

[Gjest Gjest]

Han blir ikke tvingt nei, han blir tvunget.

At han ikke ønsker dette er jo rimelig klart.

Han har satt seg i en usannsynlig uheldig posisjon ved å gi kvinnen mulighet til å diktere om han skal bli far eller ikke.

Hun har også i stor grad muligheten til å bestemme hans rolle som far til barnet.

Det er normalt sett noe av det største ett menneske gjør i løpet av livet, det må to mennesker til for å befrukte ett egg og bare en part får bestemme over fosteret.

Det tror jeg bare er rettferdig i en kvinnes hode.

Han skulle nok beholdt buksene på, noe han selv antageligvis er smertelig klar over.

Nok offtopic fra meg nå, beklager den raserte tråden.

Når foreldrene er uenige om abort, så må det være slik at det bare er en part som får bestemme. Man kan ikke halvveis ta abort!

Det ville være totalt urimelig om det var barnets far som skulle bestemme. han har hatt sin mulighet til å unngå svangerskapet. Det finnes kondomer. Når han velger å ikke bruke det, så har han frasagt seg sin kontroll over befruktning. Sorry, sånn må det være. For det omvendte er mer feil.

[Gjest Gjest]

Heisann,

Venninnen min har blitt gravid med en tilfeldig forbindelse, og vil beholde barnet. Han er ikke interessert, men innser at han må betale bidrag. Han vil ikke betale mer enn han må. Er det noen maksimumssats på bidrag? Han tjener i alle fall 20 mill i året, gjør det noen forskjell?

Det er et tak for bidrag, og det er så lavt at det på ingen måte dekker halvparten av kostnadene ved å oppfostre et vanlig barn i en norsk by.

Det er beregnet utfra ssbs gjennomsnitt, for hva det koster å ha barn. Dvs. alle familier er med; også de som har stordriftsfordler pga mange barn og de som har besteforeldre som kjøper alle klær til barna og gud vet hva, og de som bor på små steder uten noen som helst fritidsaktiviteter som koster penger, og hvor boutgiftene er minimale.

Konklusjon: hvis man skal leve av barnebidrag må man bo på landet, og da snakker vi langt på landet, og få massiv hjelp av familie.

[Sjefs-snipa]

Det er vi. :elr:

Moralen her bør være: Vil man ikke ha barn, må man sørge for seg selv. Det er der mang en person har gått i fella. De har stolt på kondomet, tatt en sjans, stolt på at dama bruker prevensjon, vært så fulle at utløsning omtrent må regnes for å være et under, tatt det for gitt at den andre bruker noe....

Unnskyldningene er mange, men til syvende og sist har vi ansvar for prevensjon. Dette gjelde følgelig din mann og din kompis også.

Til slutt er det jo litt rart at man skal være akkurat såpass redd for graviditet at man prøver å forsikre seg om at dama bruker pille, samtidig som man gir beng i kjønnssykdommer som i beste fall gir en sur svie og flaut legebesøk, men i verste fall fører til infertilitet eller dødelig sykdom.

:bukke:

Må nesten le over at vi har diskutert så heftig før vi innså at vi i bunn og grunn mener det samme. Mange går i fella (og man kan forstå årsakene til at de gjorde det)- det er synd at verden skal være full av sånne feller- men man må lære seg at man aldri kan være forsiktig nok. Likevel kan en jo synes at resultatene av disse feiltrinnene (for mange i relativt ung alder) er trist.

Mht kjønnssykdommer tenker man vel heller ikke så mye på det i fylla- dessverre. I tillegg mener ihvertfall jeg at en graviditet er enda verre. De fleste kjønnsykdommer er jo ikke dødelig og har således ofte kortsiktige konsekvenser (særlig for meg som allerede har sterilisert meg frivillig) - mens en uønsket graviditet varer livet ut.

[Saeria]

Vi kom fem til en plattform til slutt, ja.

I de fleste tilfeller vil graviditet for enkeltmennesket være en større inngripen/forandring i livet enn f.eks. en runde klamydia. Ulempen med klamydiaen er at den kan spres videre. Graviditet er heldigvis ikke en smittsom sykdom.

Men når uhellet først er ute, så synes jeg det virker rart at fokus skal være på å tyne mest mulig penger ut av faren/donoren.

*pensler litt inn på det opprinnelige sporet*

Endret 6. august 2008 av Saeria

[Sjefs-snipa]

Men når uhellet først er ute, så synes jeg det virker rart at fokus skal være på å tyne mest mulig penger ut av faren/donoren.

*pensler litt inn på det opprinnelige sporet*

ha ha- skriver totalt under på den også !

[Gjest Gjest]

Så mannen din var bare ung og dum, men dama lurte han?

