911 og pressen

[Gjest holm]

Jeg lurer på hvordan det er å være journalist og ha dette forholdet til det skrevne ord.

At det kan gjøre deg syk, altså. Det skinner klart og tydelig igjennom i pressens behandling av 911-etterforskningen som er utført av titusener av mennesker på nett, verden over.

Man kan mene hva man vil om innholdet i teoriene, men at denne frie utvekslingen av informasjon oppfattes som en trussel av en samlet presse er det ikke tvil om. En presse som er samlet er i seg selv urovekkende, og ensrettingen av informasjonen på dette området er direkte på tvers av journalistiske prinsipper.

Denne frykten for informasjon er nært beslektet med slik mediene i totalitære regimer forholder seg til informasjon og folkelig engasjement. Den totale benektelsen av _alt_ som har kommet frem av underlige sammentreff og ulogiske omstendigheter ang. tilblivelsen av 'terrorkrigen' minner om nazistenes bokbrenninger og informasjonsunderslag, der nettopp samme innfallsvinkel ble brukt; at informasjonen i bøkene skulle være farlig for den jevne tysker. Det være seg skjønnlitteratur eller faglitteratur - alle bøker eller publikasjoner (tanker!) som gikk i mot det vedtatte syn ble stemplet som latterlige først, deretter farlige, og så ble de forbudt.

Media var de første som fikk merke presset, der ble et filter innført på all slik informasjon av pressen selv, av pressens egne organer. Om man først har tenkt tanken at informasjon kan skade samfunnet er det nemlig ingen grenser for hvor langt dette kan tas.

Når det gjelder norske medier og 'konspirasjonsteoriene' rundt 11. september 2001 er det en unison enighet om ikke å ta for seg detaljene rundt angrepet, men fokusere på store bilder av fly som krasjer og 'motpropaganda' av type rekonstruksjon av angrepene i 3D-grafikk, såkalt 'debunking'-sider o.l.

Grunnen er at du ikke skal smittes.

Å ha et slikt forhold til informasjon er skremmende. I ytterste konsekvens er det samme tankegang som fører til at bøker blir farlige, at skjønnlitteratur kan være skadelig, fordi man har sagt at du, leseren, ikke kan ta en avgjørelse selv om hva som er riktig eller galt. Du kan komme til å tro på det du leser i en science fiction-bok, derfor kan den være skadelig for deg. Vi ser allerede at enkelte slike bøker blir oppfattet som skadelige; Harry Potter er et eksempel på bøker som mange mener bør forbys. Og med mange så mener jeg mange millioner, først og fremst kristne/religiøse, som mener at Harry Potter er skadelig.

Den logiske konsekvens av sensur er mer sensur. Dette er en selvdrivende prosess iom. at dine foregående sensur-inngrep må underbygges med mer sensur, saken blir ikke avsluttet. Ved å akseptere at det finnes konspirasjonsteorier og at de er skadelige blir man fanget av spillet, for da må man selv fremme en versjon av sannheten og underbygge den. Medisinen. Om man har akseptert diagnostisering av utvalgt informasjon som farlig vil dette influere tungt på prosessen som skal lede fram til eget tankeprodukt, egen avgjørelse.

Tenk selv; om du seriøst mener at informasjon er skadelig, så vil du vel ikke utsette deg selv for den? Ergo underslås den informasjonen du anser som skadelig fra prosessen, som regel forkles dette ved at du anser den som uinteressant eller 'latterlig'. Den delen av prosessen som skulle ledet frem til en reell avgjørelse ang. dette punktet mangler rett og slett, og er erstattet med godfølelsen; at du er en del av gruppen, at du tok det riktige valg. Det er alltid lettest å falle ned på den siden som gir minst motstand, men journalistikk er det ikke.

Det er noen kjennetegn som går igjen. Om man ser på den interne logikk for å opprettholde et slikt sensurregime baseres det på at en mot-teori - og Al-Quaida er faktisk en konspirasjon mot 'den vestlige sivilisasjon' om man tror på det - skaper omstendigheter der man kan ha dette forholdet til informasjon, som gjør det lettere å aksesptere et slikt forhold til informasjon. Frykt.

Om man stiller spørsmål ved 'terrorkrigen' hjelper man terroristene (det er dog uvisst hvordan dette foregår spesifikt), og gjør samfunnet svakere.

Sett i historisk perspektiv er dette intet mindre enn sensasjonelt. Informasjon er blitt farlig og offentlig debatt gjør samfunnet svakere. Siden når skal vi liksom være forventet å akseptere det?

Dette har ingen tidsbegrensning, vi har vært i krig i snart åtte år og tendensen i pressen til å diagnostisere informasjon er ikke synkende men økende. Det ligger et filter på for all informasjon som kan rokke ved den rådende doktrine og som stiller spørsmål ved avgjørelsene tatt i perioden 2001 - 2008.

Alle vet at det ikke lønner seg å juge, for over tid så blir man avslørt. Det blir rett og slett for mange ting å holde rede på, man greier ikke holde de forskjellige elementer i løgnen fra hverandre og til slutt sprekker det.

En mann er utro mot sin kone. Hun vet kanskje, aner det, ser tegnene, men vil ikke innse det. Det står for mye på spill, det er for stor omveltning i hennes tilværelse, det kan ikke være slik. Ikke han.

Men en dag løper alle tråder sammen til én, mønsteret kommer til syne og hennes verden faller sammen. Hun er knust, men er i realiteten frigjort. Det er illusjonen om hans kjærlighet hun har levd for og selv om rykket inn i virkeligheten gjør vondt vil hun aldri angre.

[Gjest Gjest]

Hva er 911?

[Gjest nobilian]

***

Godt skrevet, dette.

Jeg tror personlig ikke det foreligger særlig mer informasjon om 911 enn det jeg i grove trekk har fått, og jeg leter ikke lenger.

Om jeg tror alt media og myndigheter har servert? Nei.

Om jeg tror på konspirasjonsteoriene rundt hendelsen? Nei.

Kan det finnes en mellomting? Det gjør som regel det.

Hva jeg tror, hva du tror og hva den nederlandske ambassadøren i Tibet tror er uvesentlig - ingen endringer følger av vårt engasjement.