For 20 år siden var vi på 80 tallet, og interessant nok skjedde dette da: "I 1980'erne var AIDS den reelle dødstrussel, som fik verdens befolkning til at vende opmærksomheden mod sikker sex med kondom. Salget steg igen, og kondomet er stadig et meget brugt præventionsmiddel, der samtidig beskytter mod sexsygdomme."

Sakset fra http://www.aaa.dk/lysthus/khist.htm

Så rundt 88 var kondomet godt på vei opp og ikke et sjeldent blaff. Faktisk er det blant de eldste former for prevensjon. http://www.ripnroll.com/condomhistory.htm

kjempepoeng! Du er dagens debattant!

[Saeria]

[Gjest Gjest]

Personlig ville jeg ikke falle så dypt at jeg nektet mitt barn det barnet faktisk har krav på. Du må altså ikke glemme at dette er penger til BARNETS livsopphold, og penger barnefar SKYLDER barnet. Mor forvalter dem og skal bruke dem til barnets livsopphold.

Selvsagt skal mor gjøre barnet den tjenesten det er å sørge for at barnet får best mulige oppvekstvilkår når far til og med nekter å være far, som i dette tilfellet.

Jeg mener fortsatt at det er å falle dypt å kreve inn penger/bidrag fra en mann som bare ønsker seg langt unna hele greia. Jeg ville opplevd det som utolig ydmykende å skulle kreve penger av en fremmed mann, om jeg så hadde fått trillinger med han. Eneste mulige alternativet hadde vært at pengene gikk inn på en lukket konto som barnet ikke fikk tilgang til før myndighetsalder. Fram til da hadde jeg insistert på å klare meg selv, evt med mulig hjelp i framtiden fra en mann som jeg elsker og som kan fungere i fars sted for mitt barn.

Dessuten, tenk så kynisk "hva kan jeg få i måneden for barnet mitt når pappa er rik?" Høres bare helt utrolig drit kynisk ut. Å få barn for å tjene penger! BLir kvalm!!

[Gjest Gjest]

Men når uhellet først er ute, så synes jeg det virker rart at fokus skal være på å tyne mest mulig penger ut av faren/donoren.

Hva med å formulere deg annerledes?

Som alenemor til en nydelig sønn ville jeg for det første ikke kalle mitt vakre barn et uhell, deretter ville jeg si at fokuset skal være på å sikre barnets rettigheter best mulig. I dine øyne er det altså å tyne en stakkars mangemillionær for 6.000 kroner i måneden...

[Gjest Gjest]

. Eneste mulige alternativet hadde vært at pengene gikk inn på en lukket konto som barnet ikke fikk tilgang til før myndighetsalder. Fram til da hadde jeg insistert på å klare meg selv,

Du har misforstått fullstendig, bidraget skal gå til barnets LIVSOPPHOLD. Du mener altså at barnet skal ha dårligere økonomiske oppvekstvilkår enn andre barn og heller få pengene når han blir 18? For en meningsløs tanke...

Du skjønner altså ikke betydningen av ordet "bidrag". Det er å BIDRA til at barnet får samme økonomiske vilkår som barn som bor med to foreldre.

Menn skal ifølge deg kunne knulle, deretter stikke av og så slippe å være ansvarlige. Hvorfor vil du at barna skal lide for slike menns valg?

[Saeria]

Hva med å formulere deg annerledes?

Som alenemor til en nydelig sønn ville jeg for det første ikke kalle mitt vakre barn et uhell, deretter ville jeg si at fokuset skal være på å sikre barnets rettigheter best mulig. I dine øyne er det altså å tyne en stakkars mangemillionær for 6.000 kroner i måneden...

Absolutt ikke. Poenget er at langt fra de fleste barn er resultat av planlegging og nøye prøving for å få klaff. De fleste barn, meg selv inkludert, er et "hendelig uhell". Vi ble til uten at det var plan for å få oss, men like elsket for det. Jeg har selv både søster og venner som er alene med barna sine, og selv om ingen av barna var planlagt, er de da elsket.

Mitt svar var til ts, hvor det sies høyt og tydelig av barnets far er full i penger, hvorpå ts lurer på hvor mye man kan få av denne barnefaren. Måten spørsmålet er formulert på gjør at en begynner å lure på om målet er å få mest mulig penger av barnets far. Kanskje lettere påvirket av kjendisers barnebidrag som fastsettes etter helt andre rammer enn her hjemme.

At barnets far ikke vil ta ansvar og følge opp sitt eget avkom er en helt annen sak, og det er en selvfølge at han da skal kunne kreves for et bidrag som skal være med på å sikre barnets oppvekst.

Endret 6. august 2008 av Saeria